Tæring på nye VP DP propeller, manglende el. forbindelse med anode

[SF]

Jeg har et nytt DP derev med nye alu. propeller, båten bel sjøsatt i påseken og alt nå er det synlig tæring på bakre propell. Lakk er flasset av og det er tæring på godset. Ikke mye men dog. Lurte først på om dette kunne være kavitasjon men grunnet plasering mener jeg det er tæring.

 

 

Litt dårlige mobilbilder men en kan se noe av skaden. Tok en sjekk med et multimeter og det er ikke elektrisk forbindelse mellom propell baldene og hub på bakre propell, Dvs at propell baladene er ikke beskyttet av anoden.

 

Noen som kjenner til tilsvarende, er dette en fabrikasjonsfeil på propell? Kan det være at den er feil montert?

Drev og propeller er forøvrig montert av merkeforhandler.

 

 

Anode er godt tært og har gjort sin jobb, kanskje vell mye på få måneder.

Redigert 3.August.2010 av SF (see edit history)

[snod]

Men er det ikke en boss som propellen sitter på da? det er vel ikke noen vanlig metall presspasning på disse propellere?

Er ikke poenget med aluminium at det ikke ruster?

[SF]

Propellene er vulket på hub / boss men det er vell meningen at anodene også skal beskytte propellene. Det finnet ikke mye som ikke tæres i sjøvann uten offeranoder.

 

På den yttre propellen er det elektrisk kontakt mellom propellblad og hub og videre til anode.

Redigert 3.August.2010 av SF (see edit history)

[Hulda]

Tror du har dratt med deg en elektrisk feil. Dette er mer en vanlig galvanisk tæring.

[SF]

Jeg har tenkt tanken, kan dette oppstå selv om jeg ikke ligger til landstøm?

 

Har en def. flotør til lensepumpa om bord kan dette være synderen?

Redigert 3.August.2010 av SF (see edit history)

[TF]

I gamle dager da VolvoPenta lanserte duoprop ble de finslipt, grunnet og lakkert. Det ble for dyrt, så nå blir de antagelig bare sprøytet med tykk epoksy. De ser finere ut når du tar dem ut av esken, men malingen flasser av bare den får et lite hakk. Jeg hadde engang de gamle propellene og hadde en lett grunnberøring så malingen ble slitt av på tuppen, men likevel så flasset ikke malingen av noe mere. Så dette kan nesten regnes som normalt idag, kanskje vel mye.

[Thorlyn]

helt normalt på VP alu propeller dette.. de ser helt for jæv.. ut etter noen mnd bruk.. lakken de er lakket med er bare skit rett og slett og flasser merkbart etter en tur på en 150nm i god fart.. jeg har ofte montert nye proppeller på når jeg har kjørt båter hjem fra UK.. etter en slik tur ser propellene gjærne enda værre ut en dine selv om de kun har vært i vann i 3-4 dager uten landstrøm men konstant kjøring hver dag og gjærne mellom 700 og 900NM utseilt distanse.

 

men jeg er av den formening at så sant en ikke har motor nok for og utnytte stålpropper så er stål ikke hvært penga ( 16000.- pr par til vp 290 dp).. samt at en bruker dobbelt så mye sink med stålpropper minst..

 

Kos deg med båten du SF og gi proppene et strøk med lakk til våren igjen hvis du skjemmes over de.. (selv om den detter av igjen etter 14 dager )

[SF]

Propellene har alt fått seg et par strøk med lakk så det er ingen fare med det

 

 

Men jeg tror nok dette er mer enn bare dårlig lakk fra VP, slo meg først til ro med at det var nettopp dette men etter å ha hatt båten på land i går så er jeg mer i tvil. Det er tydelige spor etter tæring på propellene. Anoden nede på drevet er tært opp på 3-4 mnd og som nevnt er det ikke elektrisk forbindelse mellom indre propell blad og anode.

 

Sitter derfor igjen med to spørsmål:'

 

1) Skal propellbladet være elektrisk isolert fra drevet eller skal det være del av samme krets og beskyttet av anoden.

 

2) Kan elektriske feil med krypstøm oppstå selv uten landstrøm eller er dette fenomenet kun knyttet til jordfeil på landstrøm?

 

PS: leste mitt første innlegg en gang til, tror jeg må begynne å lese korrektur, bruke stavekontroll eller kanskje sette meg litt opp i sofaen når jeg skriver innlegg her på BP Det ble mye baladene i det innlegget

[2xDiesel]

Hva er bakgrunnen for at man bruker dobbelt så mye sink hvis man har stålpropeller?

[snod]

Mye større spenningspotensiale mellom stål og zink i forhold til alu og zink

[Hulda]

Har en def. flotør til lensepumpa om bord kan dette være synderen?

 

Du kan fikse mye galt med den strømmen som finnes på batteriene. Du behøver ikke å merke det engang, så lite skal det til. Vi korronister (?) beveger oss i mA-området. Lensepumper og tilhørende nivåbrytere vil jeg tro hører til gjengangerene når det gjelder krypstrømmer.

[SF]

Jeg får finne frem multimeteret og begynne å søke etter spenningsforskjeller og mulige krypstrømmer. Grunnen til at jeg nevte nivåbryterene var at jeg mente å ha lest noe om disse her på BP samt at min er def. Har en ny liggende men for å skifte denne er ingen lett operasjon da nivåbryteren er montert på en plass som er tilnærmet umulig å komme til uten å ta ut alle batteriene samt batterikassen.

[Hulda]

Klipp av ledningene og sett inn en nivåbryter der elektrodelen ligger tørt og regulerer med lufttrykk. Bruk pumpe som ikke ligger neddykket, men suger via slange. Koster litt mer, men blir rimeligere i lengden. Og som du ser, den lengden kan være meget kort om du ikke følger med, slik som du gjorde i dette tilfellet.

[Bitteliten]

Hva med den helt innplastede nivåbryteren til Johnson pumps? kanskje den kan være et alternativ. Vi har noen slike ombord.

 

Velkommen i "tæregjengen" SF

[NilsPils]

Klipp av ledningene og sett inn en nivåbryter der elektrodelen ligger tørt og regulerer med lufttrykk. Bruk pumpe som ikke ligger neddykket, men suger via slange. Koster litt mer, men blir rimeligere i lengden. Og som du ser, den lengden kan være meget kort om du ikke følger med, slik som du gjorde i dette tilfellet.

Nå trodde jeg at de fleste plastbåter vanligvis er tørre innvendig, iallfal såpass at alt av elektrisk i lenspumper og nivåbrytere vanligvis ligger ligger tørt? Slik er det ialfall i nybåten Saowanee. I trebåten Tora, derimot....

[SF]

Klipp av ledningene og sett inn en nivåbryter der elektrodelen ligger tørt

 

Skal gjøre dette ganske umiddelbart, og se litt nærmere på dine anbefalinger vedrørende nivåbryter og pumpe.

Har du eksempel på en slik nivåbryter du nevner, kan ikke huske å ha sett dem.

Redigert 4.August.2010 av SF (see edit history)

[SF]

Velkommen i "tæregjengen" SF

 

jo takk Bitteliten, det er vell strengt tatt et medlemskap jeg klarer meg uten

[SF]

Nå trodde jeg at de fleste plastbåter vanligvis er tørre innvendig,

 

Jo men det har nok i perioder stått litt vann i bunn av båten, lensepumpa klarer ikke alt og det har kommet inn litt vann sansynligvis via selvlensinga på akterdekket.

 

Det vannet som var i bunn av motorbrønn ble pumpet ut med en vakumpumpe for en timestid siden, jeg tror Hulda er inne på noe.

Redigert 4.August.2010 av SF (see edit history)

[NilsPils]

Hva er det som får deg til å utelukke kavitasjonstæring? Ikke så lett å se av bildenbe, men kavitasjon opptrer gjerne på spissen av bladene.

[Hulda]

Jo men det har nok i perioder stått litt vann i bunn av båten, lensepumpa klarer ikke alt og det har kommet inn litt vann sansynligvis via selvlensinga på akterdekket.

 

Det vannet som var i bunn av motorbrønn ble pumpet ut med en vakumpumpe for en timestid siden, jeg tror Hulda er inne på noe.

 

Dette er en fra Jabsco

 

 

Det med kavitasjon kommer an på det... Har sett mange propeller med kavitasjon langs navet. Hvis det er kavitasjon, så skal det være dype hull, som prikker å se på. Men slik kan også aluminium korrodere.

[SF]

Takker for tipset.

 

Det med kavitasjon, så ekskluderer jeg det da lakken flasser av vilkårlig rundt omkring på propellen, det er ingen symetri i det. Hadde det vært kavitasjon hadde jeg også forventet at det kom ytterst på bladene eller helt inne langs navet som du nevner Hulda.

 

Videre kunne jeg se at lakken slapp fra propellen (små blærer) en cm eller to rundt området der det flasset. Skrapte dette bort med en kniv. Hadde det vært kavitasjon så hadde vell ikke dette skjedd?

Redigert 4.August.2010 av SF (see edit history)

[NilsPils]

OK. Da kan vi kanskje se bort fra kavitasjon? Men det ser ut fra bildene som om tæringene er ytterst på propellen. At lakken flasser av rundt omkring kan vel ha andre, naturlige årsaker?

 

Ellers har du jo målt at det ikke er elektrisk kontakt mellom propellen og akslingen. Er det ikke da litt uventet at propellen skal få tæringer av krypstrøm?

[Hulda]

Et vektig argument NilPils! Dog skal man ikke se bort fra at forhold kan endre seg i neddykket tilstand. Det er i første rekke anodeforbruket som tilsier at det foregår noe elektrisk her. Propellen kan i og for seg være dårlig malt, hadde det ikke vært for 'årringene' som brer seg fra tuppen av bladet og innover. Dessuten har vi maling som løsner inne ved navet. Jeg ville ikke forventet at kavitasjon skulle opptre på denne måten. Kavitasjon ville jeg heller trodd skulle ta et mer lokalt angrep. Altså i form av lokal avflekking av maling og omgående dype (svampaktige) groper i metallet.

[Thorlyn]

Jeg tror ikke du skal bekymre deg så alt for mye over dette SF. som sagt tidligere så blir disse proppellene slik kun etter kort bruk.. Etter og ha hatt 5 båter med dobbel inst og dp drev og kikket på mine venners båter med samme oppsett så ser det helt likt ut som dette.. at du har sink forbruk som dette etter 4 mnd i sjø pleier også og være normalt.. ved opptak på høsten henger det bare rester igjen gjerne har jeg sett.. hvis en har rustfrie propper er det ikke unormalt at sinken er borte etter 5-6 mnd i sjø.

[logget av]

Den valgte løsning fra VP er litt rar, og jeg føler ikke de har helt kontrollen på hva underleverandørene gjør. Som Hulda er inne på så varierer forholdene, isolert ikke isolert osv.

 

Når man i utgangspunktet har en aluminiumspropell som er isolert så har aluminiumslegeringen sitt korrosjonspotensial, og når man ikke gjør noe som helst for å forebygge så får vi en sårbar konstruksjon.

 

Til og med støpemassen som er satt inn mellom bosset og propellen spiller inn, for denne kan være elektrisk isolerende eller elektrisk ledende som følge av karboninnhold. Før når dette ikke var noe utbredt problem støpemassen full av karbon, nå er den ikke det lenger, og derfor mener jeg vi ser stadig flere tilfeller.

 

Jeg tok kontakt med VP i Sverige om dette problemet for flere år siden fordi jeg modifiserte en del propeller, men jeg hørte aldri noe tilbake. Det er ganske enkelt etter min mening, for hvis man skal få malingen til å henge så er det en fordel om delen man ønsker å beskytte pr. definisjon er en katode, for man får ikke maling til å sitte på en anode.

 

Når vi da har et sårbart material som vil bli anode ved første anledning, så skal det en microampere til å sørge for at sådan skjer.

 

Jeg vet ikke om VP bevisst velger å gi propellene sitt eget korrosjonspotensial, jeg vet bare at jeg ikke hadde valgt denne løsningen og jeg har bevis på at det jeg mener virker.