Jump to content

Er en båt uten CE-merking eller annen godkjenning forbudt å bruke?


Lykken VI

Recommended Posts

Etter å ha lest en kommentar i en annen tråd, kommer spørsmålet som tittelen på tråden.

 

Er det slik at båter uten CE-merke eller annet godkjeningsmerke, tenker da på selvbygde, importerte og ombygde båter, ikke kan brukes og omsettes?

Og evnt når ble dette gjeldene fra?

Da tror jeg det finnes mange "ulovlige båter"..... :confused:

 

Hvem er det som CE godkjenner båtene til private båteiere(ikke fabrikker)? Og hva koster det?

 

Mener å ha lest en plass på BP at om du "bygger om" eller lager egen båt og bruker den i 5 år, så kan du selge den.

 

Regner med det er mange med kompetanse ang dette på forumet.

Redigert av Lykken V (see edit history)

Tidligere langtidseide båter: Spissbåt 13fot m 3,5hk. Rana 13 m 18hk. GH 14 m 30hk. Møring snekke 21 m Volvo Penta. Delta 20 m 90hk. + deleier i 14plastbåt m 9,9hk.

Link to post
Share on other sites

CE-merking av fritidsbåter

 

Fra 16. juni 1998 har det vært krav om at fritidsbåter skal være CE-merket. Fra 1. januar 2006 ble det krav om at også motorer skal være CE-merket. Kravet gjelder i hele EØS-området og viser at produktet er produsert i henhold til EU-regelverket.

 

Det er produsentens ansvar å CE-merke båten. Ved import av bruktbåt er importøren ansvarlig for at båten CE-merkes. Reglene om CE-merking finner du i fritidsbåtforskriften.

 

Fritidsbåter med skroglengde på mellom 2,5 og 24 meter, skal være CE-merket før disse kan settes på markedet eller tas i bruk for første gang i EØS-området. Fritidsbåter som importeres fra land utenfor EØS-området, må derfor som hovedregel CE-merkes før disse kan settes på markedet eller tas i bruk i Norge.

Hvilke fartøy er unntatt fra krav om CE-merking?

 

• Fritidsbåter som er satt på markedet eller tatt i bruk i EØS-området før 16. juni 1998

• Konkurransebåter, merket som sådan av produsenten

• Historiske båter, båter bygget før 1950 eller tro kopi av slike båter

• Selvbygde båter for eget bruk, så lenge byggeren eier båten i en periode på 5 år fra den tas i bruk

 

En uttømmende liste over fartøy som er unntatt krav om CE-merking, finnes i forskriftens § 3.

 

 

 

Norge er forpliktet til å følge regler som gjelder i det europeiske fellesskap, EØS avtalen er i så måte like bindende som fullverdig EU medlemskap. Fra 1. januar 2006 blir ”Forskrift av 20.12.2004 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy m.v. (fritidsbåtforskriften)” obligatorisk. Den iverksetter direktiv 2003/44/EF og inneholder forskriften av 1996 med tillegg.

 

Forskriften omfatter nybygde fartøy og brukte fartøy som importeres og tollbehandles fra 3. land etter årsskiftet. Den vesentlige endring av forskriften består i at det stilles krav til utslipp (støy og eksos) og friere bruk av moduler for samsvarsvurdering utover minimumskrav.

 

Hensikten med forskriften er at kun sikre og miljøvennlige fritidsfartøy kan omsettes. Som bruker vil dette være en fordel for deg. Fra 1998 skal alle nye båter fra 2,5 til 24 meter CE-merkes. Det er noen unntak, eksempelvis: kajakker, undervannsfartøy, konkurransebåter. For noen viktige komponenter så som i drivstoffsystem, - styresystem, - startsperre for utenbordsmotorer er det også krav om CE-merking.

 

Bygger du en båt fra grunnen av for eget bruk (starte med 2 treplanker i egen hage) er den unntatt fra kravet om CE-merking. Men du kan ikke omsette den før du har brukt den i 5 år uten at den blir CE-merket.

 

Inntil CE-merking ble obligatorisk hadde vi Nordisk Båt Standard som også ga retningslinjer for sikre båter. Dette var et bra regelverk, men det var frivillig og mange lot derfor være å bruke det.

 

Normalt er det produsenten som er ansvarlig for å påføre CE-merket. Når du kjøper en ferdig båt så kontroller at dette er i orden. Du bør sjekke følgende:

 

· Båt med påført byggenummer – CIN (Craft identification number).

Skal vises på styrbord side akter.

 

· Produsentskilt som viser båtbygger, modellnavn, konstruksjonskategori, max. antall personer, max. last som kan bringes om bord og merket CE.

 

· Brukerhåndbok. Produsenten skal lage en veiledning for sikker bruk av båten og forholdsregler ved ferdsel på sjøen. Brukerhåndboken skal være på skandinavisk språk og oppfylle krav i ISO standard 10240.

 

· Samsvarserklæring som er produsentens erklæring på at alle relevante krav er oppfylt.

 

Produsenten skal oppfylle alle krav som gjelder for båten. Det betyr at båten må kunne motstå forhold den kan utsettes for ved normal bruk, men det omfatter ikke belastinger den for eksempel kan utsettes for ved grunnstøting. Forskriften er understøttet av et 50 talls ISO standarder (vedtatt som europeisk norm ENh) og som fastlegger detaljkrav.

 

Det er noen uønskede situasjoner som for enhver pris må unngås:

 

· Kantring og vannfylling (alle båter under 6 meter skal flyte i vannfylt tilstand).

 

· Brann om bord i båt kan være katastrofalt.

 

· Vanninnstrømming gjennom åpninger og skroggjennomføringer.

 

Båter som brukes på et lite tjern stilles det naturlig nok mindre krav til enn for en båt som brukes på det åpne hav. Derfor operer forskriften med konstruksjonskategorier hvor kravene er tilpasset forhold den kan utsettes for.

 

Som bruker av båten skal du være klar over at produsentens ansvar forutsetter at båten brukes slik som anbefalt. Tar du en båt i kategori D og seiler den til Island med for mange personer om bord og bruker en større motor enn beskrevet har du eksempelvis brutt 3 forholdsregler fra produsenten. Da kan du ikke bebreide produsenten hvis det går galt.

 

Det er verdt å understreke at CE-merking ikke er et kvalitetsstempel. Det er en forsikring på at den er sikker og miljøvennlig. Du må bestemme deg for hva båten skal være god til og foreta ditt valg ut fra det. Ønsker du en båt for maksimal fartsopplevelse er det vanskelig å kombinere med den optimale båt for fiske.

 

Det er 4 konstruksjonskategorier for båter, disse er:

 

 

 

KONSTRUKSJONS-KATEGORI

 

A

 

Havgående fartøy

 

B

 

Fartøy til bruk utenfor kysten

 

C

 

Fartøy til bruk langs kysten

 

D

 

Fartøy for beskyttet farvann

 

 

 

SKROG: 2,5 –12 m

 

 

 

Modul Aa

 

 

 

 

Modul A

 

 

 

 

Modul A

 

 

 

SKROG: 12 – 24 m

 

 

 

Modul B+C, alt. B+D, B+F, G eller H

 

 

 

Modul A betyr selvsertifisering. Modul Aa betyr selvsertifisering med bruk av Teknisk kontrollorgan til å verifisere stabilitet og flyteevne. Modul B betyr at teknisk kontrollorgan skal godkjenne og utstede EC-typesertifikat for båttypen. Modul C betyr at produsent selv skal etablere intern produksjonskontroll. (Modulene D, F, G og H angir andre måter Teknisk kontrollorgan kan medvirke på).

 

Hva gjelder støy – Den enkelte type skal støymåles og overensstemmelse med krav skal attesteres av teknisk kontrollorgan etter minimum modul Aa. Alternativt kan produsenten bruke modul A dersom effekt / deplasementsforholdet eller bruk av referansefartøy kan anvendes slik forskriften beskriver.

 

Hva gjelder eksosutslipp – For nye fartøy og fartøy som gjennomgår større ombygging tillates bare bruk av motorer som oppfyller krav til eksosutslipp. Båtprodusenten skal skaffe tilveie dokumentasjon som bekrefter at motoren overholder kravene. Slik dokumentasjon skal også fremskaffes for importerte brukte fartøy fra 3. land. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er utskifting av motor(-e) som kan dokumentere overholdelse.

 

Importør av brukt båt skal fra 1. januar sørge for at et teknisk kontrollorgan gjennomfører etterkontroll og utsteder sertifikat.

 

Det er ingen som tildeler CE-merket, dette må produsenten selv gå god for. For å kunne CE-merke må produsenten etablere følgende som skal kunne legges fram for tilsynsmyndigheten.

 

Teknisk dokumentasjon

Viser hvem som produserer båten, hva slags båt det er, anvendte standarder, hvordan båten bygges, tegninger, testrapporter for stabilitet, flyteevne, støy og komponenter som anvendes, mv. Brukerhåndbok, skilt og samsvarserklæring.

 

Produksjonsopplegg

Kvalitetssikring som viser hvilke tiltak som iverksettes for å oppfylle beskrivelser i Teknisk dokumentasjon, dvs. sporbarhet for hvert individuelle båt. Skal arkiveres i 10 år.

 

Regler:

 

Den norske forskriften (Basert på Directiv 2003/44/EC).

 

ENh / ISO standarder. Forskriften understøttes av et 50 talls internasjonale standarder. Eksempelvis ISO/ Enh 10240 for brukerhåndbok.

 

RSG Guidelines. Utarbeidet for koordinering mellom Teknisk kontrollorgan samt veiledning for Tilsynsmyndigheter og Produsenter.

 

Nordisk Båt Standard 1990. Denne er i praksis utfaset.

 

 

 

Hvem gjør hva:

 

Sjøfartsdirektoratet: Tilsynsmyndighet for at forskriften etterleves.

 

Produsenten: Skal etterleve forskriften.

 

Tekniske kontrollorgan: Organ godkjent av EU for å kontrollere forhold produsenten ikke har lov å gjøre selv. I Norge opererer IMCI (nr. 0609) og DNV (nr. 0575).

 

Sjøfartsdirektoratet delegert visse tilsynsoppgaver for importerte fartøy etter nærmere retningslinjer.

 

Når produsenten leverer et CE-merket fartøy og du bruker båten slik

som anvist vil du få trygghet med på kjøpet – Lykke til !

 

 

Kategori A – ”havgående fartøy”

Båter konstruert for lange reiser der vindstyrken kan overstige 8 (på Beafort-skalaen) og den signifikante bølgehøyden kan overstige 4 meter, og der fartøyen i stor grad er selvhjulpne.

Dvs.: Tåle sterkere vind enn 21 m/sek. og bølger høyere enn 6,8 m.

 

Kategori B – ”fartøy til bruk utenfor kysten”

Båter konstruert for reiser utenfor kysten der vindstyrken kan komme opp i 8

(på Beafort-skalaen) og den signifikante bølgehøyden kan komme opp i 4 meter.

Dvs.: Tåle vind inntil 21 m/sek. og bølger inntil 6,8 m.

 

Kategori C – ”fartøy til bruk langs kysten”

Båter konstruert for reiser nær kysten og i store bukter, elvemunninger, sjøer og elver, der vindstyrken kan komme opp i 6 (på Beafort-skalaen) og den signifikante bølgehøyden kan komme opp i 2 meter. Dvs.: Tåle vind inntil 14 m/sek. og bølger inntil 3,4 m.

 

Kategori D – ”fartøy for beskyttet farvann”

Båter konstruert for reiser på små innsjøer, elver og kanaler der vindstyrken kan komme opp

i 4 (på Beafort-skalaen) med tilhørende bølgehøyde opp til og inkludert 0,5 meter.

 

Hvem er det som CE godkjenner båtene til private båteiere(ikke fabrikker)? Og hva koster det?

 

Det Norske Veritas. Vil tippe pris rundt 10 båtlapper pr. meter for etterkontroll, det tidoble, minst, for konsulenttjenester ved opprettelse av IKS system for båtbygging eller godkjenning av ikke tidligere godkjent båt.

Redigert av adeneo (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Husk dette gjelder båter som "settes i marked" (les: EØS området) etter at forskriften trådde i kraft i 1998, dvs enten nyproduserte båter eller brukte båter som importeres inn i EØS området etter dette tidspunkt.

Båter som enten var innenfor EØS før forskriften trådde i kraft eller båter som ble produsert i et EØS-land før dette tidspunkt, er unntatt fra kravet om CE merking. Det f.eks betyr at du kan importere fra Guernsey (som jeg har forstått ikke er med i EU selv om England er det) en 1997 modell Hallberg Rassy eller Princess uten å måtte CE merke denne.

Gamlebåten er til salgs! van Lent Motorcruiser

Link to post
Share on other sites

 

Hvis man selger en ikke-godkjent selvbygget båt før det har gått 5 år, hvor ligger ansvaret, hos selger, kjøper eller begge?

 

 

Og hvor mange som sjekker dette med CE merking når de ser på(kjøper) båt???

Tidligere langtidseide båter: Spissbåt 13fot m 3,5hk. Rana 13 m 18hk. GH 14 m 30hk. Møring snekke 21 m Volvo Penta. Delta 20 m 90hk. + deleier i 14plastbåt m 9,9hk.

Link to post
Share on other sites

Hvis man selger en ikke-godkjent selvbygget båt før det har gått 5 år, hvor ligger ansvaret, hos selger, kjøper eller begge?

 

Ansvaret ligger vel hos selger. Så det er bare å kjøpe i vei, og kreve merking for selgers rekning etterpå. Dersom båter kommer inn under lovbestemt merking. Kjøper er jo alltid superbeskyttet.

Yanmar 6LYA-STP 340hk

Link to post
Share on other sites

Til orientering Sæbø så forholder ikke tilsynsmyndigheten seg til forrige eier. Med andre ord er det slettes ikke sikker at det er done deal uten å sjekke før man kjøper. Det er ikke forbudt å krangle med selger, men jeg tror du kan se langt etter noe gratis hjelp på veien.

 

Om man kjøper en båt fra produsent som ikke tilfredsstiller kravene får båtbyggeren og eller den som har forestått godkjenningen seg en ripe.

 

Vi har jo et ferskt eksempel på dette hvor et ”godkjenningsfirma” mistet retten til å godkjenne og eierne av de som eide båten som allerede var i en godkjenningsprosess satt med skjegget i postkassen.

 

DSB har samme praksis som Sjo. Alle pålegg er skipseiers ansvar å utbedre, og hva partene gjør seg mellom er for dem helt uinteressant.

 

Dette er en gråsone, for forskriften krever vel ikke direkte at båten skal være i samsvar med de byggenormer som legges til grunn for CE merkingen livet ut for båten.

Link to post
Share on other sites

Ansvaret ligger vel hos selger. Så det er bare å kjøpe i vei, og kreve merking for selgers rekning etterpå.

Kjøper er jo alltid superbeskyttet.

 

Så om du kjøper en båt uten ce-merking, å selger den videre, så er det første selger/innportør som må stå til ansvar?

Eller er det siste selger ?

Og hvor lenge etter kjøpet kan man kreve kostnaden dekt av selger?

Tidligere langtidseide båter: Spissbåt 13fot m 3,5hk. Rana 13 m 18hk. GH 14 m 30hk. Møring snekke 21 m Volvo Penta. Delta 20 m 90hk. + deleier i 14plastbåt m 9,9hk.

Link to post
Share on other sites

 

Det er produsentens ansvar å CE-merke båten. Ved import av bruktbåt er importøren ansvarlig for at båten CE-merkes. Reglene om CE-merking finner du i fritidsbåtforskriften.

 

 

Det var da voldsomt...Sjå dette klippet- fra det laaange innlegget...

Om nokon har kjøpt ein båt, og gitt blaffen i at båten manglet CE merking, så er fortsatt den selgeren ansvarlig. Da meinte eg importør eller produsent -som selger. Kor lenge de stilles til ansvar veit eg ikkje...men kan ikkje sjå at de skulle gå fri sjølv om båten skifter eier.

Yanmar 6LYA-STP 340hk

Link to post
Share on other sites

Sjøfartsdirektorotet har følgene info om saken:

Det er forbudt å sette på markedet eller ta i bruk en fritidsbåt for første gang som ikke er CE-merket.

 

Fra 16. juni 1998 har det vært krav om at fritidsbåter skal være CE-merket. Fra 1. januar 2006 ble det også krav om at motorer skal være CE-merket. Kravet gjelder i hele EØS-området, og viser at produktet er produsert i henhold til EU-regelverket. Det er produsentens ansvar å CE-merke båten. Ved import av brukt båt er importøren ansvarlig for at båten CE-merkes.

 

I tillegg til at det er forbudt å omsette en slik fritidsbåt uten CE-merke, vil båten være beheftet med en kjøpsrettslig mangel. Dette betyr at en uvitende kjøper vil kunne gjøre innsigelser gjeldende overfor den selger som ikke opplyser at båten ikke er CE-merket. Slike innsigelser kan være retting av mangler, eventuelt prisavslag, erstatning og hevning. Videre vil et forsikringsselskap som hovedregel ikke inngå avtale om skadeforsikring dersom båten ikke er CE-merket.

 

Tja...hva annet kan man si til dette enn at; Ja, det er forbudt å selge og bruke fritidsbåt som er nyere enn 16 juni 1998 uen at denne er CE godkjent og behørig merket. Det er i utgangspunktet produsenten sitt ansvar, men om båten er importert, importørs ansvar, eller til syvende og sist, i god statlig ånd, selger som skal påse at båten er CE-sertifisert, eller at kjøper beviselig er gjort oppmerksom på at båten ikke har slik godkjenning. Om en båt selges uten behørlig CE-sertifisering og kjøperen har kjøpt i "god tro", altså uten beviselig å være informert om at båten ikke er behørlig sertifisert, så kan kjøper stevne selger med medhold i denne lov (fritidsbåtforskriften) for at båten har vesentlige feil eller mangler og derigjennom heve kjøpet...

Redigert av SY Gyda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ja, det er forbudt å selge og bruke fritidsbåt som er nyere enn 16 juni 1998 uen at denne er CE godkjent og behørig merket. ...

Om man drar dette til sin spiss.....

 

betyder det da att amerikaner som kommer hit i sine seilbåter, seiler ulovlig........:confused:

 

de selger ikke båten men de bruker den her

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

har du noen link til lov-verket om dette.........det er en djungel det her

 

jeg har hört fra en jurist, (dette var elektriskt utstyr, vi snakke om) han sa att det er fullt lovligt o ta in og bruke, men du får ikke selge det vidare, du får ikke 'sette det på markeden' !

 

og er det ikke så att EU utferder direktiv, og sen må varje land ratifisere og före in i resp. lov-verk?

 

da kan ju ett enskilt land i og för sig, skjerpe kraven..........

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Nå er det vel en viss forskjell på elektrisk utstyr og båter, selv i Sverige :flag_sw:

 

Direktivene ligger her for de som er spesielt interessert.

 

Direktiv 553-562 - Implementering av tollregler

 

Artikkel 137 - 144 - tollregler

 

Regulering av tollregler i EU

 

Reguleringsregulativ for tollregler

 

Direktiv 94/25/EC - Fritidsfartøy direktivet

 

 

 

EU's sider om CE merking

Link to post
Share on other sites

Det er vel mange båter som er registrert rett før 16 juni 1998 , da vil jeg tro.

 

Gjelder samme regler om man bygger om en importert båt (f.eks endrer overbygget og innredning vesentlig og bytter fra innenbords til utenbordmotor) også, eller blir den da som en selvbygd? Eller må man bygge helt fra bunn?

Og man har den i 5 år selv og kan selge den fritt og lovlig?

 

 

Lurer også på samme som Ingar:

Om hva som skjer om man blir tatt for å bruke en ikke-godkjent båt som etter reglene skulle vært CE merket? Og hvem sjekker slikt i praksis, politiet???

Tidligere langtidseide båter: Spissbåt 13fot m 3,5hk. Rana 13 m 18hk. GH 14 m 30hk. Møring snekke 21 m Volvo Penta. Delta 20 m 90hk. + deleier i 14plastbåt m 9,9hk.

Link to post
Share on other sites

direktiv er en sak.......lov i resp land en helt annen eller ?

 

Direktiver er obligatorisk rammelovgivning

Europeisk lovgivning kan ta ulik form. For direktiver gjelder som regel at de ulike lands myndigheter står fritt til å formulere detaljene i sin nasjonale lovgivning. De nasjonale forskriftene som tilsvarer et europeisk direktiv er som regel derfor mer detaljerte enn den felles europeiske lovgivningen, men de kan ikke motstride den. Direktivene skal alltid etterleves, også for produkter som kun selges i Norge.

 

Du trenger i prinsippet ikke å forholde deg til EUs direktiver. Dersom du produserer industrivarer i Norge vil den norske relevant lovgivningen på området samsvare med den europeiske. Når du kjenner de gjeldende norske forskrifter behøver du altså ikke tenke på EU-direktiver. Unntaket er visse obligatoriske, felleseuropeiske tekniske spesifikasjoner som er utviklet i forbindelse med byggevaredirektivet.

 

 

Lurer også på samme som Ingar:

Om hva som skjer om man blir tatt for å bruke en ikke-godkjent båt som etter reglene skulle vært CE merket? Og hvem sjekker slikt i praksis, politiet???

 

Fra Sjøfartsdirektoratets sine sider:

 

Det er ulovlig å selge en ny båt uten CE-merke, når denne skulle vært CE-merket. Den som setter båten på markedet for første gang, kan således straffeforfølges, se fritidsbåtforskriften § 12 jf. § 3(1) bokstav g og § 6(1). Dersom Sjøfartsdirektoratet oppdager at båter er satt på markedet i Norge uten CE-merke, vil Sjøfartsdirektoratet foreta nødvendige tiltak slik at den norske produsenten CE-merker båten. Dersom båten er produsert i en annen EØS-stat, vil tilsynsmyndigheten i denne staten måtte gjøre det samme. Den som har satt båten på markedet for første gang risikerer også å bli stilt til ansvar dersom det skulle skje en ulykke som følge av at båten ikke er CE-merket. Videre vil kjøper kunne fremme alminnelige kjøpsretteslige krav overfor selgeren, fordi båten har en mangel når den ikke er CE-merket, så som retting, prisavslag, erstatning og eventuelt heving.

Konsekvensene for kjøper knytter seg særlig til problemer med å få båten forsikret og registrert, samt at sivilrettslige sanksjoner som nevnt over også vil gjøre seg gjeldende ifm videresalg.

 

 

 

Det står lite om spesifikk straff.

Hva jeg tror skjer om du skulle bli kontrollert -------> INGENTING

Link to post
Share on other sites

Fra Sjøfartsdirektoratets sine sider:.................

 

i teksten ovan står ulovlig o salge, sette på marked etc etc........

 

det Lykken V spur om, er det også ulovlig o bruke........for eks om du kjöper i USA, o tenker bruke båten selv her livet ut ?:smiley:

 

en helt annen sak kan ju vare att forsikkringssellskapet vägrer o forsikkre en sånn båt....og det kan ju bli tuffare

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Fant det til slutt.

 

Norsk forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv. sier følgende :

 

§ 8. CE-merking

 

(1) Følgende produkter som gjøres tilgjengelige skal være CE-merket som angitt i vedlegg 4:

a) fritidsfartøy, vannscootere og komponenter, som oppfyller kravene i vedlegg 1,

b) utenbordsmotorer som oppfyller kravene i vedlegg 1, del B og C, og

c) hekkaggregater med integrert eksosanlegg, som oppfyller kravene i vedlegg 1, del B og C.

 

(2) CE-merket skal påføres:

a) fritidsfartøy og vannscootere som angitt i vedlegg 1, del A, pkt. 2.2,

b) komponenter eller emballasjen dersom det ikke er mulig å merke selve komponenten, eventuelt medfølgende dokumenter dersom komponenten ikke har emballasje, og

c) utenbordsmotorer og hekkaggregater med integrert eksosanlegg som angitt i vedlegg 1, del B, pkt. 1.1.

CE-merket skal være påført på en slik måte at det er godt synlig, lett å lese og ikke kan fjernes.

 

(3) Hvis teknisk kontrollorgan har utført samsvarsvurderinger i henhold til vedlegg 9, 10, 11, 12 og 13, skal CE-merket ledsages av kontrollorganets identifikasjonsnummer.

 

(4) Det er forbudt å påføre produktet merking som kan villede tredjemann med hensyn til CE-merkets betydning og grafiske utforming. Annen merking kan påføres produktet eller emballasjen forutsatt at CE-merket ikke gjøres mindre synlig eller vanskeligere å lese.

 

(5) Dersom CE-merket er uriktig påført, skal produsenten eller produsentens representant straks sørge for at produktet blir brakt i samsvar med forskriftens bestemmelser om CE-merking og eventuelle pålegg gitt av tilsynsmyndigheten.

 

§ 9. Forholdet til andre bestemmelser om CE-merking

 

(1) Er produkter omhandlet i § 2 (1) samtidig underlagt andre bestemmelser om CE-merking enn de som fremgår av denne forskriften, angir CE-merket at produktet også anses å være i samsvar med disse bestemmelsene.

 

(2) CE-merket skal vise at produktet oppfyller de bestemmelsene om CE-merking som produsenten har benyttet, eventuelt relevante deler av slike bestemmelser. Henvisning til slike bestemmelser skal fremgå av dokumenter, veiledninger eller instruksjoner slik dette fremgår av de relevante bestemmelsene, og skal følge med produktet.

 

§ 10. Tilsyn

 

(1) Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med at forskriften følges.

 

(2) Tilsynsmyndigheten kan kreve fremlagt dokumentasjon som viser at produkter er gjort tilgjengelig i henhold til forskriften og for øvrig oppfyller kravene i denne.

 

(3) Tilsynsmyndigheten skal treffe nødvendige tiltak for å trekke tilbake eller forby tilgjengelighet eller bruk av produkter som omfattes av § 2 (1) som:

a) er utstyrt med CE-merke selv om produktet ikke oppfyller kravene i forskriften, eller

b) er utstyrt med CE-merke og er konstruert, produsert, montert, vedlikeholdt og brukt i samsvar med sitt formål, men som likevel kan utgjøre en fare for personers helse og sikkerhet, eiendom eller miljøet.

 

(4) Overfor produsenter av produkter som omfattes av forskriften eller deres representant, skal tilsynsmyndigheten gi veiledning om gjennomføring og etterlevelse av virksomhetens internkontroll slik dette er fastsatt i forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 (internkontrollforskriften).

 

§ 11. Klage

 

Vedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages. Miljøverndepartementet er klageinstans for vedtak vedrørende miljøkrav og Nærings- og handelsdepartementet er klageinstans for andre vedtak.

 

§ 12. Straff

 

Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, kommer bestemmelsene om straff i produktkontrolloven § 12 til anvendelse.

 

 

Produktkontrolloven

 

§ 12. Straffansvar.

 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, eller som bryter vilkår fastsatt med hjemmel i § 7, straffes med bøter, fengsel i inntil 3 måneder eller begge deler så fremt ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse. Dette gjelder ikke overtredelse av §§ 9, 10 og 11 femte ledd. Overtredelse av § 3 straffes bare dersom den skjer forsettlig eller ved grov uaktsomhet. Medvirkning straffes på samme måte.

 

Den som krenker taushetsplikten i denne lovs § 11, straffes med bøter, fengsel i inntil 6 måneder eller begge deler. Skjer taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre uberettiget vinning, kan fengsel i inntil 2 år anvendes.

 

Endret ved lover 13 mars 1981 nr. 6, 14 juni 1985 nr. 71, 20 juli 1991 nr. 66, 9 mai 2003 nr. 31 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 5 des 2003 nr. 1431). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

 

§ 13. Tvangsmulkt.

 

Ved overtredelse av vilkår, påbud eller forbud gitt med hjemmel i denne lov, kan Kongen ilegge tvangsmulkt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan frafalle ilagt tvangsmulkt hvor dette finnes rimelig.

Link to post
Share on other sites

Fann dette........

 

Produkter måste uppfylla bestämmelserna i tillämpliga direktiv

grundade på den nya metoden och annan gemenskapslagstiftning då de

tas i bruk. Nödvändigheten att kontrollera att produkten uppfyller

gällande krav och, i förekommande fall, att den installerats, underhålls

och används på ett riktigt sätt skall, inom ramen för

marknadsövervakningen, begränsas till produkter

som kan användas först efter att de har monterats, installerats eller

behandlats på annat sätt,

vars uppfyllande av gällande krav kan påverkas av

distributionsvillkor (till exempel lagring eller transport), eller

som inte har släppts ut på marknaden innan de tas i bruk (till

exempel produkter som tillverkats för eget bruk)39.

39 I direktivet om fritidsbåtar undantas från dess tillämpningsområde båtar som byggts för eget bruk

förutsatt att de inte sedan släpps ut på den gemensamma marknaden under en period på fem år.

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Tja...hva annet kan man si til dette enn at; Ja, det er forbudt å selge og bruke fritidsbåt som er nyere enn 16 juni 1998 uen at denne er CE godkjent og behørig merket.

Det er feil.

Det florerer mange halvfabrikata levert før 1/1-2006 som ikke er CE merket. Og heller ikke trenger det.

Det ble til og med gitt amnesti helt inntil 29/2-2006 av Sjøfartdirektoratet.

Men alle disse kommer selvfølgelig inn under 5 års regelen når det gjelder videre omsetning.

 

 

Link to post
Share on other sites

Jeg har vel så smått innsett at det har lite for seg å lese hyllemeter på hyllemeter med papirer så lenge det ikke finnes noen tilsynsaktivitet i praksis. Regelverksforståelsen er rett og slett for dårlig på alle plan og derfor er det også mye forvirring.

 

Det positive er at det nesten ikke koster noe å øke tilsynsaktiviteten med 100 %, for det er bare å kontrollere 1 (en) fritidsbåt i året.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...