Sink på hylserør er borte, rustfarge på røret.

[topa]

Sinken på hylserøret er helt borte i år. Tidligere var den bare halvspist. Sinken på propell, flyndre, trimflaps var normalt spist.

Hylserøret har aldri hatt denne rustfargen som vises på bildet. Jeg pusset vekk rustfargen med sandpapir og messingrøret ser ok ut etter det jeg kan se. Rustfargen ser ut til å sitte på bunnstoffet. Min første tanke var at her har det vært feil på el.anlegget. Nå skal det sies at jeg har vært veldig opptatt av å unngå tæring.

Litt info om båten:

1. Landjord er klippet og jeg ligger kort tid med landstrøm.

2. Jeg har hovedbryter på både 12 v pluss og minus for å isolere batteriene fra annet utstyr når lading pågår.

3. Bare alarm og lensepumpe er koplet rett på batteriet utenom hovedbrytere.

4. Hylserøret er koplet til felles minus , men når hovedbryter på minus er slått av så er også hylserøret frakoplet batteriminus.

 

Har noen sett noe tilsvarende og tips om årsak.

 

 

[la plancha]

Rustfargen på hylserøret er fra flattjernet som zinken har vært på det har rustet kraftig når zinken har blitt spist opp hvorfor den er helt borte i år er det sikkert mange hypoteser på da det er vel svært få som har greie på hva som skjer. Det er ihvertfall stor forskjell på zinkanoder mhht fabrikat hvis den forsvinner fort så er det en kvalitets offeranode. skal en sammenlikne anoder må de være like store og beskytte ca samme areal. er det kun hylserøret som er koblet på minus? jeg jobber på båtbyggeri og vi kobler sammen rorgjennomføring flyndre og hylserør med en 6mm2 kabel innvendig i båten og deretter på minus på batteribanken. ser jo at propellzinken forsvinner først,men den er jo og minst og har mer areal å beskytte og er av et annet fabrikat enn resten.

har du ledningsforbindelse mellom de forskjellige komponentene er alle sinkanodene med og beskytter alle delene.

 

mvh terje p

[topa]

Takk for info Terje.

 

Ror,flyndre,hylserør er koplet sammen til felles minus punkt for alt utstyr i båten. Jeg har en hovedbryter mellom dette punktet og minus på batteri for å isolere batteriene ved lading fra land.

 

Der er bare denne sinken som i år har blitt så fort. Tidligere har det vært propellmutter eller sink på trimflaps som har vært spist opp. I år er disse ok.

[AlfArie]

Tror ikke det er rust fra festeanordningene. Jeg har samme problem, flatjern, skruer, muttre og skiver er syrefast.

 

Satte ut båten i begynnelsen av mai, under bading ble sinken kontrollert i løpet av sommeren, siste gang var andre helgen i august.

 

Frem til da var det "normal" tæring på all sink (aksling, flyndre og ror), da jeg tok opp båten i slutten av sept. så det ut som på bildet. Det er samme type sink på ror og flyndre.

 

Dersom noen har tanker ang. dette fenomenet, mottaes de med takk.

 

 

 

[Hulda]

Dette skrev jeg i en annen anledning, mulig det passer:

 

"Nå vet jeg ikke hvilket materiale det er i hylserør og brakett, om det er kopper eller andre metaller i bunnstoffet, hvordan det elektriske anlegget er koblet opp, etc. etc.

 

Tar rustfargen først: Det er sannsynligvis rust fra brakettene til anodene.

 

Forbruk av anoder, om du har hatt to stykker her, tyder på at (om de var nye i våres) har et høyere forbruk over seks mnd. enn hva et hylserør i rustfritt stål skulle spise opp. Hvis du ikke har landjord koblet til batteri minus som igjen er koblet til hylserøret, så har du muligens (NB MULIGENS) en annen elektrisk feil. Slike feilkilder er som regel vagabonerende strømmer fra egen batteribank. To typiske syndere er lensepumpe og nivåbryter til lensepumpe. Disse er som regel koblet utenom batteribryterene og kan lage en krets. Tå også høyde for at du muligens ikke tidligere har hatt god elektrisk kontakt mellom anoder og hylserør. Her skal det være full elektrisk kontakt".

[AlfArie]

Hulda, hvorfor ruster ikke braketten til sinken på flyndra? Det er samme type.

 

Eneste bruk av landstrøm er til batterilader, som ikke har jordet stikkontakt. Varmtvannstank varmes av motorens kjølevann. Bunnstoff er Jotun Non stop.

 

Får vel bare leve med rusten, som har vært i de fire sesongene jeg har hatt båten.

[Hulda]

Ta en titt under temaet 'ståltråden'. Merk at 'braketten' til anoden er av vanlig jern. Braketten er korrosjonstreg i forhold til sinken (jernet er katode, sinken er uansett anode). Når du bruker rustfrie skruer (det er helt OK), så vil jernet når sinken er borte, overta som en langsomt tærende anode. At rusten legger seg utover er løst jern (jern som mangeler to elektroner og blir ioner). Disse ionene binder seg med oksygen til Fe₂O₃ og brer seg utover. Merk at braketten på flyndra har en liten sinkbit igjen. Den har ikke kommet så langt i prosessen som braktetten på roret. Roranoden utfører nok mer jobb i og med at den alene dekker rorgjennomføringen i skroget, og delvis rorgjennomføringen i flyndra.

 

Nå er det ikke batteriladeren du skal konsntrere din oppmerksomhet om. De kan som regel betraktes som dobbeltisolerte. Du skal se på alle de funksjoner ombord som ikke blir slått av når du skrur av hovedbryteren. Der ligger som regel blant annet nivåbryter og lensepumpe. For det store flertalls vedkommende så tror jeg ikke at landjord er den største utfordringen. Jeg tror det er båtens egen batterikapasitet. Den er stor nok til å korrodere en båt sønder og sammen.

Redigert 17.Oktober.2010 av Hulda (see edit history)

[AlfArie]

Takker Hulda. Da tor jag at jeg forstår, sinkbraketten har tatt over "jobben" til sinken da den var tæret opp.

 

Da blir det større sink på roret til neste sesong, så får vi se om det løser problemet.

[topa]

Hulda:

Kan du forklare hvordan en feil på nivåbryter eller lensepumpe kan få sinken til å forsvinne raskere.

 

Når det gjelder min båt så har jeg også hovedbryter mellom felles jordinspunkt og batteri. Dette er etter tips fra deg for noen år siden. Jeg mener du har det samme. Når hovedbryter på minus er slått av så er hylserør,ror,flyndre ikke i kontakt med batteri minus og alt annet i båten. Men jeg har lensepumpe,nivåbryter og alarm som er koplet rett på minus og pluss. Nivåbryteren min er av den typen som styres av en trykkslange så selve bryteren ligger 60 cm over nivået i kjølen. Min kjøl er alltid tørr så lensepumpa har aldri gått når båten er i bruk. Dersom lensepumpa starter får også en sms fra alarmen.

[Hulda]

Hulda:

Kan du forklare hvordan en feil på nivåbryter eller lensepumpe kan få sinken til å forsvinne raskere.

 

Når det gjelder min båt så har jeg også hovedbryter mellom felles jordinspunkt og batteri. Dette er etter tips fra deg for noen år siden. Jeg mener du har det samme. Når hovedbryter på minus er slått av så er hylserør,ror,flyndre ikke i kontakt med batteri minus og alt annet i båten. Men jeg har lensepumpe,nivåbryter og alarm som er koplet rett på minus og pluss. Nivåbryteren min er av den typen som styres av en trykkslange så selve bryteren ligger 60 cm over nivået i kjølen. Min kjøl er alltid tørr så lensepumpa har aldri gått når båten er i bruk. Dersom lensepumpa starter får også en sms fra alarmen.

 

Hulda er pt. sykmeldt. Tarmene har vært ute til lufting, tingene er sydd tilbake på plass, og jeg drøyer sykemeldingstiden med en rype fra Scotland (Famous Grouse). Jeg er i skrivende stund ikke helt pr. kasse. Man får ha mig undskyldt. Nå er det også slik, at selv i edru tilstand så har jeg ikke svaret på alt. Savner Ole Petter, som jeg håper snart kommer på banen. Han har heller ikke svaret på alt, men prøver. Men hudstruen er ikke blid på mitt drikkende.

 

Feil på nivåbryter og pumpe: Vi skriver her om lekkasjestrømmer. Les det som står i Ståltråden. Dette er ikke noe enkelt tema, og jeg skjønner bare en liten flik. Nå er det også slik, at om man via tekst skal prøve å diagnostiksere, så er det viktig at relevant informasjon ankommer samlet. Det du gjør, er å fragmentere på en måte som gjør en enkel diagnostisering komplett umulig.

 

Poengent i all elektrisk dubedittgreier er at summen av strøm i en krets er lik null. Ergo må det foreligge en krets om elektroner skal få lov til å spasere rundt. Vi snakker om så små størrelser at verken pumper eller bryteter vil kunne ha den minste mulighet for å kunne reagere. Men hvis du har pumpen stående komlett tørt og isolert, nivåbryteren komplett tørt og isolert, og det er rent rundt, så går det ingen strømmer (vi snakker om underlaget). Det blir ingen galvanisk tæring. Jeg kan ikke forklare hvorfor sinken forlater båten raskere. Om det ikke er slik at du har fått et større katodisk areale enn det du hadde tidligere, men ikke spør meg om hvor dette arealet befinner seg. I teorien har du et bedre anlegg enn Hulda. Og Hulda får noia over at anodene ikke forbrukes. Ikke ta det personlig, men enkelte ting fatter jeg ikke. Sånne uforklarlig greier om strømmer som liksom svever gjennom sjøen og spiser anoder i tilfeldig valgte båter, tror jeg ikke på. Jeg kjøper teoriene om vagabonerende strømmer, for all del. Men for at disse strømmene skal forflytte seg, så må det foreligge potensialforskjeller. Og da er vi tilbake til starten på dette avsnittet. Gudd Nait.

[roaldbj]

Håper at Hulda snart våkner og kommer med alternative forklaringer til de lokale rustdannelsene. Jeg har observert flere slike tilfeller i båthavna i Son og undrer meg stort over forklaringsmodeller.

Er det teoriene om vagabonerende strømmer som er de mest sannsynlige forklaringene på de fenomenene som er avbildet over?

[Roger jo]

Håper at Hulda snart våkner og kommer med alternative forklaringer til de lokale rustdannelsene.

Huldra god bedring.

 

Imellom tiden kan vi jo se på dette.

http://ansatte.hin.no/ra/undervisn/mtrbearb/ra_kompendier/Korrosjon_intro.pdf

[Verrie]

Har båten fått ny havn, eller kommet andre nye båter rundt din, eventuelt gjort arbeider med brygge anlegg mht til strøm eller andre ytre påvirkninger i forhold til tidligere år hvor du hadde mindre tæring?

 

Har du pratet med andre i båthavna som eventuelt har oppdaget mer tæring i år enn tidligere?

 

Litt urovekkende det der egentlig. Pratet med en fyr i går. Den plassen (har stålbåt) han lå på tidligere medførte at anoder ble borttæret på ca halvannet år. Han har flyttet båten, og nå varer anodene (samme leverandør) mer enn dobbelt så lenge. Dette uten endring av elektrisk ombord eller andre årsaker.......

[Hulda]

Håper at Hulda snart våkner og kommer med alternative forklaringer til de lokale rustdannelsene. Jeg har observert flere slike tilfeller i båthavna i Son og undrer meg stort over forklaringsmodeller.

Er det teoriene om vagabonerende strømmer som er de mest sannsynlige forklaringene på de fenomenene som er avbildet over?

 

Hulda er våken, bedre og bedre for hverdag. De vi ser av bilden er kun at det er slutt på sinken, og at det nest uedle metallet (jern) overtar som anode. Begge bildene er skoleeksempler på hva som skjer når anodene på feks. et drev er brukt opp eller ikke virker. Da starter selve drevhuset og alt annet av aluminium sin nedbrytning for å fòre edlere metaller med elektroner. Helt i henhold til skoleboken til rogerjo. Dette er ikke det man kaller vagabonerende strømmer.

[roaldbj]

Jeg vil takke for skoleboka fra roger-jo.

Det meste skjønte jeg ikke noe av. Men jeg forstår at korrosjon er et infløkt område.

[Hulda]

Det er to hovedretninger roaldbj: De som følger naturlovene, og de som ikke aksepterer dem og prøver å forandre dem. Hulda er fatalistisk og bare følger dem, i den begrensede grad jeg skjønner dem. Skoleboka til roger-jo favner det meste av det vi amatører trenger å vite, den er egentilg meget bra.

[Roger jo]

Jeg vil takke for skoleboka fra roger-jo.

Det meste skjønte jeg ikke noe av.

 

Velkommen i klubben.

Dette var noe jeg sikkert har lært på 60 tallet, forsøker i riste liv i de små grå , enten må jeg ha duppet av i timen

eller så er det blitt for mange ankerdrammer.

 

Det er godt vi har Hulda til å skrive det om i klartekst.