Optimal langtur seilbåt for jorda rundt - utstyr, tips, diskusjon, og reiseskildringer på turen

[Bitteliten]

Mitt behov for tanker og ideer fra andre er stort -så jeg setter stor pris på alle innspillene her.

Teknisk sett har jeg kommet ganske langt i tankene mine. Det jeg nå funderer litt på er valg av seil. Båten skal kunne seiles av mannskap på 2 - der vi går vakter - dvs seiler alene.

Jeg er fascinert av "knappseglingen" som HR tilbyr med elektriske vinsjer og hydraulisk rigg. Dvs rullestorseil og rulleforstag hydraulisk drevet. Jeg har ingen egen erfaring med dette - har bare sett det.

 

Noen som har erfaring med knapp segling?

 

Det jeg lurer på også er hva slags seilkvalitet som bør velges. Jeg vil ha god prestanda og god holdbarhet i et fornuftig kompromiss.

 

Også har jeg ikke konkludert på kutterstag eller ikke. Jeg ser fordel med det med tanke på variabel seilføring. Også tenker jeg at masta blir mer stabil - er det rett tenkt?

 

Akterstagstrammer funderer jeg også på. Trengs det å justere akterstaget aktivt på en så stor båt? HR har flere løsninger - sågar hydraulisk pumpe med måler. Nødvendig?

 

2 autopiloter eller autopilot og vindror vil jeg diskutere med produsent.

Redigert 5.Desember.2010 av Bitteliten (see edit history)

[baatsman]

Større HR på tur har ofte check-stag og hydrailisk akterstagstrammer. Sikkert også noen med el strammer.

 

Hva med water-maker?

[Bitteliten]

kutter stag leveres med check stag.

 

water maker skal vi ha. Har ikke studert de i detalj ennå. Her er alternativene HR tilbyr

 

Avsaltningsanläggning Spectra Newport 400, 24 V

Avsaltningsanläggning Spectra Newport 700 med MDC 5000 panel

 

Avsaltningsanläggning MT3200, 230V,Spolaut. o. tvättvent.

 

Avsaltningsanläggning MT5500, 230V, Spolaut. o. tvättvent.

MT ser ut til å være fra Enwa

 

Om vi velger 230V eller 24V er hipps om happ med tanke på strøm forsyning

 

Akterstag strammer er to alternativer:

Hydraulisk akterstagssträckare, Holmatro (HR48)

Hydr. akterstagssträckare o. kick med panel, Holmatro (HR48)

 

Prisforskjellen er ca 50.000 kroner.

Jeg tror dette er den dyra varianten

hva er både akterstag og vang styrt. Dette er bilder fra den 48 som ble vist på Öppet Varv

Redigert 5.Desember.2010 av Bitteliten (see edit history)

[Nyste]

så en slik tråd blir lett bare ballkasting av ønsker uten særlig begrunnelser og analyser, slik jeg ser det.

 

Tror du har helt rett i dette "pettersand". Jeg tror at det å lese erfaringer fra de som er, eller har vært på langtur vil være beste rettesnor.

 

Likevel kan nok en tråd som dette være nyttig, dersom vi klarer å holde oss til tema. Mange reflekterte luringer her på båtplassen...

[Hulda]

Jeg er fascinert av "knappseglingen" som HR tilbyr med elektriske vinsjer og hydraulisk rigg. Dvs rullestorseil og rulleforstag hydraulisk drevet. Jeg har ingen egen erfaring med dette - har bare sett det.

 

Noen som har erfaring med knapp segling?

 

Det jeg lurer på også er hva slags seilkvalitet som bør velges. Jeg vil ha god prestanda og god holdbarhet i et fornuftig kompromiss.

 

Også har jeg ikke konkludert på kutterstag eller ikke. Jeg ser fordel med det med tanke på variabel seilføring. Også tenker jeg at masta blir mer stabil - er det rett tenkt?

 

Akterstagstrammer funderer jeg også på. Trengs det å justere akterstaget aktivt på en så stor båt? HR har flere løsninger - sågar hydraulisk pumpe med måler. Nødvendig?

 

2 autopiloter eller autopilot og vindror vil jeg diskutere med produsent.

 

 

Nå hadde ikke Hulda penger til å kjøpe en passende båt, derfor måtte jeg lage den selv. Hulda er 13 meter over stevner, 4 meter bred, stikker 2,1 meter og veier i underkant 15 tonn. Båten ble beregnet for å kunne seiles av en person, og det gjør den helt utmerket. Egentlig forbauset over hvor bra den gjør det. Vurdering innebefattet centercockpit. Dette ble valgt vekk av to grunner: Jeg ville ha vannet ut av cocpit så fort som mulig. Det sørger to 50 mm rør rett ut gjennom hekken for. Jeg har hatt grønn sjø i cockpit, stod til knes i vann, som forsvant på noen sekunder. Dessuten, i en så liten båt, så prioriterte jeg plass i dekksalongen. Det er stort sett drittvær. I dag er jeg glad for at jeg tok dette valget, også med tanke på at jeg ikke har bom og skjøter rett over cockpit.

 

Jeg har to genoawincher plassert på et lite dekk rett bak ryggen ved rorplass. Den ene er en Andersen 58EL. Det er en meget god winch. Elektronikken kan svikte. I hårdt vær kan det være vanskelig å dra inn for hånd. Hulda er en meget vektstabil båt, presset på seil/skjøter blir høyt. Søsterwinchen er en Lewmar 650 manuell, med den drar jeg det som trenges. I tillegg har jeg to Andersen 46. Alle er naturligvis selvskjøtende.

 

Riggen er lagt opp slik at om et vant- eller stagfeste skulle ryke, så detter ikke riggen av den grunn. Det betyr at jeg har kutterstag. På dette kutterstaget sitter det en liten kryssfokk i meget sterk duk. Dette seilet driver båten som eneste seil mot været selv når det blåser 20 m/s, med god fart. Det er to lensestakler som strammer kutterstaget. Jeg er ingen tilhenger av lensestakler, men hos meg kan jeg seile med kun kryssfokk uansett vær. Bare ikke fall for fristelsen til å sette kutterstaget for høyt i masten, for da forsvinner den stabiliserende effekten. Så da har jeg forstag, kutterstag, doble undervanter, mellomvanter, toppvanter, lensestakler og doble akterstag. Strekkfiskene er kombinert bronse/stål, gir bedre gjenger. Akterstagene er ikke utstyrt med strammer, det er mulig at jeg kommer til å installere hydrauliske strammere. Du tenker rett med hensyn på kutterstag og riggstabilitet.

 

Story: Jeg har noen sveitsiske venner som seiler en litt mindre tokjølet aluminiumsbåt som de bor i året rundt. De har seilt litt i Østersjøen, Sydnorge, kanaløyene, Frankrike og ligger nå for vinteren syd i Portugal. Det desidert verste de har opplevd så langt var en tur vi hadde gjennom brenningene inn til Käringön for et par år siden. Jeg hadde en tur nordover fra Strömstad i fjor høst, nord for Missingen fikk jeg noen brenninger og en vind som får innfarten til Kärngön til å fortone seg som barnehage. Da gikk jeg fra Kosterfjorden og opp til Søster for bare kryssfokken. Båten gikk for fort med bare dette seilet (mellom 7- og 8 knop), hvilket førte til at baugen feide rett inn i brenningene før hekke hadde klarert den forrige sjøen. Men masten stod som en påle, uten det minste tegn til å ville logre.

 

Hulda har Raymarine SPX 30 autopilot. Skal jeg ut på lengre tur, vil jeg installere vindror og solcellepaneler. Rundt omkring i Nordsjøen så holder det med Raymarine for mitt vedkommende.

 

Styringen er gearstyring fra Lewmar. De har regnet på at den skal tåle full vinterstorm i Nordsjøen. Dette har jeg skriftlig fra teknisk direktør. Jeg vil ikke ha wire, kjede og denslags.

 

Båten er utstyrt med et aggeregat som kan dra 6 kW kontinuerlig. Det aggeregatet er for stort. Vi satser også på en energibærer. Kokingen foregår på en hybelkomfyr. Dessuten kan vi bruke mikro. Et lite campingbluss med liten tank sørger for morrakaffen ved behov.

 

Hovedtank for diesel er 500 liter. I tillegg har vi en reservetank på 300 liter som ikke er tatt i bruk. Den er preservert med tørr luft. Fra forre kollisjonsskott og bak til reservetanken er det dobbelt bunn (sikkerhetsfilosofi). Denne bunnen vil også kunne tas i bruk som dieseltank, nok 300 liter (minst).

 

Elektrisk/hydraulisk rulling fungerer meget bra. Jeg har det ikke, men jeg har en kompis som har det.

 

Seilene mine er fra UK Syversen, rivesikker duk. Det har sikkert kommet bedre kvaliteter på markedet etter hvert. Seilene min er snart 10 år gamle, men står like bra som da de var nye. Genoaen er høyt skåret slik at den skal kvitte seg hurtigere med sjø som sprøyter oppi. Dette gir redusert fart på skarp kryss i lett vær. Nå er uansett ikke Hulda noen flyvepapp, men heller en sedat dame med absolutt god fart når ikke kryssvinkelen blir for skarp.

Redigert 5.Desember.2010 av Hulda (see edit history)

[avmønstret5]

Jeg trodde Hulda var en stålbåt men ut fra vekten...?

[Hulda]

Jern. Hva mener du med vekten, insinuerer du at dama er feit?

[avmønstret5]

Nei, nei, nærmest litt anakoretisk som jernbåt. Kan jeg spørre hvem konstruktøren er?

Apropos kutterstag, jeg monterte det på min gamle båt en Hero 101, men tror jeg brukte det en gang(det var løstakbart). Jeg har ett babystag på min nåværende båt, og lurere på muligheten for bruk av stormseil på dette, noen erfaringer i den retning?

OBS: Hva er gearstyring?

Redigert 5.Desember.2010 av pettersand (see edit history)

[Hulda]

Deler av undervannsskroget er Kai Øvre (avdød), Oksvald på Nesodden. Resten er egenkomponert. Resultatet er nok vesentlig tyngre enn konstruktørens ønske.

 

Kutterstaget mitt er også løst. Det er plundrete å krysse med gonoa når dette er oppe.

 

Kutterstaget mitt lignet egentlig på et babystag da jeg la det inn i konstruksjonen. Deretter flyttet jeg det litt fremover. Hvis ikke staget ditt står altfor nær masten, så vil jeg tro det er en suksess med seil på.

 

Rattet mitt sitter på den ene akslingen i et vinkelgear. Fra dette gearet går det en aksling ned til en garboks som sitter på høyde med 'rorkulten' under dørken i akterlugaren.

 

Under er fra et tidligere stadium. Her kommer rorsøylen ned. Den svarte dinges er gearet nede ved rorakslingen. Rorkulten kommer da ut til høyre i bildet. Smått og utydelig, men det eneste jeg har.

 

[avmønstret5]

Snedig, har ikke sett dette før. Når du nevner Kai Øvre tenker jeg på Ansø-båtene, stemmer det?

 

Ang. "knapp-segling" Min kompis med sin HR42 har også knapper overalt. Det er klart bra når en selv kommer opp i alder og båten opp i størrelse. Men, mer kan svikte, alt bør ha manuell backup.

[logget av]

Likevel kan nok en tråd som dette være nyttig, dersom vi klarer å holde oss til tema. Mange reflekterte luringer her på båtplassen...

Temaet er vel ganske enkelt å forholde seg til, for det er vel bare snakk om hvor stort energibehovet kommer til å bli. Hvem som er de reflekterte luringene skal jeg ikke uttale meg om, men et typisk energiforbruk vil være 6 kWh i døgnet hvis ikke Bitteliten bestemmer seg for å senke kravene.

 

Rundt regnet vil det gå litt i underkant av tre liter diesel i døgnet for å holde båten med strøm og varmt vann.

 

Ønsker man å benytte fornybare energikilder tekker man bare fra effekten av det som blir installert, og når man går i balanse hiver man ut generatoren. Er det 100 watt pr. kvadratmeter man regner på solcellepanel?

 

Det er jo fritt for alle luringer å komme med forslag, reflekterte og mindre reflekterte.

[Hulda]

Snedig, har ikke sett dette før. Når du nevner Kai Øvre tenker jeg på Ansø-båtene, stemmer det?

Men, mer kan svikte, alt bør ha manuell backup.

 

Det stemmer. Kai var ombord under byggingen, da båten nærmest var stålferdig, og 'godkjente' endringene som var foretatt til da. Hulda er et lite knepp lenger enn 42-foteren. Bredden er identisk.

[avmønstret5]

Temaet er vel ganske enkelt å forholde seg til, for det er vel bare snakk om hvor stort energibehovet kommer til å bli.

Ut fra overskriften er det litt mer å forholde seg til, men i dag det vel sol-vann-vind som energikilder når tenker ørlite framtidsrettet. Alt dette er relativt enkelt, driftsikkert og lett i vekt kontra dieselgenerator m/nødvendig drivstoff.

[Krimart]

Jeg er fascinert av "knappseglingen" som HR tilbyr med elektriske vinsjer og hydraulisk rigg. Dvs rullestorseil og rulleforstag hydraulisk drevet. Jeg har ingen egen erfaring med dette - har bare sett det.

Noen som har erfaring med knapp segling?

 

M.h.t storseil: Rullemast eller bom? Jeg er forsatt skeptisk til å seile på langtur med rullemast, årsaken er faren for at seilet kiler seg, ekstra vekt høyt oppe i rigen, samt at det er vanskelig å få god profil på seilet. Når det er sagt har dagens rullemast-system kommet veldig langt og forskjellen er ikke så stor som den var for noen år siden. Seilte selv en båt med rullemast i kuling i høst og var overrasket over hvor godt storseilet holdt profilen (et problem er gjerne at rullestorsielet blir "posete" i mye vind). Men tror forsatt jeg ville hatt et mer konvensjonelt storseil med 3 slab-reef men da ville jeg uansett hatt el. vinsj til fallet og dyneema reveliner. El vinsj til fallet er også er en fordel om noen må heies i masten.

 

Har ikke erfaring med full knappe-seiling, men der som ellers: pass på at du har backup hvis elektronikken/hydraulikken svikter, At du kan gjøre det manuelet om nødvendig. Jeg ser ikke helt behovet for knappe-seiling for langtur (med unntak av nevnte el-vinsj til storseilsfallet) det er ikke så ofte du skal behøve å trimme seil og den litt manuell vinsjing i ny og ne er da bare kjærkommen.

 

 

Også har jeg ikke konkludert på kutterstag eller ikke. Jeg ser fordel med det med tanke på variabel seilføring. Også tenker jeg at masta blir mer stabil - er det rett tenkt?

 

Jeg mener du definitivt bør ha kutterstag, særlig siden du har planer om en tur der man kan forvente mye vind og også mer bidevind enn "melkeruta" bør du ha kutterstag med mulighet for stormfokk. Staget kan være avtagbart og du bør ha lensetakler festet i omternet samme høyde.

 

Mens vi snakker om mye vind: I tillegg ville jeg hatt en tryseil på en egen skinne på masten. Da skal du kunne takle ganske dårlig vær. Jeg ville også hatt et skikklig drivanker ala para-anchor : http://www.paraanchors.com.au/

det du får kjøpt av s.k. "drivanker" i de fleste butikker i Norge holder dessverre ikke må til annet enn som en brems når du lenser med været.

 

Akterstagstrammer funderer jeg også på. Trengs det å justere akterstaget aktivt på en så stor båt? HR har flere løsninger - sågar hydraulisk pumpe med måler. Nødvendig?

 

Så vidt jeg vet er HR 48 en masthead rigg? I så fall er det ikke nødvendig å justere akterstaget aktivt. For en brøkdelsrigg er akterstaget em fin måte å trimme storseilet på: strammer akterstag gir flatere seil. For turseiling er det uansett ikke av avgjørende viktighet.

 

2 autopiloter eller autopilot og vindror vil jeg diskutere med produsent.

 

Det fine med vindror er jo at det ikke krever strømforskyning. Ulempen er at det visstnok (har ikke prøvd selv) fungerer relativt dårlig for medvindseilas med dagens raske båter, det blir nye sikk-sakk. Denne siden her er verdt å lese: http://www.selfsteer.com/ De selger også s.k. nødror. Noe av det værste som kan skje er at roret ødelegges. Det skjer av og til og det finnes en del kjente eksempler fra ARC. Det verserer en del teoreier om hvordan man skal styre uten ror, f.eks med bruk av spinnakerbom med en plate på, slepe et drivanker etc. Så vidt jeg har forstått fungerer det svært dårlig i virkeligheten og i alle fall ikke med en såpass stor båt som din. En ting jeg er litt usikker på er om roret på et vindror vil kunen fungere som et nødror.

 

Ellers har tråden inspirert meg til å plukke frem Jan Holvisk bok fra hylla igjen:

http://www.nautisk.no/Nettbutikk/Boeker/Ut-paa-tur/Langtur/Langtur-Praktisk-Bok-for-Seilere-X10603

Anbefasles på det sterkeste selv om den begynner å bli litt gammel. Sjekket f.eks. om han anbefaler koking med gass; Ja det gjør han. Les det han skriver om kjøleboks og lufkjølt kontra vannkjølt kompressor, noe jeg ville ha diskutert med HR. jeg vil speielt lese kapittelet om sikkerhet om bord, bl.a. "opp ned problematikken" og diskutere det med HR. er f.eks. kjølebokslokk etc. sikret slik at ikke innholdet flyr ut og gjør kaoset komplett om båten skulle bli snudd helt rundt eller slått ned 90 grader? Hvordan nedgangen sikres er i slike scenario viktig, pass på at det ikke er plater som kan forsvinne. Dette kan være nyttig lesning: http://www.maib.gov.uk/cms_resources.cfm?file=/Ocean%20Madam.pdf

Foruten dette er du vel klar over hva som kreves av en båt for å være levelig undervis i mye sjø i flere dager: Sjøkøyer er en ting men også godt med griperekker, kunne åpne skap til lo uten at alt raser ut, bra med støtte rundt byssa, plass til tørking av våte seilklær, dass nær nedgangen (fortrinnsvis en på hver side) etc. De fleste av dagens båter (også HR) er mer og mer myntet på å være levelig ved kai fremfor levelig i sjøen.

 

Har du bestemt deg m.h.t medvindsseil? Skal du ha Gennaker e.l.? Husk at en gennaker også kan seiels som en spinnaker med spinnakerbom ved at halsehjørnet dras ut mot lo på spinnakerbomen. (men kan ikke gibbes som en). En del satser på to spridde forseil. Hva med en paraseilor? http://www.parasailor.com/

[Bitteliten]

Takk for et flott innlegg

 

Vedr akterstag strammer - jeg har faktisk ikke tenkt på at 48 har masthead rigg.

 

Drivanker står høyt på listen vår.

 

Rulleseil på HR er rullemast. De står ganske bra om man velger stående spiler sier de som selger dette.

 

Medvindsseilas ser jeg for meg to spridde genoaer - hhv kutter og vanlig. Begge på rull

 

Bok er bestilt og artikkel skrevet ut

 

Stormseil har jeg fundert litt på. Har sett litt på "stormbag" som forseil. Men jeg lurer på om kuttergenoaen kan rulles så langt inn at den kan fungere i dårlig vær? Samme med storseilet.

Redigert 6.Desember.2010 av Bitteliten (see edit history)

[Fiskmåsen]

Rulleseil på HR er rullemast. De står ganske bra om man velger stående spiler sier de som selger dette.

 

 

Pratet nylig med en som ligger på Gran Canarie med en HR42. Han valgte IKKE rullemast.

Sier han fikk bekreftelse på riktig valg da to av nabobåtene kom inn med rulleseilene jammet fast. Den ene fikk ikke seilet inn igjen, og måtte surre seilet fast rundt masta! Begge skal bytte til konvensjonelle seil. Forbannet rulleseilene!

Jeg har ingen erfaring med rullemaster, men engner disse seg best sommerstid i kystfarvann? Blir det for mye belastning ute til havs med dårlig vær i flere dager i strekk?? Eller beror det på dårlig seilkunnskaper fra kapteinen?? Det ser jo veldig lettvint ut å sitte i cockpit å reve inn seilene istedenfor å gå opp på dekk for å dra i snørene!!

[Jawik]

Stormseil har jeg fundert litt på. Har sett litt på "stormbag" som forseil. Men jeg lurer på om kuttergenoaen kan rulles så langt inn at den kan fungere i dårlig vær? Samme med storseilet.

Jeg ville absolutt gått for et stormseil på eget stag. Ikke for stort og ikke for lite - muligens med ett rev dersom dette kan pakkes til en syltynn pakke. Samt et Tryseil. Rulleseilet kan muligens erstatte tryseilet, men dette er sydd av en mindre kvalitet enn et Tryseil som er beregnet for storm. Hvordan en skal rigge dette til i en rullemast blir en annen historie dersom det i det hele tatt er mulig.

 

Kuttergenoaen kan i verste fall medføre til at disse ruller seg ut dersom inhaler eller noe annet ryker. Og noen ganger ønsker en at en helst hadde tatt disse ned før stormen ankommer og fått disse bort fra dekket.

 

Stormbag har jeg mindre tro på når denne må monteres. Og vindfanget i pølsa gir mye volum i forliket. Og skulle vinden snike seg inn i pølsa og denne revner er en ille ute.

 

Enden på visa blir at en lenser unna for bare riggen og da ønsker en minst mulig vindfang - kun styringsfart. Eller en velger å legge bi med stormseil og tryseil samt et stort drivanker, med vekt, som holder en i ro opp mot vinden. Problemet i en slik situasjon oppstår dersom en velger den ene eller den andre løsningen og blir "låst" fast i sitt valg av retning. Muligheten for å snu minker proporsjonalt med bølgehøyden.

 

Ekstremvær forhører seg ikke om det er noen båter i dens retning og tyfoner har en tendens til å vingle slik at en ikke har noe valg i hvor en legger kursen. En må bare ta imot det som kommer.

[Bitteliten]

disse har seilt jorda rundt med rulleseil overalt. Men ganske mye større enn hva vi har råd til.

 

Hvordan monterer man stormfokk på eget stag om man har rulleseil på forstag og kutter? Har det løse lik slik at det kan festes med sjakkel i dekk og eventuelt bruke et ledig fall?

Redigert 6.Desember.2010 av Bitteliten (see edit history)

[logget av]

Ut fra overskriften er det litt mer å forholde seg til, men i dag det vel sol-vann-vind som energikilder når tenker ørlite framtidsrettet. Alt dette er relativt enkelt, driftsikkert og lett i vekt kontra dieselgenerator m/nødvendig drivstoff.

Jeg er enig i at sol er enkelt men her vil man slite med effekt i denne størrelsen. Vind er også bra, men vi må ikke glemme at man ofte seiler fra vinden og da nytter det ikke med vindmølle heller. Slepegenerator kan også være bra, men både vind og slepegeneratorer har en tendens til å trenge en overhaling lenge før en generator.

 

Vi regner jo med et strømforbruk i en 30 fot seilbåt som bare brukes på dagsturer til å ligge på rundt 0,5 kWh. Med en gang den samme båten utrustes til overnatting så regner vi 1,5 kWh i døgnet og da går det som regel bra med litt motorkjøring og solcellepanel.

Men man skal ikke opp i båtstørrelse og utvide brukermønsteret så mye før vi ligger opp i overkant av 2 kWh i døgnet under litt røffe forhold og litt lengre turer. Båter som er utrustet for langtur hvor man satser på fornybar energi og kanskje en time motorgange blir et kompromiss, og mange blir lei av denne motorkjøringen en time til dagen for det drar mye diesel, bråker og så varmer det opp båten ganske mye slik at man ikke vil være i salongen før båten får kjølt seg ned igjen.

 

Men når vi da kommer opp i en godt utstyrt båt på 50 fot og båteieren forlanger komfort så får vi noen helt andre forhold enn når man seiler langs kysten på en fire ukers ferie. For det første så skal kanskje båten utrustes slik at man skal kunne leve godt over en lengre tid, og da vil man ha det litt mer som hjemme. Man skal liksom ikke på en kort telttur.

 

Så må båten utrustes slik at man klarer å lagre mat for to til fire personer over en periode som er like lang tid som en vanlig sommerferie. Da trenger man kanskje et par kjøleskap og en fryseboks i tillegg som til sammen bruker ganske mye strøm.

 

Så skal man ikke bare ha en radar, men man skal ha en radar som skal kunne brukes ofte og over lang tid når dette kan bli nødvendig. Så monterer man opp en del ekstra utstyr til navigasjon og kommunikasjon og slenger kanskje på en satelitt.

 

Så du må ikke tro at jeg er uenig i det du skriver med hensyn til at solcellepaneler og vindgenerator er bra, men man må tross alt få regnestykket til å stemme når det ikke er sol, når vindgeneratoren ikke virker fra Las Palmas til St. Lusia fordi man har tre uker medvind etc.

 

Når man ikke ser solcellepaneler og vindgeneratorer på disse båtene så er jo dette fordi man ser at forbruket på monitoren svinger rundt 24 volt 10 ampere, som overført til 12 volt betyr at forbruket ville svingt rundt 20 ampere.

 

Nå har jo Bitteliten en godt utstyrt båt med 24 volt anlegg og monitor, så en viss erfaring med forbruk har han nok fra før. Eneste forskjellen blir jo at ladningen fra to motorer plutselig forsvinner og da må man jo tenke litt på konsekvensen av det.

[Bitteliten]

Jeg leser rapporten som Krimart linket til. Meget interessant lesing. Den konkluderer mye det samme som "Heavy weather sailing" boka. Det er store brytende bølger som er farligst på havet.

 

Jeg studerer litt stabilitetskurver for tiden - og denne er for HR48. Hva sier egentlig den?

Jeg tolker følgende: vinkelen på kurven fra origo viser en ganske stiv konstruksjon ved at vinkelen er relativt bratt. korrekt?

Båten har en lineær stabilitet opp til 50 grader - da faller stabiliteten opp til ca 80 graders krenging - da faller stabiliteten. korrekt?

Ved 90 graders krenging er båten instabil - dvs at oppdrift og rettende arm er lik. Etter det ser det ut til at den snurrer rundt. Men retter den seg selv uten ekstern kraft om den går rundt?

 

Det står "ligth ship" som kommentar. Jeg antar at evntuell last som flytter seg (enten væsker eller utstyr) samt grønt vann i båten har en negativ effekt.

Redigert 6.Desember.2010 av Bitteliten (see edit history)

[baatsman]

Angående rullemast så får en selvfølgelig flere kilo høyt, noe som bidrar til større krenging.

 

Undersøk også rullebom. Den kan du også få i carbon . En annen fordel da for du spilene "riktig vei". De legger seg. Men el. winch er et must.

 

PS ligger ofte en HR 46 maks utrustet for tur på Bohus malmøn om sommeren. Snakk litt med han. Du frekventer Bohuslen opp og ned raskere en Kustbevakningen så du ser nok båten.

 

PS Han har en Bav 42 i Kroatsia som han bruker vinterstid. Litt over middels int i seiling.

Redigert 6.Desember.2010 av baatsman (see edit history)

[Jawik]

På HR båten kan kutterstaget anvendes, men belastningene som er involvert her bør HR (rigger) kunne svare på. Varianten med et kutterstag som monteres ved behov med en pelikanhake har nok godt av moten men funker fortsatt hos oss

 

Her er et eksempel, litt nede på siden: Kuling/stormfock.

Vi kunde snabbt konstatera att maxrevad stor och en maxad självslående fock var på tok för mycket segelyta att ha uppe när vinden närmade sig 10-12 m/s, på en redan från början vek båt.

 

Så til filmen. En oppsøker jo ikke Tyfoner / Cykloner og disse var av de heldige

 

Stillehavet 1982/83 gikk cyklonene amok på grunn av El nino og El nina. Pilot bøker forteller oss som oftest hvor en kan finne dekning i normalår. En slik øy er for eksempel Gambier som i teorien ligger godt utenfor cyklon område. Vinteren 1993 traff en cyklon denne øya med full kraft på 80 knop. Forrige gang var Gambier utsatt for cyklon i 1906 så en skulle tro at dette var en trygg plass.

 

Ellers kan en følge med været her: AccuWeather.

[Krimart]

Rulleseil på HR er rullemast. De står ganske bra om man velger stående spiler sier de som selger dette.

Joda, fullt utrullet og i lett vind. Mne når man ruller inn et rulleseil mister man uansett strekket i forliket. Dette gjøre seilet mer posete. gjelder både rullerforseil og rullemast-storseil. Dvs. i bidevind i mye vind får man dårlig profil og dermed dårlig fremdrift. Men som sagt: jeg ble selv overrasket i høst over hvor bra rulleseilet sto på den annen side hadde jeg ikke så veldig stor forhåpning i utgangspunktet (var selden-rigg som er veldig mye brukt, trolig samme som HR bruker?).

 

Medvindsseilas ser jeg for meg to spridde genoaer - hhv kutter og vanlig. Begge på rull

Er nok en veldig god løsning for problemfri unnavindseiling. Hadde det vært meg ville jeg nok ha hatt med en gennaker m snuffer i tillegg for dagene med lite vind.

 

 

Stormseil har jeg fundert litt på. Har sett litt på "stormbag" som forseil. Men jeg lurer på om kuttergenoaen kan rulles så langt inn at den kan fungere i dårlig vær? Samme med storseilet.

 

Stormbag og andre løsninger for "stormseil utenpå rulleseil" er neppe en god løsning for langturseileren. Hvis du har et kutterstag er det mye bedre med et skikkelig stagkroket stormseil. Du kan selvsagt rulle inn kuttergenoan, men den vil neppe gjøre jobben et skikkelig stormseil gjør, både p.g.a problemet nevnt over (profilen) og fordi det ikke vil tåle den samme julingen som et stormseil. Det er jo også et spørsmål hvor du fester kuttertaget. Det spørs litt hva du er ute etter: er det først og fremst å kunne spri to rullegenoa bør kutterstaget stå relativt nære forstaget.

Er kutterstaget der for hardvindseilas med stormseil har du det nærmere masten. Du får høre med HR. ( "Ole Brum" ja takk begge deler: et kutterstag rett bak forstaget og et "stormkuttertag" for stormseilet?).

 

M.h.t. storseilet vs.tryseil: hvis du går for rullestor er jeg i alle fall ikke i tvil: da ville jeg ha hørt med HR om en egen skinne for tryseil.

Har du et forsterket storseil med slab-reef og et 3dje rev vil det trolig fungere.

 

http://www.seilas.no/wip4/detail.epl?id=102233&cat=4915

[Fiskmåsen]

Jeg leser rapporten som Krimart linket til. Meget interessant lesing. Den konkluderer mye det samme som "Heavy weather sailing" boka. Det er store brytende bølger som er farligst på havet.

 

Men retter den seg selv uten ekstern kraft om den går rundt?

 

Nei, det gjør den ikke!

Men som du ser av kurven er energien under 0-streken mye mindre enn kurven over, så det skal ikke så mye energi til før den retter opp seg igjen.

Med de rådende bølger som har tippet denne båten rundt, kan man håpe på at opp/ned tilstanden ikke varer så lenge. Dersom ikke seilet fylles med sjø! Men det var nok rullet inn for det meste allerede! Hopefully!!

[Krimart]

Jeg studerer litt stabilitetskurver for tiden - og denne er for HR48. Hva sier egentlig den?

 

Den viktigeste er vel egentlig AVS. dvs der det rettende momentet forsvinner. den bør være så høy som mulig. Med rett under 130 grader må det sies å være bra. Dvs. slås msten helt ned i vannet (90 grader) har du forsatt 40 grader yrreligere kreingn før du mister det rettende momentet og båten går helt runt.

 

120-130 AVS er relativt vanlig. Oceanisen omtalt i rapporten hadde bare 109 grader AVS. Arealet under kurven etter AVS sier noe om hvor stabil båten er opp-ned, den ønsker du så liten som mulig. Men man må være oppmerksom på at kurven blir anderlees om båten er lastet med noen tunge ting over vannlinjen f.eks. med masse dunker stuet på dekk e.l.