Optimal langtur seilbåt for jorda rundt - utstyr, tips, diskusjon, og reiseskildringer på turen

[Bitteliten]

Ang. å legge seg med litt press fra BB: Teorien er at man da får en vinkel som er mer gunstig for innrulling, ved å ligge i vindøyet vil seilet stryke kanten av +47 949 76 445innløpet og knekkes en liten vinkel inn på rulla. (er det alltid BB forresten? Går alle ruller samme vei? Jeg vet ikke). I mye vind er det vel uansett best å rulle inn rett i vindøyet.

 

Som andre har nevnt er nøkkelen, rett mast (slakk akterstag), Holde igjen på uthalet, men også at bom'en er i passende høyde så du får rett strekk i både underlig og akterlik. Typisk stiller du inn bomløfteren så den er litt løs ved seiling, så bom'en slippes litt ned når du begynner å rulle inn. Du ønsker ikke å ha bom'en for høyt, da får du ikke strekt akterliket.

 

Det er selvsagt fristende å nevne at nå jeg tar ned storseilet åpner jeg en spak på hyttetaket og seilet rutsjer så ned av seg selv ned i Zip-packen. Men jeg skal selvsagt ikke forsure en så fin tråd med noe slikt .

Du forsurer ikke. Bare dyrt å bytte ut hele riggen.... Redigert 4.September.2016 av Bitteliten (see edit history)

[Krimart]

Du forsurer ikke. Bare dyrt å bytte ut hele riggen....

 

Joda det skjønner jeg jo, men jeg klarte ikke å dy meg. Jeg kan ikke forstå hvorfor noen mener rulleseil er enkelt. Reving og innrulling er i alle fall mer komplisert og utsatt for feil. Jeg kjøper (under tvil) argumentet med at 30 sek sveiving på fallvinsjen på et konvensjonelt seil er en uoverkommelig oppgave i forhold til å dra seilet ut av masten for en kort tur på fjorden, men bortsett fra det ser jeg bare ulemper. 

 

Uansett: Ser at dedikerte langturbåter som f.eks. Amel velger rulleseil, men der er det ketch - rigg og trykknapp-seiling som gjelder, vet ikke hvordan de sikrer seg mot feil. Det er vel også litt avhengig av hvor (og hvordan) du skal seile også. Hvis det først og fremst er behagelig cruising i passaten du sikter mot er det trolig at du først og fremst vil ha to høyt skåret forseil på hvert sitt forstag- slik båten din er satt opp. Jeg ville kjøpt til to spristaker og en skinne til disse på masta. (mulig du allerede har en for spinnakerbom?) Hvis det blir mye bidevind i mer utfordrende områder som Sør-Georgia er jeg mer i tvil om rullestor er lurt. Men som tidligere nevnt; du bør ha en "kirseplan" for hvordan du løser storseilet-sitter-fast-og-går-hverken-ut-eller-inn-og-nå-blåser-det-snart-storm - situasjonen (slik jeg forstår det innebærer det båtmannstol og kniv, men lykke til med det i sterk kuling rundt Sør-Gorgia). Videre burde du ha et passe stort tryseil på egen skinne - stuet ferdig tredd på skinnen ved masten. Det er vel også slik at har du nytt storseil er risken for at det setter seg fast mye mindre enn et gammelt og posete seil. Husk; hvis du får en revne i seilet IKKE rull det, men rull det helt ut og ned og av. ( som er en annen fordel med slab reef: En revne under rev N  kan du leve med ved å seile med revet inne).  

[Krimart]

En ting til:  bom'en i riktig høyde betyr  at den ikke må være for høy så du ikke får strekk i akterliket, men heller ikke for lavt så det blir for mye strekk nedover,  sleiden i masta må kunne gå lett inn og ut.  

[lano2]

Overdreven frykt !

Rulleseil er fremtiden !

[Mulligan]

Jeg kan ikke forstå hvorfor noen mener rulleseil er enkelt. Reving og innrulling er i alle fall mer komplisert og utsatt for feil. Jeg kjøper (under tvil) argumentet med at 30 sek sveiving på fallvinsjen på et konvensjonelt seil er en uoverkommelig oppgave i forhold til å dra seilet ut av masten for en kort tur på fjorden, men bortsett fra det ser jeg bare ulemper. 

 

Jeg er også litt i stuss over dette.

Nå er jo båten det snakkes om allerede utstyrt med rullestor. Hadde det vært en ny båt hadde jeg investert i elektriske fallvinsjer istedet.

En langtursbåt bør ha minst mulig leamikk.

[Bitteliten]

Ikke uenig i det :-). Langturseilet mitt blir uten spiler. Det reduserer risikoen for kiling

[Hulda]

Nå er vel elektriske wincher også leamikk. Hulda har to av dem. For å spore litt av fra storseilet. Genoawinchene til Hulda er Lewmar 650. Det er Lewmar's versjon av størrelse 65, men i 'racing-versjon'. Vet ikke om det er dårligere eller bedre. Men når det blåser en del, greier jeg ikke å stramme inn genoaen med disse winchene. Da må jeg over på de elektriske, som drar over 2 tonn. Det er himla mye mer en muskelkraften min greier, med winch-håndak fra Biltema :-) 

 

Dessuten, når det gjelder reving av storseil. Når vindøkningen kommer som ei kule, da kan man for himmelens navn ikke gå over stag for å få rullingen inn fra en gunstig vinkel. Eller stå ved masten for å glatte ut seilet. For meg er slikt rent tøv. Var ute for akkurat det da vi seilte over til Skagen for et par uker siden. Lurte på om jeg skulle legge om kursen og heise genakeren. Et kvarter etterpå krenget vi 30 grader for genoa og fullt storseil. To rev i storseilet og en del inn på genoaen var fremdeles mye seil. Kompisbåten, en 34 fot Benetau, rullet glatt inn storseilet til det var en liten flik oppe og en bit inn på genoaen. Helt uproblematisk. En Regina af Vindö kan vel ikke være dårligere enn det. Antar at det er en eller annen fiks som vil ordne sakene. Hulda skulle hatt rullemast, men slik ble det ikke. Seldèn fant det ikke bryet verd å kommunisere med oss da vi kjøpte rigg. Derfor ble det 'single line reefing', går greit uten å endre en eneste grad på kursen.

 

På denne turen til Skagen rundet Hulda 9 knop på (skarp) kryss. Admiralen og jeg satt inne i salongen og seilte Hulda. Ved en anledning kom det så mye sjø over fordekket at det var som å titte inn i et akvarium da vi så ut av frontvinduene. Glad jeg slipper å tukle fremme ved masten under slike forhold, kun for spesielt interesserte. Ikke for sedate 70-åringer.

[Sun Flyer]

9 knop på skarp kryss? Må være raskere enn en landmark 43 den båten din.... ;-)

[Bitteliten]

Jeg har realle Andersen vinsjer, men vurderer å bygge de to store om til el. Hvor mye strøm drar de? Har bare 300Ah forbruk hos meg. Mulig det øker når batteriene skaø byttes, men får neppe plass til mer enn500ah. Lithium frister...

 

Jeg kan aldri tenke meg annet enn at problemen med seilet skyldes brukerfeil :-)

Redigert 4.September.2016 av Bitteliten (see edit history)

[pacuare]

9 knop på skarp kryss? Må være raskere enn en landmark 43 den båten din.... ;-)

Fysiske lover er til for å brytes.

[lano2]

Når vindøkningen kommer som ei kule, da kan man for himmelens navn ikke gå over stag for å få rullingen inn fra en gunstig vinkel. Eller stå ved masten for å glatte ut seilet.

 

Hvorfor ikke ?

[Hulda]

Jeg kan bare referere til hva Trimble GPS koblet til Garmin logger. Farten er naturligvis SOG. Og uttrykket 'skarp kryss' gjelder for Hulda. Eksempelvis en tilsvarende Arcona går sikkert fem grader høyere i vinden. Over 'lange' distanser, som for eksempel 40 nm, er vanlig snittfart mellom fem- og seks knop. Så la oss nå ikke henge oss opp i den slags, det var ikke poenget med innlegget. Poenget var, om noen oppfattet det, å jobbe på fordekket under slike forhold. Kan jeg unngå det, så gjør jeg det. For oss er alt over 10 m/s mye vind. Selv om jeg har seilt Hulda i drøye 20 m/s. Å gå over stag for å reve under slike forhold (10 m/s og over) (og stå fremme ved masten) anser jeg også for å være en øvelse for spesielt interesserte. For meg blir det å ha et system om bord som ikke kan håndtere normalsituasjoner. Jeg kan stå i cockpit å trekke storseilet ned uten å endre kurs en eneste grad. Det er også kravet jeg ville stille til et rulleseil, nemlig innrulling fra cockpit uten å avvike kurs. Blir så mye tekst, må ha et bilde:

 

 

For noen dager siden. Øya som huser Danemark i forgrunnen. Kommer fra Soten-kanalen. Her seiler vi mellom 7- og 8 knop (igjen basert på Trimble og Garmin). Kun for genoa. Vinden er 'frisk bris', krenger rundt 10 grader i bidevindseilas. Om Lano 2 eller andre har lyst til å gå over stag i dette farvannet, vær så god.

 

 

Hvor mye strøm disse winchen trekker, kommer naturligvis an på størrelsen winch og belastning. Min største elektriske er en Andersen 58 EL. Kan ikke si at den er noen katastrofe for batteribanken som er på 440 Ah, går helt fint. Til vanlig jobber den som fallwinch. Tror du kan hente mye info. på hjemmesidene til Andersen. Men totalt sett, når vi er under seil, trekker Hulda mellom 10- og 15 Ah. Og der er Garmin-systemet den største strømtyven sammen med Raymarine (autopilot). Winchene jobber ikke mange sekundene av gangen. Så når vi seiler 20 timer i ett strekk, blir det lading under veis. Og ladingen er da Stirling lader og Mase 8000 Mariner aggregat. Kunne tenkt meg solcelle, det ville hjulpet på situasjonen. Avanserte batterier om bord i Hulda er ikke tema.

Redigert 5.September.2016 av Hulda (see edit history)

[Framtia]

Hva skal du bruke de store vinsjene til Bitteliten? Genoaskjøter?. Jeg ville ikke prioritert å bruke hverken penger eller strøm til det, for den bruken du antyder. En elektrisk fallvinsj er imidlertid gull verdt (ikke bare om man har tradisjonelt storseil, men også for å heise folk opp i masten, få opp seil osv.). Jeg ville videre vært svært forsiktig med å bruke elvinsj på rullesystemet, om noe kiler seg er det lett å dra noe i stykker.

[lano2]

Hulda, vil du på sirkus eller på tivoli ?

 

Jeg foretrekker 20 sek i berg og dalbane, fremfor sirkus med masse kjedelige klovner og seil som revner.

 

En el-vinsj i mast til å rulle inn/ut på koster i deler ca 100 båtpenger. Masta må ned for å montere.

Redigert 5.September.2016 av lano2 (see edit history)

[Hulda]

Enig, den eneste indikasjonen på at det er krefter ute og går er at det knirker i tauet.

Det var kommentar til Framtia. Lano2 får klovne videre uten min medvirkning.

Redigert 5.September.2016 av Hulda (see edit history)

[Krimart]

Enig med Fremtia. I alle fall delvis. Hvis du ikke kan betjene genoavinsjen med håndkraft er den for liten. På langtur er det vel dessuten heller sjelden du driver å vinsjer så mye. Ulempen med El-vinsj er du ikke kjenner kreftene, så skjønner ofte for sent hvis noe er galt. El. fallvinsj er jeg enig i, det er ofte behov for å heise noen, men igjen: Her er det viktig å være forsiktig og vite hva man gjør. Jeg tror jeg heller ville ha bruket penger på mastesteg fremfor el. vinsj. Da kan du klatre for egen maskin også. 

 

M.h.t å jobbe ved masten i 20 m/s: da er det selvsagt tryggest å holde seg i cockpit. Et velfungerende single-line slab-reef system går greit å betjene fra cockpit, og har du autopilot fikser du helt greit reving etc. på egenhånd. Men likevel er det mange som foretrekker å håndtere storseilet ved masten, og da har man gjerne "granny bars" (gåstoler?) montert rundt masten og godt med håndtak for å komme seg frem. Selvsagt tar man på seg sele og redningsline, og selvsagt har båten jackstays. 

[Gunga Din]

.......... Jeg ville videre vært svært forsiktig med å bruke elvinsj på rullesystemet, om noe kiler seg er det lett å dra noe i stykker.

 

det tror jeg også......lett att man drar sønder noe.

 

går ju også o bruke ett kastblokk og bruke Capstan på ankarwinschen, hvis man vil heise noen opp med elkraft.

personlig skulle jeg vare litt forsiktig o trekke noen opp med elwinsch....hvis personen/klær fastner i noe på veg opp

 

(jeg har mastetrinn, så jeg klatrer selv, personen på dekk, bare sikkrer......er jeg ensom, så gjør jeg fast spinnakerfallet i dekk og bruker ett 'glidelås')

Redigert 5.September.2016 av Gunga Din (see edit history)

[Hulda]

Hva er jackstays på norsk? Savner mastetrinn, noe jeg kunne tenkt meg å hatt.

[Bitteliten]

Mastetrinn og klatresele står på lista ja

[Gunga Din]

Hva er jackstays på norsk? Savner mastetrinn, noe jeg kunne tenkt meg å hatt.

 

'snublesnøre'

[Gunga Din]

Mastetrinn og klatresele står på lista ja

 

jeg har ikke noen klatresele.....jeg kobler sammen båtmanstolen og sikkerhetselen med en skrusjakkel 

[Hulda]

Hvor går så dette snublesnøret, og hvilken funksjon er det ideelt tiltenkt?

[Mulligan]

Nå er vel elektriske wincher også leamikk. 

 

Jo, men de er også fail-safe.

De kan brukes med full funksjonalitet selv om de feiler elektrisk.

[Hulda]

Jada, hos oss brukes el-winchene med og uten sveiv. Når sant skal sies, den ene el-winchen har ikke fått montert bryter enda.

 

Påstanden om at winchene er for små: På en båt på drøye 40 fot burde en 65-winch være plenty i overkant på en, hos oss, hårdvindsgenoa. Selv har jeg mistanke til friksjon i systemet. Og da særlig til et par bryteblokker fra Rutgerson. Noe som Bitteliten kan legge inn i vurderingen, hvordan redusere friksjonen. Nå har jeg selv foretatt en del endringer av winchenes plassering. Neste delprosjekt blir å luke ut friksjonstyvene. Eksempelvis vil en bryteblokk som snur retningen på tauet 270 grader (på Hulda) være utsatt for høy belastning.

[Gunga Din]

Hvor går så dette snublesnøret, og hvilken funksjon er det ideelt tiltenkt?

 

i mitt fall fra føren (ett på hver side) ned til pushpit, så att jeg kan kroke innen jeg går på dekk......jeg har bånd, litt mindre risk å snuble.

 

hadde wire på en tidligere båt, men tramper du på den, vill den gjerne rulle...risk for snubling,