Jump to content

Optimal langtur seilbåt for jorda rundt - utstyr, tips, diskusjon, og reiseskildringer på turen


Bitteliten

Recommended Posts

Takk for hyggelige lykkeønskninger :-). Det er interessant å gå tilbake til seil. Jeg vokste opp med seilbåt, men i eget eie har det stort sett vært motorbåter. Eide en Yngling noen år også.

 

Tanken min er å gjøre dette til en prosjekttråd for oppgraderinger av Bitteliten VII til langtursbåt. Båten er svært godt utstyrt og lite brukt i utgangspunktet. Båt fra 2005.

Det jeg pt tenker trengs er

Oppgradere navigasjons elektronikk

Skilletrafo

Inverter (usikker, har erfa med at det dreper batterier)

Dieselgenerator, usikker da det er Efoy ombord. Men 230V frister

Større diesel kapasitet

Vurdere oppgradering til el vinsjer, men usikker pga batterikapasitet

Batterikapasitet, vurdere litium batterier

Satelittkommunikasjon

Bytte fast propell i foldepropell. Vurdere Gori med overdrive

 

Dette er første tanker. Mye blir sikkert endret med erfaring og kunnskap om båten.

 

Første prosjekt er oppgradering av navigasjonselektronikk. Båten har Raymarine opplegg fra ny i 2005 med plotter , radar i masta, seilinstrument, tridata og autopilot. Plotter, autopilot og bidata inne og ute. Det er altså en komplett styreposisjon inne, inkl gasskontroll motor med god sikt ut gjennom de store vinduene. Akkurat modeller på elektronikken er jeg usikker på, men plotter er eldre modell enn c/e classic

 

Jeg har en tanke om å beholde dagens system som backup, og sette inn et nytt system i tillegg med plotter, radar, AIS og autopilot.

 

Hva tenker dere andre om det?

 

Jeg liker Raymarines nye c/e serie. Så tanken er

C eller Es 90 eller 120 på pidestall. Autopilotkontroll via plotter. Inne tenker jeg å bruke en ipad koblet i wifi med plotter. Radar den nye chirp trådløse radaren montert på stolpe akter (for å få kran til påhenger) eller i akterstagget. Autopilot blir siste type kurscomputer fra Raymarine. Drivenhet vet jeg ikke, men ideelt annen type enn montert i dag (vindror vurderes for nødror mulighet i stedet for ny autopilot, men er usikker her). AIS blir sender/mottaker, trolig med antennesplitter for å bruke VHF antenna i masta. Vindinstrument og tridata ser jeg ikke behov for å duplisere. Mulig det kommer en fremoverseende ekkolodd separat etterhvert.

 

Hva tenker dere eksperter om dette?

 

Budsjettet er ikke ubegrenset, så smarte løsninger mottas med takk :-)

Redigert av Bitteliten (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Gratulere med fornuftig båt. Et meget godt valg, i og med at Hulda ikke er til salgs.

 

Betraktning over noe av det du forespør:

  • Skilletrafo er en viktig sak, med vender som kan håndtere landstrøm/aggregat/inverter (eventuelt). Jeg har gått for en sak fra Jörg Becker. Installasjon av elektrisk anlegg fra sertifisert elektriker med samsvarserklæring. Hos meg er det benyttet to-polede personvernautomater (kombinert sikring og 30 mA jordfeilbryter).
  • Aggregat, vi er meget glad i vår Mase 8000 Mariner. Men du trenger ikke så stort aggregat. Vår Mase kan levere kontinuerlig 6 kW, det holder lenge med 4 kW. Vi har tørr eksos via Halyard vannutskiller og vanlig vannlås. Vi kan høre eksosen puster bak båten. På 20 meter hører man ingenting. Mase'en  går på 3000 rpm. Skal du ha et som kjører 1500 rpm, så dobler vekten seg. Vår Mase veier vel så der 100 kg.
  • Navigasjonselektronikk, der får du gammelt den dagen du kjøper. Dette er omtrent som å kjøpe en PC. Vi har Garmin fra 2012. Anlegget vårt er allerede fire generasjoner gammelt. Men radaren til Garmin er helt toppers, selv om den er gammel.
  • Større dieselkapasitet: Vi bruker i snitt på året ca. 5,5 l/time. Motoren er på 140 hk (har ikke noe å si, uttaket som teller). Tanken er på 500 liter. Vi har en ekstratank på 300 liter. Denne siste har ikke blitt koblet opp. Vi heller fylle et par- tre ganger i året for å holde sirkulasjon i dieselen. Men reservetanken ligger nå der. Det jeg funderer på er å installere en 100 liter dagtank, for å ha bedre kontroll med hva grovfilteret får servert av møkk.
  • Batterier. Hos oss er det vanlige blybatterier. Litium er sikkert toppers. Tar de fyr så får du ikke slokket det. Våre startbatterier holder 10 år i slengen. Lading av 440 Ah forbruksbank fra 50 A Stirling (når motoren ikke går). For oss er 440 Ah en grei batteripakke. Kunne tenkt meg solcelle i tillegg. Og det kommer muligens om et par år.
  • Propell. Kunne godt tenkt meg foldepropell. Kjempedyrt, og for oss ikke verd investeringen. Når det blåser litt, skal det mye til at vi blir utklasset. Alle seiler fra oss. Men nordover i går, lå Hulda trygt mellom 7- og 8 knop for bare genoa. Garmin logget maks 9,1 knop, men det må ha vært en heller kort periode som jeg ikke fikk med meg (noen sekunder). Så vår tre-bladede ventilasjonsvifte fra Michigan blir sittende. Yr meldte vel SW 12 m/s som maks vind.
  • Oppgradering autopilot. Vi har Raymarine XP30 (tror jeg det heter) elektronikk. Vårt krav er at den skal kunne styre båten en kurs. Hvilket den gjør helt utmerket. Det har sikkert kommet bedre dubeditter, men pakken som er installert dekker behovet fullt ut. Drivenheten som Raymarine herjer med er Robertson linjærhydraulikk. Denne siste fikk jeg av noen som skulle krysse Atlanteren for 20 år siden. Den lakk mellom stempel og sylinder. De ville ha noe ordentlig. Jeg kontaktet Robertson og forespurte ny elektromotor med pumpe og pakningssett. De hadde ikke pumpe med motor som reservedel, min forespørsel var den første de noen gang hadde mottatt på denne delen. Pakningssettet kostet ca. 1000 kroner. Ble skiftet og siden har systemet sittet under der og fungert, siden 2005. I mitt system er det ingen clutcher. En ny linjærhydraulikk vil vel dra seg mot 30 000 kroner.
  • Hulda har radaren montert på targa. Fungerer knallbra, med unntak når seilene er oppe. Da vil seilene lage skygge. Uansett, for motor på stille vann, plukker radaren opp fiskbøyer på en håndballs størrelse. Nye radarer er bedre. Og radaren plukker opp båter helt til rett under horisonten. Til vanlig ligger radaren og jobber på rundt 2 nm. For oss er radar hvalveis opp i masten rent tøv. Det eneste jeg kunne muligens tenkt meg er radar som henger i water. Men så langt har vi ikke heller registrert dette som noe problem.
  • AIS'en kjører via splitter (Garmin 600). Fungerer helt utmerket, jeg kan ikke fatte at jeg har dårligere VHF-kommunikasjon nå en tidligere. Garmin kutter AIS når VHF kommuniserer (så vidt jeg husker). Og skip blir plukket opp til langt under horisonten (antenne 20 moh) og viser seg på skjermen uansett om radar eller kartplotter kjører. Hos oss, når vi sitter innendørs, kjører til vanlig radar på Garmin 4012 og kart på egen PC. Jeg foretrekker å splitte opp informasjonen på denne måten. Liker ikke overlay eller split screen når jeg ikke er nødt.
  • Styringen til Hulda er via girkasser og endeledd/aksling (helmekanisk fra Withlock) uten kjeder eller wire. Hva Regina bruker, vet jeg ikke. Med Raymarine/Robertson, ser jeg dette som separate systemer, så lenge ikke rorakslingen brekker. Og det skal svært mye til. Men jeg kunne tenkt meg et vindror.
  • Innvendig styring. Det er virkelig bra å kunne sitte inne i salongen å kjøre enten for seil eller motor. Vi har gir/gass inne. Og styringen går via Raymarine autopilot som har kontroll ute og inne. Hos oss er ikke dette en fullverdig løsning. På skrivebordet ligger det nå en joystick som skal monteres til vinteren og kobles direkte til Robertson linjærhydraulikk. Altså, når joystick'en opereres, kjører ikke autopiloten. Når vi styrer inne, har vi ikke utsikt akterover. Men er kommer radaren inn som har full utsikt hele veien, med unntak av seilskygge. Og forover og til sidene har vi full kontroll visuelt. Som du vil ha på Regina. Og AIS'en plukker opp skip.

 

Får du like mye fra alle andre 20 000 medlemmer her på baatplassen.no, så har du lesestoff for en tid fremover.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Takk for gode og kloke tanker Hulda.

Har kjøpt meg jolle i dag. Så nå er neste steg navigasjonselektronikken :-)

 

Har ennå ikke bestemt dobbel autopilot eller vindror. Synes vindror ødelegger så mye av hekken på båten. Viktigste fordelen er nødror tenker jeg.

Link to post
Share on other sites

Du svarte ikkw på hvorfor du mente det ikke var en optimal langturbåt?

Ang vindror eller ikke, tror nok vindror passer best for mindre, langkjøkede båter og på bidevind. F. Eks har ingen av Vendee globe båtene vindror, de satser på flere autopiloter, men det har jo også med ekstrem fart, unnavindseilas og presisjon å gjøre. Nødror kan du uansett skaffe uten å måtte ha vindror.

Redigert av Krimart (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Alltid plusser og minuser med alle båter

 

Stort pluss med min er rigg med fast kutter, lensetakler, to rulleforseil der kutter er selvskjøtende og manuell rullemast. Byssa og indre styreposisjon er fantastisk. Bra dusj som også fungeree i sjøen (teakbenk i dusjen)

 

Ulempene er ikke like bra motorrom som på sentercockpit båter for tekniske installasjoner og mindre stuerom oppe samt mindre plass til gassflasker. Dieselkapasiteten er snau, men det er den på HR40/43 også

 

Så med litt oppgradering blir den ideel tenker jeg :-). Viktigste er nok gass og diesel.

 

Dette er foreløpige betraktninger :-)

Link to post
Share on other sites

Takk for gode og kloke tanker Hulda.

Har kjøpt meg jolle i dag. Så nå er neste steg navigasjonselektronikken :-)

 

Har ennå ikke bestemt dobbel autopilot eller vindror. Synes vindror ødelegger så mye av hekken på båten. Viktigste fordelen er nødror tenker jeg.

 

jeg valgte vindror.(skall bli montert i vinter!)

for o ikke ødelegge hekken, trenger du en type av swinggate. så att du kan bruke badeplattformen (eller fjerne vindroret, hvis du seiler hjemme)

http://www.selfsteer.com/products/swinggate/index.php

 

som nødror vet jeg ikke om det fungerer, de fleste vindror er vel av typen servopendelum...dvs di virker som ett servo som trekker hovedroret.

 

men hvis du har ett vindror og din originale autopilot tar kvelden, da kan du ha en enkel Autohelm1000 en sånn som du kobler på rorkult, til o gi signaler til vindroret istellet for vinden ! (blir en veldig billig løsning)

 

http://www.selfsteer.com/testimonials/monitor/

 

att hovedroret ryker, har jeg liten tro på, mitt ror er lagret i tre punkter skjeg underst, skroggennomføring i vannlinjen og ett overst mot dekk, der jeg kan sette på en vanlig rorkult....tror Reginan har samme opplegg.

Redigert av Gunga Din (see edit history)

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Veldig fin båt, uten tvil. Nå har jeg aldri vært om bord i en, men ut fra bilder skulle jeg mene (ut fra mine kriterier): positivt med styreposisjon inne. Bra med kutterstag, men synes det sitter for langt frem for stormfokk. Kanskje vurdere et eget flyttbart stormfokkstag? Du mener rullestor er en fordel, for meg er det et stort minus. Grunnene er diskutert mange ganger på forumet (dårlig egenskap på bidevind spesielt i mye vind, vekt i masten og sikkerhet) og fordelen med at man kjapt og enkelt kan rulle ut storseilet er jo uvesentlig på langtur. Jeg ville heller hatt et kraftig konvensjonelt storseil med fire rev. Men men, du får ta med reservedeler og lære deg å leve med løsningen, og ha en plan for hva du gjør hvis seilet skulle kile seg. Det er mange som har seilt langt med rulleseil også. Kanske et tryseil på egen skinne?

Hvordan er mulighetene for å rigge skikkelige sjøkøyer om bord? Av den typen man kan ligge behagelig i flere dager (uker)? En stor sentral dobbeltseng i akterkabinen er ikke helt ideell, men med litt oppfinnsomhet så kan salongen benyttes? Håndtak, gode muligheter for koking i stor sjøgang? Hvordan er skap etc konstruert for å fungere på havet? To dasser, en på hver side er bra (da er det alltid en nede i lo). Jeg ville vurdert å sette på en låseanretning på alle lokk benkeplater etc, i tilfelle rulling helt rundt ( masten rett ned). Det koster ikke mye og tar ikke mye tid, men kan bety veldig mye hvis det værste skjer.

Du har sikkert nevnt noe om seileruten, men uansett: i varme farvann er teakdekk noe herk. Veldig varmt å gå på (og under dekk) i tillegg til de andre ulempene med teakdekk mht vekt og levetid. Jeg har oppplevd at natemassen blir klissete av varmen. Godt med solskjerming for cockpit og også hele dekket er en løsning. Solen er stor sett rett over deg når det er som værst.

Hvis jeg skulle på langtur ville jeg sett etter en løsning med et eget "utility" - rom med verkstedbenk, lagringsplass for reservedeler etc. og god tilgang til alle tekniske duppeditter som watermaker og generator etc, vet ikke helt hvordan denslags er tenkt montert (og om)?

Et godt og tungt anker med laaaaang kjetting (minst 80 m) og skikkelig ankervinsj er et must. Du kan lage deg inretnnger som demper rulling på svai (trekantet plate med lodd i ene hjørnet som klapper sammen på vei ned og bremser på vei opp.

Redigert av Krimart (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...