VP 290DP, tæring på propell, men ikke på drev, årsak?

[scharcken]

Hei!

Jeg lurer på om noen vet hvorfor det blir tæring,små "sår" på propellene mine.

Det er ingen antydning på drevet ellers.

Jeg har 2 Volvo penta dp 290 drev m/ duopropp.

Alle fire propellene er det tæring på.

Hvordan kan dette forekomme.

Har en Cranchi Endrurance 39 ,båt.

[Jernbåten]

Velkommen til forumet.

Hvis du søker i databasen her på 'korrosjo', landstøm' etc., vil du finne masse lesestoff. Noe er tøv, annet er meget bra. Det at propellene korroderer har flere årsaker:

Aluminiumspropellere har et lag lakk. Når dette lakklaget blir slitt vekk, vil aluminiumet reagere som en forholdsvis liten anode mot mulige katodiske områder. I tillegg vil propellen ha en sterk kavitasjonskomponent som slår av det beskyttende oksidbelegget som hele tiden dannes når aluminium mister elektroner og binder seg til oksigen. En mulighet for å redusere effekten, er å passe på at man har anoder som tæres. Anoder som ikke tæres er dårlige anoder. Anoder som er slitt ned til 30 vektprosent skal skiftes. Pass også på selve drevoverflaten og tiltsylindere etc. I drevene er det også en rekke mer edle materialer som vil opptre katodisk mot aluminiumen.

 

Og så må man nok kanskje betrakte aluminiumspropellene som en 'langsom' forbruksvare. Man skal være klar over at slik tæring også kan forekomme på rustfrie stålpropellere også. I slike tilfeller er kavitasjonskomponentet 'sterk' relatert til korrosjonskomponenten.

 

Dette var et av de bedre svarene.

[adeneo]

Svaret til Jernbåten er "spot on", når det gjelder korrosjon på propeller så er første bud å finne ut om det er spenningsrelatert eller kavitasjonsrelatert.

 

Spenningsrelatert korrosjon går gjerne ut over mer enn bare propellene, og i de fleste tilfeller vil anodene gjøre jobben sin før det begynner å tære på selve proppelen.

Det finnes som Jernbåten sier mange tråder om spenningsrelatert korrosjon på Båtplassen fra tidligere.

 

Men dersom kun propellene er berørt, og ingen andre deler på drevene (bortsett fra anodene) korrodere, så er det gjerne kavitasjonskorrosjon, som forløper som følger:

 

Når en propell beveger seg gjennom vannet vil trykket på baksiden av propellen bli mindre enn trykket foran propellen.

På ett punkt blir trykket så lite at vannet begynner å "koke", og vakumbobler danner seg, disse vakumboblene finner veien dit trykket er høyest, inne ved propellen, og boblene imploderer i det høye trykket, noe som gjør at propellbladene vil oppføre seg som om de var tykkere, og propellbladenes motstand i vannet øker.

 

Dette er kavitasjon, og det ikke bare minsker propellens effektivitet, men kan også være skadelig over tid ettersom boblene forårsaker korrosjon når de imploderer og ofte tar med seg små biter av metallet på propellene.

 

Duoprop løser ofte dette problemet med å ha to propeller, som roterer hver sin vei, som igjen bryter opp disse vakumboblene før de gjør skade.

 

Det kan være mange grunner til at kavitasjon oppstår, men på duoprop ville jeg begynt med å rotere propellene slik at den ene har ett blad stående rett opp, den andre propellen bør da ha ett blad stående rett ned midt mellom bladene på den første proppelen, hvis du forstår hva jeg mener.

 

Utover feil montering av propellene kan det også skyldes en mengde andre ting, slik som feil montering av drev, slik at de står for høyt, for mye trimming av drevet under kjøring, ubalanse i propeller osv.

Kavitasjonsproblemer er med andre ord ett problem som kan oppstå ved små feiljusteringer, men som samtidig ikke alltid oppstår, ikke engang ved større feiljusteringer, slik at det enkelte ganger kan være vanskelig å finne årsaken til, og eliminere kavitasjonskorrosjon helt.

Redigert 26.Januar.2011 av adeneo (see edit history)

[king kong]

En mulighet for å redusere effekten, er å passe på at man har anoder som tæres.

 

Zink anodene på Volvo drevet vil ikke beskytte propellerene fordi det ikke er en fysisk jordet krets mellom prop og zink.

 

MVH K.K

[Per Harald]

Adeneo har antagelig rett i at dette dreier seg om kavitasjon, noe som er meget vanlig på disse drevene. Jeg startet en tråd i 2008 om dette temaet med bilder av propellene. Dette dreide seg om kavitasjon og ikke tradisjonell tæring.

 

Se tråd: https://baatplassen.no/i/topic/39387-propell-vp-dp-tcring/

 

Per Harald

[Jernbåten]

Adeneo har antagelig rett i at dette dreier seg om kavitasjon, noe som er meget vanlig på disse drevene. Jeg startet en tråd i 2008 om dette temaet med bilder av propellene. Dette dreide seg om kavitasjon og ikke tradisjonell tæring.

Per Harald

 

Nå er aluminium i seg selv utsatt for groptæring av forskjellige typer. Det er en av ulempene ved aluminium. Så kan man diskutere hvorvidt om det er kavitasjon eller korrosjon som startet først, og hvilken av dem som gir det største utslaget. Den gangen jeg gikk på høyskolen og hadde våtkorrosjon som tema, la jeg frem bevis for korrosjonskomponenten, hvilket fikk en av lærerene innen metalliske materialer til å endre undervisningen sin på dette punktet. Det er ikke for å spikke fliser, men i enkelttilfeller kan det ha noe å si. Elektriske systemer kan bidra negativt/positivt til utviklingen og anoder kan bidra positivt.