Kona bruke båten alene ?

[sailorboy]

Hei Båtelskere.

 

Dette er mitt første innlegg på forumet !

 

Har hatt noen diskusjoner med kamerater som finner det helt "sprøtt" å la kona bruke båten ("som jo koster masse penger"...) med noen venniner, uten at mannen er med. Er det virkelig slik at vi "båt menn" ikke lærer opp konene tilstrekkelig til at de kan bruke båten på egenhånd ?

 

Er selv uten båt, men har bestillt en til våren. Hva med å ta kona på båtførerprøven sammen ?

 

Forøvrig kom jeg over dette forum etter at jeg hadde bestemt meg for båt osv. Er imponert over bredden og kunnskapen som er samlet her.

 

 

Sailorboy

[Poseidon]

..... Hva med å ta kona på båtførerprøven sammen ?

Hei Sailorboy,

 

Velkommen til dette utmerkede forum  

 

Det er en glimrende ide å ta båtførerprøven sammen! Det er også noe jeg oppfordrer veldig sterkt til når jeg selv holder båtførerkurs. For å motivere ekstra gir jeg ca 50% rabatt til familiemedlemmer som kommer sammen med "hovedpersonen".

 

Lykke til både med båt og kurs!

 

mvh

Poseidon

[Amorosa]

Hei Båtelskere.

 

Dette er mitt første innlegg på forumet !

 

Har hatt noen diskusjoner med kamerater som finner det helt "sprøtt" å la kona bruke båten ("som jo koster masse penger"...) med noen venniner, uten at mannen er med. Er det virkelig slik at vi "båt menn" ikke lærer opp konene tilstrekkelig til at de kan bruke båten på egenhånd ?

 

Er selv uten båt, men har bestillt en til våren. Hva med å ta kona på båtførerprøven sammen ?

 

Forøvrig kom jeg over dette forum etter at jeg hadde bestemt meg for båt osv. Er imponert over bredden og kunnskapen som er samlet her.

 

 

Sailorboy

Velkommen som medlem.

Tror nok at det er noe mannfolkgreie over det, men det finnes unntak og har noen rundt meg her jeg bor. Veldig morro å ligge i havn når denne båten kommer inn til brygga og ut strømmer det bare damer. Det har vært end el som har lurt på hvor mannfolka er en.

Svaret fra damene skal ikke gjengis her. .

 

Er selv i den situasjon at jeg ikke har noen dame, men har hatt og med resultat 3 herlige barn.

Disse er nå tilbudt av meg å ta "lappen" og den ene starter på kurset førstkommende onsdag.

Så etterveksten er sikret.

[Gerhard]

Er det virkelig slik at vi "båt menn" ikke lærer opp konene tilstrekkelig til at de kan bruke båten på egenhånd ?

Den neste som tar båten min ut alene her i huset blir nok min sønn. Ikke min kone og ikke mitt eldste barn, som er jente. Sønnen min er bare 13, så det er nok noen år til.

 

Jeg har forsøkt å lære dem alle, fristet med at hun som har lang sommerferie har mange muligheter til å dra ut uten meg. Men nei, det virker som om hun har gitt opp før hun har begynnt. Så hun er ikke så ivrig etter å prøve heller. Det ser ut til at det å føre båt er en guttegreie i vår familie. Jeg skulle gjerne lært dem det og sluppet dem ut på egenhånd.

 

Men jeg gir ikke opp. Jeg har flere døtre, som kanskje kan bli skipper en gang...

 

Gerhard

[Hebbe]

Det er flott at "kona" tar båten ut alene, skulle ønske at det var mange flere slike. I vår båthavn som er meget oversiktelig med ca 85 båter er det bare 1 -en- kone som reiser ut på båttur uten sin mann. Mannen hennes jobber slik at han ofte ikke har anledning til å reise ut. Kona hans pakker da sammen unger og mat og reiser ut med sin båt på tur sammen. Ikke den største båten riktignok, men der er en 19 foter med 100 hk i hekken. Hun fortalte meg her om dagen at hun ville ha større båt...

[Sigurd]

Er det virkelig slik at vi "båt menn" ikke lærer opp konene tilstrekkelig til at de kan bruke båten på egenhånd ?

Jeg er helt sikker på du har rett. Se deg omkring på fjorden. Det vekker nærmest oppsikt når mor dukker opp uten far i en båt av noe størrels, la oss si 24 fot og oppover.

Hjemme tok vi konsekvensen av det. Jeg er på jobb seks uker av gangen og familen gadd ikke sitte hjemme mens sommeren var på topp. Mor tok båtførerkort for å finslipe på det hun allerede kunne. Ungene var relativt små, men flinke matroser. Ikke noe problem. De reiste på ferie med den gamle Sagaen uten meg og hadde fine dager. Den store forskjellen hun merket var at da folk på land så hun var skipper uten mann ombord ilte de til for å hjelpe til i alle mulige situasjoner, nesten for mye av det gode.

Hun er ikke helt komfortabel med båten vi har nå med tanke på alle mulige tekniske dikkedarer og problemer som kan oppstå, men hun er på glid. Regner med hun drar på tur alene fra neste sommer av.

Videre kan vi jo også se oss rundt og telle hvor mange "barn" som får låne pappas båt...ikke mange. Jeg er kjerringa mot strømmen. "Guttungen" tok teorien til båtførerkurset med glans før han fylte 16 og han har brukt båten alene så mye han vil etter han ble gammel nok. Mange vil sikkert si det er uansvarlig av meg, men han kjører båt sikkert like bra som meg og er faktisk svært hensynsfull på sjøen. Han må være forsiktig i alle situasjoner sier han, for andre ser at han er ung og han blir som regel vokta med falkeblikk!!!!

[KOB]

Ingen ting hadde vært bedre enn om admiralinnen tok turer med båten på egen hånd. Hun har faktisk sjørøverprøven, unnskyld - båtførerprøven, så teorikunnskapene er på plass. Og hun er gjerne med på tur.

 

Men å få henne til å ta roret over lengre tid er vanskelig. Hun synes faktisk det er kjeldelig å "kjøre" båt over lengre tid. Kunne nok tenke seg å lære en del om å legge til, manøvrering etc. (hun har forsøkt, både vellykket og mindre vellykket). Men mens jeg menr det krever litt mengdetrening, få litt følelse med båten, og så gå på de mer utfordrende oppgavene som å legge til, så vil hun gå rett på det siste. Og jeg er litt redd for at det kan bli kostbart  

 

Og så påstår hun, selvsagt med urette  , at jeg ikke er noen god pedagog.

 

Men i bunn og grunn er det nok noe med interessen. Hyggelig å være ombord, koselig å være på tur, deilig å ligge i solen, men ikke noe om å gjøre å ta roret og lære mer. Også av sikkerhetsmessige årsaker er jo det uheldig.

 

Siden admiralinnen ikke hopper i land ville det jo være en perfekt løsning at hun tok roret og jeg gikk i baugen. Nå gjør jeg begge deler (det går det og), men etter hvert er jentematrosen på snart 10 år blitt veldig flink. Så der er det kanskje et kapteinsemne?

 

Vi får forsøke igjen neste sesong. Men finner jeg en skikkelig båtskole for motorbåt hvor admiralinnen kan få praktisk opplæring, vil jeg gjøre alt for å motivere henne til et kurs. Jeg tror det vil fungere mye bedre enn om jeg skal være læreren.

[Poseidon]

Jeg er absolutt tilhenger av at "koner og børn" skal få anledning til å bruke båtene så meget som mulig, både for sin egen tilfredsstilles skyld og for den ekstra sikkerheten som det innebærer at flere er kompetente til å føre den.

 

I noen tilfeller er det imidlertid også et spørsmål om sertifikater, men selv det er ingen hindring for at både konemor og etterkommere skal få anledning til å praktisere, til å øve seg og til å "ta seg ut"  -  med sertifikatinnehaveren ombord.

 

Da vi kjøpte Poseidon var guttene 13, 11 og 7 år og de var "kjempeivrige" etter å slippe til ved spakene. Selvfølgelig måtte vi se vær og vind og lokale forhold an, men de fikk plenty anledning både til å navigere og manøvrere. Jeg hadde ikke det minste imot å sette meg på akterdekket med en avis, mens guttene overtok; en gikk i maskinen og veltet igang Wichmann, en gikk i styrehuset og en tok fortøyningene....

 

Nå som mor og jeg oftere og oftere er alene ombord er det hun som i egen interesse må trene seg. Vi må tross alt være forberedt på at "det verste" kan skje og at hun må finne veien hjem og ta båten til lands uten hjelp. Det hele er bare snakk om øvelse, øvelse og øvelse.

 

Slipp dem til !

 

mvh

Poseidon

(Som selv begynte å gå alene med doktor- og dyrlegeskyss som 12-åring....)

[Johnso]

Hos oss er det kona som har båtførerprøven og hun trener med båten. Jeg tok VHF sertifikatet og hun båtførerprøven i fjor vinter. I år blir det motsatt

Enig med Poseidon at man bør være forberedt på det verste og at mer enn en bør kunne få båten til land.

[joelle]

Jeg personlig trur det er viktigt att involvere kona (og barn) så mye som muligt i det vi brenner for.

For meg er det svårt att se hvordan man kan få henne like gira på pussing av båt og diverse dupeliditter (og hvordan di virker og instaleres) som jeg sjøl er. Men det er ju ikke målet. Hva er bedre en hvis ho kan ta veninenne ut på helge tur, ho kommer hjem og har fått masse skryt over hvor godt båten virket, det nye kjøle aggerigatet virket osv. Da blir det mye enklere att drive dette med båt og puss. Nei kort sagt involver kona på di plan ho ser som moro, og da får vi gutta og det moro.

[klikk]

Selvfølgelig skal du la kona bruke båten hvis hun føler seg komfortabel med det! La henne få endel trening, særlig med å manøvrere mot land.

 

DRIT i båtførerprøven ved mindre hun er skikkelig gira på dette. (Ja jeg sa DRIT i båtførerprøven!   ) Båtførerprøven er sikkert en fin ting for enkelte, men ikke drep lysten til å bruke båten ved å mase om å ta båtførerprøven!   Det er gjerne slik at jenter ikke er fullt så opptatt av å bruke masse ressurser og tid på redskapen, men heller vil komme seg enkelt og greit ut på vannet uten masse styr.   Kan man manøvrere båten, vikepliktregler og skjønne hva en skjærstolpe betyr så går det bra! Det er sjelden snakk om turer utenom kjente farvann uansett!

[giver]

Hei

Forløpig fungerer medrederinne som autopilot

i åpne farvann.

Med tiden ser jeg det som en stor fordel om kunne ta

seg av tillegging også.

Det er jo fysisk mye lettere å styre båten enn å

hoppe i land og ta fortøyningne, så egentlig er

det vel hoppinga og fortøyninga som er tungt herrearbeid

mvh

giver

[pete]

Slipp damene til.

Hos oss er det slik at mor ikke er veldig interessert utover hva hun har definert som sikkerhet for henne, det betyr at hun kan håndtere båten ut av havn, jeg bakser med anker etc. Hun styrer endel og leser kart, og er kapabel til å ta båten til land om noe skulle skje med meg.

 

Hun har båtførerprøven, og har gått seilkurs for damer.

Men hun er ikke interessert i å ta båten ut alene.

Døtrene våre derimot er overklar for å låne båten, 18 åringen har løfte om at hun kan det når båtførerprøven er tatt. 15 åringen er en rev på navigering allerde, men mangler litt på praktisk ferdighet, så hun må vente.

[Slagskibet]

Det har vel noe med interessen å gjøre? Ørnhild er filla interessert i å navigere,tillegging osv osv. Det er absolutt null steds eller retningssans tilstede heller,og hvorfor det ikke er skilt oppsatt i sjøen er et hittil uløst mysterium. Båt anser hun som et opplegg laget av menn for menn

og hennes jobb i båten er å bli oppvartet og kjefte på Kafteins svinet pga høyst unsanitære forhold og møkkete innredning. Denne arbeids fordelingen passer oss to bra. Hun vasker og rister og lufter og resten av båtlivet er min jobb assistert av Sjefs Matrosinnen på snart 13.

Opplegget passer oss bra selv om det ikke er helt i tråd med Eva Kolstads ånd

 

I år har jeg merket meg at Ørnhild følger med på kartplotteren og hun spør litt generelle spørsmål. Kanskje interessen for å lære kommer siden vi nå ikke har småunger ombord lenger?

[Tine IV]

Håper fruen vil lære og kjøre ettervært .Men idag  liker hun best og sitte med kaffekoppen i salongen både til og fra kai .Men liker og hjelpe til viss hun må .Jeg syntes det er best at hun gjør det hun vil , sånn at det er kos på tur sånn at hun ikke blir lei av mas og kjefting . Som regel legger jeg til og fixer alt selv ,er vant til det . Men har jo bare en sommer nå da med denne nye båten ,resten kommer ettervært det trur jeg . Det viktigste er at fruen koser seg på tur .

 

Kaptein på Tine II  

[Sydvesten]

Det er nå ikke alle kjærringer som egner seg i båten, husker en episode fra Valler i fjor sommer. Det kom en kar inn med en daycruiser, skulle legge til. Stakkars arme mann som han bakserte og kjærringa eller muligens elskerinna satt bare der i aktersofan til pynt. Jeg hjalp til med å ta i mot tampen og fortøye for gubben....

 

Jeg sa da til min kjærring, hadde det vært du som hadde sittet slik så hadde du vært kastet over bord.  

[Lotus]

Selvfølgelig skal du la kona bruke båten hvis hun føler seg komfortabel med det! La henne få endel trening, særlig med å manøvrere mot land.

 

DRIT i båtførerprøven ved mindre hun er skikkelig gira på dette. (Ja jeg sa DRIT i båtførerprøven!   ) Båtførerprøven er sikkert en fin ting for enkelte, men ikke drep lysten til å bruke båten ved å mase om å ta båtførerprøven!   Det er gjerne slik at jenter ikke er fullt så opptatt av å bruke masse ressurser og tid på redskapen, men heller vil komme seg enkelt og greit ut på vannet uten masse styr.   Kan man manøvrere båten, vikepliktregler og skjønne hva en skjærstolpe betyr så går det bra! Det er sjelden snakk om turer utenom kjente farvann uansett!

Har du tenkt på hvordan dette blir med innføring av båtførersertifikat? Det blir kanskje ikke så greit? Da blir det ulovlig for kona å kjøre båten for å avlaste deg. Hjelper ikke at hun har kjørt mange ganger før, kan vikepliktsregler og skjønner hva en stake er.  Har hun ikke båtførersertifikatet, så er det hun gjør ulovlig. Straffes med bøter og opphever forsikringen din ved skade.

 

Hvor mange koner tar båtlappen? Antagelig færre enn de som tar båtførerprøven. Hva blir resultatet? Ta en prat med kona. Tipper den andelen kjøring hun har gjort til nå krymper ned til null og at solsenga er et mye bedre alternativ.  Kjøp autopilot! Det er den eneste vennen du fortsatt kan stole på.

 

Lotus

[Poseidon]

DRIT i båtførerprøven ved mindre hun er skikkelig gira på dette. (Ja jeg sa DRIT i båtførerprøven!   )

Hei Klikk,

 

Nå vet ikke jeg hvilke vaner og hvilken praksis du har ombord, men hos oss bruker vi toalettet til det som du nevner......

 

Forøvrig har jeg lagt merke til at "kvinnskapet" ofte er langt mer opptatt av sikkerhet enn "mannskapet". Det har en sammenheng med helt basale behov av typen: ... skal jeg slappe av og ha det fint  -  så må jeg føle meg trygg..."

 

Dagens pensum til båtførerprøven har et stort innslag av sikkerhetstankegang, kombinert med elementær navigasjon, sjømerkesystemer og sjøveisregler. Det aller meste av pensum er meget "matnyttig" og praktisk. På mine kurs har jeg gang etter gang hatt gleden av at kursdeltagere som i begynnelsen "kan alt"  -  ved kursslutt kommer og forteller at det var "utrolig hvor meget her var å lære......"

 

Men som sagt til det bruket du nevner er nok mykt papir på rull bedre egnet enn et hardt Båtførerbevis.  

 

mvh

Poseidon

[mami]

Hos oss er det omvendt, det var kona (var ikke gift enda, hun var bare 16 år dengang) som tok med meg i 21 fot tresnekke i 1961. Når vi fikk vår "første store" båt 30 fot plastsnekke hadde begge samt datera vår, båtførerbevis samt VHF kurs. Hun arbeidet 2 og 3 dager i uka, og dro gjerne på sjøen de dagene hun hadde fri!

Når vi legger til så er det stort sett hun ved roret og jeg på baugen, noe det altid har vært og det fungerer fint bortsett fra synet hennes har vært litt dårlig i sommer (skal til rep). Baugpropell etter at vinsjen ble montert i ca 1990 var det hun som "forlangte" det kan ha sine fordeler at hun er innvolvert også.  Men ekkolodd, autopilot og kartplotter og siden radar slår hun ikke alltid på hvis hun er åleine, da vi byttet båt i 2001 reiste hun også ut med Sandviken åleine. Den siste sommeren har hun ikke reist ut så mange gangene men det har med helsa å gjøre! Det var deilig å komme fra jobben ved 15 tiden og gå ombord i båten til ferdig mat samt et bad da hun har kommet inn til brygga for å hente meg!

Det viktigste er at også fruen koser seg på tur.

[jada]

Joda, kona tar rattet oftere og oftere, men helst ikke i trange farvann, og absolutt ikke helt inn i båsen i hjemmehavna. For det er det virkelig ikke særlig god plass, etter hennes mening. Men det kommer nok det også etterhvert. Hun er begynt å legge til i uthavner, selv om det foreløpig må være forholdsvis god plass der vi skal inn. Men øvelse gjør mester. Jeg synes det er flott at hun vil, og som flere har vært inne på så er det bra at hun kan håndtere båten i tilfelle det virkelig skulle bli nødvendig en gang.

 

Men sailorboy, hva mener du med dette da:

.. ta kona på båtførerprøven ...

:lol:

[Lotus]

Flott at mange koner også kjører båten.

Hva skjer etter innføring av obligatorisk båtførersertifikat?

 

Alternativ A:

Kona tar sertifikatet og fortsetter å kjøre båten nå og da.

 

Alternativ B:

Kona tar  ikke sertifikatet, men fortsetter å kjøre båten nå og da.

 

Alternativ C:

Kona tar ikke sertifikatet og overlater all kjøring til deg, da  hun ikke liker å kjøre ulovlig.

 

 

Skal vi tippe jevn fordeling på alle 3 alternativer, eller er et alternativ mer sannsynlig enn et annet?

 

 

Lotus

[Suzuki]

ogKonaMona er båt interessert. Med dette menes glad i å dra på tur, glad i å være i båten og ha muligheten til å "finne på noe" når vi vil bort fra hjemmet.

Interessen for "die hard" seiling, røft vær, manøvrering i trange gjeste havner osv. er ikke eksisterende Derimot vi jeg omtale hennes evner som navigatør med et ord: "marvelous".

 

For oss har det gitt arbeidsfordelingen med at jeg løper på dekk, heiser seil, bakster med anker osv. Kona styrer etter kart, styrer ved tillegging i naturhavner.  Har overblikk, serverer mat / kaffe; samt selfølgelig lettmatrosen. Med sine hittil 5-6 måneder, har det meste av fokus ligget på han. Men skal ankeret ut, gjør jeg dette selv, da havner hun ofte på dekk med tampen. "Hopp kjerring" er skilsmissegrunn, det er klarert og akseptert på forhånd. Dessuten legger vi vår ære i å planlegge tillegging osv. slik at skriking ikke blir nødvendig. Håndsignaler duger bra, etter litt trening. ( MD2`en er ikke akkurat lavmeldt, heller ikke lettmatrosen )

 

Jokeren er ikke spesielt lett på styringa og  RB giret er et kapittel for seg. Derfor har jeg dette i bakhodet ved et evt. båt bytte. Ikke at Kona på død og liv MÅ legge til, men det var greit om hun kunne. Om det blir nødvendig. ( men innerst inne vet jeg at hun kan, hvis hun må. det har hun tom. bevist )

 

Kaffe / te koking og matservering i litt sjø er min oppgave. Fruen kan være litt "lett" i magen, de som kjenner meg kan se med det blotte øye at det er ikke jeg.. Ellers er jeg opptatt av at alle skal kose seg på tur. I praksis vil dette si at Kona får det som hun vil. For blir det mytteri, er det værst for meg.

 

Dette er derfor jeg vurderer kartplotter. Har idag basert meg på papirkart og GPS. Men etter at Initiums beste navigatør har fått hovedfokus over på lettmatrosen, og ikke kartene, er det enda en oppgave som jeg må ha kontroll på. Foreløpig har det gått greit, men som sagt, kunne tenke meg en plotter. Ikke minst for mer å kunne "senke skuldrene" og slappe av litt mer. Uten at "sjefs-navigatøren" skal ha dårlig samvittighet for det.

 

Mange menn burde "ta det mer piano" mht. kona på sjøen. Skriking og herjing, er ikke det kvinner setter mest pris på. Og sanne mine ord, av de titalls tilleggingene vi hadde i sommer, husker hun en. Det var da vi hadde vinden i rygge, ankeret ikke tok tak og absolutt alt skar seg. Da blei det litt hoing og styr. Jeg som kaptein har påtatt meg det hele og fulle ansvar. Burde aldri lagt meg der, spesielt ikke i det været. Blomster måtte til..

 

Suzuki

[klikk]

Hei Klikk,

 

Nå vet ikke jeg hvilke vaner og hvilken praksis du har ombord, men hos oss bruker vi toalettet til det som du nevner......

 

Forøvrig har jeg lagt merke til at "kvinnskapet" ofte er langt mer opptatt av sikkerhet enn "mannskapet". Det har en sammenheng med helt basale behov av typen: ... skal jeg slappe av og ha det fint  -  så må jeg føle meg trygg..."

 

Dagens pensum til båtførerprøven har et stort innslag av sikkerhetstankegang, kombinert med elementær navigasjon, sjømerkesystemer og sjøveisregler. Det aller meste av pensum er meget "matnyttig" og praktisk. På mine kurs har jeg gang etter gang hatt gleden av at kursdeltagere som i begynnelsen "kan alt"  -  ved kursslutt kommer og forteller at det var "utrolig hvor meget her var å lære......"

 

Men som sagt til det bruket du nevner er nok mykt papir på rull bedre egnet enn et hardt Båtførerbevis.  

 

mvh

Poseidon

Hehe, den var bra! Laminert båtførerbevis egner seg nok lite til den bruken ja!

Men nå er det slik at ikke alle er fullt så opptatt av selve båt-delen, men desto mer opptatt av å komme seg på vannet, "parkere" båten og kose seg. Med en båt på 27fot og toppfart på 7 knop eller skjærgårdsjeepen min ser jeg ikke noen grunn til å trumfe gjennom obligatorisk opplæring for kona. Det er_ikke akkurat noen ekspedisjon til det ytre rom det er snakk om..

[klikk]

Har du tenkt på hvordan dette blir med innføring av båtførersertifikat? Det blir kanskje ikke så greit? Da blir det ulovlig for kona å kjøre båten for å avlaste deg. Hjelper ikke at hun har kjørt mange ganger før, kan vikepliktsregler og skjønner hva en stake er.  Har hun ikke båtførersertifikatet, så er det hun gjør ulovlig. Straffes med bøter og opphever forsikringen din ved skade.

 

Hvor mange koner tar båtlappen? Antagelig færre enn de som tar båtførerprøven. Hva blir resultatet? Ta en prat med kona. Tipper den andelen kjøring hun har gjort til nå krymper ned til null og at solsenga er et mye bedre alternativ.  Kjøp autopilot! Det er den eneste vennen du fortsatt kan stole på.

Lotus

Ettersom jeg vet så er det ikke innført krav til båtsertifikat. Uansett vil ett krav til båtsertifikat neppe begrense muligheten for at andre kjører båten når jeg er ombord. En annen ting er jo om dette med krav til båtførersertifikat vil gjelde mine båter. Og det tredje,,, om folk i det hele tatt kommer til å bry seg om dette idiot-kravet.

[sailorboy]

Jolo & jada

 

"ta kona på båtførerprøven"

 

Det kunne sikkert passet med et lite "med" der et sted... he he

 

Takk for flott respons.

 

SailorBoy