Jump to content

Lette og brede seilbåter tryggest påstår han her


Enzo

Recommended Posts

http://www.seilas.no/wip4/detail.epl?id=580937&cat=6027

Andraz Mihelin hold foredrag om sikkerhet, og mener at moderne regattabåter er best på havet. Seilbåtprodusentene henger ikke med.
Andraz Mihelin mener at moderne regattabåter som Class 40 er det tryggeste man kan seile på havet

 

 

Hva mener menigheten her på forumet om dette, denne tråden kan vel bli både lang og god

Link to post
Share on other sites

Er nok enig med deg jawik, det er sikkert ikke umulig at en Open type båt er det tryggeste rent teknisk uten at jeg har så himla peiling om på det men det er nå engang slik at sikkerhet også handler om den som skal styre redskapen. En herreløs båt er farlig uansett hvordan den er konstruert og en båt som tar vare på mannskapet istedet for å torturere de vil nok i mange tilfeller vare lenger i storm.

Link to post
Share on other sites

Under regatta ville jeg nok valgt en Pogo av de tre nevnte, men herre jeremias hvor mye bank en vil få. På kryss er brei og "bunnløs" båt etter min oppfatning en stor påkjenning for de ombord og over 1000nm er det ikke mye igjen av kreftene til disse dersom været ikke er med en. Dette med breie båter har vært på tapetet tidligere år da en tenkte mye i retning av "joller", men da ville jeg heller valgt en catamaran eller trimaran. Og så har en jo krenkningsmomentet til brei båt. Å bli liggende opp ned er sikkert ikke hyggelig :lipseal:

The old don't have to worry about avoiding temptation. When you're old temptation avoids you.

Link to post
Share on other sites

Utdyp gjerne så det blir noe å diskutere :tongue:

Helt tydelig at det eneste som betyr noe for denne karen er å seile fort og vinne regattaer. Og han har helt sikkert rett i det han sider hvis det er formålet.

 

Jeg seiler fordi det er gøy og seile, og jeg vil på tur. Regattaseiling gikk jeg lei av før jeg vokste ut av e-jollen (jeg seilte mye.) Føltes totalt meningsløst og runde de bøyene til slutt.

 

Jeg ville valgt en tung båt for å få roligere bevegelser i vannet, og en mer behagelig opplevelse av turen.

Inbiller meg også at det er mer behagelig med en smal båt, men klarer ikke å forklare helt hvorfor.. :lol:

God samvittighet skyldes ofte dårlig hukommelse.

Fritjof Brandt

Link to post
Share on other sites

Dette med breie båter har vært på tapetet tidligere år da en tenkte mye i retning av "joller", men da ville jeg heller valgt en catamaran eller trimaran. Og så har en jo krenkningsmomentet til brei båt. Å bli liggende opp ned er sikkert ikke hyggelig :lipseal:

 

Ja en flatbunnet rask mono kommer fort fram, men da ville jo jeg også heller valg en rask cat,

De har heller ikke en tung kjøl og drasse på.

Trygt og sikkert så hadde jo jeg valg en med innebygget ballast og senkekjøl. dan sklir over bølgetoppene med kjølen trekt in.

Men alt til sitt bruk.

Redigert av Careka (see edit history)

Det eneste du vil angre på at du har gjort, er alt det du ikke gjorde. "Do it to day."

Medlem av: Ankerdrammens Venner. OCC,ESF,CMID, NFS & SYC.

http://lagoon380careka.blogspot.com/

Link to post
Share on other sites

Noe av grunnen til at desse "racing" båtene kan regnes som tryggere er vel nettopp det at de er race-båter. Mer tid er brukt på beregning av styrke og plassering av den styrken I skråg, rigg og kjøl.

 

Etter nettopp å vere ferdig med boka "left for dead" Om 1979 fastnet. Sit eg også igjen med eit inntrykk av at ordinere turbåter (med dårlig og mye innfestet og løst innvitar) vanskelig kan bli like trygge som en nedstrippet racebåt som pogo, akileria osv.

Link to post
Share on other sites

Jeg tror nok det kan være riktig, men ut fra visse forutsetninger. En må ha trening i å behandle denne typer båter dersom de ikke skal oppføre seg en vill hest. Men så har vi den betegnelsen "sjøvennlighet",som ofte engelskmenn bruker, båtens egenskap til å ivareta et mannskap som ikke alltid er helt på topp. Da begynner jeg å tvile og vil nok som Careka ha foretrukket katamaranen.

Link to post
Share on other sites

Forstod på Andraz at brede og lette båter lettere ville holde bølgenes fart på 12-14 knop og dermed få mindre brytende sjø over seg og dermed være sikrere enn tunge og trege båter. Argumentasjonen hans bygger da på typisk jorden rundt seilas i medvind og da er jeg helt enig. Men denne farten kan også oppnås av en smal, lett og rask båt. For å oppnå 20 knop og mer må man imidlertid opp i bredde. I våre farvann må en regne med mye motvind og motsjø og da må man ha en båt som går mykt og føles trygg også på kryss (beholde nyrer og slippe å frykte delaminering pga endeløse slag mot skrog), og det er lettere å oppnå med en smalere båt.

Heller lite, men lekkert laget

Link to post
Share on other sites

Den grundigste analysen som finnes om dette emnet er vel C. A. Marchajs "Seaworthiness: The Forgotten Factor", som han skrev noen år etter Fastnet '79. Allerede før Fastnet var man vel klar over at datidens IOR regelverk hadde skapt en klasse med seilbåter som var mildt sagt krevende å seile.

 

Marchaj definerer sjødyktighet ikke bare ut i fra at båten og mannskapet skal overleve, men at det skal være en mest mulig behagelig seilas, og at mannskapet skal komme uthvilt frem. Han setter likhetstegn mellom komfort og sikkerhet, siden et uthvilt mannskap er i mye bedre stand til å takle de utfordringene som måtte oppstå.

 

Å komme inn på alle Marchajs betraktninger og analyser er alt for omfattende. Marchaj er en vitenskapsmann som spekker teksten med formler for å underbygge sine påstander, men man behøver ikke skjønne matematikken for å forstå hvor han vil. En hovedkonklusjon er at brede skrog er mye mer utsatt for bølgepåvirkning enn et smalt skrog, og bølgepåvirkning = kort rulleperiode = utslitt mannskap. I tillegg øker seff påkjenningene på rigg og utstyr. Han viser også overbevisende hvordan et smalt skrog med en dyp kjøl holder seg mye mer "oppreist" i stor sidesjø, siden stabiliteten hovedsakelig påvirkes av kjølvekten, kontra en bred "formstabil" båt som er tvunget til å følge bølgens overflate. Han legger dessuten stor vekt på kjøllengdens betydning for rullestabilitet.

 

Ekstra interessant for oss nordmenn er at han bruker Colin Archer som referansemodell for sjødyktighet. Boken er tilgjengelig på bla Amazon og anbefales på det varmeste. Det er dessverre svært få båter i dag som bygges etter Marchajs prinsipper, men så harmonerer de da også dårlig med kravet om doble akterlugarer i en 34-foter.

 

51DeJr2i3tL._BO2,204,203,200_PIsitb-sticker-arrow-click,TopRight,35,-76_AA300_SH20_OU01_.jpg

http://www.amazon.co...98068886&sr=8-1

Redigert av Smurf1 (see edit history)

Bundin er bátleysur maður

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...