Eventyret eller A4-livet ?

[Silje_i_Nam]

Anerkjennelse ja. Det har nok blitt viktigere og viktigere de siste årene. Og jeg er helt enig med de som nevner sosiale medier som en måte å søke anerkjennelse på. Men det kommer jo veldig an på hvilken form for anerkjennelse man vil ha, og eventuelt hvilken leserskare en forsøker å nå.

 

Er bloggen en form for selvrealisering? Nja...selvrealiseringen ligger vel heller i det det blogges om, for min del. Er det nødvendig å dele denne informasjonen? Nei, antagelig ikke. Den har verdi hovedsakelig for de som kjenner meg og for dem som gjerne vil holde seg oppdatert på min hverdag. Antagelig kunne den vel så gjerne vært en mail sendt ut til mail-listen min, slik at resten av Norge hadde sluppet å bli belemret med den.

 

Er jeg potensielt en bidragsyter til å skape frustrasjon hos andre? Ja utvilsomt. Både på grunn av meningene mine, og muligens også fordi jeg innimellom er i stand til å pirke litt i en reisefeber som ligger i dvale og som det ikke passer at våkner til liv.

 

Burde jeg ta et ansvar her? Antagelig. Men, jeg skal ærlig innrømme at det sitter langt inne.

 

Hvis det er informasjonsstrømmen, enten den kommer via blogger, twitter, facebook eller andre informasjonskanaler, som forårsaker den nevnte frustrasjonen i befolkningen, så har vi et stort problem. Og litt av en utfordring foran oss. Internett er som en snøball i nedoverbakke, den ruller av seg selv og blir stadig større.

 

Det blir en stor og viktig debatt om hvordan man skal forholde seg til denne informasjonbombarderingen, og selv klare å sile ut det som er konstruktivt for en selv. Å vurdere restriksjon angående hva som skal sies og skrives er ei hengemyr med potensielt enormt store konsekvenser og som i verste fall vil påvirke ytringsfrihet og bli en form for sensurering.

[Seilaren]

Som noen er inne på - Hva er et A4 liv?

Er det sånn at de som er ute og reiser synes alle som sitter igjen hjemme lever et A4 liv?

 

Nå er jeg så ung enda, at jeg egentlig kan gjøre hva jeg vil med livet. Men å bruke åresvis på å seile rundt uten mål og mening? Nei det har jeg aldri vurdert en gang! Jeg er opptatt av å oppnå noe samfunnsnytting med livet. Da tenker jeg ikke på jobb og karriere, men frivillighet. Å glede en annen er den enseste glede, er det en som har sagt. Å bruke åresvis av livet på å seile kun for egen del, blir for egoistisk for meg.

 

MEN - Jeg respekterer at folk er forskjellige, og ønsker å bruke tiden sin forskjellig

[Jawik]

Erindrer den dagen jeg seilte forbi Tobi, Palau i Fillipinerhavet. Været og havet var på sitt beste. Båten gled av sted og alt var bare fryd og gammen ombord. Følte virkelig at jeg levde i ett med naturen den dagen og alene som jeg var på dette strekket ble dette min opplevelse som siden har dukket opp i tankene gjentatte ganger. Vanskelig å beskrive en slik følelse, men den var intens.

 

Noen år senere var jeg på Solastranden en ettermiddag. Kun hunden og jeg som ruslet avsted. Været var på sitt beste og sola lå ute i horisonten. Med ett kom denne intense følelsen av å leve tilbake i kroppen. Jeg stoppet opp og forsøkte å ta inn over meg hva som forårsaket dette, men den dag i dag er jeg ikke istand til å beskrive hva som virkelig skjedde med meg der og da.

 

Tilsvarende opplevelser har det blitt mange av både før og etter disse to eksemplene. Noen der ute i verden og noen her i Norge. Har også opplevd dette når det har vært andre til stedet, men det virker som at de fleste ikke har merket noe. Så jeg tror nok at vi er mere forskjellig som personer enn vi liker å innrømme. Det er slike episoder jeg jakter på og som for meg blir et slags eventyr det er verdt å oppsøke. Men som jeg har opplevd kan dette godt skje her i lande og jeg trenger ikke alltid dra så langt av sted.

 

 

Ikke akkurat noe ekstremsport opp til K2, men for meg var dette mitt eventyr.

Redigert 13.Mars.2011 av Jawik (see edit history)

[Sande (exSkjælø)]

En flott innstilling Seilaren. Etter 30 år som samfunnsnyttig, kan det likevel hende du ser litt annerledes på dette og samfunnsnyttig kan en vel også være underveis

[Careka]

i begynnelsen av dette årtusen skulle vi planlegge regatta mellom vestlandet, danmark, england,

Havseilas, seile i trekant.

Vi jobba mye med engelskmennene og fant ut at vi skulle ta en tur over til dem for vidre samtaler.

Vi seilte over, start fredag, ankomst tirsdag i en Bianca 27 fot, flot tur,

Vi fikk stor mottakelse, avisene, representasjon, ++

etter noen dager, kunne de engelske fotelle oss, at de ble meget overasket når vi ankomm i kun en 27 foter,

For de hadde satt som krav i sine inbydelser at ingen båter under 40 fot fikk seile over nordsjøen.

 

Vi seilte hjem igjen, og det ble ikke noe av regattaen som vi da hadde planlagt.

Det ble ikke noen påmellinger fra engelsk side.

 

Hadde vi/dem for store krav ? tror det,

eller tenkte de komfort.

 

Vi hadde det helt topp ombord i 27 foteren, kulig begge veier, mye vann inne i salongen/dørken. så det meste var bløtt,

Men vi kom fram, og kun 2 boks-øl var ennå i god behold, alle de andre hadde rista og hoppet så mye at de var gått lekk og var halvtomme,

En kjekk og minnerik tur .

Redigert 13.Mars.2011 av Careka (see edit history)

[Silje_i_Nam]

Så mange fine kommentarer. Og hvem har vel rett til å si at et eventyr må være en jorda rundt-reise eller å bestige K2? Vi har jo alle fantastiske minner om skauturer med tiurleik, eller utforskning av mer hjemlige trakter som i minst like stor grad kan kalles helt eventyrlige? Og som er/har vært viktige berikelser i hverdagen.

 

Jeg likte veldig godt utsagnet: et eventyrlig A4-liv. Jeg tror det er det jeg lever også. Jeg holder ikke på med grensesprenging på noe vis, annet enn at jeg kanskje utfordrer mine egne nå og da. De fleste dagene er preget av en form for rutine, men uforutsette humper og dumper i veien.

 

Men jeg er flink til å påpeke overfor meg selv, når havrelefsa er kjedelig og strieskjorta stikker: Jeg er ikke låst i denne tilværelsen. Dette er et sted jeg VELGER å være. Og hvis jeg vil, kan jeg pakke sekken og reise fra det. Det er altså helt frivillig. Jeg har valgmulighetene, men jeg velger å bli.

 

Å føle seg innesperret og ikke ha en retrettmulighet, må være forferdelig frustrerende og deprimerende.

Redigert 13.Mars.2011 av Silje_i_Nam (see edit history)

[Lbjordal]

"Plymuth to plymouth is going nowhere."

 

Sa Bernard Moitessier når han innså at enden på Golden Globe racet var nær, så da satte han kursen videre rundt jorden isteden for å returnere til Plymouth og seier.

 

 

Jeg tror mange føler nettopp det at de ikke har noen retrett mulighet, med jobb, hus, bil og familie blir en låst.

 

Samtidig utsettes en på den ene kanten for presset med å vere fornøgd og glad for dette etablerte livet, og på den andre siden forakten for å ha fallt inn under "samfunnets normer"

[avmønstret5]

Selv om en ikke treffe "spikeren på hodet" og de "brede masser" med denne diskusjonen her på BPen så er jeg imponert over de mange gjennomtenkte innleggene.

Det blir rimelig nok mye egenerfaring, og de fleste av oss kan nok ikke skilte med de store utbrudd fra A4-livet (hva det nå er) og er ofte vel fornøyd med slik man har det.

 

Når det er sagt observerer jeg også faretruende mye (ikke så mye her på BP) syt og klage over "ingenting", hvor særlig over offentlige etater, politikere og lovverket som får på pukkelen. Det forteller kanskje noe om selv hvor bra vi har det så har mange følelsen av ett underskudd, kanskje på opplevelser og action, men mangler guts til å ta et initiativ selv. Kanskje er derfor vi ser den ofte ureflekterte og nesegruse beundringen for de som gjør noe med det.

 

Men selv beundrer jeg også noen dem om gå litt radikalt til verks,som tør gjøre det ikke jeg vil ha gjort, og vi har truffet noen den tiden vi har vært her nede.

F.eks. Ett svensk par, gode venner av oss. De solgte rubel og bit hjemme og kjøpe en storvega (Signolla), har seil rundt til ulike kanter av verden og seiler nå i Middelhavet. De ser ut til å ha det fint, barna er voksen og arbeider i utlandet, så det betyr selvfølgelig mye. Det seiler også på et stramt budsjett, men det går.

 

Ett engelsk par rundt 90 har seil i 20 år rundt i Middelhavet. I høst var det stort høstparty i en Marina, og vi traff de igjen. Begge er dårlige til beins, men gubben vil ut på dansegulvet. To unge damer fra marinaen støttet han og fikk seg en svingom og var lykkelig.

 

Mange tar tak i det de ønsker å gjøre, og mange gjør det ikke. For det som gjør det er det nok viktig at det er realistisk og innenfor fornuftige rammer, for det er også mange eksempel på ar drømmen havner et ekstra varmet sted.

Redigert 14.Mars.2011 av pettersand (see edit history)

[Jawik]

Det motsatte av dette såkalte A4-livet er vel det mange betegner som å ta ferie - reise bort til et annet sted. Komme seg bort fra tralten en daglig oppholder seg i. Og de vet at de må returnere fra dette avbrekket.

 

Mange ville nok ønsket seg at dette kunne fortsette i måneder og år. Og noen gjør alvor av dette og blir nomader på heltid med båten eller bobilen som husly. Eller kun med sekken på ryggen og hotell o.l. som husly.

 

Her jeg nå sitter hjemme ved kjøkkenbordet og skriver vil vel betegnes som et slags A4-liv. Sola skinner og livet går videre mens samfunnet roterer rundt meg. Jeg er priviligert som kan gjøre absolutt det jeg selv vil, og akkurat nå er jeg fornøyd med tilværelsen. Bortsett fra at jeg venter på at hovedmasta skal anløpe fra Østlandet.

 

Jeg skrev at jeg var fornøyd, men det er vel innerst inne ikke helt sant for hadde skuta vært rigget så hadde vi ligget ute i havgapet og virkelig fått sol og vind i seila med kurs uten noen baktanker med hvor vi havner.

 

En side med livet ved å seile er at vi (min fru og jeg) flytter ombord med hele kroppen og tankene våres. Vi er ikke på tur eller ferie som vi opplever at gjestene våre betrakter livet ombord som. De er på ferie og skal hjem til havrelefsa og striskjorta etter noen dager og dette såkalte A4-livet. Slik har ikke vi opplevd båtlivet - i hvertfall ikke jeg, og min fru har nok opp gjennom årene vendt seg til at det er på havet jeg er snillest og mest medgjørlig . Muligens er A4-livet det livet vi lever ombord og ikke på land.

 

Hender jo at vi setter oss på et fly og tar noen dager og uker der ute i verden som et avbrekk, men for oss blir dette som oftest tamt da vi har opplevd det meste og bygninger, museum, kulturer, landskap o.s.v. et sted oppleves som oftest likt et annet sted så hva er da hensikten ved å reise ut. Jo avbrekket fra båtlivet kan være herlig i blant. Vi har for noen få år siden kjørt med bil rundt i Europa og brukt telt som tak over hode og det var en fantastisk opplevelse for oss. Traff jo mange likesinnede som også brukte telt og kom inn på folk på en helt annen måte og fra et helt annet utgangspunkt enn vi var vant med i båtlivet og marinaene.

 

Så hvorfor setter folk seg i en situasjon som for eksempel i en båt med alt det ubehaget en kan oppleve der og ikke i en bobil med stødig underlag eller på et fly som jo er mye raskere å forflytte seg i. Økonomisk blir det stort sett ikke så stor forskjell.

 

For oss blir svaret enkelt - livsstilen en vender seg til. Fruen oppholdt seg ombord i over 14 dager mens vi lå til kai i Måløy sist sommer før hun tok seg en tur i land. Selv måtte jeg ofte i land for å organisere diverse ting og livet i havna var bare herlig. Det er ikke avstanden fra A til B som i seg selv er målet, men gleden jeg opplever i dagliglivet - uansett hvor jeg er i verden - og spesielt i mitt tilfelle, sammen med min fru som har holdt ut med meg siden vi traff hverandre på en benk i Stavanger for over 40 år siden. Dette er også eventyret jeg tar med meg i livet .

 

Muligens vi setter kursen sørover til varmere strøk, men det er ikke sikkert at dette blir med båten, da dagens muligheter har forandret seg på måten en kan forflytte seg...

[Nonsense]

Kanskje er derfor vi ser den ofte ureflekterte og nesegruse beundringen for de som gjør noe med det.

 

Personlig synes jeg ikke dette er veldig fremtredende. Man skal ikke velge å organisere livet sitt veldig annerledes før tonen blir mer dømmende enn beundrende. Å følge sola i Atlanteren ett år, er passe eksotisk, så lenge "A4" venter når du kommer hjem.

[Silje_i_Nam]

Hvis det er slik at mennesker sliter med å realisere drømmene sine i virkeligheten og lever dem ut gjennom tv-serier eller gjennom beundring av folk som faktisk får det til, skal man se på det som en kollektiv utfordring, eller det et individuelt og personlig anliggende?

Og er det oss selv som skaper sperrene, eller er det overformynderiet som gjør det? Er det våre egne materielle goder, eller er det statlige reguleringer og lovverk som gjør at vi blir sittende på gjerdet og drømme uten å hoppe i det?

[avmønstret5]

Ja, det er vel vel verd å tenke over. Personlig tror jeg ikke at det er statlige reguleringer og lovverk

som setter sperrer, jeg tror det mest handler om de materielle goder som skaper en makelighetskultur. Vi kan engasjere oss via sosiale media, TV, film og bøker og er ofte fornøyd med det.

 

Som Jawik synes jeg også verden blir mer konkret og enklere når vi lever ombord i båten. En verden på 11,5 x 3,95 m, det er lett og ha oversikt over. Vi må også leve litt mer i pakt med naturen, den sørger for en god del energi og framdrift, og bare det gir helt andre utfordringer en hverdagen hjemme.

[Jawik]

Bortsett fra at vår verden er 15,10 X 3,83 + david med jolla. Og når havnevesen og andre vesen spør om lengde så er skuta vår LOA 14,85m. Men før eller siden tar noen sikkert et målband og måler den fysiske lengden og da sitter Jawik i deigen .

 

Traff en Australier som noen uker tidligere hadde forlist på sin planlagte rute rundt jorden. Berget livet på hengende håret. Han hadde brukt over 20 år på byggeprosjektet mens han livnærte seg som trailersjåfør. Båten hadde blitt sjøsatt og han hadde knapt kommet seg klar av land før uhellet. På forespørsel fra meg om hva han nå hadde tenkt å finne på var vist svaret enkelt. Begynne på nytt i samme tralten for å realisere den drømmen som aldri ville slippe taket i han. Om han ikke fortsatt holder på å bygge så er han nok på vei rundt.

 

Vi her på BP er jo så heldige å ha vår venn Svaap som har holdt på noen år og all ære til han for hans tålmodighet med skuta som i utgangspunktet var et vrak og som nå er i ferd med å bli et smykke av edleste klasse. Hva er det som driver han ? (Har lagt inn forespørsel til han).

 

Tror neppe at det er A4-livet som drev og driver disse to.

[avmønstret5]

For mange er nok også "turen og eventyret" forberedelsen, og den kan være alt fra kjøp av komplett ferdig båt til å bygge den selv. Så spørs det om "turen" tar slutt når forberedelsen er over. For mange er det slik, men hva betyr det dersom en har hatt gleden med å bygge en flott skute og oppdager at det var det som var "eventyret" ?

Eventyret er nok på mange plan, og en tenke kanskje det handle om å gjøre noe som ikke er helt A4, dersom en tenker seg at A4 er heimen, hytta, camping, motorbåten og en tur til London på konsert. Egentlig er vel det et A4 svært mange i verden bare kan drømme om.

[Silje_i_Nam]

Nå tar jeg en pause fra A4 og drar på leting etter hammerhai og djevelrokker. Hold fortet i mellomtiden. Og lev eventyrlige liv i hvilket som helst format.

 

PS, jeg har forsikring. Og tillatelse.

[avmønstret5]

Silje skal ha mange takk for å ha tilført tråden sine reflekterte synspunkter, håper du stikker innom senere dersom det er noe som fenger.

Takk til alle andre som jeg har diskutert, kranglet og sendt små stikk til. Jeg vil nå bare komme inn sporadisk avh. av netttilgang. Sekken pakkes og snart er vi ombord og fortsetter vår reise som vil gå mot nord og vest.

[Jawik]

God tur til dere og ha en fin

[VannTro]

Måtte den siste som reiser være vennlig å slukke lyset....

[avmønstret5]

Takker så mye OBS: vent fremdels på noen flere , her er god plass enda

[Enzo]

Blir dere lenge der nede enda Pettersand ? Flytter dere fra Tyrkia nå ?

[avmønstret5]

Foreløpig ja, vi planlegger en tur nordover til Sporadene og videre sørover langs Hellas østkyst, mulig ned til Pelopones i sommer.

[Enzo]

Men dere har ikke tenkt å ta hjem båten i år ?

 

Ikke umulig at vi i tilfelle treffes neste vår der nede

[avmønstret5]

Nei vi har ikke det..treffes, ja det vil være hyggelig. Du kan følge hvor vi er på hjemmesiden.

[Enzo]

Jeg følger med på den ja

[Rolf]

Du kan følge hvor vi er på hjemmesiden.

 

Link?