Skrog: planer, halvplaner mm

[mr-c]

Blotter min uvitenhet med dette innlegget ;-) men pokker heller.

Jeg har prøvd å lære meg litt om form og fasong på båtskråg for å vite om det er planere, halvplanere det andre heter vel snekke skrog?

Det som er litt morsomt er når jeg har spurt selgere av brukt båter om dette, da kikker de under båten og så på motor og i de fleste tilfellene sier de halvplanere. Er motoren større en 60hk sier de at denne planer nok.. Hehe

Sier formen og vinkelen noe om hvor mye sjø båten tåler?

[adeneo]

Løfter denne tråden siden ingen har valgt å svare på den?

 

Man har i utgangspunktet to typer båtskrog, planene og fortrengning.

Mange mener bestemt at det er tre typer, og at halvplanene er en egen skrogtype, noe jeg er uenig i, enten planer båten, eller så planer den ikke.

 

Et fortrengningskrog, eller deplasement som det heter på Svensk, er en skrogtype som ikke er raskere enn bølgelengden det generer, noe som også kalles skroghastigheten.

Slike båter vil ikke løfte seg ut av vannet og ligge oppe på vannet, men fortrenger istedet vannet når båten beveger seg fremover.

Skroget er gjerne konstruert med lav motstand, slik at det er effektivt i lave hastigheter hvor det vil skyve vannet til sidene i stedet for å legge seg oppå vannet, slik som et planene skrog vil.

 

Planene skrog er båter som da selvfølgelig planer, altså de løfter seg opp av vannet og blir liggende oppe på vannet ved fremdrift.

Når skroget overgår bølgehastigheten og legger seg oppå vannet forsvinner mye av motstanden slik at skroget kan oppnå høye hastigheter, men skrogkonstruksjonen er svært lite effektiv i lavere hastigheter da den skaper mye motstand i vannet og ikke fortrenger vannet på samme måte som fortrengningskroget.

 

Halvplanene skrog er en mellomting. Skroget planer, og er derfor per definisjon et planene skrog, og burde i så måte heller kalles et saktegående planene skrog.

Halvplanene skrog har en hastighet som overgår bølgelengden, men som samtidig får en viss oppdrift fra fortrenging av vann.

Skroget er også til dels effektivt ved lave hastigheter hvor vannet fortrenges, samtidig som det har den egenskapen at det kan løftes opp å ligge oppå vannet, eller i plan, men gjerne da bare stabilt rundt det området som skroget er i planingsterskelen, altså akkurat i den hastigheten hvor skroget planer.

 

Det halvplanene skroget er nok det som er mest brukervennlig, ettersom det oppfører seg bra i en svært brukbar hastighetskurve, men det er samtidig det vanskeligste å konstruere ettersom det krever at både hydrodynamikk ved fortrenging av vann og konstruksjonen for rent dynamisk løft stemmer overens med hverandre. Det er konstruert mange halvplanere som er til dels helt ubrukelig.

 

Formen og vinkelen på skroget har alt å si for hvordan båten oppfører seg i vannet, og har således også mye å si for hvor mye sjø båten tåler, selv om skrogmateriale, lengde ved vannlinjen og bredde også har betydning.

 

En moderat V-bunn er best til å genere løft, mens en spiss V-bunn vil gi bedre stabilitet, og da særlig i mye sjø, inntil et vist punkt.

Baugen har også en del si, en spiss og velutformet baug vil gi mindre slåing i vannet, og skjære bedre igjennom vannet enn en flatere baug. Runde bauger har også egenskapen til å dele vannet på en god måte for enkelte båttyper, forutsatt at de er konstruert riktig.

På de aller fleste skrogtyper er vinkelen på V'en spissere i baugen nettopp for å unngå slag og hopping i baugpartiet, og for å effektivt dele vannet.

Redigert 17.April.2011 av adeneo (see edit history)

[paxo]

Vært mye skrevet i andre tråder om dette, så det er kanskje ikke så rart du ikke

får så mange svar.

Bra innlegg over, men en kommentar.

Hvis du tar et fortrengerskrog og lager en bæreflate akter som løfter akterskipet

ut av bølgedalen, har du fått en halvplaner. Båten går ikke lenger i oppoverbakke, men

fortrenger fremdeles med forskipet. Den planer på et vis akter. Det er mange måter å lage

dette på og noen skrogformer ligner mest på en snekke med en plate akter, mens andre ser mest

ut som en vanlig planende båt, men er ikke beregnet på å løfte seg helt over baugbølgen.

Eksempel på det siste er Fjordcruiser 27. Denne type halvplaner kan man presse til full

planing med tilstrekkelig motor, men de er ikke beregnet på det.

Jeg har en 47 modell plattgatter som kanskje representerer det ypperste i halvplaner-

konstruksjon. Den har et smalt spisst fortrengerskrog forut som tar vekten av motoren

og deler elegant bølgene uten slag, mens akterenden nærmest er flat under og løfter

båten slik at toppfarten øker betydelig. Bilder her:

 

https://baatplassen.no/p/showproduct.php?product=5640&cat=2

 

Ulempen med denne skrogformen er at fortrengningen

som forskipet driver med og hastigheten, gir temmelig store hekksjøer. Fordelen er som foregående

skriver at båten kan kjøres behagelig i et stort fartsområde og fremdeles være styringsstabil.

Planende båter er sjelden behagelige i lav fart.

[TPBS-277]

Denne formen med v skrog foran og flat bunn bak er ofte vanelig på større hurtiggående båter.Min båt har dette.70 fot og 21 knop.

[free]

, mens andre ser mest

ut som en vanlig planende båt, men er ikke beregnet på å løfte seg helt over baugbølgen.

Eksempel på det siste er Fjordcruiser 27. Denne type halvplaner kan man presse til full

planing med tilstrekkelig motor, men de er ikke beregnet på det.

 

Her ser du et bilde av en slik båt.

 

Et ypperlig eksempel på en halvplaner, noen ynder å kalle den en planende båt men det er den altså ikke. Strålende egenskaper i hele fartsregisteret uten noen planingsterskel men trenger støtte fra flaps over 20- 25 knop for å motvirke at den legger seg til den ene siden.

[småbåtentusiasten]

En deplasementsbåt vil også begynne å løfte seg ut av vannet foran og grave seg ned bak når hastigheten nærmer seg "maks-fart".

Da hjelper det lite med større motor fordi motstanden (pga de skapte bølgene) blir stor.

 

Bulb, en utvekst i baugen:

Større deplasementsbåter (flest nyttefartøy) har en halvkule-lignende form foran som stikker frem under vannoverflaten og endrer bølge-karakteristikken ved båten.

Sparer ca 10-15% drivstoff hvis båten går hyppig nær sin maks hastighet.

Kortfattet Wikipedia-link om bulber

 

Uønskede virvler/turbulenser:

Hvis du kikker ned langs med skrogsidene på en stor båt vil du se

sirkler av vann langs sidene som kalles turbulenser. Disse også "holder båten igjen" i vannet, dvs øker friksjonen.

 

Ganske "nylig" har forskere oppdaget av helt glatte overflater produserer kaotiske turbulenser (stor friksjon), i motsetning til ru, rillete eller skjell-lignende overflater som skaper jevnere og "kontrollerte" turbulenser (mindre friksjon).

 

Andre gode eksempler på design inspirert av naturen: Bio-design

 

Mercedes Benz har tegnet en varebil med modifisert form som en kantet boks-lignede tropisk fisk (Boxfish), det reduserte luftmotstanden mye.

S

[Choaker]

Jeg blir ikke helt klok av skrogtypene men er denne båten en halvplaner? Skroget ligner litt på båten over da.

 

 

 

[Princess 36 Riviera]

Den siste båten her vil nok helt sikkert plane.

Det som jeg tror skiller et planene vs halvplanende skrog, er om det legger seg utover eller innover i sving ved maksfart.

 

Legger båten seg inn i svingen ( som en motorsykkel ) så er du helt "ute" av vannet og i plan.

[Choaker]

Takk for utfyllende svar