Kobling av nye batteri

[sera]

Eg har sett inn nye batteri. 2 stk. gele til forbruk og 1 stk AGM til start.Lading fra dynamo er kobla direkte til pluss forbruk, der er også den gule senseledningen tilkoblet.Bep relet er kobla til dei to hovedbrytarane (på batteriside).

Alle batteri er av same merket og skal ha ladespenning max 14,4 volt.

Spørsmål 1 - er dette ein rett oppkobling?

Spørsmål 2 - Dynamoen er oppgitt til 14,2 +/- 0,2 volt, er dette ok med den installasjonen eg har gjort?

[Joerg Becker]

Hei.

- Siden du bruker relé må sensledninger kobles -foran- reléet.

Sålenge reléet er lokket økes spenningen ikke på forbruk,

i så fall prøver regulatoren å øke på spenningen for å utjevne det.

Tragisk hvis man har en stor dynamo, enda verre i ditt situasjon med AGM på start.

 

 

Hvorfor valgte du Gel-batterier som forbruksbatteri?

- Skal den leve lenge, dvs. at man unngår full zyklisk drift,

da kan den ikke utlades for særlig mer enn vanlig bly.

Dvs. ca. 30%.

 

- Det spiller ingen rolle hvis 230V-laderen tilkobles hver gang det fantes utlading,

men Gel har også den lengste utjevningfasen.

 

For å sammenlikne gjennomsnittlig:

Gel (14,4 = Exide spec.)= ca. 12 - 24t

Lokkete og AGM = ca. 4 - 8t

Åpne bly-syre = ca. 1 - 3t.

 

- Gel er også den som er mest temperaturfølsome.

 

Eneste fordel hittil er at Gel batteriene ligger nærmest dynamospenningen mht. floatspenningen,

så sant det er likt det som gjelder flest = 13,85V/20°C

 

Men da forstår jeg ikke hvorfor du valgte AGM akkurat for start.

AGM får problemer ved økte floatspenninger, hovedsakelig etter at batteriet ble toppladet allerede.

Siden start vanligvis ikke får mer utlading enn ca. 2% er dette tilfelle etter 15 minutt når lading ble satt i gang,

uansett om det er dynamo eller landstrømladeren som leverer.

Med ladespenning 14,2V (eller opp til 14,4V/20°C)kunne du også ha valgt bly-syre,

fordi da gasser det heller ikke.

 

Jørg

[Joerg Becker]

Utjevningslading/-fase er en del av ladeprosessen på batteriene

og varierer per type og modell batteriet.

 

Praktiks blir det først bulklading/hovedlading med maks/maks tilatt strøm.

Deretter følger utjevningen, tiden som batteriet trenger for "å sortere" blysulfat pytt pytt.

I den fasen trengs det ikke mye srøm men konstant spenning over lengre tid.

Denne fasen blir vanligvis beregnet etter tiden som batteriet trengte for å oppnå

noe bestemmt grensespenning.

 

Hvor lenge det tar gjennomsnittlig ser du i innlegg ovenfor.

Høyere spenninger eller lengre ladetider enn anbefalt er skadelig og virker motsatt vei etter batteriet er fullladet

Obs: Gjennomsnittlig betyr at det varierer, batteriets datablad eller produsentens info gjelder.

 

Floatspenning er "vedlikeholdsspenningen" = konstant men redusert spenning etter ladeprosessen.

I grunn for å forhindre både selvutlading og sulfatering.

 

Jørg

[sera]

Takk for vise ord, sjølv har begrensa kunnskap om dette.

 

Forsto ikkje dette med senseledninge, skal ikkje den gule senseledningen fra dynamoen koblast direkte på forbruksbanken?

 

Vil det vere bedre å kutte ut Bep dual sense relet og behalde det gamle skillediode relet, med lading til både start og forbruk

og den gule senseledningen på forbruksbanken???

[Joerg Becker]

Noen dynamoer har senseledning.

Det som regulatoren får på den er referansespenningen i forhold til verdien den er innstillt til.

På senseledningen finnes ikke noe spenningsfall siden det ikke flytter særlig strøm der.

 

F.eks.: "Skal" er 14,2V.

Sensen oppfåtter 14,0V

= Regulatoren øker dynamoespenningen så lenge at den når 14,2V på senseledningen.

 

Det finnes to forskjellige sensekontakter:

Aktive & Passive.

 

Passive overstyrer bare -så sant- den der koblet til en spenningskilde.

Er den ikke tilkoblet på f.eks. batteriets pluss da holder seg regulatoren til det den senser på dynamoet.

 

Aktive derimot har bare det som den senser på senseledningen.

Dvs. at dynamoet øker spenningen "endløs" så snart sensen mister kontakt til referanse-spenningskilden,

enten det er B+ på dynamoet eller det den bare er koblet til.

 

Opprinnelig, med skillediode du nevner, finnes det alltid kontakt mellom dynamo B+ og batteriet, bare med litt spenningsfall og "one way" men spenningen økes så lenge dynamoen lader.

 

Med relé derimot kan det hende at reléet ikke lokker kretsen,

eller at den lokker forsinket hvis det finnes bare sakte økning på ingangen/primærbatteriet.

 

I så fall, hvis dynamoen senser på et batteri -bak- reléet, kan regulatoren ikke vite at den er koblet til noe den ikke kan øke spenning på.

Derfor gjør den bare som hver blinde ville gjøre,

nemlig prøve å øke enda mer og det så lenge til det blir noe resultat.

 

Og derfor må sensen kobles foran reléet.

 

Jørg

 

ps.: er ute for en time nå.

[sera]

Trur eg plukkar ned igjenn Bep dual sense relet,og monterer oppatt skilledioden, beholder senseledningen på forbruksbanken.

Faren for for høg floatspenning er vel ikkje redusert på startbatteriet.

Batteriene er av same merke (haze). start 120amh og forbruk 110amh.

 

Eller er det andre løysning, der eg kan leve med dei nye batteria?

[Joerg Becker]

Du behøver ikke å være redd for det, slapp av.

Et slik relé er ikke verst siden det ikke blir tap via den.

 

Å ha sense direkte på forbruk gir bare fordel så sant det finnes stor spenningsfall på veien dit.

Det er flest bare tilfelle med skilledioder, allt for tynne kabler, og/eller hvis man pusher på dynamoet,

dvs. hvis man krever maks effekt enten pga. store forbrukere eller ved hjelp av en høyeffektregulator.

 

Men det andre er å holde spenningsfall unna batteriene for å få raskest mulig topplading,

for det trenger vi også spenning (ikke strøm) tilpasset batteriene.

 

Så burde nå du (og alle andre) uansett først og fremst måle helst nøyaktig hvordan spenningen utvikles direkte på batteriet.

Det er ikke verre enn å bruke et multimeter for å måle både spenning og spenningsfall.

 

Vet du ikke det da kan du lese og finne eksempel på mine websider.

Der finnes en avdeling som også forklarer litt om spenningsfall og hvordan å måle spenningsfall.

 

Så kobler du sensekablen direkte på reléinngang (eller nærmest)

og deretter måler du hvordan spenningen blir på batteriene.

Dvs. -maksimalt- spenning ved topplading.

 

For å akselerere det kan du bruke landstrømladeren først, f.eks. over en natt for så å slå den av en stund før testen,

deretter må motoren bare gå i noen minutter før du ser at spenningen ikke økes lengre.

 

Lykke til!

 

Jørg

[sera]

Takk for hjelpa JB.