Batteridrevet hurtigbåt, dette må jo være dagens vits!

[-morten-]

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1642036.ece

 

hadde dette vært mulig hadde vel så godt som ingen hurtigbåter hatt dieselomotorer.. Lurer på om ideskaperne vet hvor mye energi det går med til å få en hurtigbåt i 30knop i e tpar timer!?? er det bateribank på lekter bak da eller?

[cheetah]

Har vel hele båten kledd med solcellepanel

[DieselDahl]

Spørs jo hvor hurtig den skal gå da. Miljømessig burde vel sjøfly være det beste "Den største utfordringen blir finansiering....." -det ordner banken, hva med lønnsomheten? Forresten så er norge netto importør av elektrisk kraft som i hovedsak produseres ved kullkraftverk, co2 per kWt er omtrent dobbelt så høy som for skipsdieselmotorer Saken er at "hurtigbåter" (for allt skal jo skje så hurtig i dag) på flere hundre tonn bruker svært mye energi på å transportere noen få passasjerer. Men dette er en del av kollektivtransporten og er derfor til stor del betalt av fellesskapet, også skal det følges rutetabeller. Nei la dem bruke noen skarve millioner på å "utrede" dette, så tenker jeg vi får se noen artige båter!

[index]

Forresten så er norge netto importør av elektrisk kraft som i hovedsak produseres ved kullkraftverk, co2 per kWt er omtrent dobbelt så høy som for skipsdieselmotorer

 

Hvor har du det fra? De siste tallene jeg så viste en netto eksport et sted mellom 5 og 10% et sted, dvs akkurat det motsatte av hva du sier?

[ivar]

... og lurer på om produksjonen (og senere resirkulering/utbytting) av den ikke ubetydelige batteripakken er tatt med i miljøregnskapet...?

 

Men vil da tro at det vil være gjennomførbart med eldrevne passasjerbåter over kortere avstander..

 

 

 

 

 

[S/Y Emma]

Som sagt her, er el-kraft langt i frå så miljøvenleg som folk trur.

 

Frå Ørsta kommune sin klimaplan 2009-2020:

Medan norsk elkraft kjem frå nær forureiningsfrie vasskraftverk, blir elektrisk kraft globalt sett, produsert i prosessar med stor forureining. Elproduksjonen skjer med store energitap, som difor gir stor forureining 7 pr kWh straum, (jfr fig 6 kapittel 2.2), slik som i kol- eller gasskraftverk. Noreg har m.a. omfattande elektriske kablar til kontinentet, der det i periodar blir importert og andre periodar eksportert. Ein del av den forureiningsfrie elproduksjonen er også "seld" til utlandet i form av såkalla opphavsgarantiar. Den "reine" elkrafta er slik blanda med "urein" kraft. Der er ulike syn på korleis vi då skal vurdere forureiningsgraden av elektrisk kraft i Noreg. Det vi kan kalle alternativprinsippet, kan i klimaarbeidet vere eit godt utgangspunkt. Dersom vi sparer energi eller går over til fornybare energikjelder, vil det kunne bli frigjort elektrisk energi som kan gå til å redusere importbehov, eller til å erstatte gass- eller kolkraftproduksjon på kontinentet. Det kan difor vere eit godt utgangspunkt at vi reknar forureininga frå spart energi tilsvarande forureininga frå den gjennomsnittlege elektriske krafta på kontinentet. Vi tek difor i denne klimaplanen utgangspunkt i OECD sin standard 8. Denne blir tilrådd av Grønn byggalianse og mellom anna nytta av Statsbygg.

 

 

Utslepp av CO2 etter energikjelde. Kjelde: Grønn Byggallianse, SSB og SFT.

 

Energikjelde --- Co2-utslepp (g/kWh)

 

Parafin: 253

Fyringsolje: 273

Naturgass: 202

Propan: 202

Avfall: 100

Elektrisitet: 357

 

 

Med andre ord; elektrisitet frå stikkontakta i veggen er raffinert energi frå det europeiske fellesnettet. Det er difor nyttelaust å argumentere med at det er nullutslepp på "norsk" elkraft.

Redigert 3.Juni.2011 av Steinsvik (see edit history)

[DieselDahl]

http://www.kraftkartet.no/default.asp?gruppe=3301

I et normalår er nettoimporten ~5TWh og balansen ser ut til å forværres fordi tilgangen på nye klimanøytrale kraftkilder ikke følger forbruksveksten.

[Kaldfisk]

Tja, noe er jo åpenbart på vei . . .

http://www.fjellstrand.no/flyers/batteriferge_fjellstrand.pdf

[index]

Men nå var den siden der sist gang oppdatert januar 2007 da DieselDahl, så det trenger ikke si så veldig mye om dagens situasjon?

Redigert 3.Juni.2011 av index (see edit history)

[Joerg Becker]

Teknisk finnes det lite å diskutere om.

Så klart vill de skaffe seg en jobb og fant noen som er villig for å forbrenne penger.

 

Men det både finnes og fantes allerede mange ordførere og politikere som eier rikelig minus på forståelse og naturlig skepsis,

derfor er dem også forholdsvis lite redde for å starte pengeforbrenningsmaskiner.

 

Gjerne også kjenner de til hverandre leeenge, har det samme kvinne/mann/svoger, eller annet,

mange andre forklaringer finnes jo skjelden.

Kanskje Tore O. Sandvik er en av dem?

 

Men ved første tilfelle kan man ikke klandre folk etter hvert

når ingen gir veldig klare motsignaler mens de som ønsker å tjene seg rik på slike prosjekter

lover bare det beste og må ikke står for bare noe finansiellt ansvar selv.

 

Vanligvis virker slik jo på den måten at en foreslår et prosjekt, med fine tall og maaange fordeler for al-le andre,

så lover man at man gi tilskutt selv, og så snart alle andre penger strømmer inn begynner man å hente litt her og litt der.

Det gjør man så lenge innsatsen pluss noen hundre prosent forsvant i egne eller tilknyttete virksomheter,

for så å forklare etter både noen år og mange millioner at det enten blir for dyrt,

eller at det ikke finnes nok penger igjen, eller at andre ha tatt feil.

 

Så er heller ingen villig å undersøke dette, fordi det koster jo også ...og er litt pinlig likevel..

En pengesekk er da full, den andre tom, og så starter man et nytt prosjekt med 150%-støtte av

disse skattebetaleren som ellers ikke får noe tilbake av det som politikerne ha lovet ellers.

....case closed, next game.

 

Bare var både obs og konsekvent ved valgene og skriv regelmessig varsel til partiene,

da løser seg kanskje et eller to av problemene.

 

Jørg

[ivar]

Teknisk finnes det lite å diskutere om.

Så klart vill de skaffe seg en jobb og fant noen som er villig for å forbrenne penger.

 

Men det både finnes og fantes allerede mange ordførere og politikere som eier rikelig minus på forståelse og naturlig skepsis,

derfor er dem også forholdsvis lite redde for å starte pengeforbrenningsmaskiner.

Der har vi et grelt eksempel i Troms Fylkeskommune, hvor de fant ut at her skulle det spares både penger og miljø. Og det ble i full fart lagt ut anbud på miljøvennlige karbonbåter.

 

 

Resultatet : 1 båt holdt på å forlise på jomfruturen, de andre i drift 1 år forsinket , i drift en knapp uke der det viser seg at båtene ikke er tilpasset nordnorsk flo og fjære, noe som krever at kaiene bygges om. I mellomtida må de gamle "miljøsvina" leies inn til 70000,- pr dag. Så får en av båtene skade i skroget etter å ha dultet borti en flytebrygge...

 

http://www.itromso.no/meninger/leder/article452518.ece

 

 

 

[Smurph]

Det er jo en relativt kort strekning det er snakk om. Trondheim-Vanvika har en overfartstid på 25 minutter iflg rutetabellen. Fem minutter liggetid i havn i rushtiden morgen og ettermiddag, ut over det varierer liggetiden en del, og ser ut til å være opp til 30 minutter.

 

Med automatisk hurtiglading i hver ende, samt vedlikeholdslading om natten for å toppe batteriene så er det vel ingen ting som tilsier at ikke dette er en fullt ut gjennomførbar og sannsynligvis ganske god idé. Hurtigbåter er langtfra noe miljøvennlig fremkomstmiddel i utgangspunktet. Maskinisten på Sognekongen fortalte meg at de bruker 3/4 tonn drivstoff i timen, så her er det betydelige gevinster å hente.

 

At man blander inn ladestasjon for elbiler i dette blir vel egentlig bare surrete, og må muligens stå for en forvirret journalists regning...

 

Ang import og eksport av kraft, så er dette et betydelig mer sammensatt bilde. Ideelt sett brukes vannkraften til å møte forbrukstopper og øke utnyttelsen av overskuddskraft fra europeiske varmekraftverk, samt utjevne variabel kraftproduksjon som feks vindkraft.

 

Varmekraftverk er "trege", på den måten at det tar lang tid fra man justerer opp produksjonen til det kommer mer strøm ut av generatoren. For å møte den forventete daglige strømtoppen kl 16:00, når alle kommer hjem og skal lage middag, må et kullkraftverk derfor begyne å hive innpå mer kull kl 14:00. Mellom kl 14: og kl 16:00 produseres det et overskudd som det lokale markedet ikke har bruk for, for at det skal være nok strøm tilgjengelig til at alle kan lage middag kl 16:00. Om natten kan heller ikke et varmekraftverk slås helt av, men må gå på "tomgang".

 

Hvis man kobler sammen varme- og vannkraft i samme nettet, som man har gjort med overføringskablene til kontinentet, så kan forbrukstoppen kl 16:00 imøtegås av ekstra produksjon fra vannkraft. I stedet for at kullkraftverket må spa på med ekstra kull, så åpner man ventilene på vannkraftverket. litt ekstra. Kullkraftverket kan kjøre på med jevnere produksjon og man sparer kull. Om natten, når alle sover og forbruket er lavt, kan vannkraftverket stenge og man benytter istedet overskuddenergi fra kullkraft.

[Joerg Becker]

Jaja, vi alle trenger noe drøm, ellers blir det så meningsløs.

Alle disse drøm blir først sant så sant verden begynner å redusere på energiforbruket,

men det er vel ikke sannsynlig siden klodens forbrukere krever mer og mer i steden.

 

Men det finnes flere interessante muligheter for å bruke svinginger på strømmarkedet.

I Østerike finnes det noen kommuner som har slått seg sammen ved strømproduksjonen med vann for å øke inntektene.

 

De gjør det så enkelt som bare å selge strøm mens nettopp spissetider.

Dvs. de produserer med vannkraft strøm mens det finnes behov for mer (dyrest)og stenger i alle andre tider.

 

Over natten, når strømmen er billigst, pumper de faktisk vann tilbake på reservoiret,

for så å starte kretsløpet igjen.

Pengemessig lønner det siden mange år.

 

Jørg

[Bearded Beast]

står en litt meir utfyllende artikkel her. Dog ikkje om akkurat den overfarten der. http://www.skipsrevyen.no/artikler/artikler-2-2011/135920.html

[egilwh]

Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så negative til dette?

[ivar]

ikke noe i veien for batteridrevne ferger , mer skeptisk til batteridrevne hurtigbåter , dobling av fart krever vel som en tommelfingerregel en firedobling av motoreffekt.

 

fra linken over:

 

Som en generell betraktning sa Aadland at en batteriferge uansett må ha lav vekt og motstand, gjerne være bygget i aluminium. Fart gjennom sjøen og energibehov henger nøye sammen, derfor er det en fordel med lav hastighet, mellom 11 og 13 knop. En batteriferge er best egnet for samband som har mindre enn 30 minutters overfartstid, og en ladetid på minimum 30 prosent av overfartstiden. Størrelsen på fergen må være moderat, det vil si under 120 pbe, og motoreffekten må være mindre enn 1500 kW.

 

 

[Joerg Becker]

.. hvorfor dere er så negative

Jeg er bare så negativ mot sånt

- siden det ikke finnes noe tekniske forandringer som kan gi noe mening

- siden det derfor ikke er lønnsom å investere for verken kommuner eller staten

 

Ville det nemlig være lønnsomt i det hele tatt da måtte man ikke mase lenge på noen om å investere,

siden forretninger som kan regnskap ville gjøre det frivillig.

 

Flere grunn trenger jeg egentlig ikke.

 

Jørg

[DieselDahl]

Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så negative til dette?

Det handler nok ikke om å være negativ, men den artikkelen det henvises til har en tvilsom tilnærming til problemstillingen. Det er tydeligvis andre aktører som har kommet lenger i utviklingen og har verdifull kunnskap om konseptet. På enkelte strekninger kan det være hensiktsmessig. Det er riktig at politikerne må sette en pris på miljøkonsekvenser, men selv om piperøyken kommer i et annet land betyr ikke det at vi "sparer co2 utslipp". Grunnen til at vi fyrer med køl og ikke diesel er drivstoffprisen. Hva med å bruke små, lette, saktegående "hurtigbåter" med moderne dieselmotorer? Kanskje både bedre, billigere, mer miljøvennlig og sikrere?

[Joerg Becker]

.... saktegående "hurtigbåter" .... Kanskje både bedre, billigere, mer miljøvennlig og sikrere?

[Teerex]

Der har vi et grelt eksempel i Troms Fylkeskommune, hvor de fant ut at her skulle det spares både penger og miljø. Og det ble i full fart lagt ut anbud på miljøvennlige karbonbåter.

Det som egentlig skjedde og som var litt av tabben var vel at Veolia som fikk anbudet på transporten bestemte seg for å bestille båtene fra Båtservice Mandal istedenfor fra Brødrene Aa som har lang erfaring med karbonbåter.

http://www.fvn.no/lokalt/mandal/article662984.ece

 

Brødrene Aa har i løpet av 10 år bygget og levert 27 hurtigbåter i karbon. Ikke en eneste av dem har hatt problemer på grunn av materialet eller byggeprosessen.

http://www.tu.no/industri/article286291.ece

 

Jeg tror kanskje at noen i Veolia angrer på valget nå...

Redigert 3.Juni.2011 av teerex (see edit history)

[ivar]

Det som egentlig skjedde og som var litt av tabben var vel at Veolia som fikk anbudet på transporten bestemte seg for å bestille båtene fra Båtservice Mandal istedenfor fra Brødrene Aa som har lang erfaring med karbonbåter.

som igjen kom av fylkeskommunens hastverk

– Vi hadde 10 måneder lengre leveringstid enn Båtservice Mandal, og det kunne ikke Veolia vente på, slår Tor Øyvin Aa fast.

Redigert 3.Juni.2011 av ivar (see edit history)

[-morten-]

Fordi det finnes ikke teknologi idag til å bruke så mye energi og ha så lang rekkevidde som moderne hurtigbåter har! Det ville vært idioti og laget en hurtigbåt med akkurat kapasitet til å komme seg over fjorden og tilbake igjen.. Alle oss som har vært på sjøen og har erfaring vet at mye uforutsett kan skje med vær og vind.. og er andre i nød er man jo da pliktig til å bistå.. nei vi kunne ikke redde den synkende sjarken, vi måtte tilbake til Trondheim og lade batteriene hehe.. Etter min mening er rekkevidde på et fartøy et av de største sikkerhetsaspekter!

 

Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så negative til dette?

[Smurph]

Hvis du hadde lest litt rundt dette emnet i stedet for å skyte fra hoften, så ville du fort oppdaget at disse elektriske båtene blir prosjektert med en dieselmotor i tillegg, som vil sørge for fremdriften hvis batteriene går tomme

 

Lang rekkevidde er heller ikke et vesentlig poeng for en båt som kun skal gå en kort rute...

[-morten-]

Hvis du hadde lest litt rundt dette emnet i stedet for å skyte fra hoften, så ville du fort oppdaget at disse elektriske båtene blir prosjektert med en dieselmotor i tillegg, som vil sørge for fremdriften hvis batteriene går tomme

 

Men om det da skal instaleres dieselmotorer i tilegg blir jo dette veldig lite interessant, da blir det jo på en måte hybryd som da ihvertfal kommer til å gå opp i spinninga rent miljømessig og driftsøkonomisk.Det er jo i aller høyeste grad rekkevidden som er problemet når du sier at dieselmotorer skal ta over når batteriene er "tomme" Om man risikerer at bateriene går tomme eller kommer veldig prosentvis lavt så er dette veldig uheldig. i tillegg om dette er en ide tiltenkt kort strekning blir jo dette enda mindre samfunnsøkonomisk! totalt sett hjelper det veldig lite at en hurtigbåt i norges land går på strøm en veldig kort distanse! Hele vår indre kystlinje har masse små og store hurtigbåter som krever lang rekkevidde for frakting av folk og gods ut til øybeboere og mellom kystbyer! For det første så importeres strømmen stort sett fra co2 forurensende kraftverk i europa, Hurtiglading er jo ganske energikrevende. Det kan høres enkelt ut å ha to fremdriftsystemer på em hurtigbåt. Dem som har erfaring med dette i praksis sier vel noe helt annet, her kan det ikke være snakk om tradisjonell akseldrift som er en billig og sikker løsning, skal noe henge ned å lage både motstand og prblematikk med akslinger. Da må det jo her finnes opp nye systemer da med f.eks en felles POD for både diesel og el drift.. noe som man da kommer veldig nerme dieselelektrisk fremdrift, som igjen viser seg å være det mest fornuftige om man ser på driftskostnader og slitasje på maskiner. Det var tidligere nevnt vedlikehold/utskifting av en enorm batteribank som krefes for en så stor energikilde som å drive en hurtigbåt.

 

Jeg er ikke negativ til alternative energikilder altså, og ikke mener jeg å disse dem som har gått igang med dette prosjektet heller, men for at noe skal være samfunnsnyttig både økonomisk og miljømessig, må det faktisk ny teknologi til for å kunne produsere ting kostnadsøkonomisk på, samt konstruksjon og løsninger for fremdrift. Skal man bruke løsninger som allerede brukes i dag har man jo ikke lyktes etter min mening!

 

Jeg har vært på båtplassen i flere år og kommer nok til å være her 2-5 år til så da blir det spennende å se resultatet av dette prosjektet!

[Smurph]

Dieselmotoren er primært til nøddrift. På samme måten som trolleybussene i Bergen har en liten dieselmotor som kobles inn hvis kjørestrømmen blir borte. Det går gudsjammerlig tregt når dieselmotoren må kobles inn, men bussen klarer da å fullføre ruten sin.

 

Lang rekkevidde er vel relativt uinteressant for en båt som er bygget for å gå en kort rute.

 

Å koble sammen to forskjellige fremdriftssystemer kan vel ikke være så vanskelig. Har du en tradisjonell propelaksling, så kan hjelpemotoren kobles direkte på girkassen. Dieselelektrisk fremdrift er jo en velkjent teknologi.

 

For det første så importeres strømmen stort sett fra co2 forurensende kraftverk i europa

Nissetøys!!! I 2009 produserte vi 131 773 GWh, hvorav 3,6% kom fra varmekraftverk. Vi importerte 5 650 GWh og eksporterte 14 633 GWh. Det gir en netto eksport på 8 983 GWh. 2004 var det året vi importerte mest kraft. Da var netto import på 11 492 GWh. Dette utgjorde 10% av netto forbruk det året.

Redigert 7.Juni.2011 av Smurph (see edit history)