Er produsenter av fritidsbåter helt ansvarsløse?

[Mulligan]

Vi er vel fremdeles noen som husker den Fearlinebåten ved Arendal for noen år siden. Nedi en båe med propellene og rett til bunns.

Og nå denne. En Princess ved Tjøme er nedi med propellene og så rett til bunns med den også.

Og så kunne vi lese om denne. En Bayliner treffer et eller et annet i sjøen og synker på et minutt.

De som har bygget disse båtene har ikke tenkt noen som helst tanker rundt kontrollert vanninntrenging. De om bord har ikke en sjangs.

Biler som vi kjøper er testet forlengs og baklengs for å minimalisere skadene dersom uhellet er ute. Feiler bilen en kollisjonstest tillates den ikke solgt. Ved fritidsbåter er det ikke på agendaen i det hele tatt.

Et enkelt kollisjonskott og et maskinromskott hadde med høy sannsynlighet gjort at alle disse båtene kunne slepes til nærmeste verksted.

Nå må produsenter av fritidsbåter snart ta ansvar. Eller så må myndighetene tvinge dem til å gjøre det.

[quantumduck]

Godt spørsmål. Kjenner ikke så godt til dette, men selv seiler jeg en modell som gladelig finner på kaste kjølen uten spesiell grunn. Her har den norske importøren tatt ansvar og utbedret svakheten, men i utlandet har det gått med liv, og produsenten hadde - etter det jeg klarte å google meg fram til - oppfyllt alle krav, ihvertfall når det gjelder konstruksjon. Mulig feilen lå i byggeprosessen ...

 

Muligens ville det hjelpe med litt forbrukerbevvisthet her? Ikke for å frikjenne produsent, men vi kan jo trekke en paralell til bilindustrien hvor markedet har litt mer fokus på sikkerhet utover å ha med gps og redningsvest ... eh bilbelte mente jeg ;-) NCAP tester osv. osv.

Redigert 3.Oktober.2011 av quantumduck (see edit history)

[soc]

Båter som selges i Norge skal vel være CE klassifisert?

Sier ikke de ulike klassene noe om dette da, f.eks som nevnt om det er krav til flere skott i båten?

Eller kanskje ikke, og at det er derfor båtene er utformet slik de er (eller ikke er).

Bilbelter og lignende ble jo ikke vanlig før det ble et krav.

Båtbyggere bygger ikke ting som ikke etterspørres, i hvert fall ikke som standardutstyr, før det blir et krav fra myndighetene, eventuelt fra forsikringsselskapene.

[Sjøgutt]

Targa har dobbelskrog fylt med flyteskum. For noen år siden ved Molde så gikk en Taxibåt, en Targa 31 på grunn i stor fart midt på natten og den sank ikke. Båten ble senere reparert og satt i drift igjen. Linken er ikke fra ulykken. Link

Redigert 3.Oktober.2011 av Sjøgutt (see edit history)

[brs]

Ansvarsløse er vel ikke rett ord å bruke, men hva kan en gjøre når det er så store tunge båter som treffer hardt moder jord?

Har noen båtprodusenter noen løsning på det? Tror ikke det hjelper med noe dobbelskrog og flyteskum når det blir så store hull i båten.

[quantumduck]

Båter som selges i Norge skal vel være CE klassifisert?

Sier ikke de ulike klassene noe om dette da, f.eks som nevnt om det er krav til flere skott i båten?

Alle moderne båter skal vel også være CE-merket. Hva som kreves for å bli CE-merket aner jeg ikke. Seilbåter er ihvertfall klassifisert i A, B og C, hvor A er havgående. Klassifiseringen går blant annet på rettende moment. Mulig det stilles krav til luker og slikt, men de kan ikke være så veldig strenge, vinduer som åpnes innover er f.eks. akseptabelt i kl. A (er ihvertfall slik på min), og det kreves heller ikke vanntette skott, skjønner f.eks. ikke hvorfor ikke skottet hvor rorstammen går gjennom er vanntett, det hadde kosta minimalt. Har dog visstnok kevlarforsterket baugparti, men det stiller jeg meg en smule skeptisk til, og aner ikke om det har noe med klassifiseringskrav å gjøre.

 

RM1200 kan man f.eks. få med vanntett dør til for-kabinen som ekstrautstyr, og da kan det virke som om produsenten har tenkt litt ekstra på sikkerhet.

[Sjøgutt]

Det er jeg forsåvidt enig i men med ett dobbelskrog og flyteskum så holder den seg kanskje lengre flytende. Targaen ved Molde brakk jo nesten i to og den holdt seg alikevel flytende.

Redigert 3.Oktober.2011 av Sjøgutt (see edit history)

[avmønstret5]

Å bygge synkefri båter er ikke noe teknisk problem, men heller et problem for hva potensielle kunder vil betale for denne sikkerheten. Belgiske Etap båter er ett eksempel (nå kjøpt opp av noen) det er også produsert engelske båter med dobbelskrog. Men tenker en f.eks på et kollisjons-skott så behøver ikke det å øke kostnadene mye.

Men er denne sikkerheten etterspurt av kunder eller er en mer opptatt av solpass og sota vinduer?

[Worry II]

...og er det båten som skal holde seg flytende etter en ulykke, eller vi ? Redningsvest er båbudt å ha om bord og man kommer ikke unna at den beste sikkerheten er å ha den på ! Tenk hvor mange liv som kunne vært spart i sommer om den var på ! Dødmannsknopp burde strengt talt også vært påbudt i alle hurtiggående båter, uannsett størrelse. Det er livene som koster penger, ikke båten i stor grad. Manøvrering og navigering kan man alltids gjøre feil !

[Sjøgutt]

Tror nok at prisen teller veldig mye, båt er en veldig kostbar fornøyelse. Den gang jeg var ny på sjøen så tenkte jeg ikke tanken på sikkerhet ved grunnstøting. Ser jo at det kommer oftere opp nå men så er vi flere på sjøen å.

[Mulligan]

...og er det båten som skal holde seg flytende etter en ulykke, eller vi

Det beste du har i en sånn situasjon er en båt som fremdeles flyter.

Jeg kikket raskt på den båten som gikk på ved Tjøme. Den hadde et lite hull i baugen.

Et kollisjonskott hadde håndtert den lekkasjen. Altså et skott som går over vannlinja.

Bak var begge p-brakettene trykket inn i båten. Maskinromskott hadde håndtert den lekkasjen.

Kostnad for alt ved nybygg fem-seks tusen kroner.

[Lazyjack]

Har dog visstnok kevlarforsterket baugparti, men det stiller jeg meg en smule skeptisk til, og aner ikke om det har noe med klassifiseringskrav å gjøre.

 

Og så kan man lure på hvor mye verdt det er?

 

Overbitt bavaria

Redigert 3.Oktober.2011 av Lazyjack (see edit history)

[soc]

Alle moderne båter skal vel også være CE-merket. Hva som kreves for å bli CE-merket aner jeg ikke.

Har forsøkt å google litt på dettte, uten å bli så særlig mye klokere.

Jeg fant noe her : http://ec.europa.eu/enterprise/sectors/maritime/documents/recreational-craft/

Her er det link til en dansk utgave av EU direktivet (Norge er som kjent ikke med, så det er ikke noen norsk utgave). I dette direktivet sies det hvilke bruksområder (klasser) man kan klassifisere i henhold til.

 

1. FARTØJSKONSTRUKTIONSKATEGORIER:

• A. OCEANGÅENDE FARTØJER: konstrueret med henblik på længere sejladser, hvor vindstyrken kan overstige 8 på Beaufortskalaen, og den signifikante bølgehøjde kan komme op på over 4 m, hvorunder disse fartøjer stort set skal kunne klare sig selv, idet der dog ses bort fra unormale forhold.
  
  
• B. OFFSHORE-FARTØJER: konstrueret med henblik på offshoresejlads, hvor vindstyrken kan komme op på 8, og den signifikante bølgehøjde kan komme op på 4 m.
  
  
• C. KYSTFARTØJER: konstrueret med henblik på sejlads i kystfarvande, større bugter, flodmundinger, søer og floder, hvor vindstyrken kan komme op på 6, og den signifikante bølgehøjde kan komme op på 2 m.
  
  
• D. FARTØJER TIL BESKYTTEDE FARVANDE: konstrueret med henblikpå sejlads i kystnære farvande, i mindre bugter, på mindre søer, floder og kanaler, hvor vindstyrken kan komme op på 4, og den signifikante bølgehøjde kan komme op på 0,3 m med bølger, der lejlighedsvis kan komme op på en maksimumhøjde på 0,5 m,f.eks. fra passerende fartøjer.
  
  

Fartøjer i disse kategorier skal være konstrueret og bygget således, at de kan modstå ovennævnte parametre med hensyn til stabilitet, opdrift og andre relevante væsentlige krav, der er anført i bilag I, og skal have gode manøvreringsegenskaber.

 

Men det ser ikke ut til at det er spesifisert ulike konkrete krav i forhold til de ulike klassene, i hvert fall ikke i forhold til det som er tatt opp her, dvs flyteevne.

Det står kun at:

Skroget skal være bygget således, at fartøjet har opdriftsegenskaber,

der svarer til konstruktionskategorien i henhold til punkt 1 og den af

fabrikanten anbefalede maksimale last i henhold til punkt 3.6. Alle

beboelige flerskrogsfartøjer skal være konstrueret således, at de har

tilstrækkelig opdrift til at holde sig flydende, når de ligger med

bunden i vejret.

Fartøjer på under 6 m skal udstyres med passende opdriftsmidler,

således at de flyder i tilfælde af bordfyldning, når de anvendes i overensstemmelse

med deres konstruktionskategori.

 

Fant et annet sted (http://www.small-craft-consultancy.com/refpg1.html) at:

Category D craft and category C up to 12m in length can be self-certified by the builder. Certification of category A and B craft and category C craft over 12m in length require the involvement of a Notified Body.

 

Sjansen for å gå på grunn er vel størst innaskjærs, eller i kystnære farvann. Slik sett er det vel båter i klasse C og D som har størst behov for skott, eller å være "usynkbar". Og akkurat disse båtene ser det ut til at produsenten kan CE merke selv.

[avmønstret5]

Det beste du har i en sånn situasjon er en båt som fremdeles flyter.

Jeg kikket raskt på den båten som gikk på ved Tjøme. Den hadde et lite hull i baugen.

Et kollisjonskott hadde håndtert den lekkasjen. Altså et skott som går over vannlinja.

Bak var begge p-brakettene trykket inn i båten. Maskinromskott hadde håndtert den lekkasjen.

Kostnad for alt ved nybygg fem-seks tusen kroner.

Ja, enig i det. Har erfaring fra Tjeld-klassen MTB-er som hadde flere vanntette skott. Det var mange skjær i sjøen for disse også, men husker ikke at noen sank. Som regel var

det fremste og bakerste skott som tok seg av skader som førte til lekkasjer. To slike skott i fritidsbåter vil ikke koste all verden.

[Pescador1]

Jeg husker fra "gamle dager" og på G. Canaria som guttunge, at yrkesfiskere brukte sammensveisede-limte dekkslange som fast inventar rundt og inni båtene sine, som var lette å blåse opp for å holde båtene flyttende ved uhell eller om de trengte ekstra oppdrift

 

Det hadde vært greit også som en slags "airbag" på moderne båter og med patroner som kunne fylle opp disse rask.

Redigert 3.Oktober.2011 av Pescador1 (see edit history)

[taunus]

Tenk bare på hva vi har av lenseutstyr. Jeg for min del har en skarve el pumpe med 19mm slange. Pumper i beste fall 1500 liter i timen. Før hadde jeg tresjekte og brukte pumpe som holdt unna 2000 liter for å holde den flytende ved sjøsetting. Det gikk akkurat de to første timene.......he-he. Med sorgens kapittel slutter ikke der.. I en 2011 mod 44 fot stor dyr kjent merke brukes en pumpe som pumper 2800 liter i timen. Dette er godkjent. Men det er ikke store hullet man skal ha før dette er alt for lite... Jeg gikk på skjær i sommer UHUU.. Jeg skal ha en lensepumpe til . just in case..

[Mulligan]

Og så kan man lure på hvor mye verdt det er?

 

Overbitt bavaria

 

Nå ligger vel denne aramidforsterkningen inni der av andre grunner. Den skal ta opp kreftene mellom forstag og kjøl/mast/røstjern.

 

Denne Bav'en illustrerer hva jeg funderer på. Hull i baugen, og hele båten er åpen.

Et kollisjonskott kunne hindret at den sank og kjøpt mer tid for de ombord. Kunne eksempelvis utformes som ei køye i skarpen som lages som ei vanntett kasse. Sammen med en fornuftig utformet ankerbrønn gir det ganske god beskyttelse.

Mange 80-talls båter er laget slik.

[Lazyjack]

Nå ligger vel denne aramidforsterkningen inni der av andre grunner. Den skal ta opp kreftene mellom forstag og kjøl/mast/røstjern.

Den markedsføres ihvertfall som en sikkerhet ved evt. kollisjon.

[quantumduck]

Og så kan man lure på hvor mye verdt det er?

 

Overbitt bavaria

Visste ikke at cruiserne også hadde dette, men uansett er det begrensa hva det kan stå i mot ja. Vanntette skott er tingen.

[quantumduck]

...og er det båten som skal holde seg flytende etter en ulykke, eller vi ? Redningsvest er båbudt å ha om bord og man kommer ikke unna at den beste sikkerheten er å ha den på ! Tenk hvor mange liv som kunne vært spart i sommer om den var på ! Dødmannsknopp burde strengt talt også vært påbudt i alle hurtiggående båter, uannsett størrelse. Det er livene som koster penger, ikke båten i stor grad. Manøvrering og navigering kan man alltids gjøre feil !

Tror du misforstår litt her, det er ingen som vil ha vanntette skott og doble skumfylte skrog til erstating for redningsvest. Å holde seg flytende med redningsvest er faktisk den sikre død, bortsett fra i de varmeste sommermånedene. Har du mulighet til å komme deg ut av vannet ved å klyve opp på skroget har du bedret sjansene dine betraktelig. Og hva med rømningsveier? Bunnen flerres opp mens ungene ligger og sover ... med eller uten vest, kan være greit at båten ikke går rett til bunns da ...

[ivar]

Kjenner fiskere som har opplevd at båten synker under føttene på de - det er ikke noe å trakte etter nei.!

 

Vanntett skott i baugen + en form for beskyttelse i maskinrommet høres veldig fornuftig ut - om man ikke forhindrer at båten synker så vil man iallefall få bedre tid på seg til å sende ut nødmelding samt klargjøre redningsutstyr