"Forkjørsrett" for charterbåter i Indre Oslofjord?

[Vilma Benita]

Det høres ut som mange her inne er av den oppfatning at lovverket praktiseres slik at nyttetrafikk kan renne i senk lystbåter uten å risikere straffeforfølgelse. Jeg må si det er en ganske tynn påstand når det en basert kun på eksemplet fra Stord. Den saken handlet om en notorisk fyllekjører (to ulykker/nestenulykker med promille på to sesonger). Jeg forutsetter da at medias fremstilling er korrekt. Det kan se ut til at Tide har hatt mangelfull utkikk, og dermed brutt mot regel 5, men artikkelen i Aftenposten fokuserer på skyldspørsmålet og erstatning, det hadde vel vært rart om man skulle få erstatning for båttap etter å ha kjørt i fylla, samt brutt regel 5 og regel 44. Mer interessant hadde det vært å få et svar på saken fra Steilene, dersom den kommer for retten.

 

Når det er sagt må jeg si meg enig med de som ser regel 44 som problematisk. Men ikke fordi den gir en gruppe "forrang" overfor en annen, men fordi det er så mange uklarheter i formuleringen av regelen. For det første er ikke nyttetrafikk entydlig definert. Begrepet finnes ikke i de internasjonale Sjøveisreglene, og er i det norske tillegget kun benyttet i regel 44. Dette er også det eneste stedet man finner begrepet "fritidsbåt", og disse to er satt opp mot hverandre. Hildringstimen (http://hildringstimen.no/skipperkurs/nedlasting/Sjoveisr.doc) benytter en forståelse der nyttefartøy er alle fartøy som ikke er fritidsbåt. Siden disse to begrepene står slik de står i regel 44 vil jeg påstå dette er en korrekt forståelse.

 

Problemet oppstår selvsagt i forhold til å identifisere et nyttefartøy (eller fritidsbåt for den saks skyld). Taxibåter er allerede nevnt. Hva med en typisk sjark/speedsjark, er dette fritidsfisker eller yrkesfisker? Ei redningsskøyte høres klart å gå under nyttetrafikk, men hva med skøytene som er bemannet av frivillige? Disse er faktisk registrert i småbåtregisteret. Virkelig meningsløst blir det hvis vi f.eks. tar for oss RS Ole O Lian. Dette er en gammel redningsskøyte, altså nyttefartøy, som nå er i privat eie, altså fritidsbåt, men som innimellom benyttes i charter, tilbake til nyttefartøy. Selv vil jeg håpe å tro at lovverket må tolkes slik at den som påberoper seg regel 44 må utseendemessig klart fremstå som nyttefartøy, uten at jeg kan vise til noen støtte i rettssystemet for denne tolkningen.

 

Videre er det benyttet "skal mest mulig holde av veien for" og ikke "holde av veien for". Dette må man anta er bevisst fra lovskrivers side. Betyr dette at man skal holde seg unna større farleder, og er likeverdige om man møtes andre steder, eller betyr det noe annet? Jeg har lett endel uten å finne noe godt svar på det.

 

Den siste uklarheten består i at regel 44 gjelder i "trangt farvann, en sterkt beferdet led eller et havneområde". Siden trådstarter var opptatt av Indre Oslofjord, kan vi jo ta for oss det farvannet. Trangt farvann må man anta er avhengig av farvannet. Hele Oslofjorden oppfattes antakelig som rimelig trangt fra broen Kielferja, men neppe for en taxibåt. Siden regel 41 krever at fartøy skal varsel sin ankomst til trangt farvann kan man vel neppe påberope seg hele Oslofjorden som trangt farvann, det ville bli ganske krevende om man skulle forholde seg til ei ferje som fløyter ved Færder fordi den skal ha rett til veien forbi Steilene et par timer senere. I forhold til charterbåtene vil sikkert mange av de anse at f.eks. Snarøysundet er trangt farvann, men hvor mange av oss har hørt påkrevet lydsignal? Så kan man selvsagt også spørre seg hvor lang tid det tar før en beboer anmelder charterbåtene for støy om de innfører slik praksis. Havneområde er stor sett enklere å forholde seg til, de skal være definert i kommunale forskrifter. Når det gjelder sterkt beferdet led vil jeg påstå det er en ganske almenn oppfatning at hele Indre Oslofjord er dette, det samme gjelder vel mesteparten av norske indre farvann.

 

Til slutt vil jeg nevne en problemstilling som lovverket overhodet ikke tar opp, nemlig fart. Som hjemmehørende i Oslofjorden hadde jeg for et par år siden ansvar for å transportere en større seilbåt fra Stavanger til Bodø, altså i ukjent farvann. Vi gikk mye innaskjærs oppover vestlandet og opplevde ved flere anledninger hurtiggående passasjerkatamaraner som innhentet oss aktenfra. Når man er ukjent med farvann og ferjeruter, og farvannet er trangt er det faktisk helt umulig å oppdage en rask båt aktenfra tidsnok til å vike for denne. Heldigvis var det ingen skippere som sto hardt på retten sin, de holdt alltid god avstand til oss, men man føler seg jo ikke helt komfortabel med ansvaret regel 44 pålegger en.

 

Hvis du fremdeles leser her, så får jeg beklage at innlegget ble langt, men slik kan det gå når skrivekløen først setter inn. Takk for oppmerksomheten.

[Sydvesten]

Grei og ryddig fremstilling av ditt syn på regel 44 her 4_Vinder....

[Mouche]

Hildringstimen (http://hildringstimen.no/skipperkurs/nedlasting/Sjoveisr.doc) benytter en forståelse der nyttefartøy er alle fartøy som ikke er fritidsbåt.

 

Og når det som i utgangspunktet er en fritidsbåt, eller ser slik ut, benyttes i yrkessammenheng (Taxibåter) og tidligere nyttefartøy (eksempelvis redningsskøyter) benyttes som fritidsbåter så er moroa komplett. Hva er f.eks en Buster aluminiumsbåt på 15/16 fot som transporterer fire planker, to vannrør, masse verktøy og tre håndverkere fra sentrum i Lillesand og ut til hytta til en av de mange "dignitærene" som holder til der noen uker hver sommer?

 

Og når partybåtene i Oslofjorden nettop oppsøker trange sund for der er det er fint å vise (seg) frem samt at man da kan vinke til Wenche Myhre, en Reitan osv så er det trangt farvann og man har all rett på sin side?

[Håp]

Utfallet av denne saken gjør at Regel 44 er sterkere/farligere enn noensinne tidligere!

Og som vi ser av episoden ved Steilene, det er en regel som bør fjernes umiddelbart før noen blir drept.

Interessant å se at Poseidon og Mulligan er enige om at regel 44 er farlig. Men allikevel vil den ene at regelen bør bestå og den andre at den bør fjernes.

[Roger jo]

Her ber en ganske fersk artikkel 0310.som heller ikke støtter " Forkjørsett til charterbåter"

 

http://www.redningss...ts=12ae71b0978o

 

Og litt til

http://www.hrf.no/do...3pres_ottar.doc

 

http://kv.no/nyheter/taxibater-regnes-som-nyttetrafikk-1.5461476

 

– Forkjørsrett er ikke påkjørsrett, mener Sandvik. fra artikklen

 

Redigert 30.Oktober.2011 av roger-jo (see edit history)

[Mulligan]

Interessant lesning det der roger-jo.

Spesiellt foredraget til skipperen.

At taxibåtene i Krageerø lager sine egne regler og egne dagsignaler er helt på trynet.

[Regina III]

Det blir alltid problematiske situasjoner så snart en benytter et regelverk til å finne og fremheve egne rettigheter, og samtidig best mulig sørge for å fortelle alle andre hva de har å holde seg til.

I fritidskipper kurs ble det gjentatt, ja regelrett terpet at:

 

Regel 2. Ansvar

(a) Intet i disse reglene skal frita noe fartøy, rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord for følgene av en hvilken som helst forsømmelse fra å følge disse reglene eller i det hele tatt å iaktta slike forsiktighetsregler som alminnelig sjømannsskikk eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi.

(b) Ved tolking av disse reglene og når de følges skal det tas nøye hensyn til alle farer for navigeringen og for sammenstøt, like ens til alle særlige omstendigheter, herunder begrensningen av vedkommende fartøys manøvreringsmuligheter, som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare.

gjelder framfor alle andre regler, og at resten av reglene bare er hjelperegler for lettere å kunne overholde hovedregelen.

Og da blir jo alt egentlig så mye lettere, tryggere og ikke minst hyggeligere, ikke sant ?

[Roger jo]

.

At taxibåtene i Krageerø lager sine egne regler og egne dagsignaler er helt på trynet.

 

Helt enig, men det jeg har erfart så virker det som at de tror at den merkingen synes i mørke og tåker også.

Tror de kjører etter reglen, jo kortere tid fra A til B, jo størreer sjansen til ikke å treffe noen.

 

Redigert 30.Oktober.2011 av roger-jo (see edit history)

[Vilma Benita]

Det blir alltid problematiske situasjoner så snart en benytter et regelverk til å finne og fremheve egne rettigheter, og samtidig best mulig sørge for å fortelle alle andre hva de har å holde seg til.

I fritidskipper kurs ble det gjentatt, ja regelrett terpet at:

 

Regel 2. Ansvar

Klipp - klipp

gjelder framfor alle andre regler, og at resten av reglene bare er hjelperegler for lettere å kunne overholde hovedregelen.

Og da blir jo alt egentlig så mye lettere, tryggere og ikke minst hyggeligere, ikke sant ?

 

Både ja og nei. Regel 2 er på en måte "masterregelen", og holdninger om å sette seg selv først i enhver situasjon er problematiske, uansett om man finner dem blant profesjonelle eller amatører, seilbåter eller motorbåter.

 

Samtidig er det viktig at når to båter er på kryssende kurser så er det krystallklart hvilken båt som skal holde av veien og hvilken som skal holde kurs og fart. Det finnes nok av ulykkestilfeller der den båten som skulle holdt kurs og fart gjør en uventet manøver. Denne diskusjonen handler selvsagt ikke om hvorvidt vi opptrer hensynsfullt på sjøen, den handler om hvorvidt det norske tilleggsregelverket bidrar til hensikten med Sjøveisreglene, å forebygge sammenstøt, eller om regel 44 med sine uklarheter faktisk er medvirkende årsak i enkelte sammenstøt.

[Fanafjord]

Følgt med den diskusjonen og noe av problemet ser ut at de tre betingelser som er nevnt i regel 44 er ikke godt nok definert og at "nyttetrafikk" krever mer og mer hensyn ved å påberope seg regel 44.

 

Havnområde: Er det bare innenfor moloen?

 

Sterk beferdet lei: Betyr det at i øyeblikket nå en nyttetrafikk påberoper seg denne, må det faktisk være flere skip i leia? Ellers er den vel neppe "sterk beferdet".

 

Trangt område: Betyr vel at vedkommende har gitt signal før han kommer inn i område (regel 41) og at han objektiv sett ikke kan manøverer unna.

 

Ved en konservativ tolkning av regel 44 vil det ikke være mange situasjoner at nyttetrafikk kan påberope seg "forkjørsrett". Og taxi-båtene i Kragerø som lett kan kjøre rundt en snekke som er i veien er vel fullstendig på bærtur med sine tolkninger.

[Capitaine]

Begrepet "forskjørsrett" eksisterer som kjent ikke i Sjøveisreglene men man lurer på om enkelte av charterbåtskipperne i Indre Oslofjord likevel tror de har dette. Mulig de påberoper seg Regel 44, noe jeg mener må være helt feil i farvann hvor de har flust med manøvreringsrom. Vi snakker tross alt om båter her som ikke er stort lengre enn det dobbelte av en vanlig lystbåt som min.

 

I ett tilfelle lå jeg på en skarp kryss for styrbord halser med kurs omtrent 180 grader ca. 1 nm. sør for Dyna fyr. En charterbåt innhenter meg aktenifra på babord låring med en antatt kurs på rundt 210 grader. Vedkommende charterbåtskipper beholder sin kurs og fart og jeg må, for å unngå sammenstøt, falle betydelig av. Det var rikelig rom og anledning for charterbåtskipperen til å krysse bak meg eller holde en kurs paralell med min og dreie styrbord etter han hadde passert meg. Tilsvarende opplevelser har jeg fått fortalt av seilervenner. Nå var det ikke noen stor sak for meg å slå og komme meg unna og det ender jo vanligvis med at man gjør det fordi man til syvende og sist har plikt til å gjøre hva man kan for å unnga sammenstøt og fordi man vil unngå skader og opprivende opplevelser. Det må likevel ikke bli sånn at de litt større peiser på nettopp fordi de er litt større.

 

 

I det tilfellet Lazyjack referer hadde føreren av "nytte"-fartøyet 1) vikeplikt i trippel forstand (innhentende fartøy + kommer fra babord + motorbåt mot seilbåt) og 2) i lengre tid vært på kollisjonskurs med seilbåten uten å reagere.

 

 

Sjøtunga sikter til min egenopplevde hendelse som jeg skriver om i åpningsinnlgget i denne tråden. Han er forøvrig den eneste så langt som later til å ha forstått hvor soleklar vikeplikt charterbåten hadde i dette tilfellet.

 

 

Hva gjelder de plikter om bestemmelsen ilegger lystfartøyer, er det viktig å merke seg at regel 44 ikke gir rett til veien slik som f.eks. regel 12, 13 og 15, men at lystfartøyet "skal mest mulig holde av veien". Dette er noe helt annet enn å få rett til veien, slik som beskrevet i regel 16.

 

Etter mitt syn så er bestemmelsen en forlengelse av de aktsomhetsregler som allerede følger av Sjøveisreglene, hvilket tilsere at bestemmelsen i realiteten ikke har noen betydning.

 

 

Havnområde: Er det bare innenfor moloen?

 

Sterk beferdet lei: Betyr det at i øyeblikket nå en nyttetrafikk påberoper seg denne, må det faktisk være flere skip i leia? Ellers er den vel neppe "sterk beferdet".

 

Trangt område: Betyr vel at vedkommende har gitt signal før han kommer inn i område (regel 41) og at han objektiv sett ikke kan manøverer unna.

 

Ved en konservativ tolkning av regel 44 vil det ikke være mange situasjoner at nyttetrafikk kan påberope seg "forkjørsrett". Og taxi-båtene i Kragerø som lett kan kjøre rundt en snekke som er i veien er vel fullstendig på bærtur med sine tolkninger.

 

 

Jeg er redd dere med disse innleggene er på ville veier, særlig du "The Sailor". Sjøveisregel 44 er når den kommer til anvendelse, en norsk særregel som overstyrer eksempelvis både regel 13, 15 og 18 i norsk innenlands farvann innenfor grunnlinjen.

 

Men de internasjonale reglene til forbebygging av sammenstøt på sjøen gjelder selvsagt når intet annet fremgår av de særnorske sjøveisreglene for norsk innenlands farvann, ref. regel 39(a).

 

Uten at jeg vet bakgrunnen, tror jeg at den særnorske regel 44, og som inneholder ordet nyttetrafikk, er blitt ansett som nødvendig i tillegg den internasjonale regel 9 som følge av norskekystens beskaffenhet med mye trangt farvann innimelleom øyer, holmer, grunner, skjær osv, relativt mye nyttetrafikk og ganske stor lystbåttrafikk i forhold til innbyggertall(i deler av landet). Men når det er sagt, så vet jeg at det også er andre land med stor andel trangt farvann, nyttetrafikk og fritidsbåttrafikk, deriblant deler av Sverige og Danmark, for å ha nevnt noen.

 

Regel 44 er etter mitt syn ikke perfekt utformet, på langt nær. Jeg antar det er jurister som står bak utformingen av den, uten nødvendigvis å ha sagt noe stygt om dem...Men jeg har i andre innlegg på baatplassen.no selv kritisert regel 44 da den med stor fordel kunne vært utformet bedre og mer konkret. Det er dessverre rom for litt vel mange tolkninger slik at en revisjon av regelen hadde vært på sin plass. Men da er Sjøfartsdirektoratet og/eller Nærings- og handelsdepartementet(NHD) rette instans for eventuelle endringsforslag, uten at jeg nødvendigvis tror det kommer noe konkret ut av en slik henvendelse. Og når det gjelder NHD sin rolle og betydning oppi dette, har for ordens skyld maritim avdeling i NHD blant annet etatsstyringsansvaret for Sjøfartsdirektoratet.

 

Jeg både mener og tror, basert på egen kompetanse, informasjon og meningsytringer fra andre, faglige samlinger og rettspraksis, at det er få steder langs norskekysten som ikke kommer inn under uttrykkene et trangt farvann eller en sterkt beferdet lei, ref. regel 44, og at "skal mest mulig holde av veien" i denne regelen er i praksis å lese som "skal alltid holde av veien" unntatt i tilfeller hvor lystfartøy ikke har mulighet for dette av en aller annen årsak. Men det er likevel ikke sikkert at det aktuelle nyttefartøyet klarer å styre unna eller bakke opp grunnet farvannets beskaffenhet, tilgjengelig farvannsdybde i forhold til skipets dygående, stoppedistanse osv. om en fritidsbåt ikke har mulighet for å holde av veien.

 

Og hva er så trangt farvann? Jo, det fremgår av regel 9. Men likevel vil det være tilnærmet umulig å definere helt konkret hva som er trangt farvann da det er mange parametrer som avgjør det. Men som en generell rettesnor kan man godt si at det er trangt farvann når fartøyene blir nødt til å holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som de har på sine styrbord sider slik at de møter motgående fartøy babord til babord(rødt til rødt) for å oppnå en sikker og effektiv trafikkavvikling hvor trafikken da glir lett og uhindret.

 

I en bok om sjøveisreglene med kommentarer som jeg har liggende, står det blant annet dette i tilknytning til regel 9 om trange farvann:

 

"Hvor grensen ligger mellom trangt farvann i regel 9 sin betydning og åpent farvann der regel 9 ikke kommer til anvendelse, er det vanskelig å si noe bestemt om. I alminnelighet regnes det som "trangt farvann" når motgående fartøyer blir nødt til å holde seg på sin styrbord side av farvannet for at trafikken skal gli lett og uhindret."

 

"Men som nevnt er det stor variasjon i hva som i det enkelte tilfelle har vært bedømt som "trangt farvann"."

 

"Hva som vil bli regnet som trangt farvann, vil avgenge av flere faktorer, for det første om leia er rett og/eller om den deler seg i flere forskjellige løp, om den er krokete, urein, det vil si har undervannshindringer osv."

 

"I praksis vil man vel regne for "trangt farvann" alle farvann der regelens bestemmelser om å holde seg på styrbord side kan tenkes å ha betydning for å oppnå en sikker regulering av ferdsel gjennom farvannet."

 

"Det fartøy som skal babord over, skal ta yttersving. Det som skal styrbord over, den indre sving."

 

Jeg ser flere her henger seg veldig opp i regel 41 hva angår trange farvann. Om dere leser denne regelen grundig, vil dere se at regel 41(a) blant annet henspeiler videre på (b) og ©, og man registrerer at det er snakk om spesielt trange farvann hvor det gjerne bare er plass til ett fartøy i slengen.

 

Regel 41. Trange farvann

 

(a)

Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av ca. 1/2 mil å gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.

 

(b)

Når to maskindrevne fartøy kommer i motsatt retning til et farvann som er så trangt at de ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstøt, skal det fartøy som kommer sist, vente til det andre har passert, forutsatt at dette har gitt det signal som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel.

 

©

Et maskindrevet fartøy som befinner seg i et farvann som er så trangt at et møtende fartøy ikke kan passere uten fare for sammenstøt, skal tilkjennegi dette for et møtende fartøy ved å gi minst 5 korte støt i fløyten. Det møtende fartøy skal da vente til det andre har passert.

 

At skyss- og taxibåter samt charterbåter er nyttetrafikk, er greit nok i og med at de benyttes i næring. Men det som lager problemer, og kan skape farlige situasjoner, er at båter av blant annet lystbåtfabrikat benyttes til skyss- og taxibåter uten nevneverdig merking eller bare diskret merking, slik alt nevnt fra flere. De ser ofte ut som ordinære fritidsfartøy. Da blir det i en eventuell vikepliktsituasjon(eller for kverulantene: situasjon med plikt til å holde av veien)vanskelig for andre sjøfarende i lystbåter å både se og vite i god tid at det dreier seg om nyttetrafikk.

 

Det er som nevnt presisert fra Nærings- og handelsdepartementet i brevs form at skyss- og taxibåter er å regne som nyttetrafikk, ref. regel 44 i sjøveisreglene. Det har vært mye debatt rundt dette. Men skyss- og taxibåtene skal på eget initiativ merkes bedre. Og det må definitivt gjøres etter min mening da mange skyss- og taxibåter ser ut som eller er "forkledd" som ordinære lystfartøyer, med unntak av eksempelvis et lite diskret skilt med teksten "TAXI", "TAXIBÅT", "SKYSSBÅT" eller lignende som ikke er synlig på litt avstand.

 

Og mellom solnedgang og soloppgang sier det seg selv at dette blir umulig eller tilnærmet umulig å se da disse skyss- og taxibåtene viser de samme lanternene som tilsvarende store lystbåter. Med andre ord kan ikke førerne av slike skyss- og taxibåter regne dem som nyttefartøy etter mørkets frembrudd. Om de gjør det, noe som ikke skulle forundre meg, kan det komme til svært farlige situasjoner. Sjøveisreglene sine intensjoner om å forebygge sammenstøt på sjøen, kan da neppe sies å være oppfylt.

 

For å være litt mer konkret i henhold til tråden er jeg av den klare oppfatning at hele Oslofjorden er å betrakte som en sterkt beferdet lei med all sin skipstrafikk samt kryssende ferge- og hurtigbåttrafikk slik at regel 44 kommer til anvendelse. I tillegg kan størstedelen av den også karakteriseres som trangt farvann, ref. regel 9, men også regel 10 om trafikkseparasjonssystemer. Som kjent er store deler av Oslofjorden omfattet av et trafikkseparasjonssystem samt innenfor virkeområdet til Horten VTS, unntatt indre delen av Oslofjorden hvor det er Oslo havn VTS. Både behovet for trafikkseparasjonssystem og flere VTS'er bør fjerne den minste tvil om at Oslofjorden er sterket beferdet.

 

I tråd med regel 18(a)(iv) skal maskindrevne fartøyer underveis holde av veien for seilfartøy, men ikke når regel 9, 10 og 13(og reglene 43 og 44 i norsk innenlands farvann) krever noe annet. Og ifølge regel 9(a) om trange farvann skal også seilfartøy holde seg så nær som mulig til den av den trange leias eller det trange løpets yttergrense som de har på sine styrbord sider, såfremt det kan gjøres uten fare.

 

Videre skal seilfartøy, og maskindrevne fartøyer med mindre enn 20 meters lengde, i tråd med regel 9(b) ikke hindre eller vanskeliggjøre gjennomfarten for et fartøy som bare kan navigere sikkert innenfor en trang lei eller et trangt løp. Heller ikke skal et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy i tråd med regel 10(j), hindre eller vanskeliggjøre den sikre gjennfart for et maskindrevet fartøy som følger en seilingslei i et trafikkseparasjonssystem.

 

Mitt inntrykk er at eiere eller brukere av seilfartøy er godt kjent med sjøveisregel 18(a)(iv):

 

Regel 18. Ansvar mellom fartøy

Unntatt hvor regel 9, 10 og 13 krever noe annet:

 

(a) skal et maskindrevet fartøy underveis holde av veien for:

(i) et fartøy som ikke er under kommando,

(ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere,

(iii) et fartøy som holder på med å fiske,

(iv) et seilfartøy,

 

 

Men flere seilere er etter min erfaring mindre eller dårlig kjent med sjøveisreglene 9(a) og (b), 10(j), 43 og 44, men ikke begrenset til disse, eller at de mangler respekt for dem:

 

Regel 9. Trange farvann

(a) Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbords side.

(b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke hindre eller vanskeliggjøre gjennomfarten for et fartøy som bare kan navigere sikkert innenfor en trang lei eller et trangt løp.

 

Regel 10. Trafikkseparasjonssystemer

(j) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke hindre eller vanskeliggjøre den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger en seilingslei.

 

Regel 43. Små fartøy

Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seilfartøy som i henhold til regel 23 © eller 25 (d), bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy.

 

Regel 44. Ansvar mellom fartøy

Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

 

Beklager, det ble visst mye dette, selv om de samme problemstillingene og temaene har vært diskutert til det kjedsommelige(i likhet med flere andre tråder) mange ganger her på baatplassen.no.

[Sjøtunga]

Jeg er redd dere med disse innleggene er på ville veier

Hvorfor er disse partybåtene "nytte"-fartøy på annen måte enn et hvilket som helst annet lystfartøy?

[Capitaine]

Fordi de benyttes i næringsøyemed...

[Sjøtunga]

Så ethvert fartøy som brukes i næringsøyemed kan legge seg på kollisjonkurs med trippel vikeplikt med et hvilket som helst lystfartøy og bli fritatt for ansvar når kollisjonen inntreffer? Ref innlegg #1.

Redigert 31.Oktober.2011 av Sjøtunga (see edit history)

[Mouche]

Fordi de benyttes i næringsøyemed...

 

Og når jeg har med en viktig kunde på fjorden i representasjonsøyemed med min skjærgårdsjeep på 17 fot og utgiftsfører alle utgifter forbundet med det så er jeg nyttefartøy?

[Servicemannen]

Jeg bruker min 11fot Rib meget til arbeid i Oslo havn og bør sikkert hekke på noen orange fendere til jeg ikke blir forvekslet med et leketøy

[Capitaine]

Så ethvert fartøy som brukes i næringsøyemed kan legge seg på kollisjonkurs med trippel vikeplikt med et hvilket som helst lystfartøy og bli fritatt for ansvar når kollisjonen inntreffer?

 

Nå er det vel ikke å fremprovosere sammenstøt mellom fartøy som er intensjonen med sjøveisreglene, eller? Jeg har ikke noe mer å si om dette enn det jeg alt har skrevet, unntatt at jeg anbefaler å ta en ny titt på regel 2 som også ble postet lenger oppe i tråden.

 

...når jeg har med en viktig kunde på fjorden i representasjonsøyemed med min skjærgårdsjeep på 17 fot og utgiftsfører alle utgifter forbundet med det så er jeg nyttefartøy?

 

Formålet til et fartøy er vel normalt sett bestemt ved innkjøp av det, slik at det er fartøyets klassifisering, sertifisering, løyver og/eller registrering som avgjør om det er et nyttefartøy. Du er nok ikke nyttefartøy i ditt eksempel da du også er "forkledd" som et hvilket som helst annet lystfartøy og ikke kan vente deg noe "særbehandling".

 

Merk også at regel 44 nevner ordene "Større fartøy" i tillegg til rutegående ferger og annen nyttetrafikk. Det er neppe intensjonen med regel 44 at fartøy som ser ut som en hvilken som helst fritidsbåt, skal bli omfattet av begrepet nyttefartøy. Så litt sunn fornuft samt en ekstra titt på regel 2 skader neppe når man prøver å forstå og praktisere sjøveisregler i praksis...

 

Men bare for å ha nevnt det atter en gang; det er rom for å forbedre sjøveisregel 44. Særlig relevant blir dette når man leser hvordan enkelte brukere av baatplassen.no ser ut til å tolke sjøveisreglene til sin fordel med høyst private fortolkninger og "tøying av grensene"...Den sunne fornuften samt hovedintensjonen om å forebygge sammenstøt på sjøen ser dessverre ut til å forsvinne i flere av disse debattene om sjøveisregler på baatplassen.no...

[Servicemannen]

En båt som har forkjørsrett skal være tidelig merket om den skal holde sinn rett. I Oslo har vi disse gule Bygdøy fergene og samme båtene brukes også til koseturer med turister. Dem er husker jeg heltatt i merket noenting, vertfall ikke foran. Der går dem flere ganger i farvann dem ikke har i sitt ruteplan og skulle vært godt merket til at andre på vannet kan se at her er noen som har all retten på sin side.

Regelverk er ikke helt smeltefritt og eksempel høyere fartgrense til nyttetrafikk synes jeg flere ganger helt på trynet. Fartgrense ble opprinnelig sett på grunn av hekkbølger men etter at politi fikk fingrene i vannet endret tinger seg....

[Marwin]

Hva med motorstopp?

Og hvis dette skjer i "fergeleia"??

Mot ei ferje som har "blindsone" (ref. starten på denne strengen)

(Og da bør du helst være edru!!)

 

Betyr det da at nyttefartøy (partybåt eller ferge) har påkjørsrett uten å kunne trekkes til ansvar??

Ref regler 2 - 4 - 5 - 7 og 8. Blir alle disse overstyrt av regel 44??

[Mulligan]

For å være litt mer konkret i henhold til tråden er jeg av den klare oppfatning at hele Oslofjorden er å betrakte som en sterkt beferdet lei med all sin skipstrafikk samt kryssende ferge- og hurtigbåttrafikk slik at regel 44 kommer til anvendelse. I tillegg kan størstedelen av den også karakteriseres som trangt farvann,

 

"For det første så sier regelen at det mest mulig skal holdes av veien. Hva er mest mulig. Ikke alltid, for da ville det vel stått alltid?

 

Men når skal så dette ”mest mulig” komme til anvendelse? Jo når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde

 

Hvem passerer…? Skal det ha noen mening så må det vise tilbake til de nevnte større fartøy, rutegående ferger, og annen nyttetrafikk.

 

Hva er et trangt farvann?

Når er en lei sterkt beferdet?

og

Hva er et havneområde?

 

En plass finner vi en vurdering av begrepet trange farvann, nemlig i

 

 

Regel 41 Trange farvann

 

Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av en ½ nautisk mil gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.

 

Derved har fartøyet definert seg inn i trangt farvann og regel 44 trer i funksjon."

 

Og dermed er vi like langt.

Fjern 44 nå!

[Capitaine]

Hva med motorstopp?

Og hvis dette skjer i "fergeleia"??

 

Betyr det da at nyttefartøy (partybåt eller ferge) har påkjørsrett uten å kunne trekkes til ansvar??

Ref regler 2 - 4 - 5 - 7 og 8. Blir alle disse overstyrt av regel 44??

 

Det er nok ikke mye man får gjort med slike situasjoner med motorstopp. Velger man å ferdes i skipsleder med lystbåter, må man nok leve med en viss risiko for motorstopp, styringssvikt og andre tekniske problemer slik at man i verste fall kan bli pårent av større skip som ikke har mulighet for å stoppe, bakke opp og/eller styre unna grunnet tilgjengelig farvannsdybde i forhold til skipets dypgående, fartøyets manøvreringsevne, farvannets bredde, fartøyets stoppedistanse osv.. Men det er selvsagt ikke noe som heter påkjørsrett. Alle skal gjøre hva de kan for å unngå nettopp sammenstøt! Er dette virkelig så vanskelig da?

 

Strengt tatt skal et fartøy med motorstopp, styringssvikt osv. vise signalfigurer/lanterner for et fartøy som ikke er under kommando, ref. regel 27 (a) og regel 18/18 (a)(i).

 

Og motorstopp kan man få uten at man trenger å gå tom for drivstoff.

 

Hvorfor spør du om reglene 2, 4, 5, 7 og 8 blir overstyrte av regel 44? Selvsagt blir de ikke det. De internasjonale reglene til forbebygging av sammenstøt på sjøen gjelder når intet annet fremgår av de særnorske sjøveisreglene for norsk innenlands farvann, ref. regel 39(a). Og såvidt meg bekjent er det ikke noe i de særnorske reglene som tilsier at reglene 2, 4, 5, 7 og 8 ikke skulle gjelde i norsk innenlandsk farvann.

 

Når det kommer til situasjonen mellom snekken og fergen mellom Halsnøy og Stord som det vises til i denne tråden, mener jeg som har ment før i tidligere tråder, nemlig at fergemannskapet slapp alt for billig unna, ref. deres plikter i henhold til blant annet regel 17(a)(ii), (b) og ©.

 

Men som kjent mente både politiadvokaten og retten at det ikke forelå noe straffbart forhold. Og retten skrev at snekken skulle holdt av veien for fergen uten å trekke inn om leden var sterkt beferdet og/eller om det var trangt farvann, ref. reglene 44 og 9.

[Arvida]

Navigasjonslæreren vår på D5L mener Oslofjorden ikke er trangt farvann (med unntak av indre Oslo havn og Drøbaksundet). Han mener dermed at Kielferja bør vike for fritidsbåter, og at regel 44 ikke gjelder her. Selv om sjøveisreglene sier at du skal vike for båter fra styrbord og at innhentende båter skal vike, så mener jeg det er sunn fornuft å vike for Kielferja om du er en liten fritidsbåt. Regel 2 er viktigere enn de andre, mener jeg: At du skal gjøre alt du kan for å unngå kollisjon.

Redigert 31.Oktober.2011 av Arvida (see edit history)

[Servicemannen]

Derved har fartøyet definert seg inn i trangt farvann og regel 44 trer i funksjon.

Må si at dette er et veldig bra point

[Astor]

Hva med motorstopp?

Og hvis dette skjer i "fergeleia"??

Mot ei ferje som har "blindsone" (ref. starten på denne strengen)

(Og da bør du helst være edru!!)

 

Betyr det da at nyttefartøy (partybåt eller ferge) har påkjørsrett uten å kunne trekkes til ansvar??

Ref regler 2 - 4 - 5 - 7 og 8. Blir alle disse overstyrt av regel 44??

Da ville jeg brukt VHFen. Oslo VTS har oversikt over nyttefartøyene i sitt område. VHFen er et godt verktøy når man vil oppnå oppmerksomhet mot Ndre fartøy.

[Sydvesten]

 

 

En plass finner vi en vurdering av begrepet trange farvann, nemlig i

 

 

Regel 41 Trange farvann

 

Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av en ½ nautisk mil gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.

 

Derved har fartøyet definert seg inn i trangt farvann og regel 44 trer i funksjon.[/i]"

 

Du har et poeng her... et nyttefartøy bør vel tilkjennegi at det entrer et trangt farvann, og det er som du skriver definert i regel 41 på en utmerket måte hvordan dette skal gjøres... Dette gir oss vanlige dødelige tid til ta de forehåndsregler som er nødvendig..

 

Om dette følges av nyttefartøy, så vil regel 44 etter mitt syn fint kunne fungere etter sin hensikt