Restaurering av losskøyta Minde.

[Svaap]

Seilskøyten MINDE har i flere generasjoner (siden 1904) hatt sitt virke i los-tjeneste, som reketråler og de siste 35 år som lystbåt gjennom en omfattende og gravis tilbakeføring til sitt antakelige orginale utseende.

 

 

 

Arbeidet og omfattende dokumentasjon rundt dette kan leses om på http://minde.org (alle datofelt må aktiveres gjennom å trykke på ”permalink”).

 

 

Praktiske omstendigheter rundt geografisk avstand mellom eier og båtens beliggenhet gjorde det upraktisk og vanskelig å kunne gi henne nødvendig ettersyn, og enkelte større oppgaver kunne ikke lenger vente på å la seg gjennomføre.

 

Tilfeldigheter førte til at jeg ble oppmerksom på båten, etter at jeg hadde latt meg fascinere av det arbeide og livsstil som tidligere eier hadde lagt ned i prosjektet. En tur til Göteborg hvor hun lå gjorde ikke fascinasjonen noe mindre – en fantastisk vakker skøyte med helt riktige linjer!

 

Noe tid gikk og diverse korrespondanse mellom eier og meg, et par turer til ned til Göteborg og en avtale var på plass med formål om å videreføre skøytens liv fremover i tid.

De som leser på www.minde.org vil se at store ting har blitt gjort, men jeg kan raskt ramse opp noe av det:

 

• Ny forstevn (ned til vannlinjen)

• Nye dekksbjelker m/knær

• Ny bjelkeveier

• Nye spanter over hele båten til et stykke under vannlinjen (unntatt i akterskip)

• Ny hud i samme område (unntatt i akterskip)

• Nytt dekk

• Nye kapper

• Ny rigg m/rundholt

• Nye seil

• Ny innredning

• Nytt ror

 

 

En gammel dame trenger løpende vedlikehold, og det er en god del som må/bør gjøres i tiden som kommer.

Dette arbeidet har jeg ønske om å dokumentere her på båtplassen.

 

 

 

Her et bilde fra henteturen fra Göteborg til Østlandet i midten av oktober.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Planer for tiden som kommer inkluderer følgende hovedpunkter

 

• Ny akterstevn

• Ny hud i akterskipet

• Noe utskiftning av spantetømmer i hekken

• Rake ut nater i dekk, nate om

• Generell oppussing over hele båten

• Motor har satt seg, overhales

 

 

 

/Ole

[Christel III]

Hva? Enda en skute?

 

Ja, ligger du like mye flid i Minde, som i Swaap, så gleder jeg meg til fortsettelsen!

 

Falt du ned i en tønne med pågangsmot som barn eller???

[Svaap]

He he... Enda en båt ja...

 

Har gruet/gledet meg litt til å "gå ut med" dette, ettersom mange sikkert vil tro at det var slutten på "Oppbyggingen av seilskøyta Svaap". Det er det absolutt ikke. Jeg skal fullføre Svaap og båten forblir i familien i årene som kommer.

 

Minde har det Svaap ikke har, nemelig størrelse nok til en familie på tur.

Når hun i tillegg har linjer som får en ihuga skøyte-entusiast til å miste pusten, så var jeg solgt.

Gikk mange, mange runder med meg selv og familien og har vent meg til tanken om en fremtid med en svært god løsning for begge båtene.

 

Jeg har allerede ganske mye materiale som jeg skal poste. (Har jobbet litt på båten allerede, for ikke å glemme hente-turen )

 

Angående fall ned i "tønne av pågangsmot", så tror jeg at jeg har noe juice igjen i kroppen og kjører på videre

[Hallais]

Har følgt med på resturering av Svaap og "gruet" meg til den blir ferdig ( ). Men i dag kom en ny tråd om Minde, åhååå, "kjempe" Trådene fotsetter

Gleder meg

[Hulda]

Vel, herr Svaap, du er opplagt gal. Og gal nok til å gjennomføre MINDE i samme stil som båten Svaap.

 

Vi entusiaster på sidelinjen gleder oss både til Svaap som snart er ferdig og til MINDEs dokumentasjon i tiden som kommer!

 

Gærning! Håper vi kan treffes en gang i Norra Bohus eller Hvaler.

[TellusTellus]

Startet et lite skøytemuseum?

 

Imponert over vilje og innsats! Gratulerer og lykke til. Følger med i spenning.

[Janniz]

Åsså MINDE da.....Fant Bloggen til forrige eier på nett for ett års tid siden.... å lest den ifra A til Å....ett heilt fenomenalt arbeid er allerede lagt ned over mange år..

 

Med tanke på den jobben du har lagt ned på SVAAP så er du Ole akkurat rette person til og videreføre/ferdigjøre MINDE!

 

Glæde mæ te fortsettelsen både på SVAAP og MINDE!

 

Kanskje litt tidlig..men vil benytte anledningen til og ønske deg og dine en God Jul Og Godt Nytt År!

 

 

Mvh

Jan-Roger.

[Arne Hansen]

Gratulerer med nok en flott båt, jeg syntes av en eller annen grunn at det var litt vemodig at du ikke kommer til å bruke Svaap selv i årene som kommer. Men bevares å overta en flott skøyte som Minde er deg vell undt.

[Svaap]

Jeg kommer absolutt til å bruke Svaap selv også, noe annet ville antakelig rive sjela i filler så og si...

16 år med arbeid kan man ikke bare gå vekk ifra.

 

Det er min nærmeste familie som vil ta seg av henne, og som vil kunne disponere henne som sin egen båt.

Kunne ikke blitt en bedre løsning, men jeg ha vært gjennom de samme tankene og følelse av vemod en stund før jeg "gjorde opp status" for hva som skrev seg som den endelige løsningen.

 

 

Her er et par bilder av mitt første møte med Minde i havnen på Långedrag.

 

 

 

 

 

 

 

Vitale mål:

 

Lengde over dekk: 11,5m

Bredde : 4,22m

Dybde : 1,9m

Vekt : 16 tonn

 

 

Poster våre opplevelser om overfarten senere i kveld.

[succes 42 1980]

Gratulere med et nytt prosjekt. Dette er jo noe du definnitift kan tar av meg hatten for pågangsmot ditt. Denne skuta blir nok et vakkert skue. :-)

[Svaap]

Det ligger en del forberedelser til grunn for en trygg overfart med et slikt fartøy, spesielt når man egentlig ikke har full oversikt over tilstand og hva man kan forvente seg når båten kommer ut i rom sjø.

 

Nødvendig lenseutstyr var med – både 12v og 220v, aggregat og back-up aggregat. Rikelig med drivstoff, batterier/ladere, oljer/filtre donert av Universal Diesel som står bak Perkins i Norge, kart/plotter, vhf for kommunikasjon mellom båtene, etc, etc…

 

 

Et erfarent mannskap er viktig!

 

Selv har jeg mer erfaring med båter som står på land, og er avhengig av andre til å bidra i forhold til en sikker seilas. Min onkel har seilt skøyter siden tidlig på 80-tallet, og er en av de mer erfarne i det å føre en klassisk gaffelrigg som Minde var utstyrt med. Han ble et førstevalg på kaptein om bord.

 

Vi visste ikke på forhånd hvilken tilstand maskinen ville være i, så en mekaniker så jeg som naturlig å ha med. At naboen min har både maskinist-utdannelse/fartstid, og generelt lang erfaring til sjøs, var slett ingen ulempe. At han i tillegg er utstyrt med et utpreget nordnorsk positivt lynne og syntes en slik tur ville være midt i blinken, gjorde han til et godt kort med på overfarten.

 

-Vi følte i grunn at vi var godt forberedt!

 

 

Turen sørover til Göteborg ble i seg selv ett vakkert eventyr om bord i en av skarpseilerne i Colin Archer klubben, som ville fungere som base-fartøy for overnattinger i tillegg til sleper hvis det ble nødvendig.

En erfaren kaptein om bord sørget også for nødvendig spredning av trygghets-følelse for de mindre bevandrede av oss (meg?). At han i tillegg er båtbygger og lider av samme uhelbredelige dreining mot eldre skøyter, kan være godt å støtte seg til.

 

 

Torsdag morgen den 13/10-2011 forlot vi Isegran Maritime Center, Fredrikstad med metrologens løfte om nordlig vind og klarvær på vår sørlige rute. Denne gangen holdt de hva de hadde lovet og vi fikk en fantastisk dag på vår vei mot første overnatting som ble i Smögen. Vi anløp rett etter en minneverdig solnedgang som satte punktum for første etappe.

 

 

 

 

 

 

 

Mitt første besøk inn i en havn jeg har forstått det syder av liv i sommermånedene, men som nå var en vakker og naken perle som bar preg over at ”festen var over”. En interessant bryggesleng med vandring blant flott restaurerte bygninger, før en aldri så liten ”night-cap” ble konsumert om bord i moderfartøyet før vi gikk til køys.

 

 

Tørnet ut før kl 0700 til nok en vakker dag, dog litt mindre vind enn dagen før og den lille jern-hjelpen langt nede i kjølen ble ansatt til å besørge vår fremdrift.

Å få oppleve soloppgang til sjøs er ganske så spesielt, og jeg kunne vel egentlig ikke hatt det særlig bedre!

 

 

 

 

 

 

Maskinisten illustrativt beskrev seg selv som;

”en kokekyndig maskinist som er litt kjent på kysten” , disket opp med deilige pannekaker som tidlig lunsj, og vi syntes vi var noen heldige sjeler på tokt.

 

 

Vi anløp Långedrag i Göteborg om ettermiddagen fredag, og gjorde en forsiktig entrè inn i havnen som vi var usikre på om var dyp nok til våre 2 meters stikk.

 

 

 

 

 

-Der lå hun!

 

Pyntet med flagg og navnevimpel heist opp i masten.

 

 

Etter et raskt oversyn ble hun forhalt litt lenger ut slik at vi kunne ligge longside med begge båtene.

 

 

 

 

 

 

 

Maskinisten kastet seg ned til ”Mr Perkins” og gjorde sine umiddelbare forundersøkelser kun avbrutt av korte beskjeder til hva han trengte av verktøy og utstyr.

 

Selv ble jeg med på en rundtur for å hente noe av utstyret som hørte til båten, samt en hyggelig prat med vedkommende som har hatt det praktiske oppsynet med båten de siste årene og som kjenner Minde godt gjennom mange år. Svært verdifull informasjon og tips til håndtering av rigg og utstyr, hvor de største lekkasjene hadde vært (…) etc, etc.

 

 

Maskinistens dom var klar;

”Æ får liv i han, men ikkje på denna tur’n”

 

 

Sleper ble gjort klar, og vi tørnet ut av havnen tidlig lørdag morgen.

 

 

 

 

 

 

 

...To be continued...

[margarus]

åååå detta var spennende! :) gleder meg til neste

[Svaap]

Minde var så til de grader grodd i undervannsskroget, og var som å dra på en supertanker med drivanker ute.

 

Vi heiste derfor fokka så snart vi var klar av havnen.

Noe drag ble det jo, mens så fort vi var kommet utenfor skipsleia gikk det ikke lang tid før kapteinen beordret storseilet heist.

Som beordret – så utført og vi slapp sleperen.

 

 

 

Minde seilte!

 

 

Kapteinen syntes hun var tung å holde på kurs, noe som skyltes at hun ikke gled gjennom vannet, men mer ”sladdet” som en bil med håndbrekket på. Det ble til at vi måtte trimme seilene konstant for å holde henne på kurs.

Nå hadde vi heller ikke motor som back-up hvis situasjonen skulle kreve det, så moder-fartøyet holdt seg i nærheten og gikk for motor.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi seilte bokstavelig talt av malingen i fribordet...

 

 

 

 

Neste dag tok vi et rev i storseilet og reduserte klyveren til mellomklyver, i håp om at hun skulle være lettere å holde på kurs. Hjalp litt men hun var fortsatt håpløs ute av balanse.

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg skal se om jeg får lagt ut loggen som ble generert på plotteren, og som viser ruten vår i detalj.

 

 

Det ble en helt enestående tur nordover, og værgudene hadde sørget for at vinden var behørig justert til syd, sydvestlig retning så cruiset på vei mot Norge. Vi anløp havn hver kveld, og selv var jeg ikke rent lite stolt over at vi seilte hennes 16 tonn helt inn til vi kunne fortøye, uten assistanse!

 

 

Her er vakre ”Løperen av Isegran” som var vår sikkerhetsline og base.

 

 

 

 

 

Tollpinnene er til en gigantisk åre som lå på dekk ca 4,5 mtr lang.

 

 

 

 

Fantastiske forhold

 

 

 

 

 

10 m/sek og Minde gjorde 7 knop

 

Rørene som ligger på dekk er til presenningsstativet som fulgte med. Lå litt i veien, men var godt surret og lå støtt.

 

 

 

 

Hennes brede dekk gir god plass, og hun er meget skrogstiv.

 

 

 

 

Et klassisk natthus til kompasset er bare en av mange tilsvarende detaljer som gjør Minde så flott.

 

 

 

 

 

Vi hadde med oss store pumper for å kunne møte potensielt store lekkasjer. Minde hadde ligget i ro i over ett år, og vi visste hun var noe løen i drevet... Her ser dere en av de natene som slapp igjennom vann, selv om treverket er i god stand.

 

 

 

 

 

 

Isegran neste...

[Svaap]

To overnattinger og vi ankom Isegran på mandag ettermiddag.

 

 

 

 

 

Allerede samme kveld ble storseilet bendslet av, og alle skjøter og fortøyningstrosser (store og små) tatt i land, samt alt løsøre vi kunne få plass til i våre to bilhengere.

 

 

 

 

 

Det ble en travel tid i dagene som kom for å gjøre henne klar til løft på land.

Bom og gaffel ble løftet på land, og jeg fikk gjort masten klar til løft.

 

Tidligere eiere har gjort skikkelig arbeid, og jeg kunne kjenne igjen det jeg hadde lest om mastekiler, impregnert duk surret rundt masten, vrengt og lagt ned mot dekk med tjære og blylist.

 

 

 

 

 

De profesjonelle sto for selve løftet, og hennes grove mast av lerk ble løftet på land.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen dager senere, etter at jeg hadde kledd masten naken og alle fall og blokker var godt merket og lagret hjemme, så sto selve løftet for dør.

 

En mobilkran ble rigget til og båten buksert i posisjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vekta på krana stoppet på godt over 15 tonn.

 

 

 

 

[edo]

Dette blir utrolig spennende å følge med på

[Woody]

Trøste og bære for et pågangsmot. Den så forresten superfin ut den dere brukte for å hente båten.

[Svaap]

Woody:

 

Hentebåten er til salgs (og er et meget bra eksemplar av arten)

 

[Hulda]

Da har du fått deg en båt som det virkelig er mulig å dra på tur med. Det at båten er uregjerlig på roret kan ha med kvaliteten på seilene å gjøre. Disse båtene burde kunne seile seg selv i lange perioder. Jeg må ta meg en tur ned og se på Minde. Er det greit å komme til fra landsiden?

[Woody]

Woody:

 

Hentebåten er til salgs (og er et meget bra eksemplar av arten)

 

 

Hvem, hvor , og noen prisantydning? Den ser interessant ut, men jeg har nok nok med den jeg har.

Redigert 10.Desember.2011 av Woody (see edit history)

[Arne Hansen]

Skal du ha båten i Fredrikstad i vinter? Blir det ikke veldig langt å dra ned dit fra Nes? Det er vel et skikkelig bra trebåtmiljø der nede. Var og tittet på restaureringen av Mohawk i sin tid ( og tok med noen messing spiker hjem fra huden som ble kastet. Setter virkelig pris på at det er gærningner som velger å ta vare på den flotte trebåthistorien vi har. Ingen snur seg etter en plastbåt til 3 millioner, men selv en snekke til 10 000 kroner med ungdommer i på brygga må jeg gå bort til og slå av en prat med om hvor båten er bygget og hva slags motor som sitter i den.

[Svaap]

En enkel krybbe ble laget og presenningsstativ reist før et par tunge duker velvillig lånt ut fra OB Wiik ble lagt over, og prosessen med å avdekke den virkelige tilstanden sto for tur.

 

Ishuden i akterskipet ble forsiktig tatt av med tanke på gjenbruk, og en av de garantert suspekte plankene omtrent i vannlinja akter ble tatt ut.

Jeg var selvsagt spent på hvor gode/dårlige spantene var i samme område, ettersom det har vært skiftet mindre her tidligere. Det ble en positiv oppdagelse å kunne konstatere at spantene stort sett var i meget god stand.

De som var dårlige var ikke dårlige hele veien, men blir skiftet ut i sin helhet så jeg holder meg til samme omskjøt som det har vært.

 

Spantene er relativt grove i Minde. Bredden er 11cm (x2 ringer) og høyden er ca 5”, noe mindre i akterskipet, og noe mer i forskipet.

 

Isegran Maritime Center har gode kontakter på skipstømmer, og jeg fikk tillevert krok-emner til spanter, samt en flott stokk til ny akterstevn. Spantetømmeret klarte jeg på et vis å få med meg hjem, men akterstevn-planken ble for stor og tung og må tas senere ved hjelp av truck.

 

Jeg har nå demontert all hud i akterskipet på båten, og det blir en god del hud som skal fornyes i løpet av vinter/vår. Til nå snakker vi om ca 70 løpemeter med 2” eikeplank.

Akterstevnen er også demontert på en skånsom måte. Boltene til kneet i topp og bunn ble saget over med bajonettsag slik at jeg ikke måtte bruke for stor kraft i demonteringen av en heller dårlig del på båten. Stevnen var i prinsippet helt av…

 

 

Spantedelene har jeg tatt med hjem og begynt å reprodusere.

 

 

 

 

Jeg måtte grovskjære spantene for å klare å løfte de videre til båndsaga..

 

 

 

 

Det første kuttet er 90 grader på veden, for senere å forme "skreen" (vinkelen mot huden).

 

 

 

 

 

 

Når jeg rev huden kappet jeg bordene mellom spantene og kløvde/rev ut restene med kubein. På tross av relativt røff håndtering for å få ut plankene så holdt einernaglene stand! Ganske fantastisk å tenke på at de muligens er orginale fra båten ble bygd, og fortsatt er svært sterke og uten noe tegn til råteangrep.

 

 

 

 

Her har jeg målt ut skreen med 20 cm intervall. Det er relativt stor formendring på et spant som går fra bunn til topp i hekken på en slik båt.

 

 

 

 

Saga stilles inn til den minste vinkelen så jeg kan ta hele kuttet uten å stoppe.

Der svaien er større går jeg etter med skarvøks og høvel.

 

 

 

 

 

 

Her er spantehalvdelen så ferdig som den vil bli, før siste fipuss før plankene går på.

 

 

 

 

Det er dobble spanter, og her er ringen komplett for det bakerste spantet på styrbord side.

 

 

 

 

 

Har fullført hele første spant men venter nå på nye sagblad til båndsaga før jeg kommer videre.

[Svaap]

Hulda:

 

Minde ligger på Isegran så det er bare å ta en tur!

 

 

Arne:

 

Ja, det blir langt å pendle, men jeg vil fortsette å prefabrikere de dele som skal skiftes hjemme for så å bruke helgene til å få de på plass der nede. Når jeg kommer til hudplank så stikker jeg den på ei fjøl der nede (et par plank om gangen)for å forme de hjemme før steaming/montering.

 

Ideelt er det ikke, men på den annen side så er miljøet helt enestående på Isegran, og motivasjons-kontoen fylles helt opp.

 

 

[Eureka]

ettersom jeg har to nattevakter igjen, så ser jeg frem til ytterligere bilder og tekst.. :) Selv om dette er milevis fra det båtlivet jeg holder på med, så er det veldig interessant å lese og lære.

[ahamm]

Tror du er født med pågangsmotet til ti personer, gleder meg til å følge også denne videre :)

[Polarn]

Denne skal følges som den andre