Jump to content

Restaurering av losskøyta Minde.


Svaap

Recommended Posts

Veldig hyggelig å prate med deg også "Fregata 1958".

Vært artig å bli med på en "meterbåt-seilas" til sommeren... Blir jo som Formel-1 i forhold til ei skøyte!

 

 

 

I helgen har det blitt litt gjesteopptreden på en viss stevn, men jeg har nå fått montert nedre del av stb spant nr 3. Borret knakk når jeg skulle lage bolthull ...

 

 

img_1102.jpg

 

 

 

De øvrige spantedelene er tatt med til båten for tilpassing/montering.

 

Akterstevnen skal justeres noe fremover, men jeg er avhengig av løftehjelp (kran) for å få det gjort. Forhåpentlig vis neste gang jeg er nedover.

 

 

Kneet til akterstevnen ble demontert i dag. Den var opprinnelig festet med 3stk bolter ned i kjølen, men det var bare 1stk igjen... Kjølbordet har hatt gjennomgående trenagler som gikk gjennom kneet - en svært sterk forbindelse!

 

 

img_1107a.jpg

 

 

img_1108.jpg

 

 

Nytt kne blir laget så snart jeg har fått emnet i hus.

Link to post
Share on other sites

I går ettermiddag var min datter og jeg på Isegran for å hente emne til stevnkne.

 

 

 

18012012_012.jpg

 

 

Det er tungt for både motorsag og armer å skjære gjennom 8" tykk eik...

 

 

18012012_016.jpg

 

 

Etter å fått emnet inn på verkstedet så høvlet jeg anleggsflatene i 90gr.

Den klossen jeg har latt stå igjen skal gå inn i akterstevnen helt i bunn for å erstatte et parti med geite-ved som jeg må hugge ut.

 

Det ble litt høvelspon i kveld..

 

 

 

18012012_019.jpg

 

 

18012012_020.jpg

 

 

Når alle flatene var vinkelrette så målte jeg opp senterlinjer og breddemål basert på det gamle kneet.

 

 

18012012_024.jpg

 

 

-Gjenstår en del høvling, men det holdt for en økt.

 

 

Hentet en liten dreiebenk i ettermiddag.

 

 

18012012_026.jpg

 

 

Med denne skal jeg lage trenaglene til både hud og spanter. I spantene skal jeg bruke eik, og jeg kappet opp noen fra en tørr planke for å prøve å dreie en.

 

 

 

18012012_025.jpg

Link to post
Share on other sites

Svaap,

 

Vad vet vi om Ek-Naglar? -I förhållande till Ene-naglar?

 

Är det samma töj och formstabilitet? Seghet?

 

Bräcker inte ek-virket när man slår in "motkilen"?

 

Används tränaglar fortfarande i Norge?

 

I Danmark och Sverige har det aldrig varit frågan om att använda tränaglar vid renovering av skrovet på Minde, i modern tid så att säga.

 

- Kanske av brist på kunskap eller av rationella skäl? - Vi var ju alltid på fiskebåtsvarv när vi renoverade, med allt vad det innebär.

 

Den siste jag vet som nämnde detta var Harald Palmqvist på Dagmar. Han berättade om att dom torkade enenaglar, (virke för) på ett kourrugerat plåttak vid en kyrka någonstans (kanske på 50-60-talet) för renovering av skovet...

 

Frågor, frågor...

 

Du vet säkert!

 

/A

Link to post
Share on other sites

Ut fra min erfaring ville jeg nok benyttet ener til alle nagler. Eik vil bli for sprøtt. Den gangen, for lenge siden, så dreide vi ikke disse naglene. Vi hadde muligheten, men det var ikke korrekt fremgangsmåte. Naglene ble teljet med øks og stemjern. For å få den rette passformen, så hadde vi et spesielt triks: Med samme boret som vi benyttet til å bore hullet for naglene, så boret vi også hull i en eikekloss, eller et annet hårdt trevirke. Klossen ble satt i en skruestikke slik at den ikke skulle revne, og så slo vi inn den råtilpassede naglen. Og slo den samme veien ut igjen. Det hele gikk ganske kjapt. Deretter kuttet vi sporet til kilestykket som skal slås inn fra innsiden av båten. For waternagler så benyttet vi gran (den naglen som går gjennom daumann og bordgang for og akter på båten).

 

Til og med på gamle eikeskuter, så benyttet man furu om en bordgang skulle skiftes inn. Dette for at de gamle lørjene vred seg for mye i sjøgang, slik at en ny eikeplanke allene ville ta opp for mye last. Slike planker kunne utgjøre en fare for skuten ved at de kunne sprekke. Dette har jeg fra en forlengst avdød person som var frakteskuteskipper i andre generasjon. Fra den gangen dieselmotor var noe ufyselige greier som man i hvert fall ikke kunne stole på i trange havner!

Link to post
Share on other sites

Til forbindelse av spantehalvdelene ble det brukt eik på Minde, mens på bordleggingen tror vi det er einer.

 

Jeg har hentet ut einer fra skogen (se tidligere post), og disse skal brukes til å feste hudplanken til spantene.

 

 

Hulda, det du beskriver om produksjon av nagler har jeg brukt i forbindelse med vannpinner mellom større tømmmer (for å forhindre vanninntrengning).

Poenget er vel at man stuker (komprimerer) veden slik at forbindelsen blir svært trang når den sveller ut igjen.

 

Trenagler for innfesting av hudplank blir å sammenligne med en gjennomgående bolt, bare at den er seigere og har større tverrsnitt.

 

Interessant det du sier om utskiftning av planker. Båtbygging er ikke bare estetikk men en hel haug av praktiske hensyn å forholde seg til..

 

Arne:

Det er en kjent sak at det blir dyrere å bruke trenagler når man får jobben utført på verft, og at det er årsaken til at mange renoveringsprosjekter tar andre løsninger i bruk. Båten detter ikke fra hverandre uansett, men jeg ønsker å forholde meg mest mulig til den tradisjon - og byggeskikk som gjaldt i 1903.

Link to post
Share on other sites

Så er karen igang igjen og hipp hurra :flag_bp: for tålmodigheten han besitter. Og ikke minst til hans bedre halvdel som også må ha mye styrke til å utstå denne karen som ser ut til å oppholde seg sammen med gamle damer av edel kvalitet :giggle:

 

Av bildene som er vist her er jo Svaap i nærheten og da lurer jeg på om hun aner at Ole har kastet sine øyner på ei annen dame. Muligens hun ser ned på han og stusser over hvilken del hun fortsatt mangler etter 16 års kjærlig omgang med Ole. Lukten av fersk eik kan sette den mest tålmodigste "dame" på en hard prøve når hun ser fram til litt fuktighet under buken. Og sommeren nærmer seg med stormskritt...

 

Lykke til Ole og måtte du få mange år på sjøen med dine skuter og båter - fire var det vist foreløpig. Dine innlegg om Svaap og Minde er jo blitt til en lærebok i hvordan dette skal gjøres. Og samtidig en advarsel til andre som får ideen. Dette er ikke noen enkel oppgave å fullføre vist en ikke innehar de kunnskapene og materielle resursene du har tilegnet deg.

 

Igjen gratulasjoner som Båtentusiast 2011 for du er en virkelig entusiast i miljøet.

The old don't have to worry about avoiding temptation. When you're old temptation avoids you.

Link to post
Share on other sites

For en del år siden vurderte jeg kjøp av en gammel Risørskøyte (reketråler med deilig 30hk Rapp og dunk dunk).

 

Husker jeg snakket med både Hr. Båteier og Fru Båteier, hvorpå Hr Båteier sier at de hadde "skiftet ut trenaglene i skroget med einer". Fru Båteier repliserte "Ja, jeg husker vi samlet inn alle juletrærne i nabolaget....." (:rolleyes: )hvorpå Hr Båteier ble lettere bleklemt og rødlig i ansiktet.... :lipseal:

Link to post
Share on other sites

 

 

Av bildene som er vist her er jo Svaap i nærheten og da lurer jeg på om hun aner at Ole har kastet sine øyner på ei annen dame. Muligens hun ser ned på han og stusser over hvilken del hun fortsatt mangler etter 16 års kjærlig omgang med Ole. Lukten av fersk eik kan sette den mest tålmodigste "dame" på en hard prøve når hun ser fram til litt fuktighet under buken. Og sommeren nærmer seg med stormskritt...

 

 

 

 

 

 

He he... morsomt skrevet!

 

Min bedre halvdel er omtrent like lidenskapelig opptatt med hestene sine, så vi er i god balanse :smiley:

 

Jeg skal ha Svaap ferdig og jobber litt der også, men det er en form for utroskap på gang her - uten tvil!

Link to post
Share on other sites

På lørdag ble akterstevn og kne tilpasset til hverandre.

 

Nabo'n og jeg har gnagd oss sakte men sikkert inn mot en god sammenføyning ved å sage imellom delene.

Et 2-siffret antall sagblad har blitt tannlause før resultatet var godt nok, men nå er den på plass.

 

Nå er det bare å lage boltene og gi kontaktflatene en tykk coating med et tjærepreparat før de settes endelig fast.

 

Bildene viser at det foreløpig gjenstår endel høvling/hugging før spunning/kne er riktig, men det må vente til jeg har helt klart for meg hvordan plankene stryker bakover.

 

Stevnen ble justert noe lengre frem i toppen og står nå riktig.

 

 

 

22012012_005.jpg

 

 

 

22012012_006.jpg

 

 

 

22012012_012.jpg

 

 

Sammenføyningen ble noe komplisert på grunn av geiteveden jeg hadde nederst på spunninga på stevnen.

Denne hugget jeg vekk, og laget tilsvarende tapp på kneet for å fylle helt ut.

Vi hadde 6 flater som alle skulle bli lystette - en stor jobb!

 

 

 

22012012_013.jpg

 

 

 

 

Milepæler feires alltid på mine prosjekter :thumbsup: og denne passeringen kvalifiserer etter min mening til å kalles en milepæl, så litt senere i kveld blir det "KLIKK" og en kald belønning.

Link to post
Share on other sites

I går ble bolter til akterstevnen klinket/gjenget og sendt til varmgalvanisering.

Disse bli klare i løpet av uka, så montering av senterstrukturen kan fullføres.

 

Når det er gjort vil jeg starte det tunge arbeidet med å montere spantedelene. Greit å ha en talje eller to for hånden - ikke det at de ikke lar seg løftes, men når du i tillegg skal strekke deg etter tvinga og montere denne mens du balanserer på et provisorisk stativ... (!)... så blir det litt bratt.

 

 

Jeg har fått bekreftet at 2,5 kub meter med hudbord er sortert ut hos leverandøren. Skåret i 2010 er de sånn passe tørre til bording. Lengdene er fra 6 til 11 meter!

 

Målsettingen er å kunne starte bording i slutten av februar.

 

 

Tidligere så har jeg skrevet om hvor tilfeldig man kan snuble over kilder til en båts historie, og mitt hell i en kilde som presenterte byggekontrakten mellom Søren Olsen Barmen og Lods Petter Clausen.

Samme kilde har gjort videre søk og funnet selve spatetabellen til båten dekket i kontrakten. Dokumentene viser båtens spanteriss for hvert spant på forskjellige vannlinjer, samt detaljer på overheng i for -og akterskip. Raske kontrollmål tilsier at vi snakker om dokumenter som stemmer overens med Minde, og vi kan nå si at vi har en svært god dokumentasjon på båtens historiske opphav.

 

Det er svært få losbåter som er så godt dokumentert som Minde, noe som utgjør en stor verdi for den kulturelle arv båten representerer!

Link to post
Share on other sites

Holder planen stikk i forhold til videre fremdrift, så vil jeg ha behov for trenagler til huden allerede i slutten av februar. Av den grunn er det viktig at jeg får tørket disse så fort som praktisk mulig.

 

For å fremskynde tørkingen noe så har jeg dreiet naglene ned til emner med diameter på 35-40mm. Einene er svært tette i veden, og jeg har ikke merket noe oppsprekking på de jeg har tatt inn i huset.

 

 

 

 

31012012_001.jpg

 

 

 

31012012_009.jpg

 

 

 

Gode kollegaer er i ferd med å lage en naglelo, eller nagleløe (naglesnitte), som i prinsippet er en form for blyantspisser ment for å forme den endelige naglen. Dette er et verktøy som har tradisjon lang, lang tid tilbake. Varianten jeg får laget er nok noe mer high-tech i materialene, men prinsippet er enkelt.

 

 

 

Jeg legger ut de siste dokumentene som viser spantetabellen fra båtbygger Søren Olsen Barmen for bygging av lodsbaad til Petter Clausen. Det er ikke så lett å tyde så mye fra filene etter at de er postet her, men legg merke til brevarket til båtbyggeren. Dette er nostalgi!

 

 

 

spantetabell.jpg

 

 

 

spantetabell2.jpg

 

 

 

spantetabell3.jpg

 

 

 

 

 

 

Boltene til senterlinjen er ferdig galvaniserte, så nå skal det borres og monteres sammen.

 

 

 

:smash:

Link to post
Share on other sites

God kveld!

 

 

Nok en tur i skauen på jakt etter festemidler til båten gav virkelig resultater :thumbsup:

 

Einer større enn jeg har sett før ble felt og brakt hjem etter traktoren.

 

 

 

 

03022012_006.jpg

 

 

Det er masse igjen, men jeg skal avklare med bonden om hvor mye av det jeg kan ta.

 

Fredag + storfangst = "KLIKK"

 

:cheers:

 

 

God kveld!

Link to post
Share on other sites

Snorken: Vet ikke om du spør på generelt grunnlag, eller om det var spesifikt for Mindes seilas fra Göteborg til Fredrikstad? For vår del så seilte vi en Svensk båt til Norge og førte det flagget som tilhørte båten. Det er senere blitt overlevert forrige eier.

 

Eik og Oregonpine får du sikkert på Isegran, ring og spør.

 

 

 

Når det gjelder alderen på einene jeg har felt, så ser det ut som om de jeg tok i går var noe mer hurtigvokst enn de jeg hentet i skogen på berggrunn. (De var ekstremt tette i årringene). Tja, hvor gamle kan de være? En rask telling av årringer tilsier mellom 60 og 70 år på de siste, og mer på de første.

 

Stokkene jeg hentet ut i går var rette og uten særlig ovalt tverrsnitt, så jeg får brukt alt som har tilstrekkelig diameter.

 

 

I dag har det vært for kaldt til å få gjort noe som helst fornuftig....

Etter litt gårds-snekring skulle jeg ut og hente mer einer, samt bearbeide de jeg tok ut i går.

 

Traktoren startet ikke....

Båndsaga startet ikke...

Dreibenken ville ikke gå (slo ut sikringer hele tiden)...

 

-Det er for kaldt!

 

Når jeg da bestemte meg for å kjøre ut og kjøpe galvaniserte muttere til boltene i stevnen/kne, som de forøvrig ikke lenger har på Jernia eller øvrige byggeforretninger (de driver jo mer med slikkepotter og kaffetraktere for tiden :rolleyes: ), så ble jeg også der stoppet ved at dieselpurka mi ikke ville starte den heller...

 

Da er jeg strandet og avskåret fra verden, kun forbundet med dette internett-apparatet... :nonod:

 

 

 

Fikk gjort opp fangsten fra i går:

 

 

 

04022012_002.jpg

 

 

 

 

Sitter nå og forsøker å sette meg inn i søknadskravene til Riksantikvaren om å få status som verneverdig. Egentlig ganske spennende, spesielt siden historien til Minde ikke har huller i det hele tatt.

 

 

Jeg har et par gode kalde venner liggende i kjøleskapet, har tent i peisen, fått lunk i kroppen og syntes det faktisk er helt ok at det er så kaldt i dag....

 

:wflag:

Link to post
Share on other sites

Litt mildere vær i dag, og det som skulle starte, startet... :giggle:

 

 

 

Bikkja og jeg dro til skogs med traktoren, men uten kjettinger kunne fremdriften sammenlignes med den de polske trailersjåfører har på våre norske vinterveier - vi måtte gjøre retrett...

 

Fant imidlertid to enorme einer til i samme område som på fredag. Disse ble slept hjem og kappet opp.

 

 

Så ble det en laaaang økt med å forberede emnene og å dreie dem ned..

 

 

 

05022012_003.jpg

 

 

 

 

05022012_004.jpg

 

 

 

 

05022012_005.jpg

 

 

 

Så ble alle samlet i en dunk for lagring inne i et svalt og mørkt rom.

 

 

 

05022012_006.jpg

 

 

 

Hudplanken har kommet, så nå er det ikke så alt for lenge før skroget skal tettes :thumbsup:

Redigert av Svaap (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...