Mulligan Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 Osmose gjør ingen forskjell på ferskvann og saltvann. Det er kun ferskvann H2O som migrerer. Salter og mineraler kan ikke trenge igjennom. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Tskjei Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 Hehe... Jaja....virker som du kan det du snakker om Mulligan..ferskvann kommer inn i glassfiber å så???skjer ingenting tydligvis? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Mulligan Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 Samme prosess som watermaker. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Tskjei Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 Og det vil si? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Sjeldenutpå Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 annbefaler ikkje å drikke det nei Sitér dette innlegget Yanmar 6LYA-STP 340hk Link to post Share on other sites More sharing options...
Eureka Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 Har dere noe adekvat innspill på min "hypotetiske" situasjon? - før denne tråden ender i en krangel... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Lukas Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 (redigert) Dæven. Her ble det mye rot og jeg må innrømme at jeg ikke har tid til å lese gjennom alt alle har skrevet siden jeg skrev mitt siste svar. Jeg vil allikevel si et par ting, spesielt siden Mulligan betraktet det jeg skrev som vås. Du har ikke hatt plastpest på båten din Mulligan. Jeg er glad på dine vegne, men det har jeg. Du har sikkert en godt bygget båt og noen av de er heldigvis det. Du skal huske på at siden Myra en gang på slutten av 60 tallet var en av de første som startet produksjon av glassfiberbåter i Norge, så har det blitt laget mye rart. Jeg har ikke noe register, og det tror jeg ikke du har heller, over hvordan den ene eller den andre båtprodusenten synset i vei og prøvde og feilet videre på 70 tallet med tykke lag glassfiber, og så videre på 80 tallet kom fram til hva som var "passe" før de videre på 90 og 2000 tallet endte opp med båter produsert f.eks i Frankrike hvor man med håndkraft kan ta kjølen og bøye den slik at skroget rundt innfestingen rundt kjølen gir etter. Man kan vel trygt si at det kanskje enda ikke er noen som har knekt koden 100%. Vi må anta at alle disse hundretusener av båter produsert i glassfiber har noen fellestrekk selv om de allikevel er forskjellige og gå ut fra hva vi vet for å på best mulig måte unngå problemet. Det at min båt som er bygget i Lillesand i 1977 har ligget på vannet hele året fra 2010 til 2012, det er ikke den eneste grunnen til at den har fått plastpest. At den ikke har "hatt spor av plastpest" (som du selv beskriver det) før 2012 betyr ikke noe som helst annet enn at blemmene ikke til poppet ut før det og at sjøligge over lengre tid sannsynligvis ikke har vært så bra. Den kjemiske reaksjonen startet allikevel da vann kom inni glassfiberen lenge før 2010. Ta en titt på denne annonsen: http://www.finn.no/finn/boat/used/viewimage?finnkode=46560426&reference=2014/2/vertical-4/05/6/465/604/26_147559125.jpg Se på bildet som viser undervannskrog og ror. Her er det plastpest på ror, men tilsynelatende ikke (enda) på resten av skroget. I alle fall ingen synlige blemmer. Skroget har blitt epoxybehandlet. Eier skriver på spørsmål om det er blemmer man ser på roret: "Jepp, det er noen blemmer på roret men ingen i skroget. Det er nesten så jeg mistenker at roret av en eller annen grunn ikke har blitt epoxybehandlet. Båten lå,i følge tidligere eier, på land i 2 år før epoxy behandlingen, og har ellers ligget på sjøen hele året store deler av dens levetid". Vi kan vel med all sannsynlighet tenke oss at det er noe muffens som ligger på vent også i skroget her og at det du sier om plastpest og epoxybehandling har en sammenheng. Men ser du forskjellen på et tørt og en vått skrog? Jeg tror at her skulle kanskje båten fått tørke enda litt lenger. Det er i allefall ikke "spor av plastpest" i skroget, så da må det vel være bra, eller...? Skulle det ikke vært på skroget man fant plastpest siden det er dèt som har fått den forferdelige epoxybehandlingen i stedet for på roret som har sluppet unna faenskapen? I motsatt tilfelle må epoxybehandling ha vist seg å utgjøre forskjellen her. Eller er det bare vås? Jeg har sandblåst mitt skrog, det har blitt skylt med ferskvann maaaange ganger og stått og tørket siden i fjor sommer. Nå er det i følge fuktmåler like tørt som fribordet og det er ikke tvil om at det skal epoxybehandles lag på lag på lag før det skal møte vannet igjen til sommeren. Redigert 24.Mars.2014 av Lukas (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Sjeldenutpå Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 Eureka: med 7 dager til rådighet , bruk bunnstoff og smil. Sitér dette innlegget Yanmar 6LYA-STP 340hk Link to post Share on other sites More sharing options...
Eureka Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 (redigert) Smiler alltid jeg, særlig når det kommer til båt. Redigert 24.Mars.2014 av Eureka (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
tobixen Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 Jeg lover, dette blir siste off-topic-innlegg fra min side i denne tråden, og jeg fatter meg i korthet. Personvernloven i Norge er streng på dette punkt, særlig ved bruk av personopplysninger sammensatt og offentliggjort i en annen sammenstilling enn persondataene opprinnelig var ment for. Unntak gjelder for visse offentlige formål, og der slutter det også. Du har bidratt til å spre personopplysninger om meg, uten tillatelse og det er uakseptabelt for meg. Fysjom. Ta det vekk. For all del; det er lett å fjerne (fikset). Vi får være enige i å være uenig i definisjonen av "personopplysning". I mitt univers kalles det jeg har gjort "kreditering" og er ikke ufint, men tvert i mot allminnelig høflighet - men jeg har forståelse for at ikke alle synes det er like hyggelig. Jeg kan heller ikke se at jeg "forsyner meg" - man kan jo i såfall også si at de som googler etter informasjon på nett og skriver et sammendrag her også "forsyner seg" av visdommen på nett. Eg føler det også sterkt beklemt å kunne risikere at eit synspunkt eller tips, eller i verste fall eit flåsete svar på ein dårlig dag, skal kunne kopieres til ein kunnskapsdatabase og linkes til meg. Faren for at det kan tas utav sammenheng eller forstås feil vil alltid være tilstede Jeg ser problemstillingen, og det er også grunnen til at jeg jobber med søkeverktøy for å finne referanser. Kanskje jeg også burde ta meg tid til å sende IM'er til de som har skrevet innlegg som jeg refererer til. Det blir i såfall en avveining mellom "støy" og "høflighet" ... Vi skriver alle dumme innlegg fra tid til annen; vi kan alle skifte mening, det vi skrev for ti år siden tar vi kanskje sterk avstand fra i dag. I motsetning til her på forumet kan artiklene i Båtwiki'en lett redigeres når som helst. Det hender også at vi skriver kvalitetsinnlegg som det skinner av også ti år frem i tid. Jeg har et sterkt ønske om at referanser til innlegg skal bidra med å trekke frem de gode innleggene heller enn det motsatte. I såfall vil det også ha en positiv effekt på google-søkene; google prioriterer de innleggene som det er flest lenker til. Du virker å være en av de her som har satt seg best inn i plastpestproblematikken, du fortjener en referanse fra plastpestartikkelen. :-) Sitér dette innlegget https://solveig.oslo.no/ Link to post Share on other sites More sharing options...
Lukas Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 Kan dere ikke ta dette på PM, SMS eller over en kaffe? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Bøljan Svart 24.Mars.2014 Del på Facebook Svart 24.Mars.2014 (redigert) Her var det utrolig mye synsing vedr. plastpest. Plastpest et begrep skapt av produsenter som leverer div. kjemiske produkter beregnet på båter/maritimt miljø. Et nytt nisje produkt for å øke salget. I Norge er vel ikke plastpest noe stort problem, da tempraturen må overstige 20 gr.C før osmosen virkelig begynner å utvikle seg. Pr. idag så er det vel ingen båter her i landet som har gått ned pga plastpest. Alle båter produsert i GPR opptar en viss fuktighet i skroget. Det er i kvaliteten på produksjon og materialvalg hvor (plastpesten) får anledning til å bli synlig. Synlig plastpest gjør vel ikke stort annet enn å påvirke salgsverdien på båten. Svar til trådstarter: Det finnes ingen snarvei til å bli kvitt plastpest, det finnes sikkert noen firma som tar denne kostbare jobben men tviler på at de gir deg en garanti på at båten plastpestfri. Redigert 24.Mars.2014 av Bøljan (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Tskjei Svart 25.Mars.2014 Del på Facebook Svart 25.Mars.2014 Da sier jeg til dem som ikke får garanti. Ikke bruk det firmaet!! De som kan dette gir garanti!! At plastpest er skapt av produsenter som leverer kjemiske produkter blir jo bare synsing og for meg som jobber i bransjen helt absurd. Men folk får mene hva de vil. Har sett båter med plastpest som nesten har vært hull gjennom skroget. Senest for 2 måneder siden på en stor seilbåt som har ligget i en kanal hvor vannet kan bli ganske varmt og er lite saltholdig.Her ble det slipt ned å lagt flere lag med ny glassfiber og vinylester.(ikke billig) Vil ikke anbefale noen å bare bruke båten som den er med plastpest, men man må jo bare gjøre hva man vil. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Mizar Svart 25.Mars.2014 Del på Facebook Svart 25.Mars.2014 "Hypotetisk" situasjon som følger: 30 år gammel seilbåt som ble påført antipestmiddel i 7 lag i 2004. Båten ligger på vannet hele året. Nå, ved landsetting i 7 dager, oppdages blemmer i bunnstoffet på blykjøl kledd med glassfiber og gelcoat. Ved klemming på blemmene står spruten og lukter kjemisk. Ikke som eddik. Ved skraping av noen blærer, så forsvinner bunnstoff, praimer og et tykt gråfarget skikt ( antipestmiddelet?) De første stedene er det hel og glatt gelcoat som står igjen. Enkelte steder er det bar og tilsynelatende tørr glassfiber å se. Noen steder er det grå skiktet, antipest, intakt. Der du ikke har skader i gelcoat eller inn til glassfiberen, etter at blærene er skrapet av, har du antagelig ikke plastpest. Blærene elelr boblene skyldes antagelig osmose fenomenet. Jeg ville tørket området, eventuelt blåst med vermepistol for å tørkle ut, sparklet eventuelle sår i gelcoat. Deretter primer og overflatebehandling, evt. bunnstoff rett på primer. Dette er jo en innplastet kjøl. Så lenge det ikke løsner noe som har med kjølens oppheng eller stivhet å gjøre, har du lite å bekymre deg for, tror jeg. Sitér dette innlegget Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-) Link to post Share on other sites More sharing options...
Mizar Svart 25.Mars.2014 Del på Facebook Svart 25.Mars.2014 Kan dere ikke ta dette på PM, SMS eller over en kaffe? Jeg har bedt ham om å starte en egen tråd om dette, eller helst avklare forholdet med eieren av Baatplassen. Jeg noterer meg at han heretter skal spørre hver enkelt om lov til å bruke innlegg herfra. Det er jo et minstekrav, sier jeg. Og uten å publisere baatplassens brukernick i egen oversikt et helt annet sted enn her det hører hjemme! Dette har nå også iflg. siste melding, fikset ved å ta meldemslisten vekk. Sitér dette innlegget Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-) Link to post Share on other sites More sharing options...
Smurph Svart 25.Mars.2014 Del på Facebook Svart 25.Mars.2014 Her er et meget bra hefte om reparasjon av glassfiberbåter - VIDEREGÅENDE KURS I REPARASJON AV BÅTER BYGGET I FIBERARMERT HERDEPLAST: http://www.norboat.no/file.php?id=604 Verdt å merke seg hva han skriver om etterbehandling med epoxy (s 147) En såkalt ”forebyggende” behandling av en eldre båt som man tror ikke har plastpest (men som har det allikevel), vil i de fleste tilfeller føre til en forverring av symptomene (blærene), da laminatet ikke lenger får ventilere. Dette gjelder spesiellt for båter som har lagt og ligger på vannet hele året. Sitér dette innlegget Bundin er bátleysur maður Link to post Share on other sites More sharing options...
Mulligan Svart 25.Mars.2014 Del på Facebook Svart 25.Mars.2014 Det er akkurat det jeg har hevdet i flere tråder. Store mengder epoksi på en gammel båt gjør vondt verre. Båten får ikke puste. Er gelcoat intakt så legges det på et lag heftprimer og et lag bunnstoff. På en ny båt har "epoksibehandling" ingen hensikt. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
tobixen Svart 25.Mars.2014 Del på Facebook Svart 25.Mars.2014 (redigert) Der du ikke har skader i gelcoat eller inn til glassfiberen, etter at blærene er skrapet av, har du antagelig ikke plastpest. Blærene elelr boblene skyldes antagelig osmose fenomenet. Nå er jo "plastpest" bare et populært navn på osmosefenomenet (såfremst jeg ikke har misforstått noe). Dette er jo en innplastet kjøl. Så lenge det ikke løsner noe som har med kjølens oppheng eller stivhet å gjøre, har du lite å bekymre deg for, tror jeg. Enig, man risikerer i allefall ikke at båten synker. Hele plastlaget kan om så fjernes og eventuelt bygges opp igjen. Redigert 25.Mars.2014 av tobixen (see edit history) Sitér dette innlegget https://solveig.oslo.no/ Link to post Share on other sites More sharing options...
Mizar Svart 26.Mars.2014 Del på Facebook Svart 26.Mars.2014 Nå er jo "plastpest" bare et populært navn på osmosefenomenet (såfremst jeg ikke har misforstått noe). Dette er vel et eksempel på osmose i overflaten, der bobler oppstår mellom overflatebehandlingen og innplastingen av kjølen innenfor. Det er altså ikke plastpest, for det er ikke noen konstruksjon det kan gå pest i (blykjøl inni). Men det kan være osmose fenomenet som har laget boblene under overflatbehandlingen, (men ikke inni kjølen) likevel. Et eksempel på at forskjellige ord, her plastpest og osmose, ikke alltid betyr samme ting, selv om de brukes om hverandre i dagligtale. Men slurv med ordforståels er også en stor kilde til forvirring. Det var visst en klok mann som sa: "Hvis du skal diskutere med meg, må du først definere dine begreper". Sitér dette innlegget Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-) Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.