Spenningsregulator - et intelligent vesen?

[Lotus]

Å ha nok strøm på batteribanken sin er noe alle vi båteiere setter høyt. Men hvordan ha nok strøm? Den skarpe leser vil vel nesten øyeblikkelig svare at man må ha stor batterikapasitet. Etter en liten tenkepause legger han til at man må selvfølgelig bruke strøm med måte og ikke sløse.  Helt korrekt observert. Det er likevel mer enn bare dette som sikrer en lykkelig tilværelse uten strømstans.

 

På grunn av liten fyllingsgrad i magasinene, ser vi oss dessvere nødt til å koble ut strømmen til din båt

 

For liten fyllingsgrad??? Hvordan i hel.... skjedde det??? Dette er da intet av Statkraft sine vannmagsiner langt inne i knoppheia. Sant nok, men systemet er forbausende likt. For å sikre at dynamoen din leverer strøm som fyller opp batteriene dine, er batteribanken avhengig av en spenningsregulator som leverer en høyere spenning enn batteribankens vanlige hvilespenning. Uten en oppegående spenningsregulator vil derfor "magasinet" ditt tømmes raskere enn du setter pris på.

 

Paul Rosenqvist fra Ladac har til enhver tid fortalt alle som ville vite litt om dette at ladespenningen, ja den må være 14,4V ved 20 grader. 14,4V på batteripolene vel og merke. Det var derfor særdeles viktig å he en regulator som følte spenningen på batteripolene og justerte denne etter temperaturen i batterikassa. Ladac 1204 var et av flere gode valg i denne sammenhengen.

 

Nå strekker vi det et skritt lengre. Vi lar spenningsregulatoren til dynamoen få samme intelligens som en 3-trinns landstrømslader a la Mascot 2045, Mobitronic og de andre. Hva får vi da? Jo et system som vesentlig reduserer ladetiden på batteribanken din. La meg ta et eksempel.

 

Du har en 300Ah hovedbank som er et stykke under halvtom. Dynamoen kan levere 80A. Likevel leverer dette kraftverket bare 60A selv om regulatoren leverer de forskrevne 14,4V. Dette fordi du har en spenningsstyrt lading av din batteribank. Tenk hvis regulatoren kunne legge sammen to og to. Hvis den automatisk skjønte at ooops, her ytes det ikke maksimalt. Nå skrur regulatorintelligensen min lade-spenning ytterligere opp ved å justere feltstrømmen slik at dynamoen virkelig gir fra seg de 80 amperene den skryter av å kunne klare. Flott! Nå fylles magasinet ditt i enda raskere tempo enn før.

 

Denne hurtigladingen er tidsbesparende og uskadelig, men regulatoren vet at det bare er et tidsspørsmål før dette viser seg å ikke lenger holde stikk.  Regulatorens intelligens vet derfor at denne "bulk" booster ladingen kan den ikke holde på med i det vide og det breie. Den senser derfor på batterispenningen kontinuerlig. I det øyeblikket spenningen når 14,4V på batteriet, går den derfor over til en spenningsstyrt lading igjen. Det innbærer at den nå holder spenningen konstant på 14,4 volt og lar batteribanken suge til seg det den har lyst til. Med andre ord lar den batteribanken få bestemme hvor mange ampere den ønsker å spise. Middagen er med andre ord ferdig og i litt roligere tempo spises en dessert for å bli skikkelig mett. 4 timer bruker den på dessertspising. Da er man mett. Stappmett. Man kjenner det langt opp i halsen. Da er det viktig at vertinnen ikke nøder deg til å spise litt ekstra. Er du på langtur og det fortsatt er lang vei igjen til havn, sørger derfor den intelligente spenningsregulatoren for at du nå kun mottar vedlikeholdslading på 13,5V. Ingen gassing ingen overlading.

 

Dette intelligense vesen har nå ladet din batteribank på raskest mulige måte. Den har toppet banken din i en absorberingsmodus og den har hindret ovelading av banken når 100% fyllingsgrad har inntruffet.

 

Slike intelligente vesen finnes det nå flere av. De koster mellom 2 og 3.000 kroner og gir deg den beste lading som kan kjøpes for penger. Er det verdt investeringen? Ikke nødvendigvis. Det er ikke noe å utsette på jobben til denne intelligente regulatoren, men kanskje en Ladac spenningsstyrt regulator uten særlig intelligens kunne klart jobben nesten like bra?

 

Overlading er neppe noe stort problem. Den jevne motorbåteier har en liggetid som mange ganger oversiger gangtiden. For seilbåter er forholdet enda mer skjevt. I det store og hele kan man derfor se bort fra overlading. Litt strømforbruk er det jo nesten alltid.

 

Hva med hurtigladingen? Det er en god ting. Men kanskje en spenningsstyrt regulator a la Ladac 1204 klarer å holde godt følge likevel? Det klarer den muligens hvis batteribanken er mye utladet i kombinasjon med at dynamoen er liten i forhold til banken som skal lades. Da vil en spenning på 14,4V være nok til at dynamoen yter maks uansett. En 50A dynamo på den samme batteribanken, og ladetiden ville være forbausende lik for de to regulatorene, selv om "det intelligente vesen" nok vinner uansett.

 

Kontrollert hurtiglading bør ikke overstige 20% av Ah kapasiteten. En tommelfingerregel - ikke en absolutt sannhet.  En for kraftig lading gjør at ting går litt fortere enn batteriet klarer å håndtere og mer energi går i steden over til varme.  I begynnelsen av ladeforløpet er likevel ikke dette noe stort problem.

 

Så hva velger man? Noe som sparer tid og tyner både batteri og dynamo? Noe som bruker litt mer tid men ikke ligger på grensen av det forsvarlige? Eller sparer man enda litt penger og klares seg med den regulatoren som fulgte med dynamoen?

 

For min del ville jeg beholdt den originale regulatoren uten batterispenningssensing hvis den ga en akseptabel ladespenning og jeg ikke hadde skilledioder og en ladekabel med lite kabeltverrsnitt. En Ladac eller tilsvarende ville bli et must hvis jeg skulle valge en løsning med skilledioder. Den 3-stegs intelligente laderegulatoren? Joda, den ville jeg også vurdert hvis jeg først skulle skifte, prisen til tross.

 

Hvordan ser din strømverden ut? Hvilke valg ville du gjøre for å unngå et flytende strømproblem? Løser problemet med å putte inn enda flere batterier? Hva med ventilregulerte AGM-batterier, eller GEL-batterier? Et alternativ eller et supplement? Et 60Ah batteri til 2500 kroner? Et Optima AGM-batteri suger strøm nesten dobbelt så raskt som det gjennomsnittlige åpne bly-syre batteriet. Og ladetiden er jo den kritiske faktoren.  Man kan vel si det slik: Uansett hvordan du vrir deg, så sitter raua di bak.  

 

 

Lotus

 

PS: Vil du bli milliardær? Intet problem. Bare lag et batteri som har kjempestor kapasitet, små fysiske mål, og kan fullades i løpet av den korte turen til neste havn.

[Lotus]

I samme åndedraget som spenningsregulatoren,  tar jeg denne:

 

Vet noen hvorfor menns intelligens øker når de har sex?

 

Ikke det? Svaret er enkelt i følge min kone.

Det er fordi de midlertidig er tilkoblet et intelligent vesen.

 

 

[Lars H.]

Hei.

 

Jeg har ikke tenkt å ta en diskusjon på "intelligente" kontra spenningstyrte regulatorer nå. Har faktisk ikke tenkt så mye på "intelligente" regulatorer for dynamoer. Men leste siste nummer av Praktisk Båtliv der det sto en del.

 

Men det var noe i det du skrev Lotus, som jeg likevel vil kommentere litt. En som ikke vet så mye om lading og batteriers kjemi kan fort tro at med en "intelligent" regulator vil batteriet være toppladet etter en tur på 6 - 8 timers kjøring etter at batteriet før dette var godt nedtappet.

 

Det er greit med vedlikeholdsfase, og det har alle landstrømladere av en viss kvalitet. Men skal batteriet bli 100% og ikke bare 80 eller 90% ladet, må denne fasen vare minst 16 - 18 timer! Så om den nye typen regulator for dynamo er svært bra(?), løser den ikke alle problemer.

 

Men nå skal jeg skrive et program i Basic på min gamle BBC Microcomputer fra 80-tallet for å logge temperaturen i båtkjøleskapet for om mulig å bygge en bedre termostatfunksjon. Håper jeg husker syntaxen i Basic!

 

Ha en god kveld.  

 

Lars H.

[Lotus]

Du bruker BBC'en ennå ja. Den var glimrende når den kom midt på 80-tallet.  Bruker du analoginngangen, skal du vite at her ble det ikke spandert mange kronene. Til mer nøyaktige oppgaver skal du vite at denne utgangen ikke er helt lineær og at den har avdrift når BBC'en blir varm. Erindrer at jeg byttet ut en billig diode eller en motstand med en komponent til noen kroner mer og vips så kunne den brukes til nøyaktige målinger av det meste.

 

Ellers er det jo som du sier svært tidkrevende å lade de siste 20 prosentene, men når batterispenningen først har nådd 14,4 V er du jo på ganske god vei.  Den kjekke tingen er jo at det å komme fra nesten tom til 80% full går en del raskere enn før. Og 80% full er jo mye bedre enn 80% tom.   2-step ladere går jo direkte over til vedlikehold når batterispenningen har nådd 14,4V.

 

Dessuten betyr jo det du sier at overlading ikke er et marginalt problem, det er knapt noe problem i det hele tatt. Men da er det fortsatt 2 av 3 step i ladeprosessen som er grei å ha.

--

 

Du leste artikkelen i Praktisk Båliv ja. Tenk å skrive en slik artikkel om regulatorer uten å nevne skilledioder med et ord, men påpeke at Hitachi dynamoer må være greie for norske forhold fordi "temperaturforholdene i Japan på mange måter ligner våre egne". Mon tro om det var temperaturforholdene i nord-Norge, sør-Norge, i motorrommet eller i batterikassen  som lignet de norske forholdene

 

I samme åndedrag peker fyren på at IC-regulatoren i Hitachidynamoen gir en temperaturregulert ladespenning. Det var en helbom. Den eneste temperaturreguleringen er for å justere for varmeøkningen i selve dynamoen for å holde konstant ladespenning når belastningen øker. Justering for omgivelsestemperaturen kan man glemme. Artikkelen var imidlertid bedre enn artikkelen om landstrømsladere i forrige nummer.

 

 

Lotus

[Ben]

Sitat Lotus:

Du har en 300Ah hovedbank som er et stykke under halvtom. Dynamoen kan levere 80A. Likevel leverer dette kraftverket bare 60A selv om regulatoren leverer de forskrevne 14,4V. Dette fordi du har en spenningsstyrt lading av din batteribank. Tenk hvis regulatoren kunne legge sammen to og to. Hvis den automatisk skjønte at ooops, her ytes det ikke maksimalt. Nå skrur regulatorintelligensen min spenningen ytterligere opp slik at dynamoen virkelig gir fra seg de 80 amperene den skryter av å kunne klare. Flott! Nå fylles magasinet ditt i enda raskere tempo enn før.

2 spørsmål: Jeg trodde i min uvitenhet at Ladac´en faktisk ga full pupp helt til

batterispenningen var 14,4V. Ikke at den ga 14,4V ut?

 

Klarer virkelig dynamoen 14,4V når den går med full belastning? I tilfellet ja, hvor

høy spenning kan man forvente?(det ble 3 det, rene Kinderegget)

 

Har man voltmeter ombord, kan man vel egentlig koble seg direkte på feltet med en bryter,

som også kan kutte forbindelsen til regulatoren via et rele. Ikke spesiellt Hi-Tech, men

rasende billig da.

 

Ben

[Lotus]

Ladac og andre spenningsstyrte regulatorer gir ut en bestemt spenning, ideelt rundt 14,4-14,5V.  Denne spenningen er ofte høyere enn den gamle innebygde regulatoren. I tillegg senser slike regulatorer direkte på batteripolene.

 

Ladestrømmen er et forhold styrt av ladespenningen, batteribankens utladningsgrad og derved spenning, batteribankens lademottagelighet og batteribankens størrelse. Det innebærer at ved å øke en av parameterene, øker også ladestrømmen.

 

En intelligent regulator lader med en strømstyrt lading, fremfor en spenningsstyrt. Den øker med andre ord ladespenningen til et punkt som er så høyt at dynamoen yter maksimalt av det den er konstruert for. Avhengig av situasjonen er denne spenningen ofte høyere enn 14,4V.

 

Når regulatoren øker spenningen på denne måten, kommer man til et punkt der dynamoen ikke klarer å levere flere ampere. Da oppstår det en situasjon der spenningsregulatoren ikke klarer å øke spenningen mer og det oppstår en ny likevekt. Nå tynes dynamoen til det ytterste. Det er den konstruert for. Min 80A dynamo er konstruert for å gi ca 1130W på max.

 

Man kan med andre ord fjerne hele regulatoren og kjøre full spenning inn på feltviklingen. Da avgir dynamoen max ladestrøm.  Problemet er bare at hvis man ikke regulerer ned spenningen på feltet når batterispenningen når 14,4V vil batteriet ikke klare å nyttiggjøre seg ladestrømmen og begynne å gasse og blir varmt. Man må derfor sørge for at spenningen ikke overstiger 14,4. Det er laderegulatorens jobb. Men om batterispenningen ikke skal være over 14,4, kan utmerket godt ladespenningen være det. Når man hurtiglader et batteri, øker man bare ladespenningen til ønsket ladestrøm oppnås.  Ideen din med en bryter er ikke dum, men krever at du har god kontroll på ladespenningen din slik at du ikke koker batteriet ditt.

 

Når Ladac'en gir ut 14,4 V, vil dette ofte være en høy nok spenning til at dynamoen yter sitt ytterste. Men ikke alltid. En intelligent regulator vil da øke spenningen ytterligere for å få dynamoen til å yte maks.  Intelligensen i regulatoren må i tillegg være slik at ladespenningen ikke økes ubegrenset. Det må antaglig være et tak. Hvis en 80A dynamo skulle fylle et 80Ah batteri, sier det seg selv at man ikke bare kan øke ladespenningen ubegrenset. for å pøse inn en ladestrøm på 80A.

 

Hvor høy ladespenning kan en dynamo gi? Vet ikke, men det variere vel med dynamoen. Generelt kan dynamoen uregulert gi en høy spenning ut, men den avtar i takt med ladestrømmens økning slik at effekten balanserer rundt det samme likevektsområdet.

 

Min 80A Hitach dynamo gir 78A ved 14,5V. Ved 13,5V gir den 82A. Ved 15V? Det sies det ingen ting om. Kan man anta 75A? Dette er ikke helt lineært, da tapet øker i kvadrat med ladestrømmen.

 

 

Lotus

 

PS: For meg ser det ut som en Ladac regulator ofte vil gjøre en like god ladejobb som en intelligent regulator, da ladestrømmen må stå i forhold til hva batteriet har kapasitet til å ta i mot. Dette kunne sikker Paul Rosenqvist si noe om, hvis han kunne tenke seg å skrive litt i dette forumet også.

[Festina Lente IV]

Som landstrømslader har jeg en tre trinns 24V/50A lader. Med andre ord, en rimelig kostbar sak. I tillegg har jeg montert Batt meter, slik at jeg har rimelig god kontroll med strø og spenning ombord.  Når batteriene er utladet en god del, og jeg starter denne laderen, går det en rimelig stor strøm, den høyeste verdien jeg har registrert er 92 A.  Spenningen ligger da godt under det maksimale som er 28,8V. Strømmen synker ganske raskt, i løpet av noen minutter, ned til merkestrømmen som er 50A. I denne perioden er spenningen tilnærmet konstant.  Så blir strømmen liggende på 50 A, mens spenningen stiger langsomt oppover.  Dette kan pågå i noen tid, avhengig av hvor mye utladet batteriene var ved starten av ladeperioden.  Vi er inne i den syklusen som kalles konstant strømregulering.  Når spenningen har nådd 28,8V stiger ikke spenningen mere.  Den holdes konstant, med den følge at strømmen avtar, ettersom batteriene fylles.  Dette er gjort for å "unngå koking" i batteriene.  Nå er vi inne i syklusen konstant spenningsregulering.  Når strømmen inn til batteriene har sunket til et forhåndsinsatt nivå, som bestemmes i forhold til størrelsen på batteribanken, for eksempel 6A, dropper spenningen til 27,6V, og systemet går over til vedlikeholdslading.  Med andre ord, den virker som en helt ordinær tre trinns lader.

 

Om vi ser på reguleringen av dynamostrømmen, reguleres denne av en original CAV regulator fra 1971.  Denne ble behold etter råd fra Paul Rosenquist, fordi en Ladacregulator kun ville gi marginalt bedre sikkerhet for overlading og koking.  Imidlertid ble sensinge lagt om, slik at denne ble tatt fra batteribanken i steden for fra dynamoen. I tillegg ble reguleringsspenningen økt ved å flytte en kobling fra low til high.  Dette systemet virker som en Ladac laderegulator iht Paul Rosenquist.  Når jeg starter opp etter langt landligge i uthavn, og batteriene er ladet langt ned, skjer følgende.  De to 24V40A dynamoene pøser inn 72A til forbruksbanken og 8A til startbatteriene.  Etter litt tid, øker strømmen til forbruksbanken til 76A, ettersom startbanken blir full.  Spenningen dynamoen gir er lavere enn reguleringsspenningen, mao, dynamoene gir det de makter. Etterhvert som tiden går, stiger spenningen opp til  29V, hvor reguleringen starter.  Strømmen inn til batteriene vil da langsomt avta, mens spenningen er konstant. Når batteriene er fulle, vil fortsatt spenningen være på 29V, men strømmen er da nede i ca 5A, og med en batteribank på 24V/330 Ah ser jeg ikke på dette som noe problem.  Det tar så lang tid å toppe batteriene helt, at det skjer sjelden i løpet av en sesong ved bruk av motorenes dynamoer.

 

Når man ser på forskjellen på disse to ladeprosessene, kan jeg ikke helt se hvordan jeg skal kunne dra fordeler lademessig av en inteligent regulator.  Dynamoene gir maksimalt inntil spenningen er på det maksimale batteriene skal ha uten å starte gassing.  Da begynner regulatoren jobben sin, og holder spenningen på riktig nivå i forhold til gassing.  Den eneste fordelen jeg kan se er at den tre trinns regulatoren sørger for vedlikeholdslading ved å senke ladespenningen når batterien er fulladet.  Men med håndem på hjertet, hvor mange ganger kjører man så lenge at dette er et problem i en vanlig fritidsbåt?  Skulle man gå for motor i flere døgn på rad hadde det kanskje hatt noe for seg, men ikke ellers.  

[Roy]

Har kjøpt skillediode som jeg skal montere mellom dynamo og batterier. Etter det jeg forstår etter å ha lest disse innleggene er at jeg burde montere en ny regulator. Hva syns dere?

[Lotus]

Kombinasjonen skilledioder og regulator uten senseledning direkte på batteriet er vel muligens den verste kombinasjonen det er mulig å ha.

 

Da mister du sånn omtrentlig 0,8-1V spenning i den type diode avhengig av strømmengden. Da kan du skryte av å ha båthavnas største flytende strømproblem.

 

Vil du ikke gjøre noe med regulatoren, kan du bytte diodene i 2 separate hovedstrømsbrytere.

 

Lotus

[Ingar]

Intr. betraktninger Lotus, men etter min mening er det en feil i resonnementet, det ligger i det du skriver:

Du har en 300Ah hovedbank som er et stykke under halvtom. Dynamoen kan levere 80A. Likevel leverer dette kraftverket bare 60A selv om regulatoren leverer de forskrevne 14,4V. Dette fordi du har en spenningsstyrt lading av din batteribank.

Feilener er at regulatoren ikke leverer en spenning, den styrer en strøm igjennom ankeret i dynamoen.

Jo større strøm i ankeret, jo mer effekt leverer dynamoen

 

Den ideelle regulator sørger for at anker-strømmen er maksimal helt til  batterispenningen er 14.4V.

Dette skjer ved å sette utgangen av dynamoen rett på ankeret.

(Dog med et visst tap i komponenten som styrer strømmen)

I det batterispenningen er 14.4V reduserer man ankerstrømmen slik at spenningen holdes her.

Det er det hele, i prinsippet veldig enkelt.

 

I praksis er det derimot slik at regulatoren slakker av på anker-strømmen  ettersom man nærmer seg 14.4V på batteriet.

En Ladac også, dog i mindre grad enn en "standard" regulator.

 

Det man etter mitt skjønn trenger er en regulator som i styrer ankerstrømmen av/på.

Hvorfor ikke Ladac etter så mange år har kommet opp med dette kunne vært intr. å visst.

I prinsippet burde det vært enkelt å styre en mosfet switch på denne måten.

[bliss X]

Til lotus

 

Her var det mange kloke ord som vitner om mye kunnskap, men jeg har litt problem med å henge med i svingene. Hva er koklusjonen din? Har en ladac 1204 liggende som jeg aldri har fått montert. Anbefaler du montering av denne eller bør man søke andre løsninger når man først skal gå løs på ladesystemet?

[Lotus]

Ja, Ingar det var feil skrevet av meg. Det er strømmen i dynamoens feltvikling som styrer ladingen, ikke som jeg skrev spenningen.  Likefullt er det en spenningsstyrt ladeprosess som skjer på tross at reguleringen skjer ved styring av feltspolens strøm. Strømjusteringen er bare et middel regulatoren bruker i sin spenningsstyrte ladeprosess.

 

Nøyaktig riktig ordlyd skulle være at man har en spenningsstyrt ladeprosess der spenningen reguleres ved å forandre strømmen som går gjennom dynamoens feltvikling.

 

Så jeg påstår fortsatt at ladeprosessen er spenningsstyrt. Ladestrømmen bestemmes kun av ladespenningen som reguleres av spenningsregulatoren ved justering av feltstrømmen.

 

En strømstyrt ladeprosess derimot innebærer at ladeforløpet er styrt av laderens/dynamoens maksimale strømkapasitet. Ladespenningen blir plutselig bare et middel for å oppnå maks ladestrøm fra dynamo til batteribank.  Når man lader med max tilgjengelig strøm, er ikke ladingen lenger spenningsstyrt, men strømstyrt. Bulk-mode kalles den ofte. En tre-trinns ladeprossess har dermed karakteristikken IUU. I for strømstyrt bulk-mode. U for spenningsstyrt absorpsjon med konstant spenning, vanligvis 14,4-14,7V. Til slutt U igjen for spenningsstyrt vedlikeholdslading på 13,3-13,8.

 

En Ladac 1204 vil dermed ha en enkel U-karakteristikk med konstant spenning på 14,4V.

 

Snakker vi forbi hverandre, men mener det samme? Er vi enige, eller er vi fortsatt uenige?

 

Lotus

 

 

Til Lasse: Jeg ville brukt Ladac'en hvis du først skal gjøre en endring. Den er enkel, men gjør jobben sin veldig bra i de aller fleste tilfeller. På den annen side er det jo en grunn til at flere og flere landstrømsladere er av 3-trinns type. Og dynamoen tilsvarer jo i praksis ikke annet enn en karftig landstrømslader. Fordelen med denne 3-trinns ladingen er at den første del av ladeforløpet som står for den prosentmessige største delen av ladeprosessen, vil gå raskere enn før. Likevel er det viktig å påpeke, slik som Lars H. sier,  at den siste delen av ladeprosessen vil ta akkurat like lang tid som før.

[pingpong]

Det er jo ikke riktid å si at den siste delen av lade prosessen vil ta like lang tid med et tre stegs system.

 

Andre steget, som jo begynte ved oppnådd 14,4V, sørger jo for at spenningen holdes "kunstig" oppe en periode(tidsstyrt eller Amp styrt), Ladingen vil jo da gå fortere(pga av høyereeffekt) enn i et system hvor spenningen har falt til vedlikeholdsspening."Teorien" (tre stegs propagandaen) sier jo at batteriet etter denne perioden skal være 100% eller i alle fall 95% oppladet.

Man må jo derfor tenke noe annerledes enn hva eldre teori har lært oss til.(En teori er vel bare fakta til en ny teori er bevist?)

[Lotus]

Pingpong:

I forhold til Ladac'en som allerede har en spenning på 14,4V betyr det at steg 2 i en 3-trinns prosess, der 2. trinnet har 14,4V tar det like lang tid, fordi de begge har 14,4V ladespenning. Ladac'en har bare brukt litt lenger tid på å komme dit. Men i forhold til et ladeforløp som går direkte fra strømstyrt lading til vedlikeholdslading har du helt rett. Mellomtrinnet holder spenninge kunstig oppe i en timerstyrt periode for å putte inn "det lille ekstra" slik at man når 100% før det slås over til vedlikehold. 4 timer kan høres lite ut, men når man har kommet opp til 14,4V på batteriet er det allerede så og si fullt. Så fullt at vanlige ladere som sagt går over til vedlikeholdslading.

 

Det finnes også 4-trinns ladekarakteristikker som også har en fase med konstant lav strøm. Det er imidlertid spesialtilpassede løsninger for helt bestemte typer batterier der man også tilpasser både timer-biten og konstant-strøm-fasen til batterikapasiteten. Skal prøve å hoste frem en slik kurve for lading av en golfcart vogn med diverse yellowtop Optima batterier.

 

Lotus

[Ingar]

Lotus:

Det jeg mente å si var at problemet ikke er for lav  settpunkts-spenning, men derimot for lav feltstrøm.

Årsaken til dårlig lading er at det brukes proposjonal-kontrollere med for lav forstrekning.

 

Det som trengs er å øke forsterkningen i reguleringen opp mot et nivå der utgangen i praksis er av eller på.

 

Man kan tenke seg det hele manuellt styrt.

En person får som oppgave å betjene en bryter som gir 12V til feltet (ankeret) når den er lukket.

Når voltmeteret som måler batterispenningen viser 14,4 volt slår han bryteren av, når spenningen detter under slår han den på.

Da har man den "ideelle" regulator som alltid vil kjøre dynamoen på max når spenningen ligger under 14.4.

[Lotus]

Da er jeg helt enig med deg Ingar.Det er noe slikt som trengs.  Da er man imidlertid tilbake til 1. trinnet i en 3-trinns ladeprosess. Kanskje de nye regulatorene er det intelligente vesen som slipper at man må bruke en den manuelle varianten likevel.

 

Lotus

[Lotus]

Kanskje ikke 3-trinn er nødvendig likevel. En vanlig spenningsstyrt regulator a la Ladac 1204 kunne klart jobben hvis den hadde et reguleringsreskime balansert rundt 14,4V. Når batterispenninen var 14,4, ladet den med 14,4. Så økte eller senket den ladespenningen etter en eller annen eksponensiell kurve slik at når batterispenningen var under 14,4, var ladespenningen mer enn tilsvarende godt over og når batterispenningen var over 14,4V sank ladespenningen tilsvarende godt under under 14,4V

 

Det ville gi oss en regulator som virkelig utnyttet dynamoen godt frem til 14,4V. Ga så en utjevning, for så å langsomt krype ned mot vedlikeholdslading. Det ville fortsatt være mulig å overlade med en slik regulator, men man måtte ha en særdeles lang gangtid for å klare det.

 

Sikkert mange eksperter som har tenkt samme tanken som oss amatører, men den er tydeligvis blitt forkastet. Kanskje var det teknisk vanskelig, eller dyrt eller at det var visse ulemper involvert med det. Men jeg synes ideen i utgangspunktet virker fornuftig. En slik lading gjør også at man slipper "full pinne" frem til 14,4, men gjør at dynamoen slakker litt ganske pent og forsiktig  like før den er fremme ved 14,4V målet. Deretter tar den det pent og forsiktig ned mot vedlikeholdslading litt før batteriet er stappfullt.

 

For batterier ladet av dynamoen, måtte dette være bra, for en landstrømslader er 3-step mye bedre.

 

Lotus

[Lotus]

Jeg har en regulator som bruker en transistor som av/på bryter for feltstrømmen. For at det virkelig skal brytes momentant, er det 2 transistorer i et emitterkoblet forsterkertrinn som styrer dette. Ladespenningen på 14,5V holdes konstant ved lynraskt å åpne helt  eller sperre fullstendig for strømmen i spolen.

 

Blir ladespenningen for lav, åpner transistoren, spolestrømmen er på og ladespenningen stiger. Når spenningen blir for høy, går en zenerdiode på. Denne zenerdionden styrer basen på nok en transistor som igjen styrer basen på effekttrinnet. Transistor på, effekttrinn av med andre ord. Dette gjentar seg hurtig og ladestrømmen holdes i konstant likevekt på 14,5V. En thermistor i serie med zenerdioden sørger for en temperaturkompensering  slik at ladespenningen holdes konstant selv om dynamotemperaturen øker. (regulatoren sitter inni dynamoen og blir like varm som dynamoen)

 

Jeg antar så følgende uten å ha nok kunnskap om det vil kunne virke:

Hvis denne kretsen hadde hatt noen få komponenter til, ville den ved å føle på batteriets tilstand kunne holde transistorbryteren ledende litt lenger av gangen ved lave batterispenninger og derved øke ladespenningen som igjen fører til økt ladestrøm og bryteren ikke ledende litt lenger ved høye batterispenninger og derved gi en lavere ladespenning og tilsvarende liten ladestrøm til batteribanken.

 

 

Lotus