Puss av jernkjøl

[Sebaldus]

Kikket på en seilbåt som er til salgs i dag. Ser egentlig ikke ut som om det blir noen handel på meg, men uansett er spørsmålet aktuellt!

 

Hvordan pusser dere jernkjølene deres? Kjølen på båten var begynt å ruste og bunnstoffet flasset. Skulle jeg kjøpt båten hadde jeg vel fjernet alt bunnstoff og rust med slipemaskin, stålbørste og et eller annet roterende på drillen.

 

Men hva så? Hva slags behandling bør man så gå på med for best resultat? Er ikke snakk om regattabåt og maksimal glatthet, å hindre videre rusting er målet.

 

Noen som har hatt en slik sjau?

[Sun Flyer]

Alle med jernkjøl får den sjauen. Er det ikke bare å pusse med stålbørste og deretter kjøre på med noen lag epoxy?

 

Viggo

[Festina Lente IV]

Det beste du kan gjøre er å sandblåse kjølen til SA2,5, legge på et lag med Sink Epoxy, f eks Jotuns Barrier, evnt. sparkling/sliping pluss to strøk Jotamastic 87, før påføring av bunnstoff.  Du oppnår da det man kaller for 30 års standard.  Om du sliper og stålbørster som du foreslår får du en dårligere, men en grei behandling, og da dropper du sinkepoxyen (den krever sandblåsing).  Om forpakningen blir for stor, kan du benytte deg av Antipest i steden.  Detr er i prinsipp samme produktet, bare mye dyrere pr liter.

[Onkel Roger]

For mange år siden puset jeg ned jernkjølen på min da ny ervervede Yngling. Brukte vinkelsliper med stålbøste. Primet med Hempels Light primer umiddelbart etter behandlingen med vinkelsliper.

 

Det fungerte, hadde Ynglingen i 8 sesonger før jeg solgte den og kjølen var god som ny når den nye eieren overtok.

 

Behandlingen som Pirius beskriver er sikkert bedre, men min erfaing er at overnevnte løsning også fungerer.

 

Lykke til med evt. båtkjøp.

[Roy]

Pusset ned kjølen med en PERAGO blaster rondell og en litt kraftig drill. Meget bra !

Rogaland industriservice selger den.(de har hjemmeside)

[PanPan]

Hei Baat-Guru!

 

Ser i havna på disse kanter at folk med jernkjøl tar mål av seg til å "kurere" rustne jernkjøler en gang for alle. Noen har holdt en 5 års tid, mens enkelte ser like ille ut etter 2 år.

 

Sandblåsing er metallurgisk sett er den beste behandlingen før noe påføres. Dette skal gjøres i varmt, tørrt lokale. Begynnende rustangrep er igang etter 20 minutter. Derfor skal den sandblåste overflaten ideelt sett "forsegles" innen 20 minutter. Slik var i sin tid kravene til grunnbehandlingen i industriell sammenheng for førsteklasses behandling. Forseglingen er viktig, å hindre vann og oksygen å komme i kontakt med jernet. Vann og oksygen må begge være tilstede for at det skal ruste.

 

 

Jeg kan ikke mye om behandlingen etter dette. Men det virker på meg som om Pirus er inne på noe riktig. En her i havna forseglet overflaten med to-komponent epoxy av noe slag etter først å hatt på noe "rustbeskyttende". Jobben ble gjort med kjølen innestengt i et "telt". Han blåste varmluft inn i teltet for å hindre at fuktighet komi kontakt med nakent jern. Denne  behandlingen holdt lenge. Men, uvilkårlig - kjølen kan få et lite "kakk" eller det som verre er, og det går det hull på "forseglingen". Og så er rustingen igang igjen.  

[Festina Lente IV]

Du har helt rett PanPan, jeg er "inne på noe".  Er man ute etter den optimale behandlig, noe det virker som om PanPan er ute etter?? kan jeg komme med noen betraktninger etter å ha drevet med korrosjonsbehandling proffesjonelt i en årrekke.

 

Enhver sliping/stålbørsting vil uansett stenge inne jernoksyd i "lommer" i stålet.  Flaten ser ren og fin ut, men inne i "lommene", som nå er lukket etter sliping/stålbørsting er jernoksydet tilstede.  I en galvanisk krets hvor stål/jern og jernoksyd er materialene, blir stålet offeranode, og det er noe dritt......  Derfor er vi nødt til, om vi vil ha et resultat som holder, først fjærne allt jernoksyd.  Den eneste måten man gjør det på er å sandblåse. Da åpner man "lommene", istedenfor som ved sliping/stålbørsting, a lukke dem.  Siden lommene åpnes, får man fjernet all jernoksyd(rust) på flaten.  Når sandblåsing til SA2,5 er utført, legger man vann, eller enda bedre en svak syre på stålet å lar flaten stå til påfølgende dag.  Når du da skal starte å sandblåse en gang til er flatene påny rustene, og du har fått dratt ut salter og rester av gammel jernoksyd på flaten.  Når man da sandblåser til SA 2,5 på nytt, har man fått med seg all jernoksyd på flaten og nede i tidligere porer, som nå er åpnet.  Så kommer vi til isoleringen.  Dette skal gjøres så raskt som mulig etter sandblåsingen.  Sørg for at allt støv og sand er borte fra flaten.  Bruk først tørr ikke oljeholdig trykkluft (som ved sandblåsingen) Skyll deretter flaten med tynner.  Så påføres et strøk sinkepoksy med sprøyte iht fabrikkantens anvisninger. Skal man gjøre dette ordentlig, er det klart best å sandblåse og sinke inne i et rom hvor man har relativ fuktighet under 40%.  Siden dette er vanskelig å oppnå hvor det er båter tilstede får man gjøre det nest beste, stå ute, men sørg for at været er tørt og stabilt.  Ståltemperaturen bør være 3 grader over luftens duggpunkt.  Etter at sinken er påført, trenger man ikke det høye kravet til relativ fuktighet under 40%, men forholdet mellom ståltemperatur og luftens duggpunkt er viktig.  Temperaturen må være over 10 grader. Grunnen til at jeg foreslår sinkepoksy som isolator (forsegling som PanPan kaller det)er ikke fordi den er det beste, for det er sinksilikat, men denne er betydelig vanskeligere å påføre og ikke egnet for amatører. Imidlertid vil sinkepoksy, de gangene man er uheldig å får en skade, hindre rustdannelse i en kort periode, selv om malingsbehandligen er slitt av til bart stål.  Sinken i epoxyen vil virke som en offeranode, å derved hindre stålet i å ruste.  Siden sinkepoksy ikke er særlig slitesterkt, må vi påføre en epoksy på toppen.  Jotamastic 87 er meget godt egnet, siden den er utviklet for å stå kontinuerlig neddykket, og overlever til og med å stå i skvalpesonen i tanker, dvs i overgangen mellom væske og rust.  Og det er der det er aller mest utsatt for luft. Den har meget god korrosjonsbeskyttelse både i forhold til salt vann og ferskvann. Jotamastic 87 legges også ut med sprøyte i minimum 2 strøk, med en total tørrfilmtykkelse på minimum 200 my, typisk opp mot 400 my.  Om man utfører et sånt arbeide på kjølen, og følger opp med reparasjoner av skader, vil man få et meget lett kjølvedlikehold.  Det blir "nesten" like bra om man dropper sandblåsingen, og maler direkte med Jotamstic 87.  Man kan ikke da bruke sinkepoksy, for den krever en sandblåst flate.

 

For de av dere som ikke har tilgang til sandblåsingsutstyr, rengjør kjølen grundig slik at salter etc kommer av, stålbørsting, for å få av løs rust, to strøk med Jotamsatic 87.  Sørg for vedlikehold/flekking hvert år båten er på land. Det er overkommelig. Da bør problemene være betydelig redusert.

[Jonny]

Hvilken båt er det Du har sett på Guru?

[Sebaldus]

Hvilken båt er det Du har sett på Guru?

Nok en Columbie 66  

[Sebaldus]

Hrmfh.....har nå gått løs på kjølen min med diverse sliperemedier....Kjølen er rustflekket, men det som er av primer sitter som bare f...

 

Spørsmålet blir derfor om det virkelig er nødvendig å slipe helt ned å legge på antipest.

 

Finnes det ikke en eller annen enkomponent "godguffe" jeg kan kjøre på etter å ha fjernet løs rust? Arcanol f.eks?

 

En annen ting.....

 

Hvis båten ligger ute hele året er det da så veldig viktig å rustbehandle kjølen? Tenk på alle 100 år gamle ankere som blir hevet rundtforbi langs kysten, det er jo nok av jern igjen her?

[Festina Lente IV]

Du har slitt voldsomt nå Guru?  Jeg kan berolige deg, det værste er over.

 

Det som sitter som bare f... som du selv uttrykker det kan du trygt la sitte, såsant det ikke er enkomponent.  Legg på en prøveflekk med det produktet du skal benytte.  Koker eksisterende behandling, må den vekk.  

Jotamastic 87, som er stort sett det samme som AntiPest er laget for å kunne legges oppå rustbefengt flate som er stålbørstet, slik at den er fri for løs rust.  På rustflekkene kan du eventuellt benytte Ferro-bet før du behandler med epoksy.  Se pakningsvedlegget.

 

Båten ligger ute hele året, så du vil få mindre rustdannelse enn om den var opp og ned av vannet.  Imidlertid ruster det også noe selv om jernet er neddykket i vann hele tiden.  De ankerene du viser til er jo ikke akkurat rustfrie når de blir tatt opp.  Du vil dessuten få bedre feste på bunnstoffet om du benytter epoksy som grunning.

 

Du kan selvfølgelig benytte deg av for eksempel Arcanol, men da kan du forvente å måtte gjøre samme jobben om relativt kort tid.  Det er her som med det meste annet, du får det du betaler for.  Ingen forventer å få en Mercedes om man betaler for en Skoda (med all respekt for Skoda).  Har du først malt med enkomponent maling og ønsker å gå over til epoksy fordi du ikke er fornøyd, må du fjerne enkomponentmalingen, ellers får du "oppkok".

 

Nå er du snart ferdig,  

[Sebaldus]

Takk til Pirus for bra innspill!

 

Da blir strategien min å prøve meg med antipest. Har fjernet det som er av løs rust, bunnstoff og løs primer.

 

Hvis primeren koker blir det arcanol for nå vil jeg på sjøen, ikke slipe primer  

[Ingar]

Du kan selvfølgelig benytte deg av for eksempel Arcanol, men da kan du forvente å måtte gjøre samme jobben om relativt kort tid.

Har hørt at ingen luft-tørrende (enkomponent) primer kan beskytte mot rust over lengre tid da den pga tørke-prosessen blir full av ørsmå porer som vann kan trenge gjennom.

At kun 2-komponent primere gir en vanntett beskyttelse.

Hvor sant det er tør jeg ikke uttale meg om. 2-komponent produkter avgir også tilsynelatende gasser under herdingen siden  den ferdig utherdete filmen er tynnere enn før den herder.

[Nils]

Det minner om gammal kunnskap frå dagane ved snekkarlinja ved Suldal vidaregåande skule, og opplæring i overflatebehandling der:

 

Vi lært i hovudsak om tre ulike herdemetodar:

 

 

Herding ved fordamping av løysemiddel, som vanleg einkomponent lakk

 

Kjemisk herdig, der stoff i lakken reagerer kjemisk og danner nye forbindelsar.

 

Kombinasjon av desse to, dvs at den kjemiske herdinga først starter når noko av løysemiddelet er fordampa.

 

På den tida eg gjekk på skule var det to typar lakk for tre som hadde rein kjemisk herding:

Polyester og linolje(!).  Linolja herdar kjemisk ved å reagere med oksygen i lufta.  

[Ingar]

Linolja herdar kjemisk ved å reagere med oksygen i lufta.  

Det var intr Nils, ja når du sier det så har vi vel alle hørt om selvantennelse i filler med linolje pga oksydasjonsprosessen.

 

Er dette kanskje forklaringen på at linolje gir så bra rustbeskyttelse???