Hva trengs av utstyr for en "jordomseiling"? Og hva er prisen?

[tobixen]

Vanntanker. Jeg planlegger å ta med en god haug sammenlegbare 5-litersdunker. De er plasseringsvennlige, vannet flytter seg ikke mye inne i disse, om det lekker er det bare 5 liter som renner ut. De kan også lett byttes ut / vaskes.

Jeg kjøpte noen slike på biltema. Anbefales IKKE! Det ble meget kraftig plastsmak av vannet.

 

Jeg hadde håpet at problemet skyldtes at dunken var splitter ny, og at det ville gi seg selv etter en stund ... men nei. Etterhvert brukte jeg én av dunkene til "reservevann" - brukte det svært sjeldent til invortes bruk, men byttet vannet regelmessig - men selv etter mange måneder med slik "bruk" av dunken ble det fortsatt plastsmak på vannet, bare et par dager etter at dunken ble fylt med ferskt vann. I tillegg begynte en av dunkene å lekke (nå, jeg behandlet dem sant nok ikke særlig pent).

Redigert 21.Januar.2014 av tobixen (see edit history)

[Eureka]

Jeg bruker slike 4-5 liters olden-dunker til drikkevann. Om de egner seg til langtur vet jeg ikke..

[tobixen]

Jeg bruker slike 4-5 liters olden-dunker til drikkevann. Om de egner seg til langtur vet jeg ikke..

Jeg bruker også slike vanndunker, helst firkantige - "Bare vann" er en variant. I tillegg fyller jeg opp massivt med småflasker, det har jo også sin fordel med at man lettvint kan drikke rett fra flasken. Russiske "cone forest" / "shiskin les" er favoritten min, da de bl.a. leveres på firkantige litersflasker :-)

 

Jeg stoler generelt sett langt mer på dunker og flasker som selges med vann enn på dunker og flasker som selges uten vann. Flaskevannet står tross alt relativt ofte lagret i mange måneder før det drikkes, og produsentene har mye å tape på usmak - betalingsviljen for flaskevann går rett ned i kjelleren med en gang det er usmak på vannet. I tillegg er det en ubetinget fordel med transparent plast, man ser veldig fort om det vokser ugne ting på innsiden av flaska. Underlig nok selges drikkeflasker i farget smaksavgivende mykplast bl.a. til bruk i skolen ... nesten alle elevene har sånn flaske (og har de ikke flaske får de heller ikke drikke i løpet av hele skoledagen). Det går "greit" så lenge flaskene brukes til saft, da er det ingen som merker hvor ugne flaskene er ... men flaskene blir også "uggen" meget fort når de fylles med saft.

Redigert 21.Januar.2014 av tobixen (see edit history)

[Enzo]

Dette med vann på tank brukes under land som drikkevann men på flere uker på havet så er det vann på flaske som gjelder, da 6-8liters "olden" som selges over alt. På vanntank osv så råtner vannet og får dårlig lukt/smak etter kort tid i varmen selv om man bruker filter. Det er ihvertfall vår erfaring. Skal du ha skikkelig odt drikkbart vann etter vel en uke på havet, kjøp vann eller bruk watermaker. Kjøpevann til de lengste overfartene koster ikke alverdens.

 

I tropene så bader man i havet og skyller bare saltet av seg en gang eller to om dagen samt koker kaffe og mat så da går det ikke enorme mengder vann.

[tobixen]

Dette med vann på tank brukes under land som drikkevann men på flere uker på havet så er det vann på flaske som gjelder, da 6-8liters "olden" som selges over alt. (...) Skal du ha skikkelig odt drikkbart vann etter vel en uke på havet, kjøp vann eller bruk watermaker. Kjøpevann til de lengste overfartene koster ikke alverdens.

Er det stor forskjell her på "kjøpvann" og vann man selv tapper fra vannkran på en gammel kjøpevannflaske?

[Enzo]

Merkelig nok så er det det, vi har forsøkt flere ganger og tappevann smaker grusomt etter kort tid mens kjøpevann kan ligge i evigheter.

 

 

Ta med at vann fra krana på Union Island for eksempel ikke nødvendigvis er like bakteriefritt som det man tapper i Rotsund

Redigert 22.Januar.2014 av Enzo (see edit history)

[Gunga Din]

[Nonsense]

Kanskje mer til inspirasjon enn informasjon. Uansett, mange fine bilder.

 

http://28fot.se/

[tiji]

Husk også den enkle og effektive regelen om å koke vannet først hvis du er usikker. . .

[Båt-W]

Hei!

Jeg ser du har fått mange gode tips og innspill på utbedringer. Jeg deler gjerne noen av mine egne erfaringer; samme prosjekt som deg, båten var en Alo 28.

Det viktigste for meg var at båten var "dønn tett". Jeg skiftet alle gamle skroggjennomføringer/ventiler, lagde en forbedret nedgangsluke og sørget for å lage "stormluker". Plater jeg kunne arrangere på utsiden av vinduene og dekksluke under ekstremvær, for å være sikker på at ikke bølger ødela vinduer/luker. En så "liten" båt kan bli kastet rundt i uvær, og da ville jeg være trygg på at den kom opp "på andre siden" uten altfor mye vanninntrengning. (Forresten har jeg aldri opplevd å gå rundt..) Med tanke på en kullseiling ordnet jeg det slik under dekk at alle luker etc. under sitteputer og ikke minst dørkplater holdt seg på plass ved rundvelt. Du vil ikke ha alt i hodet for å si det slik. Ikke noen nødvendighet sikkert, men det hjelper på psyken de få gangene været er virkelig ille. Videre er gode seil nesten et must. Sol og salt tærer godt på sømmer og seilduk, så altfor gamle seil er ikke å anbefale. Det er ikke lett å få til en holdbar reparasjon underveis. En annen ting med utblåste seil er at de har dårlig fasong ved mye vind, og krengning og avdrift blir unødvendig stort. Hva gjelder å ha reveliner etc. tilbakeført til cockpit hadde ikke jeg det, da jeg like gjerne kunne ta "alt" på masta siden revekroken uansett på festes der. Rulleseil eller ikke, et stagseil til bruk som stormfokk er å anbefal etter mitt skjønn, så egentlig klarer du deg fint uten rulleforseil. Skal du seile i mye vind er det lite holdbart i lengden å bare rulle inn en stor Genova. Jeg synes at det er bedre at riggen er i god stand en motoren, så gå over løpende rigg (wire, strekkfisker etc.) å bytt ut dette om du har muligheten til det. Reservefall kan også være lurt, tilfelle det skulle ryke et pga. gnaging/elde. Selvstyring er et must, og vindror er det eneste riktige, en autopilot til bruk inn og ut av havn og kanskje i reserve kan være en fordel. Men de varer ikke veldig lenge og bruker mye strøm om du skal bruke autopilot som eneste hjelpestyring. Strøm kan bli et problem med liten batteribank og få muligheter for lading annet enn solcellepanel. Vindmølle hadde jeg personlig ikke brydd meg med å ha. Vann til å drikke kjøper du på flaske som nevnt av andre her i tråden. Ha med rikelige mengder, vann på dunker kan brukes "i nøden". Å få diare på en slik tur er ikke å anbefale, så kok vannet du drikker utenom flaskevann. Så kommer spørsmålet om redningsflåte: på dekk eller i bag. Jeg hadde redningsflåte i bag, som jeg la lett tilgjengelig enten i en benk i cockpiten eller rett ved leideren i kabinen. Har du den på dekk må du i hvert fall være sikker på at den ikke forsvinner ved en kullseiling eller av bølger. En flåte på dekk kan også være mere utsatt for tæring enn en du har skjermet for sollys og saltvann under dekk. De er riktignok pakket i container og plast, men skrekkeksempler på morkne flåter hører man stadig om.

Skal du sveise vanntanker på 300 liter, forviss deg om at de er skikkelig festet, og holder seg på plass om båten ligger opp/ned. De vil du i hvert fall ikke ha flygende rundt under dekk. Redningsflåte av god kvalitet kan være Zodiak, som du får servet verden over. Det samme med gummibåt, men en billig gummibåt duger den også. Den kan være lett å "miste", så her hadde jeg kjøpt en billig utgave. Når det gjelder bruk av motor gjennom stillebelter og slikt, er det veldig begrenset med bunkerskapasitet i en liten seilbåt. Ha full tank ved avgang og noen 10 eller 20 liters-kanner med diesel med deg. Bruker motor primært ut/inn av havn, og ved et evt. rigghavari eller andre uforutsette situasjoner underveis, men dagevis for motor; nei.

Husk at en såpass liten båt fort blir "tung". Altfor mye utstyr og dill og dall påvirker en liten båt i større grad enn en stor båt.

Men kort oppsummert mine tips:

Tett båt

Selvstyring/vindror

God rigg og gode seil

Redningslåte

Sikre tunge ting under dekk

Jeg holdt på å bli sprø av alt jeg "MÅTTE" ha og ikke ha. Du vil erfare at stien blir til mens du går, og du fikser og trikser med ting underveis. Dessuten er det meste billigere i utlandet enn her hjemme. Sørg for det mest elementære før du drar, og ta det som det kommer er mitt beste tips i dette henseende.

[Hulda]

Da er det bare en ting dere har glemt: "Passage Information", eller farvanns- og havnebeskrivelser. Særlig nyttig der det er stor forskjell på flo og fjære, og sterke strømmer.

[Enzo]

Med andre ord Reeds nautical almanac.

[olews]

Du kan lese om i (Around the Americas non-stop in an Albin Vega 27 Via the Northwest Passage, Bering Strait and Cape Horn) i YM Februar 2014. Han hadde ikke så mye med seg.

Redigert 8.April.2014 av olews (see edit history)

[Herman]

 

wire hadde jeg på mine første båter.........ganske ok, og sterkt, men det finnes en bakdel, det kan 'rulle' på dekk dersom du tramper på den,og du kan miste balansen !!

 

bånd er bedre !

 

 

I tillegg til steder å feste seg fast på dekk, kan det være lurt å ha noen punkter i cockpit som man kan huke seg fast i også. Det ene bør være mulig å feste seg til før du kommer opp i cockpit.

 

Angående fastfesting; Sørg for at platene som lukker nedgangen til salongen ikke kan forsvinne. Det fikser du enkelt med en solid snor mellom lukeplate og et fast punkt i båten. Den må være lang nok til at lukene kan lagres på sin vante plass i båten (altså når de ikke stenger nedgangen) uten at tauet må fjernes.

[Herman]

- AIS mottaker

 

- Kartplotter, som også brukes som skjerm til radar og AIS

 

Jeg skjønner ikke helt hva man skal med både AIS mottaker OG radar.

 

Nå koster ikke en AIS mottaker allverden, men hva kan den gjøre som radaren ikke kan, bortsett for å gi deg en masse informasjon du strengt tatt ikke behøver. For meg blir det bare en ekstra dings som må ha strøm, går istykker, tar plass i en liten båt osv. Uansett skal man jo holde utkikk. skanne horisonten en gang hvert 10. - 15. minutt ihvertfall.

 

En radar i tåke derimot. Litt avhengig av hvor du planlegger å seile. Vi lå en uke i tåke mellom USA og Canada. Det var ikke gøy uten radar.

 

Forøvrig har jeg ikke sett at noen har nevnt:

- en god kikkert. Dvs ikke en billigversjon fra supern. Alle kikkerter funker greit i godt lys. Det er når du skal finne en stake, en innseiling el.l. i skumringen at god optikk er det eneste som funker.

 

f.eks. http://www.dinkikkert.no/kikkert/steiner/steiner-navigator-7x50-med-kompass

Redigert 8.April.2014 av Herman (see edit history)

[Euklid]

Steiner-kikkerter er fine de, men er det virkelig nødvendig å punge ut såpass for å få et anstendig produkt? Jeg klarer ikke annet enn å si meg fornøyd med Biltemas variant til 900 kroner, gitt et ønske om å holde budsjettet lavt. Har brukt Steiner og har mye fint å si om de, men akkurat som jeg godt kunne tenkt meg en femtifots Swan og air condition ombord får det heller bli på neste langtur om noen år.

 

Mener ikke egentlig å kritisere anbefalingen av en god kikkert, poenget mitt går mer generelt på at det er lett å la kostnadene spinne ut i en ubegrenset utstyrsgalopp som skyver avreisedatoen stadig lengre frem.

[tobixen]

En utstyrsliste er 2.3 sekunder vekk via Google. Litteraturen er nok fortsatt en god vei til utvidet kunnskap kombinert med kunnskap om utstyrsbehov. Så jeg syns tipset om tidligere langturseilere sine bøker i fulltekst var knallgodt :-D

Joda - de utstyrslistene man finner på 2.3 sekunder er lite nyttige - NSSR publiserte nettopp en liste over sikkerhetsutstyr her: http://www.redningsselskapet.no/sikker-til-sj%C3%B8s/sikkerhetsutstyr-i-b%C3%A5ten

 

... og jeg spør, hva er vitsen med å ha med alt dette utstyret dersom man ikke vet hvorfor det skal være med, i hvilke situasjoner det skal brukes, og hvordan man bruker det?

 

Jeg tror det viktigste er å sette seg inn i de mest risikable faremomentene, forstå dem og helst øve litt på dem før man drar avgårde.

[pacuare]

Listen til redningselskapet var virkelig bra. Har båt av kategori C, Har 10 av 27 nødvendige ting (en av de er kniv til å sløye fisk), Ingenting av det anbefalte. Risikerer livet hver gang jeg drar ut. På jordomseiling gjelder tilsvarende, kjøp det en må og dra på tur.

[Hulda]

Hm, det var saker. Hulda mangler blikkbøtte og drivanker. Vet ikke riktig hva jeg skal med blikkbøtte, men må man, så må mann.

[Herman]

Jeg reagerte på at det visstnok er NØDVENDIG å ha med seg nettbrett/PC uansett tur. Er meningen at man skal sende e-post hvis man er i nød?

 

Og gassalarm. Det er vel uavhengig av fartsområde om man trenger det. Det er i alle fall ikke "kjekt å ha". Har du innenbords bensinmotor og/eller propan i byssa SKAL du vel ha det. Hvis ikke ser jeg ikke helt poenget.

 

I det hele tatt synes jeg listen var i overkant forenklet.

[Vestkystseiler]

Jeg reagerte på at det visstnok er NØDVENDIG å ha med seg nettbrett/PC uansett tur.

 

Det er sikkert et mirakel at undertegnede er i live, da jeg har dratt ut i baat hundrevis av ganger uten verken nettbrett eller PC. Heller ikke kan jeg huske at jeg hadde med GPS eller mobiltelefon i loepet av mine foerste 30 aar som fritidsbaatskipper. Ser ogsaa at det regnes som absolutt noedvendig aa medbringe VHF naar man drar for a hente "kokfesk" 100 m fra fjaeresteinene.

 

Denne websiden http://www.trafficated.com er skrevet av noen som dro paa langtur i liten og gammel baat med svart begrenset budsjett, inneholder sikkert noen nyttige tips.

Redigert 8.April.2014 av Vestkystseiler (see edit history)

[tobixen]

Bra å se at jeg ikke er alene om å riste lett på hodet over NSSRs liste over "absolutt nødvendig" sikkerhetsutstyr :-)

 

Metallbøtta tenker jeg at kan brukes som drivanker i en nødssituasjon, kan brukes til å hente sjøvann med f.eks. dersom det brenner, kan benyttes til å lense båten med, samt til rengjøringsformål, til å oppbevare fisk som man nettopp har trukket opp av sjøen, etc. Jeg burde kanskje vurdere å få en metallbøtte inn i båten.

 

Barometer har jeg - men hvor nyttig er egentlig et barometer? Jeg kan jo skjønne at det kan være vanskelig å få inn pålitelige værmeldinger dersom man er langt til havs, samt at det kan være en viss fordel i kunne forberede seg på juling dersom barometeret skulle synke brått - men det hjelper jo lite hvis man ikke har rutiner på å sjekke barometeret. Uansett forteller barometeret lite om hvilken vei man bør legge kursen for å gå klar av stormen.