Blåskjelltråden

[Komodo]

dieselfan skrev for 1 time siden:

Da håper jeg du bedre forstår hvorfor jeg skrev det jeg skrev. 

Ja, det er det ingen tvil om  Du har ytret din mening om sel, der er vi helt på linje. Så når det kommer til forvaltning av artene tror jeg nok også vi er helt enige  Men som med selen, så er jeg uansett kritisk til telling av individer...

 

dieselfan skrev for 1 time siden:

Det synes ikke jeg kom veldig godt frem og siden det er veldig mange her inne som både ser opp til deg og stoler fullt på det du deler(som meg selv) så mener fortsatt det var riktig å melde tvil.. selv om det ikke er noe artig.

Ikke noe problem Diesel, det er no-stress   

 

Chilli Solbris skrev 1 time siden:

Jeg tror vi mennesker overdriver vår evne til å forvalte naturressurser noe vanvittig mye!

Den største trusselen mot en bærekraftig og vill natur er nettopp oss mennesker!

Definitivt! Utfordringen er bare det at vi de siste århundrene har tuklet såpass mye med naturen at det allerede er mye som har kommet ut av balanse. Spørsmålet er da om vi kan/skal gjøre noe for å rette opp i det, eller om vi bare skal la naturen gå sin gang. Forurensing er en ting, over beskatning en annen ting, utsetting av arter i fremmed fauna en tredje. Det finnes vel knapt noen eksempler på at arter som har blitt satt ut der de ikke hører hjemme har vært en suksess over tid. Kongekrabben på Kola er ett eksempel, kanin i Australia et annet, og det er drøssevis av andre. Det vi ser i Oslofjorden nå er et resultat av flere årsaker, og alt henger sammen. Vi har forurensning med kjemikalier, overgjødsling, overbeskatning, og klimaendringer. Noe naturlig, noe menneskeskapt. I tillegg har vi de naturlige syklusene i som hele tiden endrer seg. 

 

Chilli Solbris skrev 1 time siden:

Telling av hva det måtte være av arter tror jeg i beste fall er vill gjetning. 

 

Chilli Solbris skrev 1 time siden:

Men for guds skyld! Vi må slutte å tømme båtdassen i sjøen!! Det vil hjelpe!

Ehh, akkurat der er vi kanskje ikke helt enige...

 

Chilli Solbris skrev 1 time siden:

Og at sprengstoffsbrikken på Hurum ikke får disp til å slippe ut 200 tonn nitro i året ved Sætre………

Her derimot er vi 100% på linje! Flott at de skaper arbeisplasser og lager dette kruttet som vi menneskene behøver, men de nitrogenutslippene de genererer skulle aldri vært tillatt. Det kom jo forslag om å slippe dette på en lekter og frakte det ut langt til havs, det ble det av en eller annen grunn ikke noe av. Nitrogen er i prinsippet ikke en gift, det er høye konsentrasjoner på et avgrenset område som er problemet. Og det er jo akkurat det som er årsaken til overgjødslingen i Oslofjorden. Hadde dette blitt sluppet ut langt til havs hadde det vært uskadelig for miljøet. Dette er så ille at det langt på vei annullerer effekten av de nye renseanleggene som bygges i dyre dommer for husholdningene.

[Chilli Solbris]

Komodo skrev 1 time siden:

Ehh, akkurat der er vi kanskje ikke helt enige...

Joda, for mer ironisk en det med tømming av båtdass fra fritidsflåten klarer jeg ikke å bli!!😂😂

[Captain A]

Chilli Solbris skrev for 5 timer siden:

Jeg tror vi mennesker overdriver vår evne til å forvalte naturressurser noe vanvittig mye!

Den største trusselen mot en bærekraftig og vill natur er nettopp oss mennesker!

Telling av hva det måtte være av arter tror jeg i beste fall er vill gjetning. 
Utrydningstruede arter tror jeg det er bedre kontroll på som følge av en lav bestand. 
Men for guds skyld! Vi må slutte å tømme båtdassen i sjøen!! Det vil hjelpe!

Og at sprengstoffsbrikken på Hurum ikke får disp til å slippe ut 200 tonn nitro i året ved Sætre………

Telling av fugl er nå ein overkommelig oppgave. Samme med Sel

Verre og få ein god kontroll med fiskebestander

[dieselfan]

Captain A skrev 22 minutter siden:

Telling av fugl er nå ein overkommelig oppgave.

Vi som er over snittet fugleinteresserte og prøver å gjøre en forskjell, får telle så godt vi kan og håpe at det kan være til nytte også får de som heller bidrar med å xxxxx ned de som prøver å være nyttige, drive med sitt.

For meg er noe av det mest krevende å telle; blåskjell... de flytter seg, dør like etter at de er talt opp, oppstår på nye steder....  der melder jeg pass..

[Chilli Solbris]

Jeg er for det som faktisk nytter for å ta vare på vår skjøre natur. Det er bare så synd at det så utrolig sprikende hva mankind mener er riktig! Det er vel ikke så mange areaner hvor det er så steile fronter som innen naturvern.
Så hva som er riktige tiltak er jammen ikke godt å si.....

[Captain A]

Hadde ein times båt tur i går innimellom holmer og skjær. 
2 ærfugl unger var alt som var observert 

ser ein del ærfugl men  altfor lite unger. Noe som fører til bestanden blir bare eldre og eldre, kanskje gamle ærfugler har ikkje den energi for jage vekk måser som stadig plukker unger fra dem

 

[Komodo]

Fra forskning.no. Er blåskjellene på retur? Har sett mye tilvekst av små skjell i år, men jeg har fremdeles til gode å finne dem i fjæresteinene som før. 

 

https://www.forskning.no/dyreverden-hav-og-fiske-mat/rekordar-for-blaskjell-trygge-langs-nesten-hele-kysten/2535114 

 

[Dalurfjall]

Ja jeg er forbauset over at de er trygge i varmen. Tenkte jeg for moro skyld skulle prøve å koke noen Østers, og redusere sjyen til østerssaus. Problemet er at da oppkonsentrerer jeg vel toksinene noe hinsides. Tror jeg venter til vinteren med å faktisk smake ihvertfall.

 

Ps. Jeg tror vi må vente en håndfull år for å vite om det blir noe av tilveksten.

[lurvetass]

Nå har vi vært rundt i skjærgården endel i sommer. Og nå er vi på Koster. Ingen steder har vi sett blåskjell på svaberget sånn som før. 

Må si jeg undrer meg litt over påstanden om at de er tilbake.

Eneste sted vi har sett de er på frittflytende ting, brygger, blåser, kjettinger og sånt.

Der har vi plukket fine og friske skjell. Men hvorfor vokser de ikke der de har pleid?

[whisper]

Leste en forskningsrapport fra nmbu tror jeg det var, dog usikker, om at det var purpursnegl som er årsaken til det du påpeker med at de nå tilsynelatende er mest på strukturer i frie vannmasser. 
 

purpursneglen lager hull i skjellene og forsyner seg. Disse sneglene minnes jeg egentlig ikke hører til her. 
 

ser dette godt rundt brygga til hytta. Her var det en oskjellbanke tidligere. Den er nær borte på ti år. Kun stadig færre voksne skjell igjen. På flytebrygga er det nå enormt med blåskjell. Skraper innimellom av litt av disse for å spare de siste oskjellene. I år har det også vært unormalt mye predasjon fra stoore sjøstjerner. 
 

I dette området har det vært mye store skjellbanker på bløtbunn. De største blåskjellbankene er det fortsatt noe liv på, så håper de kommer seg. Flatøstersen som var tallrik i barndommen ble nesten borte med stillehavsøstersen, men ser en klar forbedring siste årene på disse, dog fortsatt lite. 
 

Der jeg har fiskebåten i en annen fjord skrapet jeg utriggerne i april. Tipper 10kg skjell pr utrigger. Dette var spist opp på bunnen innen en uke. 

[lurvetass]

Komodo skrev On 22.7.2025 at 14.21:

Fra forskning.no. Er blåskjellene på retur? Har sett mye tilvekst av små skjell i år, men jeg har fremdeles til gode å finne dem i fjæresteinene som før. 

 

https://www.forskning.no/dyreverden-hav-og-fiske-mat/rekordar-for-blaskjell-trygge-langs-nesten-hele-kysten/2535114 

 

 

Undrer meg litt over denne påstanden fra forskerne om at de er så voldsom tilvekst. Er det noen andre som har sett dette? Kan det være at det for Oslofjorden sin del er sterkt overdrevet? Det vi har sett og diskutert her på forumet er tilvekst på fritthengende ting, som brygger, kjettinger, bøyer og båter. Men ingen har fortalt om skjell på noen av de stedene de pleide å vokse. 

 

[NilsPils]

Jeg tok båten på land i går etter at den ha ligget på sjøen i tre sesonger. Det var en del rur på skroget. Og midt under kjølen, og bare der, var det store klaser av blåskjell i spisbar størrelse. Men vi tenkte på bunnstoffet og sto over å spise dem.

 

[sandman1]

lurvetass skrev 1 time siden:

 

...... tilvekst på fritthengende ting, som brygger, kjettinger, bøyer og båter. Men ingen har fortalt om skjell på noen av de stedene de pleide å vokse. 

 

Der... Akkurat dette samme har jeg grublet på her rundt Kristiansand. Da jeg var yngre, så stod det blåskjell og sneglehus i bøtter og spann (og noen albuskjell) på svabergene. Lett å plukke. Om en finner de nå, så er det på tau/ flytebrygger (og de er små). På svaberg, så er det mye mere albuskjell og noen sneglehus. men jeg har ikke sett blåskjell på svaberg på flere år. På sand/ Silt bunnen inn i kanalen inn til Rona er det muligens endel blåskjell, men akkurat der tror jeg at vannkvaliteten er litt på kanten.  

[lurvetass]

Har forsøkt å bruke Claude, en kunstig intelligens til å lage en analyse på bakgrunn av det vi har snakket om i denne tråden. Ba den også se det i sammenheng med Oslofjordens generelle problemer. Synes den tilpasser svarene litt etter hvordan jeg har stilt spørsmålene, men må likevel si at resultatet er ganske interessant.

 

Analyse: Blåskjellenes habitatendring i Oslofjorden

Et symptom på større miljøendringer

Sammendrag

Feltobservasjoner langs kysten fra Koster til Kragerø viser en dramatisk endring i blåskjellenes habitatpreferanser. Mens blåskjell tidligere koloniserte svaberg og naturlig hardbunn langs hele kysten, finnes de nå nesten utelukkende på fritthengende strukturer som bøyer, flytebrygger og lignende installasjoner. Denne endringen, kombinert med økte vanntemperaturer i fjorden (observert 22°C midt i Oslofjorden), indikerer at blåskjellene tilpasser seg nye miljøforhold gjennom habitatflukt.

Sentrale observasjoner

1. Habitatskifte og økosystemendringer

• Tidligere: Blåskjell dominerte på svaberg og naturlig hardbunn sammen med et rikt samfunn av strandsnegler og rur
• Nå: Blåskjell finnes primært på kunstige, fritthengende strukturer, mens strandsnegler og rur har hatt stor nedgang på svabergene
• Spesifikk lokalisering: Primært på undersiden av strukturer
• Geografisk omfang: Observert langs hele strekningen Koster-Kragerø
• Viktig presisering: Dette representerer en tydelig endring i habitatpreferanse, selv om det fortsatt kan være noe tilvekst på opprinnelige steder

2. Temperaturendringer i fjorden

• Tidligere: Kaldere vann midt i fjorden, varmere ved land
• Nå: Opptil 22°C målt midt i fjorden i sommerperioden (juni-august)
• Implikasjon: Betydelig havoppvarming som påvirker hele vannmassen gjennom sommermånedene

3. Sammenheng med andre arter på svaberg

• Strandsnegler: Stor nedgang observert, tidligere gnagde på mikroalger som dekket steinene
• Rur: Betydelig reduksjon på svabergene, steinrur kan bli opptil 5 cm høy på grunt vann
• Indikasjon: Hele svaberg-økosystemet er under press, ikke bare blåskjell

4. Problematiske offisielle målinger

• Havforskningsinstituttet rapporterer "rekordmengder" blåskjell
• Målingene gjøres ved "overflatesvømming" langs fjordene
• Metoden kan fange opp blåskjell på kunstige strukturer uten å registrere fraværet på naturlige habitater

Årsaksanalyse

A. Miljøforringelse av naturlige habitater

1. Trådalger og påvekst

• Svabergene dekkes av trådalger som hindrer blåskjelllarver i å feste seg
• Trådalger konkurrerer om plass og overvokser eksisterende blåskjell
• Reduserte oksygennivåer ved bunnen på grunn av algenes respirasjon

2. Nedslamming

• Jordpartikler og organisk materiale dekker naturlig hardbunn
• Gjør svabergene uegnet som substrat for blåskjelllarver
• Kan begrave eksisterende blåskjellkolonier

3. Eutrofiering

• Økte næringssalter fører til algeopplomstring
• Endret konkurranseforhold mellom arter
• Kvalitetsforringelse av bunnhabitater

B. Temperaturstress og klimaendringer

1. Økt vanntemperatur

• Blåskjell trives best ved 8-10°C, men fjorden når nå opptil 22°C om sommeren
• Varmestress kan være dødelig for blåskjell (dokumentert i New Zealand)
• Hele vannmassen påvirket gjennom sommerperioden, ikke bare overflatelag

2. Adaptiv respons: Flukt til undersiden

• Temperaturregulering: Skygge reduserer soloppvarming
• UV-beskyttelse: Fullstendig skjerming fra skadelig stråling
• Mikroklima: Mer stabile og kjøligere forhold
• Redusert uttørking: Mindre eksponering ved lavvann

D. Endret predator-byttedyr dynamikk

1. Naturlige predatorer av blåskjell

• Sjøstjerner: Vanlig korstroll, kan tvinge skjellene fra hverandre
• Strandkrabber: Har kraft nok til å åpne blåskjell, viktige predatorer på grunt vann
• Snegler: Flere arter av snegler predar på blåskjell
• Fugler: Mange fuglearter spiser blåskjell i tidevannssonen

2. Mulige endringer i predatorpresset

• Reduksjon i strandsnegler kan påvirke konkurransen om ressurser
• Sjøstjerner observeres primært å beite på blåskjell dypere enn to meter
• Endret tilgjengelighet: Blåskjell på undersiden av strukturer kan være mindre tilgjengelige for enkelte predatorer

3. Sammenheng med øvrig økosystemendring

• Nedgang i flere svabergarter tyder på systemisk miljøendring
• Redusert biodiversitet på naturlige habitater

E. Bedre forhold på kunstige strukturer

• Færre trådalger og mindre nedslamming
• Mer egnet for larvefestring

2. Bedre vannstrøm

• Fritthengende strukturer gir optimal vannstrøm for filtrering
• Høyere oksygennivåer ved overflaten

3. Mindre konkurranse

• Færre andre organismer som konkurrerer om plass

Reproduksjon og rekruttering

Kritiske faktorer for blåskjellreproduksjon:

1. Temperatur og gytesyklus

• Blåskjellene gyter vanligvis mellom april og juni, avhengig av landsdel, når vanntemperaturen er mellom 8–10 °C
• Ved opptil 22°C om sommeren ligger temperaturen langt over optimalt gyteområde
• Dette kan påvirke både gytetidspunkt og -suksess, samt overlevelse gjennom sommerperioden

2. Larvestadium

• De befruktede eggene utvikler seg til larver som svømmer fritt i ca. en måned inntil de fester seg på overflater
• blåskjell-larvene svømmer fritt i vannet til de er 0,3mm
• Økte temperaturer kan forkorte larvestadiet og påvirke hvor larvene fester seg

3. Substratvalg

• Larvene svømmer fritt i vannmassene fra noen dager til en måned før de så fester seg
• Larvene må finne egnet substrat - kunstige strukturer kan være eneste alternativ hvis svaberg er utilgjengelige

Økologiske konsekvenser

1. Endret svaberg-økosystem som helhet

• Blåskjell: Habitatskifte fra svaberg til kunstige strukturer
• Strandsnegler: Stor nedgang, tidligere viktige algegrazere på steinene
• Rur: Betydelig reduksjon, tidligere dominerende filterfødere på hardbunn
• Systemisk endring: Hele det naturlige hardbunns-økosystemet er påvirket

2. Mulige årsakssammenhenger

• Trådalger: Overvokser både blåskjell og føde for strandsnegler (mikroalger)
• Habitatforringelse: Påvirker flere arter samtidig
• Endret predator-byttedyr balanse: Færre byttedyr kan påvirke predatorbestander

3. Indikator for systemkollaps

• Habitatendringene signaliserer at naturlige miljøer ikke lenger fungerer
• Flere arter samtidig påvirket tyder på omfattende miljøforringelse
• Viser at oppvarmingen og eutrofieringen har alvorlige økologiske konsekvenser

4. Sårbarhet for fremtiden

• Blåskjellene er presset til marginale habitater
• Videre temperaturøkning kan eliminere også disse refugiene
• Redusert genetisk mangfold ved konsentrasjon på få habitattyper

Implikasjoner for miljøovervåking

1. Metodologiske problemer

• Offisielle målinger kan gi feilaktig positive signaler
• "Rekordmengder" kan skjule habitatforringelse
• Behov for å skille mellom naturlige og kunstige habitater i tellinger

2. Anbefalinger for forbedret overvåking

• Separate målinger på svaberg vs. kunstige strukturer
• Temperaturovervåking på ulike dyp og steder
• Larverekruttering til naturlige habitater
• Kvalitative vurderinger av habitatkvalitet

Sammenheng med Oslofjordens totale miljøkrise

Blåskjellenes habitatendring må sees i sammenheng med den omfattende analysen av Oslofjordens miljøproblemer:

1. Symptom på samme underliggende årsaker

• Eutrofiering: Samme næringsstofftilførsler som skaper trådalger påvirker hele svaberg-økosystemet
• Klimaendringer: Temperaturøkning rammer flere arter, ikke bare blåskjell
• Habitatforringelse: Nedslamming og miljøgifter påvirker alle bunnlevende organismer

2. Bekrefter hovedproblemene

• Observasjonene støtter analysen om eutrofiering som hovedtrussel
• Temperaturøkning dokumenteres gjennom artenes respons
• Viser at problemene er mer omfattende enn kun fiskenedgang

3. Tydeliggjør at tiltakene må være systemiske

• Ikke nok å fokusere på én art eller problem
• Hele økosystemet trenger restaurering
• Behovet for koordinerte tiltak blir enda tydeligere

Handlingsområder

Basert på sammenhengen med den totale miljøkrisen i Oslofjorden:

1. Umiddelbare tiltak

• Integrert overvåking: Følge flere arter samtidig, ikke bare blåskjell isolert
• Temperaturovervåking: Systematisk måling av vanntemperatur i hele fjorden
• Habitatkartlegging: Dokumentere reell utbredelse på naturlige vs. kunstige strukturer for flere arter
• Trådalgebekjempelse: Aktiv fjerning fra prioriterte svabergområder (i tråd med hovedanalysen)

2. Koordinerte tiltak med hovedanalysen

• Eutrofieringsbekjempelse: Samme tiltak som beskrevet i hovedanalysen vil også hjelpe svaberg-økosystemet
• Nitrogenrensing: Vil redusere trådalger som påvirker alle hardbunnsarter
• Jordbrukstiltak: Reduserer avrenning som skader hele økosystemet
• Habitatrestaurering: Gjenopprette naturlige blåskjell-, snegle- og rur-habitater når vannkvaliteten bedres

3. Forskning og overvåking

• Økosystemtilnærming: Studere samspillet mellom blåskjell, snegler, rur og predatorer
• Temperaturtoleranse: Studere flere arters respons på økte temperaturer
• Larveøkologi: Forstå hva som påvirker rekruttering til naturlige habitater for alle hardbunnsarter
• Predator-byttedyr dynamikk: Hvordan endringer i artsammensetning påvirker økosystemfunksjonen

Konklusjon

Blåskjellenes habitatendring fra svaberg til undersiden av kunstige strukturer, sammen med den observerte nedgangen i strandsnegler og rur, representerer en systemisk endring i Oslofjordens hardbunns-økosystem. Den observerte økningen i vanntemperatur til opptil 22°C gjennom sommermånedene, kombinert med miljøforringelse av naturlige habitater, tvinger flere arter til adaptiv habitatflukt eller populasjonsnedgang.

Denne utviklingen er ikke isolerte fenomener, men symptomer på de samme underliggende problemene som er identifisert i hovedanalysen av Oslofjorden: eutrofiering, klimaendringer og habitatforringelse. Observasjonene bekrefter at miljøkrisen er mer omfattende enn tidligere antatt og rammer hele økosystemet, ikke bare fiskbestandene.

Dette fenomenet har tre kritiske implikasjoner:

1. Det signaliserer omfattende økosystemendringer som ikke fanges opp av dagens overvåkingsmetoder
2. Det viser at klimaendringene allerede har alvorlige økologiske konsekvenser i Oslofjorden
3. Det understreker behovet for både klimatiltak og habitatrestaurering for å gjenopprette fjordens økosystem

Blåskjellenes "flukt" til undersiden av kunstige strukturer kan betraktes som en miljøindikator som forteller en klar historie om Oslofjordens tilstand - en historie som fortjener å bli hørt og handlet på av forskere og beslutningstakere.

[Komodo]

lurvetass skrev for 7 timer siden:

Undrer meg litt over denne påstanden fra forskerne om at de er så voldsom tilvekst. Er det noen andre som har sett dette? Kan det være at det for Oslofjorden sin del er sterkt overdrevet?

Må si det er ganske mye forskning jeg er skeptisk til etterhvert, og enkelte ganger får man bekreftet skepsisen. Når det nå rapporteres fra faglig hold om enorm tilvekst av blåskjell, og at de er "over alt" (sitat fra HI), så slutter jeg i alle fall å lure på den saken. For jeg har observert mye blåskjell ved dykking siden i vinter, snakker da om her på Hvaler. Har funnet mye skjell på litt ulike dybder, men det dreier seg om fra overflata og ned til ca 10m. Enkelte steder begynner de på 3m og nedover, andre steder fra overflata, eller en meter under. Men jeg har til gode å se denne tilveksten på svabergene slik det var før. Ved en anledning fant vi et stort teppe med skjell i fjæra ytterst på en holme. Det er godt nytt, for den type tilvekst har også vært fraværende de siste årene. Men det er kun snakk om små skjell, ikke store matskjell.