Smart patent for å lodde ledninger

[JRK]

Det er vel nettopp disse bilmekanikeren i denne tråden advarer mot. Mange reklamasjoner. Å lodde med en varmluftspistol er håpløst. Ingen kontroll på temperaturen. Sansynligheten for å få en kaldlodding er svært stor.

Tinnlegeringer har en gitt smeltetemperatur. Denne stilles inn på alle gode moderne elektronikkloddebolter. Enten i from av en magnetspiss som regulerer temperaturen eller en justerbar temperatur. 

[X10an]

Napoli skrev for 3 timer siden:

Er det flere som har erfaring med "heat shrink solderless tubing"?

Jeg har benyttet slike, og gjør det fremdeles med jevne mellomrom. Om vi snakker om det samme da, for de jeg snakker om er helt klart med innebygd "solder" og er definitivt ikke "solderless". De er utrolig kjekke til sitt bruk, lodding og krympeslange med lim, alt i ett. De setter mye større krav til loddbarheten på kablene enn skikkelig flussmiddel og skikkelig tinn, og det medfører at de fungerer meget dårlig på oksyderte kabler. Dette kan være vanskelig å oppdage for ukyndige, slik at det er fort gjort å gå i den fellen. Flussmiddelet fungerer ikke veldig bra og tinnet smelter vel ved en temperatur rundt ca 90 til 100 grader (mitt anslag). Normalt loddetinn med bly smelter vel rundt 185 grader. 

 

Men for ledninger med god loddbarhet er dette i mange tilfeller helt genialt for raske reparasjoner. 

 

Det hjelper mye med trening i å bruke dem, da det er om å gjøre å få temperaturen så høy som mulig uten å smelte hull på krympestrømpe eller brenne isolasjonen på kablene. Begge deler er fort gjort når det benyttes lighter og sånn liten "flammekaster" for å lodde disse. Deretter er det viktig at de holdes helt i ro frem til både plast og tinn har stivnet skikkelig.

 

Jeg vil i utgangspunktet kun anbefale disse for folk som allerede har god kontroll på loddingen sin, da det er lettere for slikt folk å unngå mange av de lumske fellene. Om du ikke kan lodde fra før vil jeg egentlig ikke anbefale å begynne med disse. 

Redigert 8.Januar.2019 av X10an (see edit history)

[Napoli]

Ja, er nok de samme vi snakker om. Da det vel bare å brette opp armene og ta frem gamle loddekunster da. Jeg hadde et lite håp om at disse skulle gjøre jobben lettere. Men har ikke satt mine bein i en loddebolt på 25 år, så da bør jeg vel begynne der tenker jeg.

[Teerex]

Loddestasjon er kjekt. Kanskje bortsett fra hvis man må lodde on-site da.

 

https://www.jula.no/catalog/verktoy-og-maskiner/sveising-og-lodding/lodding/elektriske-loddeverktoy/loddestasjon-213021/

[ozo]

Napoli skrev 54 minutter siden:

Da det vel bare å brette opp armene og ta frem gamle loddekunster da

Etter å ha brettet opp armene, blir det vanskelig å lodde ;-)

 

Jeg har nå sett gjentatte tråder ang. temaet: "hvordan skjøte to ledninger". Og nå ser jeg at en riktig gammel en er tatt opp, så da klarte jeg ikke å holde fingrene unna lenger. Det er åpenbart mange vrangforestillinger rundt temaet. Det er sagt at crimping er bedre enn lodding, at lodding ikke bør gjøres i båt, at disse kabelskoene er gode, og disse er dårlige, nei forresten de var gode likevel, og tilsvarende for både dårlige og gode tenger. Og har du på krympeslange er det både vanntett og strekkavlastet. Og begrepet "god vedvarende elektrisk forbindelse" er forvekslet med "umiddelbar strekkfasthet", som i prinsippet ikke har noe med hverandre å gjøre.

Dette må fortone seg en smule forvirrende for en som ikke har all verdens erfaring på området, men som står der med to ledningsender som gjerne skulle ha vært koblet sammen.

For å starte med henvisning til trådtittelen, så er det nevnte "hjelpemiddelet" meningsløst. Velger man å lodde, må man riktignok sørge for at man ikke får bevegelse mellom delene idet tinnet størkner, men omtrent alle metoder vil fungere minst like godt som denne krusedullen. Et enkelt og effektivt triks er å legge ledningsendene parallelt, og slå en knute et stykke innpå. Da er de "strekkavlastet", og du kan sette endene sammen uten at de rører seg innbyrdes. (Nedenfor har jeg laget en beskrivelse av lodding, for de som har lyst til å prøve, og for de som vil ha en oppfrisking av teorien, og for de som kjeder vettet av seg fordi båten står på land og dermed vil kverulere her på forumet ).

For tynntrådete ledninger er lodding, i praksis, den beste forbindelsen man kan få. Jeg har sett flere som påstår at dette ikke fungerer bra i båt. Da går jeg ut ifra at disse legger igjen mobiltelefonen på land, av frykt for at loddingene i den skal gå opp...!?! Det er rimelig opplagt at dette er tull. Det er ikke lodding som sådan som er problemet, men i såfall den mekaniske utførelsen som helhet. Hvis man f.eks. lodder en ledning mot et plant underlag overlater man hele den mekaniske påkjenningen til tinnlaget mellom dem, så det gjør man normalt ikke med tykkere ledninger, og slettes ikke hvis koblingen er vibrasjonsutsatt. I en skjøt mellom to like ledninger derimot, vil ikke den ene sidens bevegelse begrenses nevneverdig av den andre; i tillegg til at man har en særdeles robust skjøt. Forøvrig er fornuftig bruk av strekkavlastning like viktig her som ellers.

En loddeforbindelse kan med fordel forsynes med krympeslange, men denne har kun til hensikt å være en elektrisk isolator. Den vil sjelden gi en vanntett forsegling, og den er lite motstandsdyktig mot mekanisk påkjenning. Skal man beskytte koblingen mot korrosjon, kan man f.eks. fylle loddepunktet med fett før man har på  krympeslange.

Når det gjelder crimping, henviser jeg hit: https://baatplassen.no/i/topic/145806-bytte-elektrisk-kobling-bak-instrumentpanel/?page=2

 

Men jeg kan oppsummere hva som kreves for en god crimp-forbindelse: 1) Et godt crimp-verktøy; 2) hylsen må passe eksakt til crimp-verktøyet; 3) ledningsdiameteren må passe til hylsen; 4) ledningens beskaffenhet forøvrig må passe til hylsen; 5) selve crimpingen må utføres presist. Ethvert avvik fra disse kriteriene vil svekke koblingen.

Det viktige er at uansett hvilken metode man velger, må den gjøres riktig for å gi et bra resultat. Både lodding og crimping forutsetter en viss kunnskap og nøyaktighet. Velger man crimping bør dette fortrinnsvis gjøres med crimp-tang og ikke "klem-tang" -med ditto tilhørende hylser. Lodding fungerer bedre desto flere og tynnere kordeller man har, og har underforstått sine begrensninger, først og fremst av mekanisk art, når det gjelder tykktrådete ledninger. På tykktrådete ledninger er god crimping overlegent, og en optimal (les: fabrikkmontert) crimp-kobling kan være fullt på høyde med en lodding, også på tynntrådet ledning.

Kort oppsummert kan man si at det er enklere å lage en dårlig crimp-forbindelse enn en dårlig loddeforbindelse, men det er mye vanskeligere å lage en god crimp-forbindelse enn en god loddeforbindelse.

 

 

 

Innføring i lodding:

Grunnprinsippet er enkelt: "Smelt loddetinnet slik at det fester seg til ledningene når det størkner". Men som alt annet kan det gjøres galt.
-For høy temperatur vil brenne flussmiddelet. I sentrum av loddetinn i trådform er det et såkalt flussmiddel. Dette er til for å fjerne oksydbelegget på kobberet, og er essensielt for at tinnet skal feste seg til dette. Om flussmiddelet brennes vil det selvsagt gi dårligere heftegenskaper, samt en porøs struktur i tinnet. Flussmiddel fås også kjøpt separat (for større loddejobber, og for ulike metaller).

-For lite varme vil gjøre at tinnet ikke vil flyte skikkelig utover og dekke kobberet (en såkalt kaldlodding). I verste fall blir det da bare liggende utenpå, uten å lage elektrisk kontakt i det hele tatt. Ettersom kobber også er en meget god varmeleder, vil varmen raskt ledes utover, og dermed skade isolasjonen om oppvarmingen tar for lang tid. Her er det viktig å skille mellom temperatur og varme. Selv om temperaturen i loddespissen er høy nok i utgangspunktet, kan ledningene lede bort så mye av varmen at temperaturen faller til under smeltepunktet. Sørg for nok varme, men ikke for høy temperatur. En tung loddespiss gir et høyt varme/temperatur-forhold, mens en gassflamme gir et lavt forhold. Derfor krever lodding med gass mye mer erfaring.

-Bevegelse idet tinnet størkner gir en porøs struktur, til forveksling lik den man får ved for høy temperatur.

-For lite tinn gir en tilsvarende svakere forbindelse.

-For mye tinn gjør strengt tatt ingen skade, men ser amatørmessig ut. Det finnes både pumper og flate fintrådede kobberlisser for å fjerne tinn, men disse er tiltenkt demontering av elektroniske komponenter. Et lite kakk vil normalt gjøre susen på en overfylt ledningsforbindelse. Ellers fungerer en flertrådet ledningsstump også som tinnsuger. Jo mer fintrådet desto bedre.

-Tinnet skal ikke påføres via loddespissen. Man må huske at kobberets temperatur må ligge over tinnets smeltepunkt for at disse skal forenes. Tinnet skal derfor mates inn i ledningsforbindelsen etterhvert som det smelter. For å få god termisk kontakt mellom loddespissen og koblingen, er det lurt å legge en dråpe tinn på tuppen, og holde denne oppunder koblingen.

 

Dette krever, som man skjønner, øvelse, men et godt resultat kan faktisk beskrives med to hovedkriterier.

1) Tinnet skal flyte godt utover alle kobberflater, og

2) Tinnoverflaten skal være blank, og ikke grå etter at den har størknet.

 

-Å først fortinne hver av ledningene, og deretter lodde dem sammen side om side, er en dårlig løsning. Da får man én enkelt bro av tinn. Ettersom tinn er en mye dårligere elektrisk leder enn kobber, og er mye svakere mekanisk, gir dette både en dårlig elektrisk forbindelse og dårlig strekkfasthet. Stikker man kordellene inn i hverandre før man påfører tinn, får man en mengde svært korte tinnbroer. Dette gir en meget god elektrisk forbindelse, og strekkfastheten blir bedre enn ledningen i seg selv.

-Har kobberet en nesten svart overflate har det en oksydtype som det er umulig å lodde vha. det innebakte flussmiddelet. Dette er tiltenkt den orange-rosa oksyden, som er et slags forstadium til den svarte.

-Skal man lodde andre ting enn ledninger, kan pussing eller sliping være nødvendig for å få en ren nok overflate.

-Større arbeidsstykker krever selvsagt tilsvarende mer varme for å nå høy nok temperatur.

-Ikke bruk loddespissen på andre ting enn loddetinn. Brukes den til f.eks. plastsmelting kan det senere bli vanskelig å få tinnet til å sitte.

-Kvalitetsloddespisser er av typen "long life". De har et synlig belegg på tuppen, og må derfor aldri files, slik rene kobberspisser må fra tid til annen.

-Vanlig rengjøringsmåte for loddespissen er å tørke den raskt av mot en fuktig svamp. Må man jobbe litt for å få den ren er det lurt å "sette den inn" med nytt tinn etterpå. Tilsvarende som når man vasker en jernpanne.

 

Håper dette var inspirerende til å lage noen gode koblinger. Lykke til!

 

[X10an]

ozo skrev 40 minutter siden:

for de som kjeder vettet av seg fordi båten står på land og dermed vil kverulere her på forumet ).

(...)

En loddeforbindelse kan med fordel forsynes med krympeslange, men denne har kun til hensikt å være en elektrisk isolator. Den vil sjelden gi en vanntett forsegling, og den er lite motstandsdyktig mot mekanisk påkjenning.

 

Jeg tør påstå at skikkelig krympeslange med innvendig smeltelim av god kvalitet, konsekvent gir både vanntett forsegling og kan i tillegg beskytte relativt godt mot mekanisk påkjenning. Krympestrømpe _uten_ lim sluttet jeg å bruke for veldig mange år siden.

 

ozo skrev 40 minutter siden:

Å først fortinne hver av ledningene, og deretter lodde dem sammen side om side, er en dårlig løsning. Da får man én enkelt bro av tinn.

(...)

 Stikker man kordellene inn i hverandre før man påfører tinn, får man en mengde svært korte tinnbroer. Dette gir en meget god elektrisk forbindelse, og strekkfastheten blir bedre enn ledningen i seg selv.

 

Det du sier her stemmer så innmari godt. Men av en eller annen uforståelig grunn driver tilsynelatende seriøse kilder kontinuerlig og maser om at kabler alltid må fortinnes før lodding. Selv har jeg aldri turt å protestere høylydt, men det har stadig klødd i fingrene.

Skal man lodde ledninger på printkort, i kontakter, på kabelsko eller slike ting er det ofte lurt å fortinne først. Ledninger mot ledninger derimot, der er det helt klart denne metoden som er kongen.

Redigert 9.Januar.2019 av X10an (see edit history)

[JRK]

Hei OZO,

 

Først må jeg si at her var det veldig mye bra, men tillater meg og korrigere deg litt. 

 

Kort oppsummert kan man si at det er enklere å lage en dårlig crimp-forbindelse enn en dårlig loddeforbindelse, men det er mye vanskeligere å lage en god crimp-forbindelse enn en god loddeforbindelse.

Her er nok jeg av en litt annen oppfattelse. Krymping er å anbefale for amatører da dette krever veldig lite kunnskap i forhold til lodding

 

-For lite varme vil gjøre at tinnet ikke vil flyte skikkelig utover og dekke kobberet (en såkalt kaldlodding). I verste fall blir det da bare liggende utenpå, uten å lage elektrisk kontakt i det hele tatt.

Begrepet kaldlodding behøver ikke noe med med for lav temperaturog gjøre. Begrepet brukes når tinnet ikke har flytt gjevnt ut og er blank og fin i loddingen. Det kan skyldes for lav, for høy temperatur, eller at man har varmet så lenge at tinnet oksyderer under loddingen. For eksempel når ledningene er oksydert og man ikke fortinner 

 

Sørg for nok varme, men ikke for høy temperatur. En tung loddespiss gir et høyt varme/temperatur-forhold, mens en gassflamme gir et lavt forhold.

Helt enig nok varme, men å lodde ledning med gass er ikke å anbefale

 

Å først fortinne hver av ledningene, og deretter lodde dem sammen side om side, er en dårlig løsning. Da får man én enkelt bro av tinn.

Her er vi også litt uenig. Tenk litt over at maritime ledniner er fortinnet i ungangspunktet. Rett prosedyer er å fortinne ledningen først. Daser man om lendingen er oksidert og ved å gjenta fortinning flere ganger vil som oftest flussmiddelet rense ledningen. Så fester  man ledningen mekanisk til hverandre, oh lodder.

 

Redigert 9.Januar.2019 av JRK (see edit history)

[JRK]

Egentlig er det ikke mye nytt under solen vedrørende lodding og krymping

Her er forøvrig et tilsvarende innlegg jeg hadde i 2006;

Svart 16.November.2006

Hei,

 

Påse att loddebolten er ren og står i forhold til ledningsdiameter

Sjekk at alle overflater som skal loddes er rene.

Normalt trenger du ikke flussmiddel eller loddepasta. Bruk tinn som inneholder dette.

Fortinn alltid ledniner før de sammenføyes.

Fortinningen foretaes på følgende måte:

- Fest eller stiv av ledningen eller pluggen slik at den er helt stødig

- Tørk eksisterende tinn av loddebolten på en fuktet svamp

- Tilfør litt tinn på loddebolten

- Legg bolten inntil ledningen eller pluggen og tilfør tinnet fra andre siden. Poenget er at om tinnet tilføres loddebolten istedenfor det som skal fortinnes damper flussmiddelt i tinnet bort, før det får renset ledningen eller pluggen.

- Påse at oppvarmingen skjer raskt. Ved for sen oppvarming blir fortinningen grå (kaldlodding) og det er fare for at tinnet trekker under isolasjonen, noe som igjen øker faren for tretthetsbrudd under vibrasjon

- Når alle delene som skal loddes sammen er fortinnet, monterer man disse sammen mekanisk

Da er vi klare for selve loddeprosessen:

- Da tilføres loddebolten begge flatene samtidig og om nødvendig tilføres litt tinn fra den siden loddebolten ikke berører.

- Påse igjen at selve loddingen forgår raskt.

 

Når loddingen er ferdig påse at loddepunktet blir strekkavlastet. Om loddingen står i et maritimt miljø anbefales krympestrømpe, gjerne med lim. Krympestrøpe hjelper også godt på vibrasjoner.

 

 

Og her er ett om Krymping

Startet: 16.November.2006

Hei,

 

Nå har vi jo en tråd gående på hva lodding er så hva er vel mer naturlig å trekke frem en tråd for krymping og da snakker vi selfølgelig om elektriske ledninger og plugger.

 

Først er det bare å erkjenne at krymping er bedre enn lodding. Begrunnelse er rett å slett at det er mye enklere, og den menneskelige faktor elimineres i større grad. Å gjøre en god lodding krever mye kunnskap. En krymp med en god tang krever nesten ingen kunnskap.

 

Men her er noen tips:

 

SLIK SKAL DET IKKE GJØRES:

Bruk aldri tenger av den smalkjefta typen der du må klemme to ganger. De fleste klemmer først om den elektriske forbindelsen for så å klemme om strekkavlasteren i kabelskoen. Resultatet er at når du gjør den siste krympen strekkes kordellene inne i ledningen igjen med det resultat at den elektriske delen løsner.

 

SLIK SKAL DET GJØRES

Med en god tang opparbeides ett trykk i krympen slik at du akkurat oppnår materialflyt mellom f.eks ledning og kabelsko. Da blir denne gasstett. Med det forståes at det ikke er mulighet for oksygen og komme inn og korrodere. I tillegg får en med strekkavlaster gratis og det er først og frem dette som gjør krymping bedre en lodding.

Hva er så en god tang. Som det dårligste alternativ, om man gjør en og annen krymp, er Biltemas tang til 199 Kr ok. Men med denne tangen har du egentlig ingen kontroll på når du oppnår materialflyt. Persolig synes jeg alle som mekker i båt bør spandere på seg en tang som i tillegg krymper rundt hele kabelskoen.

Og kjøp kabelsko med metall i delen som krymper isolasjonen også. Det finnes mye dårlige kabelsko.

Redigert 9.Januar.2019 av JRK (see edit history)

[X10an]

JRK skrev 11 minutter siden:

ozo skrev 51 minutter siden:

Å først fortinne hver av ledningene, og deretter lodde dem sammen side om side, er en dårlig løsning. Da får man én enkelt bro av tinn

Her er vi også litt uenig. Tenk litt over at maritime ledniner er fortinnet i ungangspunktet.

 

Nå forandrer du vel litt på spillereglene. På maritime kabler er kordellene fortinnet enkeltvis.  Da kan man likevel penetrere ledningene mot hverandre med samme resultat som med ufortinnede kordeller. Denne muligheten utgår fullstendig dersom man fortinner alle kordellene sammen.

 

[JRK]

Og til de som måtte lure. JA JEG KJEDER MEG MED BÅTEN PÅ LAND

[JRK]

X10an skrev 6 minutter siden:

 

Nå forandrer du vel litt på spillereglene. På maritime kabler er kordellene fortinnet enkeltvis.  Da kan man likevel penetrere ledningene mot hverandre med samme resultat som med ufortinnede kordeller. Denne muligheten utgår fullstendig dersom man fortinner alle kordellene sammen.

 

Dette trenger vi ikke diskutere søk opp arbeidstandarder (Ikke hva folk gjør på youtube) så vil du se at man nesten alltid fortinner. Det være seg ledninger eller plugger. Problemet er at i det øyeblikk en ledning eller komponent går ut av produksjonslokale, så utsettes den i større eller mindre gra av oksygen som får ting til å oksydere og UV bestråling som også bryter ned overflaten. Med å fortinne retter du opp dette. Og ikke minst du verifiserer at matrialene er loddbare,

 

Om man vet at varene er helt ferske så kan man selvfølgelig droppe fortinning

Redigert 9.Januar.2019 av JRK (see edit history)

[Kjellg]

JRK skrev 58 minutter siden:

Og til de som måtte lure. JA JEG KJEDER MEG MED BÅTEN PÅ LAND

 

Hvorfor har du båten på land? 

[HenrikN]

Jeg vil anbefale alle å sjekke lodde-skjøter. Denne var godt tapet og skjult bak et panel. Hvilken "standard" som er brukt er ukjent. Lærdom, kan du ikke lodde, la det være..

[Napoli]

HenrikN skrev for 4 timer siden:

Jeg vil anbefale alle å sjekke lodde-skjøter. Denne var godt tapet og skjult bak et panel. Hvilken "standard" som er brukt er ukjent. Lærdom, kan du ikke lodde, la det være..



Skjønner godt at vedkommende hadde teipet og gjemt/glemt den der ja.

[ozo]

JRK skrev for 7 timer siden:

Dette trenger vi ikke diskutere søk opp arbeidstandarder (Ikke hva folk gjør på youtube) så vil du se at man nesten alltid fortinner. Det være seg ledninger eller plugger. Problemet er at i det øyeblikk en ledning eller komponent går ut av produksjonslokale, så utsettes den i større eller mindre gra av oksygen som får ting til å oksydere og UV bestråling som også bryter ned overflaten. Med å fortinne retter du opp dette. Og ikke minst du verifiserer at matrialene er loddbare,

 

Hva Youtube sier i sakens anledning er jeg usikker på, men de endrer seg i alle fall raskere enn arbeidsstandarder ;-)
Dessuten har uttalelsen din et par svakheter.
For det første er det ikke noe problem, at det dannes et oksydbelegg av typen Cu₂O. Det skjer umiddelbart når kobber kommer i kontakt med luft. Det er derfor det er flussmiddel i tinntråden. Som du skriver, vil en fortinning fjerne dette oksydbelegget, men jeg skjønner ikke hvor du har det fra at oksydbelegget skulle bry seg om fra hvilken side en gitt kordell kommer?
For det andre ER en ledning loddbar. Jeg ser ikke bort ifra at kobberkvaliteten en gang i tiden kan ha vært så ustabil at den til tider var lite loddbar, men dette må i såfall ha vært lenge før Youtube.
Forøvrig har jeg ikke hørt om at kobber kan degraderes av UV-stråling. Da må det da vel i såfall være flere stoffer involvert...?

 

[JRK]

Hei Ozo,

 

Som du skriver, vil en fortinning fjerne dette oksydbelegget, men jeg skjønner ikke hvor du har det fra at oksydbelegget skulle bry seg om fra hvilken side en gitt kordell kommer?

Fra hvilken side -Ser ikke helt at jeg har skrevet dette? Kan det være at tinnet skal tilføres den siden av ledningen som bolten ikke er på? Begrunnelsen for dette er at om du tilfører tinn direkte på loddeboltspissen fordamper flussmiddelet før det renser kobberet på ledningen.

 

For det andre ER en ledning loddbar.

Dette stemmer ikke. Er en ledning for kradtig oksydert, så lar den seg ikke lodde. Da jeg jobbet i produksjonen hadde bedriften en egenprodusert flytende fluss som var mye kraftigere en det som finnes i loddetinn. Selv med denne var det endel plugger og kabel som ikke lot seg fortinne i den grad at det kunne brukes i produksjonen.

 

Forøvrig har jeg ikke hørt om at kobber kan degraderes av UV-stråling. Da må det da vel i såfall være flere stoffer involvert...?

I mitt hode degraderes det aller meste av UV stråler, men det kan godt hende at kobber er resistent mot dette, men husk at i en båt er det saltholdig luft osv..

 

Vedrørende fortinning av ledninger. Vet ikke om du er klar over det, men det finnes egne loddepotter for å fortinne ledninger:

https://www.krepro.no/loddepotte-pe600nad.html

http://no.eledasolderingtip.com/solder-pot/

 

Men for all del vi er jo veldig enig om det aller meste, både teori og praksis her, så la oss ikke gå for langt ut i spissfindighetene. Målet i mine øyne er at folk som trenger litt mer info før de setter i gang skal kunne lese seg opp litt jer på båtplassen. Det har de her i denne tråden. Men for all del mener, mener man at andre tar feil så er det klart man skl si i fra.

 

Redigert 10.Januar.2019 av JRK (see edit history)

[ozo]

JRK skrev for 1 time siden:

Som du skriver, vil en fortinning fjerne dette oksydbelegget, men jeg skjønner ikke hvor du har det fra at oksydbelegget skulle bry seg om fra hvilken side en gitt kordell kommer?

Fra hvilken side -Ser ikke helt at jeg har skrevet dette? Kan det være at tinnet skal tilføres den siden av ledningen som bolten ikke er på?

Da skal jeg prøve å forklare...

Tilfelle 1) Du har en ledningsende med et antall kordeller som ligger tett sammen i samme retning.

Tilfelle 2) Du har to ledningsender med et antall kordeller som ligger tett sammen i "motsatte" retninger.

Du sier at i tilfelle 1 skjer det en kontrollert fortinning, fordi flussmiddelet fjerner oksydbelegget. Samtidig sier du at i tilfelle 2 vil ikke dette skje. Da sier du mao. at oksydbelegget må vite at det er kordeller der fra ulike ledninger/retninger, og at det av den grunn ikke vil la seg løse opp... Dette virker mystisk.

 

JRK skrev for 1 time siden:

Er en ledning for kradtig oksydert, så lar den seg ikke lodde. Da jeg jobbet i produksjonen hadde bedriften en egenprodusert flytende fluss som var mye kraftigere en det som finnes i loddetinn.

Dette har jeg allerede nevnt. Oksydasjon av typen CuO (den svarte) lar seg ikke løse med det innbakte flussmiddelet, men man behøver da ikke å fortinne ledningene enkeltvis for å oppdage dette..(?)

Dessuten snakker man ikke om mer og mindre kraftig fluss, men om fluss med ulike kjemiske egenskaper. Det finnes mao. ingen superkraftig universalfluss.

 

JRK skrev for 1 time siden:

I mitt hode degraderes det aller meste av UV stråler, men det kan godt hende at kobber er resistent mot dette, men husk at i en båt er det saltholdig luft osv..

Hvilke degraderinger som skjer i ditt hode, hører nok hjemme i et annet forum. 

[JRK]

Når diskusjonen er kommet på et nivå at man diskuterer degradering i mitt hode, melder jeg pass. Ha en fin dag OZO

[JRK]

Kjellg skrev for 15 timer siden:

 

Hvorfor har du båten på land? 

Dårlig gjort å mobbe om så alvorlige ting . Men heldigvis sola har snudd

[ozo]

Jeg ville aldri ha funnet på å skrive noe slikt. Hvis dere leser nøye ser dere at det er et sitat fra samme vedkommende. Fra min side var det rent humoristisk ment å påpeke det.

Beklageligvis ble det misforstått.

[Kjellg]

ozo skrev for 1 time siden:

Jeg ville aldri ha funnet på å skrive noe slikt. Hvis dere leser nøye ser dere at det er et sitat fra samme vedkommende. Fra min side var det rent humoristisk ment å påpeke det.

Beklageligvis ble det misforstått.

 

Vet ikke om du mener mitt innlegg eller noe annet. Mitt var i alle fall humoristiskt ment :) Elsker å «fyre» litt oppunder av og til og særlig de som er «innefrosset» hele vinteren i og rundt oslofjorden  Tror nok JRK skjønte at det bare var «mobbing» :) 

Her i nord har vi ikke det problemet 

Redigert 10.Januar.2019 av Kjellg (see edit history)

[cosmic]

Når en doktoravhandling eller to om loddeboltens bruk og utbredelse kan vippe en voksen mann av pinnen,da er det langt utenom båtsesong.

[JRK]

Hei Kjellg,

Setter stor pris på din humor. Velidig bra med litt humor midt oppe i denne  «alvorlige» lodde diskusjonen. ??

[Kjellg]

JRK skrev 56 minutter siden:

Hei Kjellg,

Setter stor pris på din humor. Velidig bra med litt humor midt oppe i denne  «alvorlige» lodde diskusjonen. ??

 

Takker. Sitter bare å venter på at @Hulda skal trå uti med begge beina, for jeg skylder han et par omganger  Eller skulle vel kanskje sagt «et par kabelsko» 

Redigert 10.Januar.2019 av Kjellg (see edit history)

[Hulda]

Dere får ikke noe klem fra meg. Mange år siden jeg loddet en ledning, før Hulda.