Sinkanoder og plassering

[kito]

Startet i dag min første båtpuss i 12 grader og sol.   Det største problemet jeg hadde var solfaktor  

 

Spøk til side.... Jeg har lest til øyet har blitt stort og vått i løpet av vinteren om disse anodene som er så viktige, så det var en av de første tingene jeg sjekket.  Fant anode både på trimplan og propell, men roret var helt uten, og det var ikke merker etter tidligere installasjon.

Spørsmålet er, skal det være slik anode på ror, og evt hvor skal det ellers være anoder.  Roret så forøvrig helt strøkent ut.

[terron]

Det hele påvirkes selvfølgelig av om hva roret er laget av. På ganske mange båter er dette faktisk støpt av glassfiber, og da er det jo ikke noe problemet. På båter som har ror av metall bør selvfølgelig dette også utstyres med offeranode. Det enkleste er vel da å montere en eller annen form for roranode, eller er det muligens plass til en akselanode på rorakselen???. Har forøvrig vært borti en rekke med båter som har anoder på propell og trimplan og stevnlager og andre ting. Men samtidig er det flere av disse som ikke har hatt anode på roret, til tross for at dette er av metall. Noen andre som vet noe om årsaken / gjeldende praksis på dette???. Kan det f.eks. skyldes at mange metallror jo er "overflatebehandlet" med både primer og bunnstoff???.

[Allan E]

Hei!

Ser at det er fler som tenker på sink, hva med sinkanoder innvendig i saltvannskjølte motorer.

Jeg har en slik motor VP 2002, hvor ofte skal denne sinkanoden byttes.

Den anoden som står på roret er vel ofte koblet sammen med rorstamme med en litt stor kabel.

[Poseidon]

God dagen,

 

jeg heftet meg med den siste setningen: "Kan det f.eks. skyldes at mange metallror jo er "overflatebehandlet" med både primer og bunnstoff???. "

 

Det argumentet ville jeg være meget forsiktig for å "ta for god fisk". For om selve rorbladet er aldri så godt beskyttet med primer og bunnstoff, så vil der fortsatt være en roraksling som er blank opp gjennom rorhylsen, og en eventuell rortapp i et hællager er også blank  -   og akkurat de punktene ville være de aller farligste om korrosjonen skulle få tak i.

 

Så mitt råd vil være: spander en offeranode på rorbladet nå iår (hvis det er av metall). Sørg for at anoden sveises, eller boltes med god metallisk kontakt.

 

Neste år vil du se om anoden har hatt noen funksjon; for hvis den er like hel og fin så var den egentlig overflødig, men hvis anoden bærer preg av tæring   -   så har den virket etter hensikten og spart deg for tæring av mer kritiske deler.

 

mvh

Poseidon

 

PS

Vær oppmerksom på at en anode på rorbladet kan virke temmelig sterkt inn på styringen, noe som kan være både en fordel og en ulempe.....

DS

[Poseidon]

Hei Stail,

 

Det er helt umulig å gi eksakte råd om hvor ofte offeranoder skal skiftes, uansett hvor de står. Forholdene er nemlig så individuelle både fra motor til motor og fra sted til sted på samme motor at det er bedre å ta en generell innfallsvinkel:

 

Sjekk anodene minst en gang i sesongen de første årene. Etter hvert får du en føling med hvilke anoder som tæres bort og hvilke som ikke fortæres. De som tæres bort må selvfølgelig fornyes  -  og de som ikke tæres bort, de er strengt tatt overflødige, men kan jo bare stå.....

 

mvh

Poseidon

[Slagskibet]

Hvert eneste år bør du bytte sinkanode på motoren din Stail.Også burde du sjekke den en gang i løpet av sesongen ihvertfall.

[coronet_38]

Hva med sinkanoder på ferskvannsiden på motoren.Har denne noen hensikt ?  

[Slagskibet]

Der har du ingen antar jeg

[Poseidon]

Hva med sinkanoder på ferskvannsiden på motoren.Har denne noen hensikt ?  

Ferskvann og ferskvann kan jo være så mangt, etter som det fylles med ioner, metallrester og diverse uhumskheter.

 

Anodene kan ihvertfall ikke gjøre noen skade, og hvis du ser at de tæres så gjør de en viktig jobb.

 

Men minst like viktig er en god "frostvæske", ikke for frosten sin del, men for sine antikorrosjonsegenskaper.

 

mvh

Poseidon

[terron]

Enig i at det er vanskelig å gi eksakt info zinkanodebruk. Imidlertid er vel en genrell regel at de skal byttes ut når halvparten er tært bort. Hvis mer enn halvparten tæres bort i løpet av 1 sesong så bør man da bytte til større anoder. Hvis man benytter en anode mer enn 1 sesong er det viktig at man "skrubber" denne med en stålbørste el.l. for å fjerne "oksydasjonsbelegg" - hvis ikke kan man redusere "effekten" betraktelig. Er forøvrig enig med poseidon - ville aldri fulgt "rådet" om å la være å ha anode på roret, til tross for overflatebehandlig. Men ta en titt i båthavnen i ettermiddag for å se hvor mange ror som ikke har anoder!. Når det gjelder VP 2002 - anodebruk på disse motorene varierer faktisk. Årsaken er at de leveres både med 1.polet el.anlegg og 2.polet el.anlegg. Typen el.anlegg påvirker tæringsproblematikken. Men har du en motor som er utstyrt med anode skal vel denne uansett byttes minst 1. gang pr. sesong, samt at den burde få minst 1. ettersyn i løpet av sesongen.  

 

Når det gjelder anode på ferskvannssiden - dette er vel egentlig ikke vanlig (???) da man jo snakker om et "system" som på en bil - som inneholder kjølevæske som skal forhindre denne typen problematikk.  Men har man rent ferskvann i systemet skal man anode. Det samme gjelder selvfølgelig båter som benyttes i ferskvann. Men da anbefales anoder av magnesium.

Forøvrig benyttes også anode på rene ferskvannstanker hvis disse er laget av metall.

 

De siste år har flere "leverandører" kunnet levere et miljøvennlig alternativ til vanlig kjølevæske. Noen som vet om denne påvirker "behovet" for offeranode, eller om den har like gode konserverende virkning???.

[Lars H.]

Hei.

 

"Back to basic". Anoder, vanligvis av zink skal beskytte mot tæring av metaller. Og her er det snakk om galvanisk tæring.

 

Og hvordan oppstår så galvanisk tæring? Jo, - når to forskjellige metaller kobles elektrisk sammen (det ene er skrudd sammen med det andre, de er forbundet med en elektrisk kabel osv.), vil de virke som et batteri, det vil gå strøm mellom dem, og det ene (minst "edle") vil spises opp dersom de senkes ned i en elkektrolytt (f.eks sjøvann).

 

Vi husker vel de gamle 1,5v. batteriene hvor ytterdelen var av zink, de ble helt spist opp. Så har vi to slike sammenkoblete metaller koblet sammen under båten, vil det det ene (det minst "edle") tæres. Dette kan det bøtes på med å koble disse metallene sammen med et som er ennå mindre "edelt", zink, magnesium og i noen tilfeller aluminium. Dette tredje elementet blir dermed en offeranode, det ofrer seg for de to andre.

 

Har en derfor en bronse propell og en stål aksling, vil en zinkanode bli den som ofrer seg.

 

Men å koble en zinkanode på en metalldel som ikke har forbindelse til et metall av annen type, er bortkastet. Riktignok vil zinken tæres, men til ingen nytte. Det er ingenting å beskytte. Ja, - men jern ruster jo selv om det er alene i vann? Riktig, men det er en annen type korrosjon.

 

Det er mye å si om galvanisk korrosjon og andre former av korrosjon. Men tenker å stoppe her. Vet en del om dette, men det er myyye jeg ikke vet.

 

Hilsen Lars H.

(som er midt i båtpussen, skal sette på nye anoder imorgen.)

[Poseidon]

Lars H,

 

Enig med det meste av det du anfører, men når en båt er i sjøen så må man stort sett gå ut ifra at alle båtens metalldeler har (en mer eller mindre god) galvanisk forbindelse med hverandre  -  og derfor KAN være utsatt for tæring.

 

Da er det bedre å spandere noe zink av og til fremfor at man plutselig oppdager kjølevannsinntak som er blitt røde og sprø  -  fordi noen "stjal" zinken fra dem. Eller pakkboksmutre som sprekker av samme årsak, for ikke å snakke om propellermutre/låsesplinter som plutselig er borte vekk.....

 

"Better safe than sorry" heter det på utaskjærsk.

 

mvh

Poseidon

[Lotus]

Jeg har ikke sinkanode på trimplan.

Jeg har ikke sinkanode på ror.

Jeg har ikke sinkanode på flyndre.

Jeg har sinkanode på aksel fordi den er forbundet med en bronsepropell og en stor jernklump av en motor i motorrommet.

Jeg har sinkanoder på sjøvannskretsen til motorens kjølesystem.

 

Trimflaps er av 316L "syrefast". De lever sitt eget liv, elektrisk adskilt fra alt annet metall og ruster ikke.

 

Roret er en PEHD plastplate med syrefaste ender. Galvanisk adskilt fra verden og ruster ikke. Flyndra i 316 er i sin verden og ruster heller ikke.

 

Som Lars sier blir det først et problem når forskjellige metaller har en galvanisk forbindelse. Ta vekk sinkanoden på akselen, så tæres den syrefaste akselen og bronsepropellen. Putt på sinken, og begge har det bra igjen.

 

Lotus

[Allan E]

Hei

Tok ut sinkanoden som står i motoren, det kunne virke som om den har utvidet seg. Den måtte lirkes ut, fyllte hullet helt.

Det er en god del sink igjen, kan den brukes mer?

Det er vel ikke mengden sink som avgjør om det tæres eller ikke, så hvis det er lite tæres vel sinken fortere.

[Poseidon]

........ Ta vekk sinkanoden på akselen, så tæres den syrefaste akselen og bronsepropellen. Putt på sinken, og begge har det bra igjen........

 

Lotus

Nå ja, hvis det bare var så enkelt ;-))

 

Om du tar vekk anoden på akselen så vil neppe den syrefaste akselen tæres merkbart   -   men jeg skal love deg at den galvaniske prosessen vil klare å finne tak i noe som kan brukes som offer.

 

Det er nemlig nettopp der problemet ligger: Offeranoden behøver ikke være den rene zinkblokken du har satt på for at den skal ofre seg, men av mangel på noe bedre henter prosessen det den trenger ut fra legeringer som inneholder metaller som zink, aluminium, magnesium, eller andre godsaker i den enden av spenningsskalaen. Da er både skroggjennomføringer, messingbraketter, bronsepropeller, foringer og mye annet som man ikke tenker på den rene delikatessen.

 

Mitt råd er derfor som før: sett på anoder   -   det er en billig forsikringspremie mot mer kostbare skader.

 

mvh

Poseidon

[Lotus]

Ta vekk sinkanoden på akselen, så tæres den syrefaste akselen og bronsepropellen. Putt på sinken, og begge har det bra igjen.

 

Ovennevnte stemmer nok bra det.  Du mener at selve akselen ikke tæres uten sinkanode fordi den finner andre metaller å bruke som anode. Det stemmer også det, men ikke fullt ut. Så uten anode tæres aksel og propell. På med anoden og begge har det bra igjen.

Denne artikkelen i Båtmagasinet illustrerer problemet. Selv en syrafast aksel tæres ute anode. Men sikkert mindre enn de andre metallene.

http://www.batmagasinet.no/baatweb/bm.nsf/0ec251814ca02750c1256cc2003c1fec/ac3664e8ee1a811ec1256c2200406b2b?OpenDocument ://http://www.batmagasinet.no/baatweb/...b?OpenDocument ://http://www.batmagasinet.no/baatweb/...b?OpenDocument ://http://www.batmagasinet.no/baatweb/...b?OpenDocument ://http://www.batmagasinet.no/baatweb/...b?OpenDocument ://http://www.batmagasinet.no/baatweb/...b?OpenDocument ://http://www.batmagasinet.no/baatweb/...b?OpenDocument ://http://www.batmagasinet.no/baatweb/...b?OpenDocument ://http://www.batmagasinet.no/baatweb/...b?OpenDocument ://http://www.batmagasinet.no/baatweb/...b?OpenDocument

 

Kunklusjonene våre er like: Bruk sinkanoder  (der det er nødvendig)

[Gerhard]

Hei,

 

Jeg slenger på et sink spørsmål til når diskusjonen er så godt i gang:

 

Jeg var nede i båt butikken for å kjøpe sink til den nye båten, men der sa de at den motoren ikke skulle ha sink. Er det riktig ? Er det lurt ? Jeg trodde alle hadde det. Motoren er en Volvo MD 22A.

 

Jeg har ikke funnet noe om sink i manualen heller, så det stemmer vel kanskje ?

 

Forøvrg står det sink på hæljernet.

 

Gerhard

[Lars H.]

. . . .men der sa de at den motoren ikke skulle ha sink. Er det riktig ?

Hei.

Det kan svært godt være riktig, det er ingen zinkanoder på min Yanmar 4JHE heller.

Lars H.

[kito]

skal det være slik anode på ror, og evt hvor skal det ellers være anoder.  Roret så forøvrig helt strøkent ut.

Jeg fant ut at roret ikke var av metall, så det er nok årsaken til manglende sink.  Det oppsto dog et annet problem.  Mekanikeren som tok service klarte ikke å bytte sink på motoren (VP TAMD41) da sinken satt så fast at han var redd for å ødelegge varmeveksleren på motoren.  Er det noen som har noen tips til hvordan problemet kan løses?

[Ingar]

Offeranoden behøver ikke være den rene zinkblokken du har satt på for at den skal ofre seg

Apropos dette, er det ikke egentlig ganske "råflott" å benytte zink-anoder til å beskytte f.eks. propell og aksel.

Har en slik anode som sitter i senter av propellen og den forsvinner svært raskt.

Ville ikke f.eks. en aluminiums-anode gitt god nok beskyttelse samtidig som den varer mye lenger?

[Ingar]

[selv en syrafast aksel tæres ute anode.

Ja, dette så jeg når jeg skiftet aksel for noen år siden.

Men det så ikke ut som et "vanlig" korrosjonsangrep, altså at akslingen ikke så rusten ut.

Den var fortsatt skinnende blank, men nærmere inspeksjon avslørte små hull, nesten som om den var markspist.

Altså samme type "punkt-korrosjon" som rammer septiktanker i syrefast...

 

Når det gjelder propell så kan man også få kavitasjons-skader.

Ville tro dette forårsaker større skader på bronse-propellere enn galvanisk korrosjon.

[Sebaldus]

Opplevde følgende med vår Viksund 660 snekke:

Hadde gått hele veien fra Bergen til Mandal med denne. Skal så slå bakk ved første gangs fortøyning i Mandal. Hva skjer? jo, ingen kraft akterover.

 

Propellen var rett og slett fallt av. Dykker ble tilkallt og propell hentet opp. Den var fullstendig morken. Kunne brekke av store biter med lette slag.

 

Ekspertene mente det kom av tæring. Monterte ny propell, denne gang med akselanode noe som manglet tidligere.

 

Kan skrive under på at dette er viktig.  :nono:

[Poseidon]

Apropos dette, er det ikke egentlig ganske "råflott" å benytte zink-anoder til å beskytte f.eks. propell og aksel.

Har en slik anode som sitter i senter av propellen og den forsvinner svært raskt.

Ville ikke f.eks. en aluminiums-anode gitt god nok beskyttelse samtidig som den varer mye lenger?

Du har helt rett Ingar  -  ihvertfall i teorien.....

 

Men når du sier "råflott", da fristes jeg til å påstå at "for båtene våre er bare det beste godt nok". For å uttrykke meg litt mer nyansert, så synes jeg ikke at dette er den helt rette måten å spare på. Hvis der går mye zink, så er det bare et bevis på at zinken trenges ett eller annet sted i det galvaniske systemet som båtens undervannsskrog utgjør.

 

Da synes jeg også at systemet skal få den zinken som trenges for å opprettholde likevekten, fremfor at den galvaniske prosessen skal begynne å hente ut zink i fra messingdetaljer og aluminium ifra eventuelle lettmetallsbeslag.

 

Når det gjelder akkurat aluminium, så er det brukt i en del tilfeller. På Poseidon lot jeg Jotuns korrosjonsavdeling komme med sitt sakkyndige forslag den gangen jeg blåste hele skroget rent og bygget opp fra bunnen av. Forslaget var to tykke lag med "Aluminiumspigmentert Jotamastic" og offeranoder av aluminium. Disse anodene er nok ikke laget av tilfeldig aluminium, de er merket "Cor-Al". Jeg bruker 11kgs anoder, og har til enhver tid 5-6-7 slike anoder plassert rundt på skroget.

 

Som jeg har vært inne på før, så mener jeg at å spare på anodene, det kan fort bli "Å spare på skillingen  -  og la daleren gå!"

 

mvh

Poseidon

[Ingar]

Sorry, uttrykte meg uklart, det jeg mente å si var at zink kanskje er "for bra", og at aluminium ville kunne gi like god beskyttelse og ha mye lenger levetid.

Om ikke anodene betyr noe kostnadsmessig er det jo litt styr å få sjekket/skiftet dem for de som ikke tar båten opp hver vinter eller har dykkerutstyr...

 

Det er spes. den propell-anoden jeg tenker på siden den både tæres svært raskt og det ikke er mulig å montere en større for å sikre lenger levetid.

 

Hva med kraner og gjennomføringer? De er gjerne i messing og siden dette er en kobber/zink legering  duger vel egentlig ikke en zink-anode?

 

Synes det er betenkelig at det selges messing komponenter for fast montasje  under vannlinjen, mange har sikkert opplevd at messing blir "rød og sprø" ettersom zinken forsvinner fra legeringen.

[Poseidon]

Hei igjen Ingar,

 

Jo, jeg tror nok at jeg tok poenget ditt. Men hvis det er så "ille" at propelleranoden må skiftes flere ganger i sesongen  -  da er kanskje tiden inne til å tenke mer på hvorfor dette skjer? Da har du jo noe som minner om et gammeldags kull/zink-batteri under vann....

 

Det du ellers nevner om utstrakt bruk av messing under vann er et velkjent problem. Disse rørleggerkomponentene ser jo så "vakre" ut når de ligger i butikken, og de blir nok ofte tatt for å være omtrent det samme som sjøvannsbestandig bronse  -  iallefall utseendemessig.....

 

Når det gjelder innlegert zink, så har alltid jeg forstått det dit hen at den galvaniske prosessen vil foretrekke det offermaterialet som er lettest tilgjengelig. Hvis man altså har fri zink i form av blokker, med stor eksponert overflate, så tæreres disse bort før prosessen begynner å forsyne seg av innlegerte metaller som zink, aluminium, magnesium eller hva det enn måtte være.

 

Uansett så er vi nå inne på et tema hvor det finnes mange (bastante) oppfatninger og hvor lokale forhold som omkringliggende metaller, sjøvannsforhold, strømning i vannet, brukstid, elektriske anlegg, osv også kan medvirke til å gi varierende utslag.

 

mvh

Poseidon