Ingen groe på skrog, men på metalldeler. Forklaring og løsning?

[Møkkalasset]

Det er min første sesong med denne båten. Etter at jeg fikk den på land er det 2 ting som slår meg: Nesten all sinken er spist opp – og alt av metall er grodd, mens skroget ellers er fritt for groe. Jeg vet at forrige eier hadde båten ute hele året. (Lite bruk av landstrøm.) Jeg vet ikke om skrog og metall er stoffet samtidig, men jeg vil jo anta det. Jeg vet heller ikke når det ble skiftet sink. Er det noen sammenheng mellom groe på metalldeler og lite sink? Hvis ikke hva anbefales for å hindre groe på metalldelene? Må jeg slipe disse ned og prime før stoffing? I så fall hvilken primer? Andre kommentarer til dette? Bilder og kommentarer nedenfor.

 

Bilder av skroget: Ingen groe, kun litt slim som kunne spyles vekk ved opptak.

 

 

Flaps på begge sider flasset/og eller grodd. Grodd også på stoffede flater:

 

 

 

Ror og innfestingsbrakett, samt flyndre også grodd:

 

 

 

 

At trusterpropell er grodd, skyldes manglende stoffing. Truster byttet i fjor, men verksted har ikke brydd seg med å stoffe propell.

 

Slik ser sinken ut:

På ror og hylse var den helt vekk, på propellen kun litt igjen. Flapsene hadde en del igjen. De små er til trusterne. Litt igjen av de. Som sagt, ingen anelse om når sink ble skiftet.

[Eureka]

Offeranoder skal jo ikke males!

 

Kan nesten se ut som det kun er skroget som er bunnsmørt sist...

[Scand29bal]

Ang anoderna så kan ju grannbåtarna äta upp dom med om dom har taskigt landströmsanlegg

 

Mina anoder va minst lika dåliga, jag har galvanisk avskiljare. Dock förtöjer jag med min kabel ;) första jag proppar i och sista som tas ur innan brygga lämmnas. 600ah tar lite tid att ladda

 

Mina var inte bytta till denna säsongen fasten säljaren sagt att dom skulle vara det.

Redigert 7.Januar.2015 av Scand29bal (see edit history)

[Møkkalasset]

Offeranoder skal jo ikke males!

 

Anodene er ikke malt. Bildene av disse er tatt i et annet lys. Det som ser blått ut der er normal "sink-grått".

[Komodo]

Dette er nok ikke så uvanlig, har hatt det samme hos meg. Det som skjer er at bunnstoffet ikke biter godt nok på metalldelene med den konsekvens at de gror mest. Jeg løste problemet ved å prime disse delene før stoffing. For at dette skal bli vellykket må du være litt nøye. Alt rustfritt, og for så vidt messing/bronse, må du slipe helt rent slik at oksydsjiktet forsvinner. Deretter legger du på 2-3 strøk med epoxyprimer. Det er viktig at du legger på det første strøket med primer med en gang siden et nytt oksydsjikt vil dannes umiddelbart i luft.

 

Dette er også en medvirkende faktor til at anodene er spist opp. Jo større areal av edelt metall du har under vannlinja (rustfritt), jo mer får anodene å gjøre. Ved å male metallet på denne måten vil du isolere det fra elektrolytten (sjøvannet) slik at den galvaniske prosessen stopper opp (les; bremser). At anodene nærmest er spist opp er jo for så vidt en god ting også, det tyder jo på at de har virket

 

At verkstedet som har byttet truster ikke har stoffet propellen er jo ikke så rart, det tar jo tid... En av grunnene til at jeg ikke er så glad i å sette bort jobb. Du bør absolutt stoffe propellbladene på trusteren. Jeg har i hvert fall prøvd begge deler og er ikke i tvil

[Møkkalasset]

Takk Komodo for kvalifisert svar. Følger ditt forslag om nedsliping og epoxygrunning før stoffing. Det med stoffing av trusterpropell visste jeg, og som du indirekte sier, slurv fra verksted. Forstår egentlig ikke hvorfor, de tar seg vel timebetalt? 1 time ekstra betalt for 2x5 min arbeid må jo være god butikk?

[Hulda]

Du har uansett et ganske stort anodeforbruk. Trolig mer enn det Hulda bruker på 2 år i sjøen. Og Hulda er jern.

At metalldeler gror mer enn plast kan også skyldes at metallet er negativt ladet, mens ionene som flyter i sjøen har positiv ladning. Har skrevet masse om dette tidligere.

 

På bilde anode som ble påsveiset år 2000, sitter nederst på kjølen. Anodevekt ca. 1/2 kg.

 

 

Den begynner å bli litt rufsete i kantene, men holder i mange år til. Dog ble det ved dette opptaket byttet en del mindre anoder. Men ingen av dem ble montert i 2011. Som Komodo anfører, 2-kop. epoxyprimer i flere lag vil bremse vanninntrengingen, bremse anodeforbruket, derav redusere amp/areal og der gjennom bremse groing.

[Møkkalasset]

Takk, Som sagt, vet ikke når de er skiftet, men båten er bygget i 2005, så sannsynligvis langt nyere. I tillegg til kommodos råd vil jeg følge med fremover, særlig fordi jeg bruker mye landstrøm på båtplassen min gjennom sesongen. (Kjøleskap på o.s.v.) Ingen tegn til jordfeil der, hverken på mine tidligere båter, eller båtnaboene.

[Tore B]

Du har uansett et ganske stort anodeforbruk. Trolig mer enn det Hulda bruker på 2 år i sjøen. Og Hulda er jern.

At metalldeler gror mer enn plast kan også skyldes at metallet er negativt ladet, mens ionene som flyter i sjøen har positiv ladning. Har skrevet masse om dette tidligere.

 

På bilde anode som ble påsveiset år 2000, sitter nederst på kjølen. Anodevekt ca. 1/2 kg.

 

 

Den begynner å bli litt rufsete i kantene, men holder i mange år til. Dog ble det ved dette opptaket byttet en del mindre anoder. Men ingen av dem ble montert i 2011. Som Komodo anfører, 2-kop. epoxyprimer i flere lag vil bremse vanninntrengingen, bremse anodeforbruket, derav redusere amp/areal og der gjennom bremse groing.

Hvis mine anoder hadde vært "like fine" etter 13 år i sjøen hadde jeg vært skeptisk til om de fungerte som forutsatt.

[Hulda]

Kan være at de ikke fungerer som de skal. Men de er fra anerkjent leverandør. De er sveiset på skroget. Så da må du nesten forklare hva som kan være feil. Og det finnes naturligvis ikke korrosjon på skroget.

[JRK]

Det du opplever her er helt normalt. Om båten har for mye sink, er det helt vanlig at det gror på metalldelene. Nå er jeg ikke metallurg, men forklaringen tror jeg er at med for mye sink så blir metalldeler negativt ladet. Rur som består av kalk er positivt ladet fra naturen side og fester seg derfor lettere til metallet.

En kamerat av meg brukte samme bunnstoff som meg og brukte ikke sink og hadde ingen rur. Men propellen hans var nesten kobberrød. Forklaringen er nok at da er selve propeller offeranode og blir etterhvert positivt ladet.

[Hulda]

Bra JRK! Da er vi dønn enige :-)

[MajorAndy]

Jeg har kun praktiske erfaringer med dette - ingen teoretisk viden.

 

Min oplevelse, at jeg har ingen eller kun meget få ruer på skroget. Derimod er drev og flaps totalt overgroede når jeg tager båden op.

 

Normalt skaber jeg alle ruer væk fra drev og flaps og lægger nyt bundstof på flaps og drevspray på drev. Sidste vinter sleb jeg imidlertid mine flaps helt ned til grunden og lagde først primer og derefter bundstof på. Og det har haft en effekt: Der er langt færre ruer på flaps i år. Drevene derimod har næsten samme mængde ruer på trods af at de også blev slebet, primet og behandlet (med Internationals Prop o drev).

 

Meget begrænset tæring på drevzink - en del mere på flaps-zink, der stort set er væk efter en sæson.

[Møkkalasset]

Da har jeg kjøpt inn malingsfjerner, epoxyprimer, zink og bunnstoff så da blir det en jobb til helga hvis været tillater det. Legger ut noen bilder etter hvert. Takk for tips folkens.

[Svensk]

Har haft samma problem med groing på metallen men efter att primat 3 ggr så sitter bottenfärgen bra. Det rostfria under vatten använde jag etsande primer 3 stryk och sedan bottenfärgen.

Propeller högglans polerade jag och la sedan på 2 lager TC nanovax.

Efter 7 månader var det 4 koppor på propellernavet och övrig metall inte en enda.

Året före innan jag primade all metall lossnade bottenfärgen på all metall och det var 100 tal koppor.

Vet inte om detta är efter boka men fungerar bra.