Byggingen av Hulda, på oppfordring

[kaivi]

Hulda skrev On 20.8.2021 at 21.48:

Så når vi vurderer dette opplaget mot det vi hadde i 2019, kommer i sum Strömstad Marina suverent best ut

 

Dumt spørsmål, men kan man bå i båten mens den ligger på land?

 

Hvis ja, da går jeg over til Strømstad så snart jeg kjøper båten :)

[Hulda]

Strömstad Marina har toalett og greier, så den biten er grei. Du må nesten snakke med dem, det har bodd folk om bord tidligere. Vet ikke du kommer opp med begge mastene på. Send dem eventuelt bilde av båten. 

[kaivi]

@Hulda Etter at du har bygget Hulda på land, hvordan fikk du den ned i sjøen og hvor langt var det? Ser på bildene at du har sveiset skroget ute, men ser ingen bilder av interiør eller dekk på de første 20 sidene, før den ligger ute i sjø. Leter etter lokaler hvor jeg kunne starte med samme prosjekt :)

[Hulda]

Ta høyde for at dette er 30 år siden. Områder har blitt bygget om. Og der jeg var er utilgjengelig for deg. Jeg leide en mobilkran og ploppet 8 tonn jern i sjøen. Nå klokker Hulda inn på 16+ tonn. Skal du på land i Son, så ryker du på NOK 50000 for ett løft. Pluss en heftig leie for uteplass. Jeg er til dårlig hjelp akkurat innen det temaet. 

 

 

Jeg driver fremdeles og innreder Hulda. Pluss at vedlikeholdet forlengst har innhentet meg. Ett av vinterprosjektene er ny nengangsluke. Det er mye rognebær i år, mye snø til vintern. Jeg blir mye i Strömstad. Med pendling til snekker/sveiseverkstedet i Son.

[Hulda]

Jeg har en svensk nabo-kompis som fisker en del. Jeg kjøpte inn en 'bakke' (lang line med et par hundre kroker) fra Norge, fordi den norske produsenten av dette ikke eksporterer. Så han agnet opp og satte den ut for en tid tilbake. I håp om å få noe rundfisk. Og muligens en flyndre eller to. Det ble magre greier. Men han fikk 10- 15 av denne saken her:

Og det kalles rokke. Denne flatfisken ser ut til ha tatt over etter alt fra hvitting til torsk her utenfor Strömstad. Dette eksemplaret her drev i land ute på Nötholmen. Så ting er i endring. Makrellen er her fremdeles. 

 

Ellers var dagens prosjekt i sprutregnet å snu Hulda i båsen, spole ut 60 meter ankerkjetting og inspisere kjettingkassen. Hulda har en egen kasse sveiset i karbonstål for å huse kjettingen. Etter et par års bruk så den slik ut:

Den ble ved forrige inspeksjon malt med Biltema 2-komp epoxymaling. Og det ruster så det spretter. Så da var det å gjøre rent. Sandpapir og stålbørste, vasking med Aceton og plaske på med Hempel 2-komp epoxymaling:

Det som mange gjør feil, er at man dumper kjettingen rett ned i bunnen av stål/aluminiumsbåten. Lar vannet fra kjetting og gjennomføring renne ned i bunnen og kose seg akterover til det en gang blir lenset ut. Det er dømt til å lage problemer. Denne kjettingkassen, på den andre siden, ble sveiset inn i 2002 (rundt om der) og har holdt koken siden. Det er ingenting som skal tilsi at kassaen ikke skal holde i 40 år til. Eller enda lenger. 

 

Tok også en titt på kjettinglåsen som skjøter de første 50 meterne til de neste 45:

Den ser grei ut. Men jeg stoler ikke et sekund på denne skjøten. Om det skal ut så mye kjetting, sjakler jeg innpå et tau på nedsiden av skjøten. Slik at tauet tar lasten, og skjøten kun holder kjettingen som jeg må bruket for å kunne spole inn kjettingen over kabularet. Så langt har jeg ikke hatt bruk for å dumpe ut mer enn 50 meter kjetting, så denne låsen har aldri vært i sjøen.

[Hulda]

Verken eieren eller tråden er død riktig ennå. Nå sitter jeg her i Strömstad med det siste brettet av pils fra Flensburg. Det skulle holdt til jul. Prognosen er elendig for akkurat det. 

 

Jeg har så smått begynt å jobbe på båten. Vinteren inneholder en rekke prosjekter. Og det første er å rette på et problem fra dag 1: Ankerkjettingen hopper ut av baugrullen når kjettingen drar til BB for baugen. Og så detter kjettingen nedimellom noe greier og kiler seg fast. Slik kan man ikke leve med i lengden. Så etter 23 år er tålmodigheten slutt. Så da laget jeg til dette jernet her, som er restene av den 25 mm propellakslingen som jeg har laget waterstaget av:

Akslingen måtte ha en liten knekk for å passe under akslingen som holder baugrullen. Gubben har ikke glemt å sveise (selvros).

Så her er akslingen nestet på plass. Sveisingen er ikke ferdig, men det gir et inntrykk av konstruksjonen:

Perfekt pasning (selvros).

Dro kjettingen 20 meter bortover brygga, og spolet den inn. Gikk helt etter planen, perfekt (selvros). Ankeret datt pent på plass. Nesten, dette nye ankeret trenger en liten hånd for å komme helt på plass. Det er nummeret for stort sammenlignet med 20 kg som opplegget er beregnet for. Ankeret på bildet er 32 kg:

Det er nokså store krefter i sving når baugen dreier motsatt av kjettingen når ankeret kommer opp, Derfor patenten med propellakslingen. Dessuten hadde jeg denne biten liggende. Admiralen har ikke vært veldig begeistret for at genakerpeket har vært grått og flekkete. Peket er laget av 60 mm emnesrør i AISI 316L. Så da gikk resten av dagen med til å polere røret. Resultatet ble greit nok for meg. Det gjenstår å se om resultatet passerer inspeksjonen. Det er noen defekter her og der. Røret burde vært polert før det ble sveiset på plass. Men da er jeg drøyt et par ti-år for sent ute. 

I morges var det is på brygga da jeg gikk utover. Dagen har stort sett gått med til å være med en lokal kompis ut å sjekke hummerteiner. Fikk 1 hummer som verken var hunkjønn eller for liten for minstemålet. 1 stk hummer på 13 teiner. Dog var det en flott dag på vannet i stort sett strålende sol. Og det var mange båter utpå. En hel del som kom i inn fra Kostersund. Og en som fikk fergen Sandefjord/Strömstad til å legge seg på hornet med 'pell deg vekk'-signalet. Det virket som om den uoppmerksomme fikk tilstrekkelig panikk og pelte seg ut av kurslinjen. 

 

Ellers gikk malingen av kjettingboksen i forrige innlegg i dass. Feil blanding av herder og maling. Nå er mye på vei ut for å re-male. Alltid litt å pusle med. 

 

 

[Hulda]

Nå har det vært en del skriving om dobbelfakturering av MVA osv ved kjøp fra blant annet Ali Express og andre. 

 

Jeg har nettopp mottatt denne fra Temu:

Det er en jigg for langhullsboring. Pris NOK 543 inkl. MVA levert i postkassen to uker etter bestilling. 

 

Bortsett fra prisen, produktet er komplett med to spesialbor og en del andre greier. Kvaliteten fremstår som det absolutt beste fra utlandet.  Instruksjon på engelsk, har ikke lest den enda. Dette er en greie som trolig ville kostet et par tusen i Norge.

 

Nå venter jeg på holdere for terminalsikringer fra en annen kineser. 

[Hulda]

Som alle er klar over, er jeg hekta på fashion og topp kvalitet på alle områder. Bekledning er ett av dem. Nå går jeg rundt i sorte benklær fra Biltema, bare for å nevne noe. Her er det ikke Ferner Jacobsen. Foran høstens og vinterens ankomst, har jeg investert i full bekledning av seilerutstyr, og dette er ikke fra Kina, det er fra Danmark:

Og heter 'Ocean' og tåler vanlig regnvær:

Nå var det slik, at for å få dette fraktfritt måtte jeg kjøpe fem par sokker i tillegg. Det manglet NOK 31 for å oppnå den fordelen. Slik sett kom fem par sokker på NOK 80. Hele settet, inkludert sokker og frakt, kom på NOK 1170, levert i en butikk i Son sentrum.

 

Regnbuksen er noe slik vanlig tynn skitt som er lett å rive i stykker. Men buksen har seler og livet er så høyt at det er nesten oppunder armhulene, samt at den nederst delen av benene kan snurpes inn. Noe klikk-knapper som er noe jeg ikke liker. Jakken, derimot, har innerjakke som er til å ta ut. Den har høy krage og hette som er til å ta av. Akkurat den siste der er ikke noe jeg foretrekker. Om det regner og blåser, er det lett for at regnet kommer på innsiden uansett. Jakken ble kjøpt etter angitt brystmål. Nå er ikke fuglebrystet mitt videre imponerende, allikevel kunne jeg med fordel gått fra M til L i størrelse. Så når 'top notch'-jakke fra HH ligger og kruser rundt NOK 13000, er jeg ikke redd for å bruke denne jakken jeg kjøpte nå. Når jeg skal utpå utover høst-vinter-vår, er bekledningen det nyinnkjøpte settet, høye gummistøvler (pæler for dem fra Vestfold) og sydvest. I tillegg har jeg finlandshette og slalombriller, vanntette votter med hjemmestrikkede ullvotter inni. Jeg lider av noe som heter 'likfingre'. Blir jeg kall på nesen så forsvinner blod og følelse fra fingrene. De blir til følelsesløse pinner som ikke er brukbare til noe som helst. Til de grader at det er umulig å tørke seg i rumpa uten at det skjer en katastrofe. Sånn er det med det. Litt privat må man ha med. 

 

Jeg prøver å unngå slikt vær:

 

Når jeg kommer til fremmede havner, ser jeg kanskje mer ut som en kommunearbeider enn en erfaren og garvet seiler. De som er i havnen der jeg er nå, kjenner meg. Og vet at jeg er en kjip faen.

 

[Hulda]

Nå har jeg tenkt å servere en liten epistel igjen. 

Kommer ned i kjeller'n til hovedkontoret. Hendene fulle av deler, glass og en flaske Leffe Bruin, kjøpt i Flensburg i sommer. Eller var det i Bagenkop, Danmark. Spiller ingen rolle. Veiver kontorstolen rundt og skal dumpe rumpa ned:

'

Og hva har Admiralen plassert der? Et brett egg. Etter å ha vært gift med samme dama i 55 år, tar man sine forholdsregler og vurderer hvert skritt man tar. Man kjører ikke på autopilot i heimen. Uansett. 

 

Pakkene til venstre i bildet er BlackJack og cutlesslager (Tor Marine) fra Ahoy, som skal inn til våren. Den lille hvite i midten er tre holdere for terminalsikringer fra Kina. Nå skal jeg kjøpte sikringer, ville være sikker på at jeg fikk holderen i hus først. Det er greit å ikke gjøre alt i siste liten. Kanskje jeg ikke engang lever når vi kommer til våren. Mener dere lever, ikke jeg. Føler meg for så vidt sprek. I november har vi planlagt en liten seiltur. 

 

Ellers så tok jeg hjem til Son min gamle Mariner 4 hk påhenger. Den ble i sin tid kjøpt i en båtutstyrsbutikk som lå i Dalsbergstien/Vladimir Thranesgate (Bislett) på 80-tallet. Motoren har vært heftig brukt, og har nok konsumert minst 5 tanker bensin. Bensinen som er på tanken nå ble vel kjøpt inn rundt 2010, tenker jeg. Motoren ble sist gang brukt i 2012'ish. Og det er her den meget korrekte instruksen fra  @DieselDahl kommer inn: 'Drener forgasseren etter bruk'. Ikke misforstå, jeg er helt enig. Motoren har i alle disse årene stått lagret i Strömstad, i uteboden vår. Nå skal den hjem til Son for å se om det er liv laga. Såhh, ut av boden, trangt på gangveien, mellom gjerdet og døren på boden. Skrudde på bensinen. Hadde armslag til å dra to kompresjonstakter. Etter tredje forsøkte startet faenimeg dyret! Jeg er fremdeles i sjokk. Jeg har vært pensjonist i 11 år. Og i den perioden har jeg ikke kjøpt en skvett bensin og motoren har ikke vært ute av uteboden, garantert! Og det eneste jeg har gjort etter hver bruk er å stenge bensinkranen og la motoren kjøre til den stopper. Og slik ser vraket ut:

 

Ikke dårlig for en rundt 40 år gammel motor. 

 

Og så har jeg fetter'n til motoren hengende i garasjen, en 4 hk Yanmar. Nå skal de til pers. Om de ikke er i perfekt stand, er fyllinga neste stopp. NB: motoren på bildet står i vertikalen, det er baatplassen som på liv og død må snu bildet. Jeg gidder ikke å plundre det korrekt. 

 

 

 

 

[Arne Henriksen]

13 hours ago, Hulda said:

..Og så har jeg fetter'n til motoren hengende i garasjen, en 4 hk Yanmar...

Du står på! Greit med motorer som starter  - men den slektningen, du mener Yamaha, eller? 

[Hulda]

Ja, fetter'n er Yamaha. Den gangen var Mariner en nokså tro kopi av Yamaha. Vi kunne bruke delene om hverandre. Det eneste vi fant som ikke passet var monteringssettene for gir og gass på de større motorene.

[Hulda]

Og da har jeg i dette utmerkede forum funnet alderen på mine påhengsmotorer:

4 hk Yamaha er fra 1980

4 hk Mariner (Japan-bygget) er fra 1986. 

Det er jo bare ungdommene!

Den eneste feilen jeg kan finne på Yamaha så langt, er at gasswiren har rustet i stykker. Så får vi se om den ene motoren blir donor til den andre etter hvert. Nå skal begge to startes opp og se om det kommer kjølevann. 

[cosmic]

Sitat

Jeg har en 4 hk mariner som allerede er donor. Ca 98 mod. Om du kan bruke den gasswiren,skal jeg sende den til deg vederlagsfritt,så slipper du å avlive en motor. 

 

[Hulda]

@cosmic, likner den på denne her?

Så sender jeg IM med navn og adresse. Uansett, meget generøst! 

 

Har tatt lokket av Yamaha'en også. Den ser heller ikke ut til å ha vært særlig i bruk de siste 40 årene:

[cosmic]

Dessverre. Den jeg har er mye kortere,mindre fri innerwire,og bare terminert i den ene enden. Min er fra den tiden mariner var lik mercury.

[Hulda]

Uansett, takker for insatsen!

[tobixen]

Gamle motorer som fortsatt fungerer og som er såpass lette at de kan håndteres av én person alene er jo gull verd, da det ikke er lett å få tak i nye.

[M/S Bastard]

Så min Mariner 4Hk er verdt masse penger

Den er i alle fall til overs, i tilfelle noen skulle være interessert. Må justere på gearoverføring i stammen, det er det som ikke er helt i orden.

 

[tobixen]

40 minutes ago, M/S Bastard said:

å min Mariner 4Hk er verdt masse penger

Sikkert ikke verd sin vekt i gull. Jeg har visst ikke veid mine ord godt nok :) At de har verdi er i allefall uten tvil.

[Hulda]

Jasså @M/S Bastard, du følger med?

[M/S Bastard]

Ja, følger med jeg vet du.

Klarer ikke la være selv om jeg ikke har båt lenger 

[Faxen]

Gull vært, tja, det er ikke gull alt, som glimrer.

[tobixen]

Forutsetter selvfølgelig at den er lett nok til å kunne håndteres av ett menneske, samt at den fungerer ... og fungerer ... pålitelig.

 

For min egen del har jeg konkludert med at jeg foretrekker årer fremfor en svak motor som ikke kan dra jolla opp i plan, selv om motoren skulle være såpass lett at jeg kan håndtere den alene.  Slike motorer er nå uansett tunge, svære saker som potensielt også kan lukte relativt fælt.  Årer tar litt mindre plass og er litt enklere å håndtere. 

[Hulda]

Lurte på om jeg skulle plage menigheten med en liten reiseskildring. En liten en fra nærområdet som er Strömstad. Så vi la ut en ettermiddag for fire dager siden i ruskeværet:

Og bildet la seg ikke på skeive, fantastisk! Som man ser er solen på vei ned. Hulda gikk 3,5 knop mot normalt 5,5 knop, gitt samme turtall på motoren. Propellvannet ser slik ut:

Til vanlig dukker strømmen fra propellen opp flere meter bak hekken. Slik det er nå, kaster propellen vannet ut til sidene, begrenset fremdrift. Nå er propellen full av humus, møkk og dritt. Om vi hadde gått et par dager, ville propellen langsomt renset seg. Men vi hadde liksom ikke tid til det. For om noen dager vil det komme inn en kuling. Og det er den vi har her nå i skrivende stund. Vi har hatt over 20 m/s nå i formiddag. Så skal det løye litt, før vinden blir enda kraftigere sent i kveld/natt. Og vi tok ikke sjansen på det. Men 3,5 knop innhentet mørke og tåke oss før vi kom ut i Kosterfjorden. Den ene kosterfergen passerte oss, med en mistenkelig odør av rå septik. Mulig de har disp. Midt uti startet Garmin å bråke om oppdateringer og 'Active Captain', et møkkaprogram for å oppdatere karter, som jeg ikke er interessert i. Se ringen under:

Ved den røde ringen gikk Garmin i 'blåskjerm' og måtte restartes. Slikt er en sikkerhetsrisiko for utstyr som man skal kunne stole på i vanskelige situasjoner. Bruddet i slepestreken viser hvor lang tid det i 3,5 kop tok å restarte plotteren. Om farten er det dobbelte innimellom skjæra, kan det bli svett. 

 

Så i kølamørke og lett tåke la vi til ved gjestebryggen i Kostersundet, vi har noen gedigne lyskastere, som for anledningen nektet å fungere. Men bryggen er opplyst. Man hopper lett ned på bryggen, der det knaser i måkedritt, skjell og krabber. Der restene blir med om bord. Greit nok.

Det tok meg et par timer å fikse opp i et par feilkoblinger, rester av noe jeg hadde glemt ved noe tidligere greier jeg drev med før vi la ut på turen i våres. De lyskasterne gjør natt til dag rett foran båten. Så her er belegget av gjestebåter på Koster:

 

Belegget på 1 % er Hulda, som har betalt for to overnattinger på Nordkoster. Selve det å ligge ved bryggen er gratis. Man betaler en hundrings for strømmen. Bryggene hører ikke til Strömstads kommun, som er langt grådigere, men til den lokale fiskerforeningen. Veldig smidig å betale med kort. 

 

Ellers var Nordkoster stengt ned. Det bor dog en del fast her ute, men majoriteten er nå for tiden fritidseiendommer. Vi prøvde å få kjøpt noen figurer på den lokale restauranten:

Jeg traff en dame som viste oss huset til Maria, som driver restauranten og selger disse figurene. Men det var ingen hjemme. 'Strandkanten' er en meget charmerende og kaotisk plass. Og der Maria bor, er ikke mindre av samme slaget. Pitoresk er kanskje rette uttrykket. 

 

Så Admiralen og jeg tok en spasertur opp til tvillingfyrene:

Siste kneika opp ble for mye for Admiralen med glatte såler. Vi nærmer jo oss 79 år med stormskritt, så litt forsiktighet er å anbefale. Neste er Vestfold, litt til venstre er Skottland:

Litt til Høyre er Klövningarna og Tisler:

Her, mellom fyret i forgrunnen og Tisler, er det urent farvann. På starten av 80-tallet kom vi seilende sydover med Caroline (trebåten vi hadde). Admiralen, den gangen som nå, 'vet du hvor vi er???' Jadda masa, vi er ved Tristein. Men Tristein ligger på motsatt side av Trisler, helt borte ved Hvaler. Jeg ante uråd da det som skulle være dypt vann plutselig begynte å skumme rundt båten. Sjøene spratt rett opp, og blanke granittrygger materialiserte seg både her og der. Det ble noen hektiske minutter med papirkart og kompass, med erkjennelse at jeg bare trodde at jeg visste hvor vi var. Nok om det. Disse f\yrene, som alle andre hadde sin fyrbetjening. Av husene er det bare grunnmurene tilbake:

Og de blir stående noen hundre år til. Fyrplassen er også utstyrt med et gedigent radartårn:

Her er det ikke mange som vil kunne lure seg unna. Den radaren må jo kunne dekke mesteparten av området mellom Danmark og Norge. 

 

Litt natur. En del av Norkoster er naturpark. Blant annet er det en del slike morenerøyser:

På en plass er alle stenene stort sett like store. Nesten som om de en gang i tiden hadde blitt maskinelt produsert. Det er også til dels frodig skog nedi søkkene. Jeg så vel tre forskjellige typer furutrær. Noen av dem slik:

Der noen store eksemplarer hadde svært lange nåler:

Der mesteparten felles om høsten. De var svært like de enorme 'parasollfuruene' man finner i Italia som er trimmet for å danne skygge. Egentlig, når man går i denne skogen, føler man seg hensatt til plasser som Anholt og Tunø nede på danskekysten.

 

Nå gidder jeg ikke mer akkurat nå. Mulig jeg tar en økt til i dag, eller i morgen, eller en annen dag. Verker i nakken og trenger en lang og tynn whisky.

 

[Hakkannen]

Fin og interessant reiseskildring 

Kjipt med plotteren da, enig, den må man kunne stole på, burde ikke begynne å kreve oppdatering når man er midt utpå og så velge gå i blåskjerm. Dette er for dårlig Garmin. Håper du har et alternativt kartplotterprogram på telefonen, slikt kan ofte være greit å ha.