Vikeplikt mellom seilbåter

[Guest Avmønstret#]

Noen som har stålkontroll på det? Her er hovedreglene i følge RS sine hjemmesider:

 

Vikeregler mellom seilbåter
1. Seilbåt med vinden inn fra babord viker for seilbåt med vinden inn fra styrbord : Når to seilbåter får vinden inn på forskjellig side, skal den som får vinden inn fra babord side vike for den andre.

2. Lobåt viker for lebåt : Når to seilbåter har vinden inn fra samme side, skal båten som er "nærmest" vinden vike for den andre. Ta ikke vinden fra andre seilere!

-----------------------

Men så lurer jeg på noe. I min tid som regattaseiler var det en del "småregler" i tillegg til hovedreglene. Dette er jo forferdelig lenge siden så jeg kan både huske feil og forstå feil ... :-) Feks at man ikke kunne presse noen mot lo hvis det var hindringer opp mot vinden, dvs at regel 2 i overstående falt vekk. Tilsvarende med regel 1, man kan ikke presse en båt feks på land eller i en hindring pga styrbord halser, båt på babord halser kan kreve "plass for" eller noe i den dur. Mener også at vi drev og ropte "aktenfor tvers" til hverandre om vi presset hverandre opp mot vinden feks på en kryss eller slør (jf regel 2). Slik jeg forstod det falt regel 2 vekk hvis båt i le kom bak båt i lo, Dvs at baugen på båt i le måtte tangere en forlenget linje av akterspeilet til båt i lo for at regel 2 skulle gjelde.

Var det regattaregler eller gjelder de også "sivilt"?

For ordens skyld, legger ikke opp til regattaseiling i sommerrushet, men kan se for meg at en i en situasjon med mange seilbåter i trangt farvann vil disse reglene faktisk være fornuftige og med på å holde sikkerheten bedre. Særlig det med at hovedregler faller bort i møte med "hindringer", feks land eller andre båter osv.

Noen?

[ravddo]

Ikke bland kappseilingsregler inn i sjøveisreglene!

Selv om sjøveisreglene gjelder for båter som kappseiler!

Det står helt klart i kappseilingsreglene at sjøveisreglene gjelder for båter som kappseiler mot båter som ikke kappseiler. Det er dog en fin gest for seilbåter som seiler og møter båter som tydelig kappseiler å holde av veien og ikke ødlegge for dem. Men sjøveisreglene gjelder så det er ingen krav om dette.

 

Hvis du ønsker å diskutere kappseilingsregler bør overskriften endres til "vikeplikt mellom båter som kappseiler"

[Gunga Din]

jepp, enig med ravddo ikke bland dem sammen.........

 

her er en enkel forklaring til regattaregler

 

http://sarpsborg-seilforening.no/admin/common/getImg.asp?FileId=1294

 

og her komplette regler

 

http://sarpsborg-seilforening.no/admin/common/getImg.asp?FileId=1637

Redigert 7.Mars.2015 av Gunga Din (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Ikke bland kappseilingsregler inn i sjøveisreglene!

Selv om sjøveisreglene gjelder for båter som kappseiler!

Det står helt klart i kappseilingsreglene at sjøveisreglene gjelder for båter som kappseiler mot båter som ikke kappseiler. Det er dog en fin gest for seilbåter som seiler og møter båter som tydelig kappseiler å holde av veien og ikke ødlegge for dem. Men sjøveisreglene gjelder så det er ingen krav om dette.

 

Hvis du ønsker å diskutere kappseilingsregler bør overskriften endres til "vikeplikt mellom båter som kappseiler"

 

Poenget mitt var at jeg var usikker på hva som er hva. Så regelen om å måtte vike til lo gjelder uansett om lo båt har hindringer feks?

Eller er det andre deler av sjøveisreglene som da kommer til anvendelse?

 

Se for deg to seilbåter som krysser for styrbord halser og lo båt snart må slå for å ikke komme for nært land/gå på grunn. Gjelder da ikke "plass for land" eller noe tilsvarende? Må lo seilbåt slippe skjøtene og gå bak le båt? Eller kan han slå over til barbord halser og kreve at le båt gir plass?

[Framtia]

et spørsmål (regatta). Båt A ønsker å passere B. De seiler begge rom slør og i retning en rundingsbøye. A går raskere enn B på denne kursen, men ikke dersom han faller av til en dypere kurs. Han velger derfor å gå høyere for å passere B på lo siden. Kan B da gå opp tilsvarende for å forhindre forbipassering i lo, eller skal han holde "rett kurs" mot merket...?

[Popeye70]

 

Se for deg to seilbåter som krysser for styrbord halser og lo båt snart må slå for å ikke komme for nært land/gå på grunn. Gjelder da ikke "plass for land" eller noe tilsvarende? Må lo seilbåt slippe skjøtene og gå bak le båt? Eller kan han slå over til barbord halser og kreve at le båt gir plass?

I følge kappseilingsreglene kan lo båt be om plass for land (eller annen hindring). Le båt svarer da med å A) slå for å gi plass, eller B) rope tilbake "Slå selv". Avhengig av le båt sin respons vet da lo båt hva han har av alternativer. Hvis A er alt ok. Hvis B må lo båt finne en måte å komme seg ut av situasjonen på, og det kan bety å slippe skjøtene for å miste fart så han kan gå bak le båt.

[alf-inge]

Når nå kappseilingsreglene er brakt inn i diskusjonen, så kan vel trafikkreglene også brukes. Jeg synes paragraf 3 er nyttig på sjøen også:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom, så det ikke oppstår fare og ikke voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

[Popeye70]

Det er dessverre endel som legger igjen hensynsfullhet og varsomhet på brygga når de seiler regatta. Nå har jeg aldri hørt om noen som faktisk har blitt presset på land eller annen hindring under en regatta, men marginene er nok mindre i en sånn setting.

 

Har dog hørt kommentaren "Prøver du deg så loffer jeg deg inn til Tofte!" ved forsøk på lo passering under regatta utenfor Filtvet.

[Gunga Din]

 

Poenget mitt var at jeg var usikker på hva som er hva. Så regelen om å måtte vike til lo gjelder uansett om lo båt har hindringer feks?

Eller er det andre deler av sjøveisreglene som da kommer til anvendelse?

 

Se for deg to seilbåter som krysser for styrbord halser og lo båt snart må slå for å ikke komme for nært land/gå på grunn. Gjelder da ikke "plass for land" eller noe tilsvarende? Må lo seilbåt slippe skjøtene og gå bak le båt? Eller kan han slå over til barbord halser og kreve at le båt gir plass?

 

nei, du kan ikke stå på retten din.......o så att si; 'tvinge' en annen båt opp på grund

 

flere regler sier det bland annet

 

i Colreg regel 2b Ansvar

 

 

(b) Ved tolking av disse reglene og når de følges skal det tas nøye hensyn til alle farer for navigeringen og for sammenstøt, like ens til alle særlige omstendigheter, herunder begrensningen av vedkommende fartøys manøvreringsmuligheter, som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare.

[Framtia]

#5 Popeye70 handler om en slik situasjon. Men kan man loffe når det åpenbart ikke er rett kurs...?

[Mulligan]

eller B) rope tilbake "Slå selv".

Ikke dersom A har overlap.

[Eureka]

Noen som har gode illustrasjonsbilder å legge ut?

[ravddo]

et spørsmål (regatta). Båt A ønsker å passere B. De seiler begge rom slør og i retning en rundingsbøye. A går raskere enn B på denne kursen, men ikke dersom han faller av til en dypere kurs. Han velger derfor å gå høyere for å passere B på lo siden. Kan B da gå opp tilsvarende for å forhindre forbipassering i lo, eller skal han holde "rett kurs" mot merket...?

Regattasvar:

 

Antar nå at vi er midt på sløreleggen og ikke i nærheten av merke eller land.

 

Blir man passert av annen båt i lo har båten i le lofferettigheter.

 

Det er bare et untak til at le båt ikke har lofferettighet mot lo båt: (regel 17) Hvis en båt klar aktenom blir le båt innenfor to av sine skroglengder fra en båt for samme halser skal den ikke seile høyere en sin riktige kurs.

 

(Riktig kurs vil være den kursen den ville seil hvis den andre båtemn ikke var der)

[Guest Avmønstret#]

Gunga: Med andre ord så gjelder det samme. Hovedregel om vikeplikt ifht styrbord halser faller om den på babord halser har en "hindring". Hovedregel ifht lo båt faller om det er en "hindring".

 

Men i kappseilingsreglene er det konkretisert på en praktisk og grei måte.

------

 

Som seiler kan en jo møte en annen seiler på fjorden som "står på sitt" og ikke kjenner neste steg i reglene og dermed skaper farlige situasjoner.

[Gunga Din]

ja ja du kan ikke stå på ditt o sette den andre båten i fare.......(jeg snakker nå Int sjøveisregler)

 

kommer du og en annen seilende slør......og dere skall ned o runde en stake (si att det er en boe innenfor)

 

hvis du er i le så kan du ikke snike inntil staken, lobåten må ha plass o runde han og.

[ravddo]

Det som ofte er diskusjoner om og som jeg har vært leder i protestkomitee for er når en båt seiler inn mellom en annen båt og en hindring.

 

Når jeg tenker hindring er dette land. En grei huskeregel for lo og le båt.

 

Når båt klar aktenom etablerer overlapp til lo og seiler mellom hindring og lebåt har han bare rett på plass hvis det var plass når overlappen startet. lo båt skal da også ha plass så lenge hindringen og overlappen varer.

 

Hvordan gjør vi det i praksis: Vi tar situasjonen akurat i det båt klar aktenom får overlapp til lo og mellom hindring. Vi fryser da lebåten. Kan Lobåt seile uhindret forbi når lebåt står fryst i posisjonen der lobåt fikk overlapp skal lobåt ha overlapp. Kan den ikke seile uhindret igjennom har den tatt en plass som den ikke har retten til.

 

Hvis dette blir påstand mot påstand så havner det til protestkomiteen for avgjørelse. Desverre er protestkomiteene rundt om på klubbregattaer av ymse kvalitet!

[Framtia]

i tilfellet mitt, hva er så lur taktikk for båt A for å komme forbi?, jibbe og håpe at man allikevel klarer å seile ifra?.

[Nils]

 

2. Lobåt viker for lebåt : Når to seilbåter har vinden inn fra samme side, skal båten som er "nærmest" vinden vike for den andre. Ta ikke vinden fra andre seilere!

 

Slik eg har oppfatta denne regelen, er det ikkje så mykje tanken på å ta vinden frå den andre båten som er grunnen til dette. Den båten som ligg til lo, seiler i rommare vind enn den som ligg i le, (som kanskje kryssar). Lo båt kan vika utan at det betyr noko for framdrifta, mens le båt anten må falla av eller slå for å gje fri veg.

[Guest Avmønstret#]

 

Slik eg har oppfatta denne regelen, er det ikkje så mykje tanken på å ta vinden frå den andre båten som er grunnen til dette. Den båten som ligg til lo, seiler i rommare vind enn den som ligg i le, (som kanskje kryssar). Lo båt kan vika utan at det betyr noko for framdrifta, mens le båt anten må falla av eller slå for å gje fri veg.

 

Enig i den tolkninga. Fri vind betyr lite i fritidsseilas. I regatta er det om å gjøre å ta vinden fra andre :-) Men om lo båt har dårlig plass, feks mot land eller noe så er det ikke alltid så enkelt å vite hva en kan gjøre.

[ravddo]

i tilfellet mitt, hva er så lur taktikk for båt A for å komme forbi?, jibbe og håpe at man allikevel klarer å seile ifra?.

Når du sier at du må jibbe antar jeg at du seiler med genake/spinnaker? Jeg mener at den taktiske feilen allerede er gjort når man havner i en slik situasjon på lens. Men selvfølgelig skjer det jo. Jeg seiler reint polardiagram på lens. Ser jeg at vi står i fare for å havne i den problematikken prøver jeg å unngå den. Får jeg ikke muligheten å gå i lo prøver jeg å seile inn lengre en to båtlengder til le fra innhentene båt og selv får rett til veien. Har man raskere båt er det somregel ikke noe problem å komme seg opp forran baugen fra le side å få fri vind. Men man taper litt på det i forhold til om man var alene. Jeg mener at mye av problemene kan løses ved å ikke seile rett inn i ræva på båten foran.

 

 

. I regatta er det om å gjøre å ta vinden fra andre :-) Men om lo båt har dårlig plass, feks mot land eller noe så er det ikke alltid så enkelt å vite hva en kan gjøre.

I regatta er det en ting som gjelder og det er å seile fortest mellom start og mål!!!! Jeg har vunnet flere regattaer på at motstandere har brukt mere tid på å krangle/ødelegge for andre en å seile fortest mulig.

 

 

 

På tur er det jo rimlig spesielt om noen presser folk mot land eller ikke gir plass mot land. I tilfelle regner jeg med at de også forteller hvorfor de gjør det med høye tilrop. Da slakker jeg bare seilene og lar båten gli i fra og smiler tilbake. Så seiler jeg fra de i le istedenfor og turen ble kanske et minutt lengre! Vi må jo ikke konstruere problemer.

 

I regatta er det oftest de som tror de vet alt som roper høyest. Da følger jeg boka og protesterer hvis de bryter reglene. Jeg anbefaller alle som seiler regatta og minst ta dommer/arrangør 1 utdanning. I klubbregatta hender det at jeg ikke protesterer for å ikke skape usikkerhet men forteller til dem det gjelder hva de gjorde galt og hva de kunne gjort i situasjonen.

 

Min erfaring at det er to ting som går igjen på havseilaser. Folk som er for tidelig ute for start og får panikk for at de tyvstarter og gjør idiotiske ting! Folk som runder toppmerket og lenser på SB halser og glemmer at de er lo båt for en kryssende styrbordbåt.

Husk at seiling er en gentlemanns sport og reglene er i stor grad tilpasset dette. Føler man at man gjorde noe galt har man somregel brutt minst en regel.

 

Med hånden på hjerte er det ikke mange, om noen situasjoner som ikke kan løses med sjøveisreglene i normal handicapseilas. I entype blir det litt anderledes da alle seiler like fort.

 

Som forbundsdommer slår det meg ofte at barn helt ned i 12 års alderen har full kontroll på de fleste situasjoner, mens voksne i havseilere bare synser uten å ha lest regelbok i det hele tatt.

[Gunga Din]

. I entype blir det litt anderledes da alle seiler like fort.

 

og i en del Matchrace, der det kan gå litt heftig til, har hver båt en dommer om bord........

 

[ravddo]

 

og i en del Matchrace, der det kan gå litt heftig til, har hver båt en dommer om bord........

 

 

Nei dommerene kjører etter i Rib. Men personen ombord komuniserer med dommerene og holder styr på overlapp eller ikke osv. Så de er viktige for å gi domerene info om hvor båten er i forhold til den andre. Matchrace i Marstrand er gøy!

 

I Americas cup var det sensorer som gjorde jobben og dommerene sto på land. Protester ble komunisert med lyspaneler i båtene. Norge har en av verdens dyktiske dommere (Marianne Middelthon) Hun jobber på heltid som dommer og har ansvar for Matchreglene i ISAF.

[Guest Avmønstret#]

Som aktiv jolleseiler, for hundre år siden, var det helt vanlig å protestere på hverandre. Tror det var en viktig del av opplæringen ifht reglene som gjaldt. Alltid spennende å stå utenfor dommerbua og vente på avgjørelser om man var innblandet i en protest. Jo flinkere en ble jo mer ble protester brukt av alle parter, ikke bare fordi noen jukset seg til en fordel men også ved regelbrudd som ikke ga fordel men som ville føre til at en ble skubbet ned på resultatlista. Feks hvis man berørte en bøye, gir ingen stor fordel, men å droppe straffen (straffevending) gir en stor fordel.

 

Er det sånn at nå som man "har blitt voksen" og har stor båt at det er uvanlig/flaut osv å protestere under vanlig regatta? Skjønner at det ikke er noe man nødvendigvis trenger å bruke tid og energi på under Onsdagsregatta osv, men sånn ellers, større regattaer? Hvordan praktiseres dette i "voksenverden"?

[Guest Avmønstret#]

En grei gjennomgang av kappseilingsreglene:

 

http://seilmagasinet.no/regattasystem/regatta/fraseil/19/Omkappseilingsreglene.pdf

[ravddo]

Min erfaring er at det varierer veldig fra klubb til klubb. Jeg mener også at man skal være litt forsiktig med hvor man legger listen for ikke å skremme vekk nye seilere. Men jeg har også hørt fra en seiler etter at de ikke holdt av veien for en styrbordbåt når de var på barbord på kryss. "Hvis vi skal begynne å seile på sånn regler så slutter jeg" Det blir jo for dumt!

 

Min erfaring er at det er veldig lite dommererfaring rundt i mange av klubbene som engasjerer seg i havregattaer. Regattakomiteer og protestkomiteer vet rett å slett ikke hva de skal gjøre når noen protesterer eller de kan protestere selv.

 

Jeg leverte en protest i 2014. Jeg protesterte på regattakomiteen som disket meg for tyvstart etter at de startet regattaen 20 sekunder for tidelig. Starterene innrømmet at klokken hadde stoppet for dem under prosedyren og de tok en sjangs. Regattakomiteen disket meg da det var noen som hadde startet på nytt og det ble urettferdig for oss som ikke startet på nytt. Det verste var at regattakomiteen ble veldig fornermet og saken ble gitt til en "dommer" som klønet alt til når det gjalt prosessen ved protestbehandling.