Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Anmerkning: Jeg har tillatt meg å redigere, oppdatere, innledninga i dette første innlegget i den etter hvert omfangsrike prosjekttråden. Oppussinga var i gang da tråden ble starta sommeren 2015, men utvikla seg langsomt til en mastodont. Jeg har fått veldig mye informasjon etter hvert og følte et sterkt behov for å rette opp åpenbare feil. Resten av dette innlegget og de påfølgende innlegg står som de står, altså kronologisk med alle de tanker og ideer jeg og mange andre av båtplassmedlemmene skulle kunne bringe til torgs. (Erik AN 26.5.2019) 

 

Etter å ha granska den Askvik-doryen som Fjell Kystlag har restaurert kan jeg konkludere med at Vosso er basert på et identisk skrog som den. Vosso er altså bygget ved Askvik i Os på slutten av femtitallet, ombygget på Varaldsøy i Hardanger (1963), hatt hjemmehavn i Granvin og Ullensvang, og nå i sin andre ungdom på Askøy. 

 

Utgangspunktet er en motordory som er bygget til bruk i det store vår- og vintersildefisket etter krigen. Askvik (Os) og Tresfjord dominerte snurpedorybyggingen på femtitallet etter at flere båtbyggere hadde bygget slike. En meiner at det ble bygget 3000 slike doryer. Når jeg bruker benevnelsen "motordory" meiner jeg disse båtene, altså store, romme, klinkbygde båter. Dette er også den benevnelsen som oftest er brukt i merkeregistrene. Noen av disse motordoryene hadde eget merke. De fleste bar samme merke som resten av bruket. Doryene hadde egne navn. De vanligste måla var 28-32 fot lange og 8-12 fot brede. En Askvik-dory som går igjen i registrene er 30/10/5 (l/b/d)De ble bygget på mal, men etter anvisning av kjøper. De ble også ferdiglevert som babords- eller styrbords-dory, med forsterkinger på den sida som skulle ligge inn mot moderskipet, med rulle på utsida, med lys og med motor. Før krigen og kort tid etter gikk doryene med mange slags maskiner, også importerte. Utpå femtitallet ble det Marna som ble levert til Askvik. Dette hadde noe med rasjoneringssystemet, og restriksjoner knytta til oppbygginga av industri etter krigen. Maskinene fram til 1956 var (16-)24hk og deretter (24-)32hk. Etter en innskrenking i rasjoneringssystemet etter krigen var det også en periode bare en av to hjelpebåter (doryer) som hadde motor. 

På slutten av femtitallet kollapset sildefisket, men dette er Norgeshistorie og ikke noe jeg behøver å mase om her.

Imidlertid hadde sildefisket vært meget innbringende og en fiskebåtreder med god avkastning kunne ha både ekstra nøter og ekstra doryer liggende som reserve i havner nærmere fiskefeltet. I tillegg bygde sjølsagt både Askvik og Tresfjord opp store forråd av doryer. I det minste skrog med et minimum av utrustning, som så skulle kunne gjøres i stand på kort tid. Doryene kunne gå ned med en stor fangst, de kunne bli knust mot skutesida eller mot tung sjø. De kunne revne i stevnen under slep. De ble utsatt for enorme krefter og en måtte forvente at de skulle erstattes i løpet av sesongen. Dermed har det oppstått en myte eller illusjon om at dette var stusslige, semre båter. Det er ikke sant. Ingen andre båter av tre hadde tålt det disse båtene tålte. De var forsterka på alle bauger og kanter (i ordas rette betydning). Men det særegne ved dem var at de var mjuke i sidene, slik at de ga etter. Dessuten ble det brukt jernsaum. Det var disse to faktorene som ble avgjørende for at det er så uhyggelig få igjen i dag.  

Fisket kollapset brått.

Mengder av doryer ble arbeidsledige.

Noen hadde vært i tung bruk, andre var kanskje utrusta reservebåter (boms?), og atter andre hadde ikke vært brukt i det hele tatt. Bare bygget som skrog altså, i beredsskap.

Jeg har sett hver millimeter av skroget og syns det er usannsynlig at den har vært garnert i stevnene, at den har hatt opplegg og jern til forsterkinger og fester som kan koples opp mot aktivt fiske.

 

Så til byggingen av Vosso. En lege på Voss ville ha en lystbåt. Han var venn med båtbyggeren John Tangerås på Varaldsøy i Hardanger. Jeg antar at båtbyggeren hadde anskaffa ett eller flere av disse overskudds-skrogene, og at det var en av disse som var grunnlaget. John Tangerås hadde vært i Amerika og tilegna seg kunnskaper om bygging av lystbåter. Jeg har snakka med barnebarnet til båtbyggeren og vil kanskje kunne skaffe til veie verifiserte opplysninger om dette etter hvert. Vosso ble bygget buede bakker forut og akter, med mahogny på dollbord og midtfisk, og med mahognyfiner i overbygg (kabin) og styrhus. Alle tak og bakker var bua som på snekker. Det ble også brukt mahogny heltre til detaljer innenbords og til skvettbord rundt det åpne rommet akter. I dørken ble det brukt eik. Båten ble utrusta med den nye Sabb 2GZ-16hk. Båten sto ferdig ombygget i 1963. Navnet «Vosso» trur jeg er inspirert av den berømte motoryachten MY «Tysso» fra 1917. Ettersom byggherren kom fra Voss ble det vel fristende å kalle den «Vosso». Om den kan kalles en yacht i dag, er vel tvilsomt, men motordoryer ombygd av båtbygger var nok ganske flott for over femti år sida!

Den fikk hjemmehavn i Granvin med eget stort naust, Vosso-naustet. Etter få år flytta Vossalegen til Danmark og overlot etter hvert båten til han som hadde stått for vedlikehold og drift av båten. Han brukte den så som delvis lystbåt, men også til frakt av frukt utover seksti- og søttitallet med utgangspunkt Ullensvang. På ett eller annet tidspunkt ble båten liggende i naustet sitt i Granvin. Der lå den på slutten av nittitallet da den ble funnet av en mann fra Askøy. Han fikk buksert den med seg hjem, der han skrudde opp hele skroget opp til vannlinja med syrefaste skruer og redda således båten. Da var altså saumen skifta ut. Han måtte også bytte ut alt av kryssfiner i kabinen og seildukstaket over. Det var nok et stort og omfattende arbeid.  

(Anm. Jeg skal prøve å finne og få verifisert navna til dem som la ned alt grunnarbeid, og legge dem ut her. Om noen av rettighetshaverne, arvingene, leser dette, ber jeg dem kontakte meg, så jeg får nevnt dem som bør nevnes)

I 2007 kjøpte jeg den. Planen var å sakte skifte ut dårlige deler i båten, men høsten 2013 beslutta jeg å ta en full gjennomgang, oppussing, restaurering eller ombygging, og satte den på land.

 

Vosso fra en båttur Askøy rundt i 2007. Slik så båten ut fram til 2011 da styrhuset gikk i oppløsning

Vosso etter naudsynt utskifting av styrhuset i 2011

Merke på mahognyfiner inne i styrhuset.

Råte i det bordet som ligger opp mot dollbordet på styrbord side, midtskips

 

 

Mens jeg venta på å komme ordentlig i gang, på litt varme og tørke, fjerna jeg mesteparten av malinga på skroget. Båten har muligens aldri vært trehvit, eller det er fryktelig lenge sida den var det, så den egna seg rett og slett ikke til å være det. I stedet for å dekke trevirket med ny, tett maling, gjennomsausa jeg det med rå linolje. Uttapå smørte jeg linoljebasert mahognybeis med ei fille.

 

Nå så båten ok ut. Uttapå. Kabinen var mest angrepet sa der starta jeg. Det eneste jeg var bombesikker på var at jeg ville beholde linjene. Springet i båten er nydelig, og måten det lave kabintaket er laget, med en svak helning mot baugen, gjør at båten framstår som smekrere og nettere enn noen annen dory jeg har sett. I tillegg har den buede stevner, og krumning av bakkene, a la snekker og sjekter. Jeg hadde egentlig bare tenkt å fjerne finer og tak i kabinen, men jo mer jeg arbeida med å rive interiøret inni, jo mer råte kom fram.

 

 

Jeg ante ikke hva slags trevirke jeg skulle bruke, og da jeg kom over et begrensa parti kirsebærtre tok jeg sjansen på å bruke det. Vindusstilen fra styrehuset fortsatte jeg i kabinen. Dette arbeidet har stoppa opp, da jeg venter på sommervær for å kunne legge epoxy på taket først. Det som er igjen av den opprinnelige kabinen er bare de buede takbjelkene. Jeg lot så mye som mulig stå mens jeg rekonstruerte. Jeg planlegger en stor luke i front av kabinen. Det er to grunner til dette. Den viktigste er at det er direkte livsfarlig å gå på dollbordet hele veien for å ta imot når en er aleine i båten. Det andre er familiemedlemmer med begrensa førlighet. Jeg vil ikke ha begrensninga ved alltid å måtte gå til flytebrygger og andre lave brygger.

 

Hele ripa på styrbord side er skifta inn til huden. Dollbordet er tatt av. Hva jeg skal bruke der aner jeg ikke. Kanskje alm eller bøk? Frambakken (dekket) er skifta helt ut, med nye staver, etter at jeg hadde forsøkt å reparere det gamle. (På bildet over ser dere hvordan jeg fremdeles tviholdt på den gamle...) Bjelkene under er også laga nye av god al-rik furu.

 

Pentriet, en gammel oppvaskbenk i helstål fra sekstitallet, beholder jeg. I åpen versjon. Dassen blir utvida akterover og inn i styrehuset, slik at jeg får en ekstra plass til kart og slikt oppå, og vanntank, kanskje eget sikringsskap for en del ekstragreier, pumper, vifter og slikt. Ettersom omstyringa er på samme side som styrekonsollen (babord), plasserer jeg koplinga på dassveggen.

 

Da jeg ikke kom lenger forut, en gang i denne forferdelige våren, flytta jeg meg akter for styrehuset. Roret som også hadde rusta fast (stål i messinghylse, mangelfull smøring), er partert og slått ut. Jeg har en smed på saken. Syrefast stamme i messingrør, rorplata (?), skiftes ut med ettelleranna plaststoff (husker ikke navnet).

Jeg har fått tak i en 30hk sabb, som passer akkurat i fundamentet. Da båten ble bygget om, fantes bare 16hk, ikke 16-18, 22, eller 30. Jeg beholder sjølsagt den vridbare varianten, bare med litt større propell – og et vesentlig større moment. I tillegg til ferskvannskjølinga av motoren, kopler jeg saltvannskjøling av eksosen vha pumpa fra den kasserte 16hk.

 

Baki, inni det åpne styrehuset, og ut til bakdekket, var det lause bord og tiljer av tommetjukke eikebord. Jeg bygger nå om. Har laga permanent dørk (bruker golvbord, men nater oppå fjæra slik at det kan svelle og krympe) på sidene av det åpne rommet midt i, og bakenom dette. Altså: Gjennom hele «akterskipet», går det en 80-90cm bred gate, der det, når det er åpent er fri inspeksjon av motor og aksling, propellsmørekopp, ror, og slikt. Jeg planlegger å lage to store luker bak motoren, i eik.

 

Over motoren heves dørken, helt ut til sidene, og fram mot de to konsollene. Der skal de settes to-tre stoler, med utsyn. Det blir to tilsvarende eikelokk over sjølve motorkassa.

 

Jeg skal bruke resten av eikeborda til å lage vertikale vegger for motorrommet.  Nå er det ikke helt sikkert. Det er der jeg er for øyeblikket. Jeg har kikka på ymse lydisoleringsplater, og tenker å gjøre det i to vendinger. Først lydisolere et større område rundt. Innerveggen i styrekonsollen (mot kabinen), veggen mot dass, i tverravstivinga mot døra til kabinen. Under den heva dørken på sidene. Her behøver jeg ikke bruke verdens tjukkeste og dyreste. I veggen mot den faste dørken, på sida av motoren, skal jeg bruke slike tjukke isolasjonsmatter. Porolon, kanskje? Det samme i lukelokket over motoren. Til slutt ettelleranna som må plasseres bakafor omtyrings- og koplingsspakene. Problemet er at det er vann nedi der, ved kjølen, og mye styr med akslinga, som jo både går rundt, og fram og tilbake. Spørs om det bare får være åpent baki der?  

Sikringsboksen blir innunder styrekonsollen, med luke/dør til pentriet (oppvaskbenken).

Det var 40 liters drivstofftank, type «tønne» original sabb. Jeg har fått tak i en tilsvarende på 70 liter, men fabler om å bruke begge, med et slags y-rør. Den (de) skal henge under dekket akter med messinggjennomføring. Denne satt i midtfisken i dekket forut. Muligens satt drivstoff tanken der opprinnelig. Under framdekket er det mulig jeg plasserer vanntank. Veit ikke.

Sjøl om det ser veldig uferdig ut, trur jeg at om lag 80 prosent av arbeidet er gjort. Det er enormt mye som ikke synes. Men det er også mye putleri og fintenking igjen. Heldigvis!

 

 

Redigert 26.Mai.2019 av Erik AN (see edit history)

[Ask]

Hei

 

Imponerande arbeid!

 

Takkar for prosjekttråden.

 

 

Ask

[Vosso63]

Koslig, Ask! Jeg syns slike doryer må komme litt fram i lyset. Det er mye arbeid å ta att, javel, men om søm, bånd og noen spant er stusslige, er sjølve båten solid! Og Askvik bygde sine i en slags forstørra, nesten brutal, versjon av vidgjetne båter fra denne regionen. Fuska ikke med bordgangen og springet. Jeg trur dessverre at mange gir opp de siste doryene, kanskje prøver en siste utvei med plastring, glassfiber, epoxy? Båten er, når en betrakter klinken, vinklene oppover borda, tjukkelsen på borda, eikekjølen, og de solide fundamentene under vannlinja, en ganske særskilt del av båtverda. Egentlig et stykke norsk fiskerieventyr, men for Askvik ble ombygginga av dem det som holdt hodet over vannet til de klarte å utvikle plastbåtene. Askeladden og alle disse orange seksti- og søttitallssmåbåtene, er et direkte resultat av denne omlegginga.

[Nero II]

Det rører hjertet å se kjærlighet omsatt i tiltak, slik du holder på med doryen din!

Gjennomtenkt, uten større fakter enn du kan klare det sjøl, men heilhetlig tenkt og gjennomsyra av kjærlighet til båten og respekt for tradisjonen som bygga den! Takk for at du deler tråden.

Lykke til med arbeidet videre.

Når det gjelder det rent saklige vil jeg bare nevne en ting: Jeg er enig med deg i at porolon og bunnvann er en dårlig miks. En kamerat av meg fikk tak i noen gummiplater med noe innvevd bly i. Han brukte dem tilsvarende og siden platen ikke kunne suge til seg noe, samtidig som den var tung så funka det greitt. Men hva de het- nei det er forlengst glemt...

[Vosso63]

Takk for gode ord! Når det gjelder isolasjon funderer jeg på å bruke Acoustiblok. Er i kommunikasjon med distributøren om dette. Stoffet er bare 3mm tjukt og brukes tosidig. Altså omdanner den veggen den påklistres til isolerende element. Ettersom jeg ikke har påbegynt arbeidet med rommet bak, kan jeg legge dette inn. Jeg kan bruke porolon, e.l. i lokket over motoren, eller den avtagbare dørken som er rett over (alt etter hva slags løsning det blir). Acoustiblok kan så limes og tapes under dørken hele veien, fra båtside til båtside, og på den delen av veggen som kommer under dørken. På de platene som jeg lager på langs av båten, altså på sidene av motoren, kan jeg legge stoffet på begge sider. Dette stoffet kommer på rull med bredde 137cm (!). 12,5 kvadratmeter per rull. Det veier nesten 5kg per kvm, men vekt er intet problem i denne båten. Jeg veit ikke åssen det er med reklame her, men kan godt legge ut linker.

Fuktproblemet med porolon og slikt, er mest at det lager overmetta fuktig luft nedi kassa. Denne lufta er ufattelig korroderende, på motordelene, i tillegg til at den ødelegger treverket, særlig eik! Det omtalte stoffet fyller ingenting i seg sjøl, men å bruke det tosidig på dørken, gjør at en må legge dobbel dørk - og det gidder jeg ikke! Lyden i båten er mest sjenerende i kabinen. Der er dørken under motoren (i prinsippet) og mesteparten av veggarealet er sjølve skroget. Sabben er skrudd rett i eikeborda, så inni kabinen blir det reine gitarkassa. Jeg funderer derfor på å prøve ut dette stoffet der inne også. Altså så lenge det ikke går utover estetikken.

Redigert 18.Juni.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Jeg søkte på Acoustiblok her på forumet og fant lite på det. For noen er tyngda et viktig moment. For meg er det to andre punkter som volder mest besvær. Det ene er fukt, som nevnt i forrige innlegg. Det andre er tilskjæring og forming. De vertikale veggene i motorkassa, og fra dørken og ned (bakafor motoren) må kles med noe som holder lyden inni dette rommet. Bunnen i båten er, med alle slags spant og stokker på langs og på tvers, og i tillegg overgang til eikebånd, veldig krevende i så måte. Jeg må også få gjennom allskens ledninger slanger og anna. Når jeg skal nedi der og skifte filtre, pumpedeler, rense sjø- og ferskvannsslanger, smøre, og alt slikt, omatt og omatt, blir det fort riper og oppriving av mjuke flater som er dekka av støymatter (porolon o.l). Det er i hvertfall min erfaring. Ligger en med huet nedi der og skal løsne noen skruer til startmotoren eller dieselfilteret, så har det lett for å gå med litt adrenalin, og så glipper fastnøkkelen, skrutrekkeren eller noe anna hardt og skarpt. Det er, slik jeg ser det to viktige elementer for å få dempa lyden. Den første er at lyden blir fanga, altså ikke bare hindra i en flate. Her holder det sjølsagt med 5cm porolon (lyden fanges i innsida). Det andre er at den må være heldekkende. Alle høl og sprekker slipper lyden uhindra gjennom. Da kan det være greit å bruke tynnere stoff/plater og spe på med tilpassa tape og fugemasse. Jeg tviler på at jeg klarer å få det til på begge sider av veggene nedi der, men om jeg får heldekka motorveggen på sidene, kan jeg bruke tjukke porøse plater, evt disse med sperrelag i midten, fra dørken og oppover, og i lokket.

 

 

 

 

Skissa er veldig grov, og sikkert ubegripelig, særlig uten motor. Bredden av dette rommet er 80-90 cm, motorens lengde, med litt slingring er 1,2-1,5m. Fra dørk til skrog, under, er klaringa 20-40cm, og motorkassas høyde over dørken er opp mot 40 cm. Det er langt fra sikkert at jeg lager noen tverrvegg bak flensen. Mulig jeg klarer å tette mellom smørekoppen (til propellhuset) og rorgjennomføringa.

 

Over dette rommet, bak sjølve kassa, planlegger jeg å lage to lokk av eik med matter, 3cm, under. Forskalingsplater, epoxysmurte finerplater med tynne fliser på, står jeg over. Det blir så alt for mange slags materialer, estetikken seirer. Eikelokka blir tunge, men vurderer å hengsle dem, evt kunne skyve dem bortover. Hele den gamle dørken var i eik, så har nok av dette, ferdig impregnert og "satt". Jeg trur det vil bli pent, om det nå ikke blir så fryktelig praktisk.

 

Veggene vurderer jeg å lage i furu, også helt ned til bånnborda. Med tjære/blackverniss holder det seg bra. Det er også mye lettere å arbeide med om jeg får behov for lensepumpe, feste av ledninger, rør, eksosslange o.a. nedi der. Forskalingsplater er nok mer holdbart, men jeg syns de er vonde å få festa noe i.

[Vosso63]

Delprosjekt: Lage spant. Fra trefelling til ferdig spant.

 

 

Det begynte med at jeg fant ut at det kunne være fint å se båten.

Litt utpå høsten.Om det skulle komme storm i ny og ne. Sjøl om det altså var strandebarmeren som lå i fortøyningene til den omlag 20 ganger tyngre doryen. Slik at det strengt talt ikke er mye å se til. Om da ikke en eller annen slamp ville stjæle Evinruden. I alle fall dro jeg med meg stige, stikksag, ledning, motorsag og tjue meter tauverk nedi bratta. Ledningen var til motorsaga. Slik som går på strøm er grei å ha. Den stopper momentant når du slipper knappen og bråker bare passe. Dobbelsikring. I tillegg har jeg reglementær bukse og armerte støvler. Heavy duty. Gå ta banen for et slit! En ting er at klæra er tunge, at alt må bindes fast før saging, oppe og nede, at deler av trærne, så høyt som mulig må kvistes og greines, at en sjøl må stå stødig, og sånn, men så skal det ryddes og kvistkvaset må også bindes fast en stann. Jora.

Jeg har gått og sikla på de forvridde furuene nedi der. De er gode å ha om en unge eller en gjest fra flatlandet skulle begynne å bikke, trille, i jakt etter det beste blåbærriset eller et litt ekstra saftig bringbær. Men for noen solide stammer de har! Seigt og tettgrodd virke som har klamra seg fast neri der. Tiår etter tiår, i høljregn og orkan. Den furua jeg bala mest med kan vel være nærmere 100 år og hadde mista toppen for søtti år sida. Det er derfor den var så fin. Tre stammer med god bøy. Litt snålt å stå i bratthenget og partere gamla, men for å få att mest mulig av bøyen, måtte den reduseres sideveis før jeg starta oppstigninga. Fersk furu med 80% alved er tung nok fra før. Sjøl om jeg hadde ei nyskjerpa kjede oppe i verktøybua, orka jeg ikke gå oppatt, så det ble enda mer svette, flis og rusk. Når spantveden var passe slank var det lett å dra den opp, og så ble det mer kos og skjæring oppe ved ei stubbe jeg har til fastkiling av slike ugne emner.

 

Det er klart den så lenge som mulig var i dimensjon til å være noe på en skonnert eller jakt, men måtte ha litt å gå på før tilpasninga rett på doryhuden.
I ettertid kan en tenke at det er artig arbeid, men jeg må si jeg har fått grenselaus beundring for (ekte) tømmerhøggere. Makan til slit!
På noen ettermiddager fikk jeg tilpassa spantet til båtsida.

Den skulle ikke erstatte de gamle bånda, heller avstive og styrke båtsida slik båtsida arter seg akkurat slik den burde. Både stiv og mjuk samstundes. På motsatt side av båten, tvert i mot, var en tilsvarende forsterking gjort tidligere.

Når spantet var tilpassa bordgangen, kunne jeg endelig få tynna det og slanka det ned til en høvelig storleik.

Det er helt åpenbart at jeg kunne laga ti enklere forsterkninger på samme tida. Men for liksom å forstå båten, sjela inni der, tok jeg meg bryet.

Jeg har ikke hjerte til å male over.

Båtsida forsøkte jeg å få trehvit, men har gitt opp det. Måtte både grunne og male. Tre sjøllaga spant er stadig gylne. Må se på døm av og til for å tru det er verdt det. Arbeidet.

 

(De andre del-spanta har jeg laga til ved å skjære bort det som har vært råttent, og så lage to tommetykke bord tilpassa bordgangen. Til slutt lime dem sammen med epoxy)

 

[Vosso63]

Nei! Jeg har forlatt ideen om acoustiblok, i hvert fall i sjølve motorkassa. Kan kanskje ta opp att tanken om det blir aktuelt å tette veggen mellom "ute" og "inne". Etter å ha lest meg opp på gamle tråder, og funni et tips om å bruke blikk eller bly uttapå porolonen, kommer jeg heller til å gjøre noe slikt. Ikke hele veien, men muligens i overgangen skrog/vant (skillevegg). Til tettinga av skroget utvendig, når den tid kommer, har jeg en rull bly. Skal slisse opp noen remser av den og sømme fast i bordgangen og på ei list oppe i vantet. Blir allikevel skumgummien utsatt for sår eller hakk, får jeg heller mette finerplater med epoxy og legge uttapå. I dag har jeg derfor starta med å sette stående furubord (golv) langs med motorrom-gata.

 

 

De to kassene som dannes lengst akter vil jeg ha tomme. Det er ikke slik at doryen graver seg ned, men med folk ombord og full drivstofftank, holder det med vekt baki der. Ettersom jeg skal bygge opp dørken enda 40cm framfor disse kassene, planlegger jeg å lage rom til tauverk, dregg, fendere og slikt inni der.

Jeg har mye fin eik å lage lukelokk av, og har også fått tak i 50 dørstokker i eik.

 

 

Av ymse grunner vil ikke folk ha dem lenger, kan vel ha noe med byggeforskrifter å gjøre. Dette er altså et hot tips til trebåteiere. Mine 50 ga jeg nesten ingenting for. De skal nå brukes som lukekarm, og muligens kant på lokkene. Resten skal slisses opp til vinduslister i kabinen. Personlig (altså for egen del, ikke for å starte en krangel) meiner jeg at det brukes alt for mye teak, og alt for lite eik i oppussinger. Dette har lite med regnskogproblematikk å gjøre, mye med anvendbarhet og tradisjon å gjøre. Eika er like vanskelig å sette inn med lakk og olje som teaken, og er muligens ikke like holdbar sammen med jern og stål, men ellers er det liksom dette som er bæreramma i tradisjonen. Syns jeg altså.

Ja, vi får nå se hva det blir til.

Redigert 21.Juni.2015 av Erik AN (see edit history)

[Dinamo]

 

Jeg har fått tak i en 30hk sabb, som passer akkurat i fundamentet. Da båten ble bygget om, fantes bare 16hk, ikke 16-18, 22, eller 30. Jeg beholder sjølsagt den vridbare varianten, bare med litt større propell – og et vesentlig større moment.

Eg har bladd litt i nokre Sabb - bøker, og funne at Sabb 2G - den som begynte som 16Hk og enda opp med 22 Hk - var levert med samme propell som Sabb D, 6 - 12 Hk oppfyringsmotor. Sabb 2J var levert med samme propell som Sabb 2g.

Men, sovidt eg har forstått so gjekk Sabb over frå tommemål til millimetermål på skruer og aksling og slikt. Før denne overgangen hadde dei ein messingaksling på 1 1/4" , seinare vart det ein aksling i rustfritt stål på 32 mm.

Eg vil tru at om du har ein aksling av rustfritt stål, kan aksling og propell brukast på denne motoren som er nesten dobbel styrke.

 

Magne

[Vosso63]

Ja, jeg beholder alt fra flensen til propellhodet (huset). Bladene på de svakere motorene er 59cm, mens jeg nå skal bruke 62cm. Det er helt likt innfesting. Da jeg bytta motor i ei snekke jeg hadde, (Bukh-Yanmar) påløp det ganske mye ekstrautgifter for å få det til. Den gangen beholdt jeg aksling, propell og gjennomføringer fram til motorfestet. Jeg justerte bare motoren til akslinga, men det gikk med ganske mange hundre- og tusenlapper i tilpasninger. Og fryktelig mye arbeid. Bl.a. brukte jeg utrulig mye tid på å få av flensen (den hadde ikke blitt flytta/justert på flere tiår) Nå passer alt!

Akkurat hva som blir forskjellen i moment, de oppgir i en av de skannede bruksanvisningene at 2G (22hk) yter 18kpm og 2J (30hk) har 23kpm, ved 1800 rpm. 2G -16, altså den originale har ventelig mindre, men jeg trur også at de færre hk skyldes et mindre avansert innsprøytningssystem. En er nødt til å gå på ganske høyt turtall, med de utfordringer det har bla. til kjøling, lyd, vibrasjon og smøring. Med vridbar propell og større moment kan jeg , ved vanlig marsjfart gå på et lavere turtall. 16 hesteren har en koslig lyd opp til 80% av ytelsen, derfra og opp blir det mye bråk og during. Med den djuptgående "flatbunna" doryen blir det mye sjø å dytte til side.

Redigert 22.Juni.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det er sikkert noen av dere motormenn der ute som lurer på hvorfor sabben er hvit. Dette skyldes rett og slett at jeg bare hadde hvit lakk da jeg skulle forte meg etter å ha fått bort overflaterusta. Med den luftfuktigheten vi har hatt her ute i vår, tok jeg ikke sjansen på noen ekstra minutter lufteksponering. Om jeg påfører sabb-blå seinere, får tida vise...

[Vosso63]

Den gamle 2G - 16hk.

 

[Vosso63]

Det har snart gått ett år sida sist jeg jobba med kabintaket. Det var jo nybygget av kabinen som var hovedoppgaven i restaureringsprosjektet. Fineren på sidene, og dermed nytt rammeverk, takbordene og overflata.

 

 

 

 

 

Jeg bestemte meg raskt for å bruke West System sitt epoxyopplegg. Jeg brukte først epoxy for å stive av den nye ripa på styrbord side, slik at jeg kom i gang med dette uhumske stoffet. Det nye rammeverket, i kirsebær, ble også limt, på furu, vha epoxy. Før jeg kom så langt, måtte jeg rive så mye som mulig, mens det gamle taket sto. Jeg tok ikke sjansen på at jeg ville få til de gamle linjene om jeg reiv alt og bygde det opp igjen med de gamle buede takbjelkene. I Gravdal i Hardanger fikk jeg tak i godt furuvirke til mye av oppbygginga av ripe og reisverk. Der fikk jeg spesiallaga smal panel av kvistfri al-furu, ca 40mm bred. Denne ble lagt på bjelkelaget.

 

 

 

Så ble overflata sletta med eksentersliper og metta med epoxy. Deretter skar jeg til finer og la på. Ettersom taket buer i to retninger, måtte fineren deles i flere trekanter og skrus fast, med gips/terrasse-skruer og tynne fliser/rikter/lister, til både panel og bjelker. Det ble etter hvert svært mange slike skruer. Fordi dette måtte skje oppå nylagt epoxy, ble det mye bal med å blande nye epoxyløsninger. Jeg arbeider alltid aleine, noe jeg absolutt burde stått over i dette arbeidet. Da fineren var limt fast, slipte jeg overflata lett og sparkla sprekker mellom platene og de hundrevis av skruehull.

 

 

 

 

 

I dagene framover, nå som temperaturen har kommet seg og det har tørka opp (båten har liggi inni et slags spikertelt gjennom en lang våt og vindig høst/vinter/vår), skal jeg slipe ned spraklinga. Så må jeg begynne med epoxymetting igjen, fiberduk og finish med tokomponent hvitmaling. Jeg har fått et tips om å stifte fast fiberduken. Det vil jeg følge. Om det er andre tips jeg bør ha i mente, setter jeg stor pris på slike råd!

Jeg tør ikke ta av spikerteltet, så det blir litt trangt. Da jeg la taket i fjor, hadde jeg ingenting over slik at jeg kunne gå oppå der og arbeide fra midten og utover. Med den lave høyden som er nå, må jeg stå på dollbordet og ta en og en side. Jeg er svært usikker på dette. Om jeg kommer ordentlig til. Jeg kan sjølsagt ta av presenninga over og la takbjelkene i spikerteltet stå, men det er spådd vind i kveld (tirsdag), og litt regn torsdag, og deretter synkende temperatur, så jeg veit ikke. Tar nok med meg saks og tapetkniv i verktøykassa, i tilfelle jeg må skjære meg plass.

Redigert 23.Juni.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Se så, da fikk jeg på det første epoxylaget! Heldigvis lot jeg det provisoriske spikerteltet stå. Litt trasig å demontere noe som klarte seg gjennom både Nina og Ole. Dette at bjelkene står så tett attmed båten, ble en fordel: Mye lettere å avslutte utstrykinga mot sidene når en kan stå og lene seg bort fra båten. Litt trangt over, men å ta side for side, gikk fint! På grunn av hjemmesituasjonen blir det mer enn seks timer til neste strøk, så da må jeg gå via vasking før jeg kan fortsette. Da kan jeg jo sjølsagt ta en runde til med pussing og sliping. At taket blir helt glatt kan ta litt fokus vekk fra mindre perfekte felter...

 

 

[Vosso63]

Nå, før jeg begynner med sjølve epoxydekkinga av taket, har jeg noen spørsmål:

1. Ettersom duken er 1m bred, og bredda på taket er mer enn 2m :

Blir skjøtene usynlige?

 - Om de blir helt usynlige, kan jeg legge duken på tvers, og få to skjøter.

 - Om de synes, om enn bare som vage forhøyninger, vil det være bedre å legge duken på langs, en midt på og to smalere mot sidene.

2. West System skriver (etter første gjennomvæting av duken): "Hvis du har lagt duk med overlapp, er det nå på tide å tilpasse og trimme overlappingen før epoksyen har herdet for mye. En skarp Stanleykniv eller lignende er fin å bruke til dette formålet."

Hva mener de med dette? Skal jeg legge et langt snitt og så ta bort den remsa som er øverst? Jeg skjønner egentlig ikke dette. Med så stort overlapp, må det nødvendigvis bli en hump, eller?

3. Jeg skal ha gjennomføringer i taket. Bl.a. ventiler. Har kjøpt to solcellepaneldrevne på Biltema. Disse har 125mm gjennomføring.

Skal jeg lage et riss av hullet nå, eller skjære helt gjennom, nå? Eller er det kurant å komme seg gjennom det herda epoksytaket, i finer og panel, etterpå?

[Vosso63]

Jeg fant ut av det med overlapping. For å svare på mitt eget spørsmål, asså, siden ingen andre gidder. Det står i den håndboka en skal kjøpe med. En skjærer altså over hele skjøten og tar av både den øvre overskytende og den nedre. Akkurat når det skal skje, veit jeg sannelig ikke. Det kan ikke være altfor klissete, da er det ikke mulig å legge på linjal, men ikke for tørt heller. Blir det for tørt får jeg ikke klistra på plass att duken og den begynner å slippe. Taket er stort og den ene enden vil være kommet lengre enn den andre i herdingstid. Blir nok en logistikk som skal gå opp detta her! Prøver nok med tversgående skjøter, så blir herdingstida mest jamn.

Alle høl, beslag, fester, kanter, karmer, lister og slikt, venter jeg med til flata er helt ferdig. Kanskje før jeg går over med farga lakk.

[Vosso63]

Da har jeg fått lagt på de tre første epoksylaga. Duken ble lagt på 27.juni. Det ble lagt på langs og holdt på plass med lekter/klosser.

 

 

Så kom drittværet igjen, og da kom det sjølsagt yr og regn og væta duken før jeg kom i gang. Spikerteltet mitt er svært gissent i taket etter en storm-, og orkan-, prega vinter. Med byggtørk 2kW i fire timer fra morran av i dag, fikk jeg tørka opp. Fineren var jo glatt og metta fra før, så væten var overfladisk.

 

 

Starta det første laget kl.15 og var ferdig 17. Litt verre enn å stryke ei skjorte, men ikke så vanskelig som å stryke en krøllete konfirmasjonsduk i lin (har gjort det). Noenlunde samme teknikk: Dytte seg utover mot kanten. Brukte 206, seinherder, på første strøket.

 

 

 

Da jeg kom for å ta det andre var det ganske klebrig, så jeg sto over å snitte opp overlappinga. Skal heller stoppe etter 3. eller 4. og slipe over både den og andre ujevnheter. Brukte 205, hurtigherder på 2. og 3.lag. Det andre var nesten klebefritt etter 4.timer. Utetemperatur 15 grader, men hadde byggtørk på, så en kan kanskje regne 20 grader. Den seintherdende under kan også ha forsinka litt. Ferdig med 3.lag 23.30. Orker jeg drar jeg utover i 4-5-tida, ellers lar jeg det herde ferdig og tar pussen.

Redigert 29.Juni.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Jeg har nå påført det foreløpig siste epoksylaget. Overskytende duk er skåret vekk og slipt inntil treverket på sidene og i overgangen mot styrehuset. Jeg skal bruke en eller annen hvit maling oppå. Om dette skal være 2-komponent, aner jeg rett og slett ikke. Med det epoksylaget som er nå, før det slipes før påføring av maling/lakk, er det helt sjukt glatt. Jeg kan ikke ha så glatt tak med båten på sjøen. Dollbordet (skanbordet) er smalt, og sjøl om jeg skal lage til rekke, må en regne med at kabintaket også må være mulig å ferdes på. Det hadde vært allright med en litt matt overflate - dog ikke ru eller sandet. Også fordi det på sett og vis skal illudere malt lerret. Det blir sjølsagt håndrekker på sidene.

En maling som fullstendig fusjonerer med epoksyen er nok det beste, men finnes den i matt utgave?

 

Jeg skal ha to vifter oppå der, de to nevnte rekkene, karm til luke, et liggende mahognybord (e.l.) til feste av lanternemast. Jeg regner med at om jeg bruker en maling/lakk som går helt sammen med epoksyen, så kan jeg gjøre taket helt ferdig før jeg lager gjennomføringer og setter på ymse remedier? Da kan jeg vel etterlime med epoksy? Eller skal jeg ta alle hull og gjennomføringer før malinga er på, og legge epoksy inntil?

 

Jeg ønsker konkrete tips. Gjerne produktnavn og fabrikkant. Med den totalsummen jeg er oppe i nå, er det uvesentlig om det er Clas Ohlsson, Biltema, Epifanes, Jotun eller whatever!

[Nero II]

I innlegg nr 16 skriver du at du vil svare på ditt eget spørsmål fordi ingen andre gidder. Det tror jeg er en feiltolkning. Jeg regner med at jeg er en av mange som leser - synes forresten du gjør et flott arbeid - men det du holder på med nå har jeg ikke så peiling på, så dermed er det enklest å bare lese. 

Hva maling du skal ha på, og om den skal legges på før du gjør gjennomføringer, det er jeg sannelig ikke sikker p, men jeg gleder meg til å se hva du finner ut av. 

Stå på, båten din blir knallfin, i det minste sånn som det ser ut så langt.

[Vosso63]

Kanskje du har rett "Nero II"! Fryktelig ufølsomt av meg! Temaet tenkte jeg kanskje noen kunne hjelpe meg med: Maling, eller farge, på epoksy. Eller forbundet med epoksy. De fleste har jo "plastbåt" i dag, og taket på båten blir definitivt ikke av tre, sjøl om det asså ser sånn ut. Det er gjennomtrukket av epoksy, og da er jeg ute på langtur. Etter årevis med eksperimentering med oljer til trevirke, skal jeg til med "fake". Om jeg hadde fått til en overflate som minna om lerret, altså ikke kritthvit, og definitivt ikke høyglanspolert, hadde det sikkert gjort seg. Sjøl om båten er min største egotripp noensinne, må den jo være presentabel for den øvrige familie. Der er det stusslig med sjøbein og en entring av båten, i havn, ved blikkstille sjø, er en tålmodighetsprøve av dimensjoner. Å se på, asså!

Topcoat?

Hardtop?

Hardcoat?

Gel?

Tokomponent?

Polyuretan?

Epoksy med farge?

 

Dere glassfiberfolk må da vite slikt? Ka? Hæ?

[simon_a]

Heisann. Flott tråd og artig båt.

Når det gjelder toppstrøk på epoxy er det kun 2komponent som kan benyttes. Finnes hos Biltema so topcoat, eller du kan sjekke nettsidene til westsystem. Der finner du produkt og fargekart for Epifanes maling og lakkprodukter. Du kan avslutte med 1 komponent over 2 komponenten..

[Vosso63]

Flott med respons. Jeg rødmer kledelig. Dette er jo vel så mye mine notatark, min logg, her jeg kan finne ut hva jeg tenker/har tenkt, som reint briferi. Biltema er halvparten i pris. Epifanes er garantert å sitte fast (West System anbefaler).

 

Jeg har gjort meg disse tankene (under): Etterpå håper jeg "simon_a" bare rett og slett kan si meg hvilken produkt jeg bør kjøpe. Så gjør jeg det og tenker ikke mer på det.

 

 

Jaha. Det finnes jo hvitfarge å blande i epoksyen. West System oppgir at det brukes som grunning før maling med tokomp. polyuretanmaling. Altså blir det vel, i mitt tilfelle litt "smør-på-flesk" Ettersom de angir det som grunning, antar jeg at pigmentkonsentrasjonen er for lav til å kunne bruke det som farge aleine.

 

Så finnes det Epifanes PU med farge. Eggeskall høres bra ut. Den er garantert glatt og blank.

 

Epifanes har også en "Antiskli dekksmaling".

"Epifanes «Antiskli» dekksmaling er en sklisikker en-komponent halvblank urethane/alkyd maling. Etter at de nødvendige grunningstrøkene er påført, kan denne malingen benyttes på treverk, glassfiber, stål og aluminiumsflater."

Spørsmålet her er om dette blir pent og glatt nok.

 

Både Hempel og Epifanes har "Antiskliperler" en kan blande i maling eller lakk.

 

Epifanes har også en tokomponent matt klarlakk. Kanskje jeg kan bruke den eggeskallfarga PU-malinga og så toppe det med denne matte klarlakken? 

 

Fordel: Dette er malinger, lakker, som helt bombesikkert passer til West System epoksy.

Kontra: Fryktelig dyrt. F.eks. maling + mattlakk = 1000kr. I tillegg til at det sikkert er for mye med 0,75 liter mattlakk som jeg ikke kan bruke noe annet sted.

 

Biltema har tokomponent PU-produkter som er langt billigere. Så spørsmålet er derfor: Er polyuretan ett spesifikt stoff, eller en samling av stoffer der noen passer dårligere enn andre?

 

Et firma som kaller seg "Dulux" sier dette:

"What Are Polyurethanes?  
A polyurethane results from the chemical reaction between a polyol resin (also known as the base, or the “Part A”) and a polyisocyanate curing agent (also known as the hardener, or the “Part B”). The resin type can be modified with polyester, polyether or acrylic. The polyurethane chemical structure is highly crosslinked and has a very large molecular weight.

 

 

Eks. fra Biltema: "2-komponent polyuretanakryl som gir en slitesterk, vannbestandig overflate med høy glans." Leveres i off-white (249kr)

 

Er det da slik at denne er "modified with acrylic"? Og passer den da sammen med west system sine greier? Eller misforstår jeg fullstendig?

 

Har fryktelig liten lyst til at toppstrøket slipper etter at jeg har jobba uhyggelig mye, brukt uhyggelig mye tid og penger på kabinen.

Redigert 13.Juli.2015 av Erik AN (see edit history)

[simon_a]

Jeg har brukt biltemavarianten på glassfiberbåt. Et godt produkt mener jeg. Knallhard overflate som tåler mye juling, og ja billig. Når det gjelder mitt eget Glen L byggeprosjekt bruker jeg Epifanes produkter. Ja, dyrt, men produktene er drygere enn en skulle tro, enorm dekkevne.

Jeg har planer om å bruke Biltemaprodukt på ikke synlige områder innvendig i Zippen, båtlappene flagrer rundt ørene når du skal ha 10-12 støk med Epifanes klarlakk:-))

Ja, du kan bruke Biltemas polyuretanakryl på epoxy, deretter kan du påføre en komponent antisklimaling

Redigert 13.Juli.2015 av simon_a (see edit history)

[Vosso63]

Flott! Da følger jeg rådene dine. Trenger du mahognyfinér?

[simon_a]

Ja, det trenger jeg!!