Jump to content

Prosjekt. Fornying av doryen Vosso


Vosso63

Recommended Posts

Jeg har sjekka den snekka di, Nils! Det er nok mer arbeid gjort på den, enn jeg kommer til å få gjort på min. Alt i alt. Snekka er jo en modifisert utgave av sjekta, men den har eksistert så lenge at den liksom har fått en plass, et navn, i lystbåthistoria. Dorryen er et nesten avslutta kapittel. Det aula av dem i mer eller mindre forseggjorte versjoner på sekstitallet, og så døde de langsomt ut. Utgangspunktet mitt var jo at båtbyggeriet hadde klart å lage et spiselig produkt. Skroget hadde fine linjer, bua stevner og en solid konstruksjon. (Jeg har sett andre som har mer krysserform, med bredt flatt framdekk og rett framstevn). Overbygget er åpenbart inspirert både av store snekker og plattgattere. Når jeg bygger den om, på nytt, følger jeg sjølsagt de samme planene. Forskjellen på "Tora" og "Vosso" blir vel bare dimensjonene. Jeg legger inn et bord som er noen desimeter lenger, men det er jo de samme prinsippene som skal følges. Det tar utrulig lang tid å skjære på skrå, på tvers og på langs i tre forskjellige vinkler, om det er ei halvannen toms bjelke eller et tommetjukt bord.

Den store skilnaden, om et par år, er at jeg vil komme til å ha plass til enda flere rariteter. Jeg kjenner meg sjøl godt nok. Nå blir det å holde meg til det vesentlige.

Det som står att, det som jeg gruer mest for, i skilnad fra de fleste her inne på forumet, er alt det elektriske. Jeg ville helst hatt bare treverk og motor, men ser jo at det kan bli lekkert med spotlights i taket, ryddige paneler og sikringsbokser med flere gode kretser. Heldigvis er det langt fram!

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...

En måneds høst/vinterferie får være nok! Nå har jeg satt på varmeovna inni båten og skal manne meg opp kraftig for å komme i gang att. Trenger å ha noe fornuftig å tenke på, ha noe håndterlig å henge fingra i. Forøvrig er det svært ukledelig å starte med etterjulsvom allerede ved åpning av første luke i kalenderen. Plastpepperkakeboksene er alt for rimelige i år. Burde være mulig å legge på litt avgifter på dem? 

Link to post
Share on other sites

Å sette på varmen, iføre seg varmedress, med ullundertøy, samtidig som temperaturen steig mot ti grader og luftfuktigheten var over 100%, var ikke lurt! Å komme inn i båten att, var derimot fint, sjøl om det tok evigheter å rekonstruere hva jeg egentlig dreiv på med. Det er lenge sida det ble laga skisser, og nesten like lenge sida den oppsamla mengden materialer, kapp, skruer, bits, klemmer, verktøy, kjemikalier og alt anna nådde metningspunktet. Jeg fikk da kommi i gang med dassinnredning, men i mangel av kreativitet og plan, ble det mest reisverk. Basale konstruksjoner. Får gjøre unna dette i desember og januar. Kanskje blir det tørrere perioder slik at jeg får flytta vekk en del av overskuddsmaterialene. Nå ligger det trevirke alle steder det er tørt nok, altså mye inni kabinen og en god del langt innunder båten. 

 

Når toalettrommet er ferdig (grovt sett), kan jeg gjøre ferdig dørk og slikt akterut (grovt) slik at jeg får begynt med motor, styring, pumper, ledninger og slikt.

 

Får to "konsoller". Hovedsaklig blir det som før, med ror og omstyring (propellvridning), intrumentpanel og slikt på venstre side. Her vil jeg ha en sikrings/koplingsboks som går på dette primære. Konsollen som dannes av dassrommets bakvegg skal ha fjernstyring av kopling på sideveggen, og sikringer, koplinger knytta til interiør, bad, lys og slikt. Mulig at jeg samler alt dette i en hovedledning fra hovedkoplingsboksen (slik at jeg kan slå av all "luksusen" med en bryter). Oppå denne konsollen blir det brytere knytta til alt sekundært.

Dørken rett bak kabinen, med de to konsollene, skal bygges opp ca 40cm, slik at den går over motoren. Det blir en fast stol bak hver konsoll, muligens en flyttbar i midten, evt et dobbeltsete på høyre side. Døra inn til kabinen går helt nede ved kjølen, så jeg må finne på noe for å komme meg ned dit, verken trapp eller leider, noe midt i mellom.

 

bilde

Døra ut fra dassen har dør som vender inn i toalettrommet (for ikke å stå i veien om en må rushe gjennom kabinen og ut gjennom luka forut). Jeg vurderer å lage til en slags benk som kan slås ut oppå doskåla, for å kunne sitte om en har anna å gjøre inni der. Det skal være et slags bad, med muligheter for mer vasking enn slik jeg gidder å foreta meg på båttur. Jeg har forstått at det vaskes mer enn noensinne...

 

bilde

Dette er inni den høyre konsollen.

 

bilde

 

 

bilde

De to konsollene sett fra bak motoren. Den forhøya dørken blir oppunder mahognyen på sidene.

Omstyringa (propellstigning) er på kortsida til den venstre konsollen. Omkoplinga, "fri", får noe tilsvarende, hendel, på motsatt kortside. Døra til kabinen vender innover.

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...
  • 2 måneder senere...

Endelig i gang att! Etter månedsvis med svinnende tiltakslyst gauv jeg laus på det ytre under vannlinja. Best å ta det verste først. Og så er jo det slikt som kan gjøres med henda, bare henda og ingen hjerne. Bare la det stå til. Klok av skade (både beinrangel, nerver og sener har fått lide av håplause skeivligginger) la jeg meg tett under for å få maks drag på skrapa. At all naken ansiktshud, og samtlige rynker, skrukker, øreganger, øyne, hår, skjegg, således ble dekka av grønnblått klebrig støvgørre får heller være. I morra tar jeg styrbord side, så kan jeg kose meg med putling, stry, bomull, nating og kanskje bly, for å få det potte tett. Tonnasjen tilsier at trutning får foregå med minst mulig vanninntrengning.

bilde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

bilde

bilde

 

PS

Jeg kan avkrefte at det har noen som helst hensikt å prøve å gnukke det av seg med grisetang og kaldt fjordvatn. Eneste gevinst er en viss polering til blågrønne skjolder i grell kontrast til knallraude øyer. Det er bare slik det er, var, blir og alltid har vært. Hver gang! Men nesten uhyggelig godt lell!

DS

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Nå har jeg skrapa av mesteparten av bunnsmørninga og kommi inn på treet under vannlinja. Egentlig er det ikke bart tre, men tjæra tre. Blackvernissen er påført fra begge sider, så trevirket er nok gjennomtrukket. Under skrapinga dro jeg av bomullstråd mellom kjølen og bordgangen helt akterut (stilken?). Jeg antar at de nederste borda er spikra/skrudd fast i et bord som ligger oppå kjølen, og at den sprekken som dannes helt akterut, fordi borda står nesten loddrett der, er drevet med bomull. Jeg må ha i ny bomull og lurer på hvordan jeg skal gjøre det. Kan jeg drive inn bomullstråd og så etterpå beise over med blackvernis? Eller skal jeg pjåte farm80 oppå tråden og slette glatt mot hud/kjøl? Om bomullstråden trutner med vann, vil jo vannet være inni der, uten at jeg ser problemet helt (det er jo sjøvann). Om jeg metter tråden med tjære (blackvernis) vil den ikke suge så mye vann og kanskje ikke utvide seg nok under trutninga.

 

Forrige eier har skrudd inn (syrefaste?) stålskruer under vannlinja for å erstatte gåen jernsøm. Det faller av noen gamle spikerhoder under skrapinga. Skal jeg skru inn stålskruer på siden av disse ødelagte skruene (ikke klink), og så tette hullene med farm? Eller skal jeg bore opp og skru nye skruer inn der jernskruene har rusta vekk (det sitter sikkert rester av dem i høla)?

 

Forrige eier har laget et nettverk av ledninger mellom offeranodene og faste metaller (propellaksling, kjølevannslynge i kobber) under vannlinja. Det er åpenbart at det har noe med det elektriske feltet under båten å gjøre og er muligens for å spare både ny og gammel søm. For å få skroget helt ship shape har jeg tatt vekk ledningsnettet. Jeg skal også fjerne alle gamle rester av sinkanoder og tette høla etter dem, før jeg setter på nye. Skal jeg gjenopprette dette ledningsnettet når jeg tar på de nye anodene, eller skal jeg stå over det?

 

Under skrapinga av kjølevannsslynga har den blitt litt skrapa opp. Jeg antar at overflata er mer egna til groing fordi den er mer rufsete i overflata. Jeg ønsker ikke å ha bunnsmørning på slynga fordi jeg ser stadig at den ikke kjøler godt nok. Kan jeg ha på noe anna, noe tynt, glatt, og kanskje lyst/blankt, på den, slik at varmeoverføringa går lettere? Eller skal jeg pusse den med fint sandpapir?

 

Jeg har lange sprekker i to bord fra omlag midtskips til et par meter bak stevnen. Disse har nok oppstått tidlig i den delen av båten der det er bånd og ikke spant. Det er bare på styrbord side, og noe av sprekken er tidligere reparert med ei smal lekt som er klinka på på innsida. Jeg klarer ikke å skjære ut treet på hver side av sprekken og legge i ei treflis i epoksy, slik proffer kunne gjort. Om det hadde vært en pram eller en færing, slik at jeg kunne fått en lugom arbeidsstilling, skulle jeg nok klart det. Nå må jeg bruke blybånd som jeg spikrer oppå. Jeg tenker nok å bruke farm eller et anna konkurrerende produkt å legge inni sprekken, under blyremsa. Er det noen som har tanker om det? Bånda inni båten er reparert/forsterka. Spørsmålet er om det er nok trutningsmonn i det sprukne bordet, eller om det er hele bordgangen som har krympa, og at sprekken oppstår der festet mellom bånd og hud er svakest? Det jeg lurer på er sjølsagt hvordan jeg kan forsterke festet mellom bånd og hud (bordgang) nå som båten er tørr. Gjør jeg sprekken permanent ved å "sementere" skroget slik det er nå? Eller er det nok trutningskrefter til at hele skroget allikevel tetter sprekken? Midtskips har jeg satt inn et ekstra spant (babord) for å stive av skroget. På styrbord side er et slikt ekstraspant satt inn for mange herrens år sida, kanskje allerede da båten ble bygget om på sekstitallet. Jeg har ikke skrudd det fast ennå. Jeg antar at det er denne mjukheten i skroget (spant ved stevnene, bånd på sidene) som har gjort at det er så få dorrier igjen. Jeg kan skru ekstra gjennomgående bolter med skive på innsida i alle forsterka bånd, og slik gjøre båten stivere. De gamle bånda er blitt veldig sprøe og mange av dem har knukket i den brå overgangen midt i båtsida. (se bildet fra innsetting av spant). Nå må jeg "fiksere" båten slik den ligger i dag. Båten er ikke mjuk fordi den skulle være mjuk i sjøen, men fordi den skulle tåle handsaminga fra notbåten, skulle kunne tåle å bli kasta mot skutesida, opp på dekk, på land e.l. Om båten lages stivere nå som dette ikke trengs, kan vel ikke være noe problem?

 

bilde

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

Etter tjue timer med dørken akter skjer det egentlig ikke veldig mye. Det skal lages solide bærere for dørken, uansett om jeg skal ha luker, lemmer eller permanent dekk. Det blir vel litt av hvert. Luksusen er at det er stor plass og at jeg har spart på de gamle eikeplankene som danna den forrige dørken. Tenker å hengsle lemmene/lukene over avgrensa rom under, slik at jeg kan stue alt stash: tauverk, dregg, blåser, fendere, og alt anna som skaper rot. Ettersom jeg må ha ei opphøyd kasse om maskina, vurderer jeg å ha større opphøyd flate enn bare der, men jobber trøstig videre. Tenkinga får komme mens jeg jobber. Grunnarbeidet først. Trivelig arbeide, håper bare ikke sommervarmen kommer riktig ennå. Skulle gjerne vært på fjorden snart! Skal støyisolere med både slike tunge, bølgete, matter og disse lette blanke, men prøver å holde meg til "maskinrommet". Trur jeg skal lage batterikasse (-rom) uttafor sjølve maskinrommet, i forkant av det store tverrspantet foran maskina. I batterikassa kan jeg også ha litt mer styring på strømmen uten hele tida å måtte styre inne ved maskinen (greiere å holde styr på ledningene. Skal bygge opp dørken til samme grunnnivå i hele rommet, også innunder akter-bakken. Jeg har mahogny-heltre fra sidene i den gamle kassa (2 stk 40x80, 2stk 40x90) som sammen med eikeplankene og god furu skal bli til hyggelige overflater i dørk, kasser, luker, og alt slikt. For å spare inn litt, bruker jeg furu i mye akter for maskinen, på sidene og inni akterstevnen. Motorkassa trur jeg at jeg vil dele i to, hengsle dem motsatt, slik at jeg kan åpne den ene sida (dynamo, startmotor) eller den andre sida (koplinger, kjøling, smørenipler) uten å måtte hanskes med et digert lokk. Jeg har gjort det før. Brukte pianohengsel, om jeg ikke husker feil. Egentlig burde jeg nok bruke eik der det skal støyisoleres, men skal primært bruke det der overflata synes, og i hengslede luker, ettersom de er så gamle og stabiliserte (lite bevegelse i virket)

 

bilde

Jeg "ruter" opp bærerne under dørken, også for å avstive båten generelt, med solide stykker i 4-5cm x 7-10cm. Har en del store bjelker jeg deler/kløyver opp.

 

bilde

Mye av dørken på sidene gjøres i furu, for å spare den gamle, tunge, stabile, eika til områdene ved maskina.

 

bilde

  Høvling og sliping av de gamle dørk-borda. De var satt sammen til lemmer, men væting/trutning gjorde dem vonde å hanskes med. Jeg må bruke dem som jeg bruker stein og skifer, altså sortere og finne ut hvordan jeg sparer mest mulig. Sannsynligvis lager jeg kasser, lemmer, luker, opphøyninger, etter plankelengden.

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Følger med. Foreløpig ser det veldig bra ut.

Åh! Så bra! Da spør jeg deg rett ut: Skal jeg legge dekkende dørk, med nater og alt slikt, og noen luker eller lemmer, innimellom? Eller skal jeg gjøre som i mindre båter, altså bare lage ymse tilpassa tiljer? Det er faktisk lettere å dekke helt, og så la lukene/lemmene ligge overlappende. Det er jo plenty plass...

Link to post
Share on other sites

I Tora har jeg løse tiljer i form av lemmer helt ut til sidene. Men siden dette er en større båt en tresnekka mi ville jeg kanskje laget en stripe fast dørk mot yttersidene og løse tiljer i form av lemmer i midten og som slutter inntil dørken (ingen overlapp). Det er alltid kjekt å kunne løfte vekk og komme til under.

 

På Tora har jeg laget en ramme som fundament for motorkassa. Bunntiljene går inntil den ramma. Før sto mototkassa oppå bunntiljene. Jeg måtte da fjerne motorkassa før jeg kunne løfte tiljene. Det var veldig upraktisk.

Link to post
Share on other sites

Ja, fordelen med stor plass, er at jeg kan la alle disse lemmene og tiljene som inneholder de utallige hakka og innskjæringene som skyldes skroggjennomføringer, eksos, spant, klinkhoder og slikt, være permanent festa, og så lage rektangulære lemmer eller luker. Treramma du har lagt rundt basis av motoren kan jeg bruke (innlegg nr 138, Tora). På et lavere nivå. Kanskje lager jeg en gjennomtjæra ekstra dørk helt der nede. Jeg kommer allikevel ikke under motoren, så alt som detter nedi må ligge der til neste gang jeg løfter motorblokka (det var ikke lite som hadde havna nedi der...) Jeg trenger også feste til to fleksikabler for omstyring og kopling, som skal gå parallelt med motoren og fram til veggene på sidene av de to styringskonsollene. Om jeg lager en vannrett ramme om motoren nedi der, kan jeg ha et lite golv å stå på når jeg skal være maskinmann.

 

Jeg er nok svært enkel i huet, og trives best når jeg kan jobbe med ett eneste problem om gangen, men her midt i båten, ved hjertet (motoren) og sentralnervesystemet (strømkoplingene), må jeg holde tunga rett i munnen.

 

 

Jeg bruker gjerne ideene du har kreert når det gjelder strømmen også. Det er mitt desidert svakeste punkt. Både ordenssans og millimeterpresisjon er langt uttafor kompetansen. Jeg ser du har laga ei plate med koplinger umiddelbart inntil motoren (innlegg 63, Tora). Jeg vurderer noe slikt, bare at jeg kan plassere plata høyere opp. Ettersom jeg er dønn avhengig av oversikt og ikke alt for fiplete koplinger/sikringer kan jeg ha det i ståhøyde inni veggen mellom kabin og styrhus. På den annen side hadde det vært bra å hatt et separeringspunkt tidligere. Jeg hater slike navlestrengaktige ledningsbunter med strapping. Er det noen med gode elektriske kunnskaper i Bergensområdet som kunne tenke seg å hjelpe meg å legge opp en plan (jeg trur ikke jeg orker å lese mer teori om det, det er den praktiske gjennomføringa det skorter på), så kan jeg komme med ymse gjenytelser. Båtteltet er nå full av remedier som jeg ikke har sjans til å få brukt. Jeg ser for meg en løsning der det er små skilt som viser hvilke ledninger som er kopla sammen i ei skinne på ett sted og så føre ledningene derfra og opp i styringskonsollen. Jeg ønsker å separere de to elektriske systemene. A: Det som går på dynamo, startmotor og gløding og B. Det som går på lanterner, ekkolodd og interiør. A skal jeg ha i styringskonsollen. B skal jeg ha på konsollen på babord side (ja jeg har "venstreratt", har vennet meg til det, og hadde det i de to småsnekkene jeg har hatt tidligere).

 

Tidligere lå batteriene i ei kasse umiddelbart foran svinghjulet. Nå flytter jeg batteriene ett hakk lenger fram, og lager et rom foran det store tverrspantet midtskips. Jeg hever dørken slik at det blir ett hovednivå på "golvet" i uterommet, og et lavere inni kabinen. Rommet som dannes ved døra er på ca 1m x 50cm og kan således inneholde to batterier, ett til start og et til forbruk. Dermed blir det også lettere å isolere sjølve motorrommet. Planen er at jeg skal kunne åpne batterirommet helt uavhengig av resten, fra kabinen. Når jeg slipper å støyisolere det er det mye enklere å lage golv (forskalingsplate), vegger og lokk (furu). Jeg vurderer også å bruke en plastbakke, med dreneringshull, for å få minst mulig fuktighet. Flesteparten av de problemene jeg har hatt med det elektriske har vært knytta til polene og de tjukke ledningene umiddelbart fra batteri og hovedbryter. Hovedbryter blir plassert på veggen i styringskonsollen

 

Sitteplasser. Kombinasjonen av sitteplasser og dørk/tiljer er et tilbakevendende problem. Jeg vurderer å lage "snekke-benker" i det åpne rommet helt bak. Altså fundamentere dem med skråstag mot spant/band. Den ytterste delen av dørken blir permanent, og natet mot skroget. Jeg trur også at jeg skal senke denne ytterlinja littegrann, slik at jeg, på et seinere tidspunkt, kan vurdere sjøllensende dekk, med avrenning mot sidene. Jeg kan også drenere ned i en tank med egen pumpe. Sitteplassen ved styringa og på sida ved den andre konsollen, skal være vesentlig høyere. Jeg trur derfor at jeg må lage permanent dørk i en lengde av ca 1m på hver side av motorkassa. Jeg har vurdert å la disse flukte med, være en del av et repos over toppen av motoren, men er svært usikker på det. Alternativet er å sette stolene på høye rør og ha avtagbare plater foran og bak, til beina. Jeg veit sannelig ikke. Det føles ubehagelig å dekke skrogborda alt for mye. Sjøl om jeg ikke får tetta en full-scala-lekkasje innenfra, hadde det vært greit å kunne komme til med smør og anna gørr på hver eneste kvadratdesimeter.

 

bilde

 

Bordet langs skroget er festa permanent, og skal nates mot skroget. Sannsynligvis lager jeg permanent, fast, dørk i det midterste rommet (av 3) og plasserer styrestolen over der. Motorkassa rager 40cm over dette grunnivået. Spørsmålet er om jeg skal ha et så høyt nivå helt ut på begge sider, bare på styringssida, eller ha lause plater. Ledningene fra motoren er tenkt lagt gjennom batterirommet foran motoren.

 

 

bilde

 

I disse tre romma er det egentlig ikke noe viktig, så her kan jeg ha tauverk, fendere og alt anna slikt (trur jeg). Kanskje hever jeg ikke dørken.

 

 

bilde

 

Jeg flytter batteriene til rommet rett mot kabindøra. Om jeg kutter døra eller lar den gå inntil rommet, veit jeg ikke. Kassa blir i alle fall laga som en separat enhet med ledninger inn/ut både til motorrom og til de to konsollene.

 

 

bilde

Batterirom

 

bilde

 

Herregud! Det er dette jeg gruer meg mest til. Gi meg ei øks, ei sag, en høvel! Spar meg for avbitere og mikroskrujern, strapping, pilling og dilling...

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

På facebook fant jeg denne takløsninga brukt på en Spjærøykrysser. Noe å vurdere?

https://www.facebook.com/242762755848514/photos/a.469653193159468.1073741831.242762755848514/470621009729353/?type=3&theater

 

Kan spare inn både bøyler og kallesje!

For mye tak hvis du spør meg, Erik .... Hvis han til høyre på billedet eier skuta så se også hvor lite sol han har fått på overkroppen :lipseal::giggle:

Link to post
Share on other sites

I Tora har jeg løse tiljer i form av lemmer helt ut til sidene. Men siden dette er en større båt en tresnekka mi ville jeg kanskje laget en stripe fast dørk mot yttersidene og løse tiljer i form av lemmer i midten og som slutter inntil dørken (ingen overlapp). Det er alltid kjekt å kunne løfte vekk og komme til under.

 

På Tora har jeg laget en ramme som fundament for motorkassa. Bunntiljene går inntil den ramma. Før sto mototkassa oppå bunntiljene. Jeg måtte da fjerne motorkassa før jeg kunne løfte tiljene. Det var veldig upraktisk.

Nils, takk for det innspark med ramme. Jeg ser også at det på Snekken er de løse tiljene i midten også går inn under motorkassen hvilket tilsier at motorkassen skal flyttes for å komme til under de tiljene, så nå har jeg bestemt meg for å dele de tiljene opp i en fast del som går inn under motorkassen og en løs del som er lett å åpne så man kan komme til under (hvor jeg tenker bl.a. dreggen skal ligge).

Link to post
Share on other sites

For mye tak hvis du spør meg, Erik .... Hvis han til høyre på billedet eier skuta så se også hvor lite sol han har fått på overkroppen :lipseal::giggle:

Grunnen til at jeg vurderer det er av to grunner. For det første syns jeg ikke det er nødvendig med "telt" over uteplassen når det er så stor plass inne. Det andre er at kalesjen, og bøylene, kommer til å bli kolossalt dyrt. Med et slags sjøllensende dekk med tettbare drenshull, og veldig godt dekk, kan jeg spare både penger og tapt estetikk! Sola er ofte frahværende på disse kanter. På den annen side blir vi brune på ryggen av alt båtarbeidet i mai...

Link to post
Share on other sites

Grunnen til at jeg vurderer det er av to grunner. For det første syns jeg ikke det er nødvendig med "telt" over uteplassen når det er så stor plass inne. Det andre er at kalesjen, og bøylene, kommer til å bli kolossalt dyrt. Med et slags sjøllensende dekk med tettbare drenshull, og veldig godt dekk, kan jeg spare både penger og tapt estetikk! Sola er ofte frahværende på disse kanter. På den annen side blir vi brune på ryggen av alt båtarbeidet i mai...

Jeg kan godt følge deg mht det å ha skipet åpent akterut (som de gamle fiskebåtene. Hey - fikk en ide som du kanskje kunne vurdere så ..skyvetak - evt med glass ... :rolleyes: for så kan den lukkes til når det er dårlig vær og åpnes til vestlandsolen  :yesnod: 

Link to post
Share on other sites

Egentlig ønska jeg meg en spjærøykrysser, men så kom dorryen seilende på ei fjøl. Spjærøykrysser er etter min meining den vakreste motorbåten. Særlig hekken! Den  er rund og god og bidrar til at båten glir som en dronning gjennom dønningene. Nå er disse omlag like store, så jeg ser mye på dem når jeg søker inspirasjon. Neste gang jeg pusser opp doryen, om en ti års tid, kanskje jeg lager til slik klassisk rekke som en finner på disse og på en del skøyter. 

 

bilde

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Ytterligere ti timer med forberedelser til dekk-dørk. Det er mange hensyn å ta. Først og fremst må jeg sette av plass til seinere vedlikehold og kontroll. Trebåter lekker, og trebåter samler opp mye rusk langs kjøl, spant, bunnstokker. Ettersom det er langt ned fra dørken til de lavere partier har jeg behov for å lage skillevegger nedi der. Klart jeg kunne lydisolert hele dørken, men det virker unødig. Konsenterer meg om dette midtrommet. For å slippe å tenke mer på det elektriske, har jeg laga en skillevegg inni styrekonsollen, slik at jeg har noe å feste sammenkoplinger, sikringer, releer og alt anna snacks på. Skal lage to-tre mellomgolv inni konsollen, slik at overskytende, oppkveila, ledninger og sammenstrappinger kan hvile i fred, separat fra fuktige bunnbord. Jeg håper å kunne utelukkende ha separate kurser ut i rommet akter for "midtspantet". Dette er et høyt, tjukt, tverrspant som går helt opp til dørken og danner bakre del av "ramma" som dørken ligger på. I hele det sentrale rommet, fra motoren og helt bak i akterstevnen blir det "gjennomtrekk", mens det på sidene blir laga skiller for oppbevaring av ymse. Hva som skal skje ved sjøsetting spøker hele tida i bakhodet, og jeg vurderer å avvente feste av dørken, hengsler eller gangjern, på dem, til etter at båten er på sjøen. Bedre føre var enn etter snar. En lærer stort sett av prøving og ikke minst feiling. Egentlig trur jeg at jeg skal kunne starte sjølve dørklegginga nå....

 

bilde

Alle ledninger og kabler er løsna fri fra dashbordet og ligger som spaghetti under konsollen, egentlig inni kabinen. I det rommet som dannes mellom "rattet" og skilleveggen, blir det bare fleksikabelen og intet annet, trur jeg...

 

bilde

Det blir koplingsskap/sikringsskap inni kabinen, ved pentriet. Jeg kan legge et nedre golv i forskalingsplater på høyde med dørken i kabinen, for å plassere alle bunter, kveiler og slikt der. Så et høyere golv på høyde med dørken i rommet bak. Her kan jeg klare å holde ledningene fra hverandre ved å feste dem til midtveggen. Dette siste golvet kan også lydisoleres. Fra konsollen blir det helt åpent, under, til batterikassa.

 

 

bilde

    Alle vitale ledninger ligger under konsollen. Nå kan jeg konsentrere meg om dekk, dørk, og innredning av kabinen. Sjølve oppsettinga av maskina venter jeg med enda et par uker.

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Nei! Nå har jeg begynt å rive... Langsgående skillevegger vil aldri fungere. Ikke bare hindrer det oversikten, men de vil bli så trutna og vanskelig å ta ut og inn, at jeg må ha med sag i båten, forever. Får gamble på at sjøvannskjølinga av eksosen reduserer tilstrekkelig støy. Alternativet, med støydemping på alle dørkplater/tiljer/lemmer/luker, blir lite funksjonelt. Kanskje tette lemmer i entoms eik egentlig reduserer støyen i stor nok grad. Jeg har laga til bjelker som skal snevre inn rommet aktenfor maskina fra omlag 92cm til 64cm i bredde. Når jeg kan nå helt inn til sidene (ingen langsgående hindringer) er dette bredt nok til å komme nedi. Da har jeg også større mulighet for å legge inn mindre lemmer om jeg skulle ønske det, i framtida. Nå blir nok lemmene på full bredde (3fot) i midten. Jeg skal ha faste benker i buer på sidene og åpning til skottet/døra i bakstevnen, så det spørs om jeg må lage smalere lemmer helt bakerst. Det er tanken på å hengsle dem, altså kunne bikke opp lemmene og la dem stå, som jeg ikke har lyst til å forlate. Hvor mange ganger har jeg ikke hatt lemmer liggende på kryss og tvers i båten mens nødvendige inspeksjoner har funnet sted? Og så denne digre motorkassa! Den var på ca 90x80 og nesten umulig å sette vekk! Må jo kunne dele den i to?

Båten, dørken, bjelkene, trutner mye. Eik er tungt. Altså må jeg ha god klaring i mellomrommene, mellom lemmer og mellom lem og fast dørk. Det må da gå an å bruke tetningslist i gummi? Slike som ikke er porøse og suger diesel, olje, vann?

 

Jeg har gått over til sliping av eikeborda. De er alt for harde til å bruke el-høvel på. Får ta kantene med høvel til sist. Om jeg lager natespor (skråhøvler på ene sida) får jeg avgjøre seinere. Tette skal de være. Av hensyn til både lyden (opp), regnvann ned, og slo, blod, svivler og alt anna som skal være oppe i friluft.

 

Jeg har to kommoder og et klesskap som er demontert og ligger og roper på meg fra vedskjulet. De får vente. Nå må jeg bli ferdig med dette baki der, så jeg kan flytte inn!

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Jeg tillater meg å vise noen bilder fra "baki der" slik det var før. Det var ikke dårlig eller stygt, for all del, men veldig upraktisk. Eikeborda var satt sammen til lemmer på sidene og noen av de sentrale. Ellers var det mange lause enkeltbord. Det er fristende å få laga til noe flatt og sammenhengende. Bildene er fra 2010 ved en del styr med reparasjoner og sommeren 2011 etter siste oppussing. Det jeg holder på med nå er ikke "oppussing".

 

bilde

Etter oppussing sommeren 2011: Nytt styrhus

 

 

bilde

17.aug 2010: Ett eller anna er galt ett eller annet sted... Motorkassa er hvelva opp på høykant i bakgrunnen. Greit når en ligger ved kai i smult farvann. Ellers et mareritt. Lokket i seg sjøl, på nesten en kvadratmeter, med støyisolering og følsomt sølvpapir, var ille nok å plassere på en fornuftig måte. Men når det skjedde noe nedi der, med pumpe, kjøling, ja slikt, så måtte hele kassa av. Ideen er å la et midtstykke være fast, og så hengsle det slik at det kan vippes opp både forfra (ventilløftere, dynamo, startmotor, filtre) og bakfra (koplinger, kjøling, smøring, håndstart)

 

bilde

16-hesteren som sto i fram til nylig. En av de første, altså ikke 16-18. "Bare" 16. Men motoren er klin lik den 30hk jeg har satt i, så prinsippet blir det samme.

 

bilde

Etter oppussing sommeren 2011. Viser eikelemmene på sidene og de lause eikeborda i midten. Nå veit jeg ikke om jeg skal ha de langsgående listene (i mahogny) som skille. Det blir faste benker på sidene i stedet for den breie bak. Der blir det istedet skott med dør (som i ei snekke). Eikelemmene på sidene er erstatta med permanent dørk i furu. Opphøyninga i framkant er akkurat vis a vis bakkant av motoren. Koplinga hadde hendel som stakk opp av dørken, skal nå erstattes med overføring fra styrhusveggen, og både kopling og omstyring (vridning) blir liggende under dørk.

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ja, det nærmer seg kraftig min absolutte inkompetanse: Elektrisk anlegg.

Men først: Oppretting av motor. Da jeg endelig hadde funni fram følerblader og skulle ta meg sammen og få retta opp motoren ift aksling, oppdaga jeg at flensen sprika forskjellig ettersom jeg roterte akslinga. Enten er innfestninga av flensen skakk - det er ikke mulig at støpejernskanten er skeiv, denne bremmen virker ekstremt stiv og kan da umulig ha blitt slått skeiv de gangene jeg har slått flensen av? Eller så er motorflensen skeiv. Denne sitter på motoren, som jeg kjøpte brukt, og altså ikke har den fulle oversikt over. Uansett ser det ut som om skeivheta er sideveis, altså at motoren står skakt på fundamentet (ikke opp og ned, men sideveis) Jeg har sett på klaringa i bolthullene i maskinfundamentet, og den ene av de midterste boltene står helt inntil godset, slik at bevegelsen sideveis i ønska retning hindres. Spørsmålet er derfor om jeg kan klare meg uten denne, altså heise opp motoren og så bare slipe ned dette festet, og så la motoren være festa i fem bolter, i stedet for seks. Jeg tar da utgangspunkt i at bolten er fullstendig satt fast i fundamentet. Er den ikke det kan jeg kanskje, med slegge, øks eller noe fryktelig tungt, slå bolten ut, og så bore opp hølet mens motoren står i. Det er ikke lett å få opp motoren slik den står nå.

Dersom jeg ikke finner ut av skeivheten i flensene, er spørsmålet om jeg kan bruke det eksisterende anlegget, eller skifte til en ny stålaksling, med flens og alt tilpassa, altså en gedigen utgift. Jeg  har aldri hatt slark eller sleng på akslinga, særlig ikke etter at den ble retta opp på Damsgård etter et uhell i 2008.

 

Så var det det elektriske. Jeg har hele "navlestrengen" fra instrumentpanelet til motoren. Dynamoen og startmotoren er de gamle som satt på 2G-16. Det tenker jeg å henge opp igjen. Det er jo andre ledninger der også. Spørsmålet er om jeg kan bruke de samme gamle direkte over på den nye motoren? Det hadde jo også vært fint å skifta over til nytt sikringssystem, koplingsskinne. Altså bare skifte over ledning etter ledning. Ettersom jeg ikke gidder å vite kvadratmm og Ampere som skal gjennom, hadde det vel vært fint å bruke noe som var ferdiglaga. Det kan da umulig være slik at en må være insjeniør for å få til dette?

Det henger og dingler små releer (ja hvem veit) som er kopla innpå ledningene. Dette skjønner jeg ingenting av. Kan jeg bare bruke det slik det er, eller bør jeg skifte ut alt dette. Ja, jeg har sett på alle disse trådene på forumet som beskriver kretser og bruker termer og forkortelser jeg ikke forstår, må google, og så ennå ikke skjønner poenget med.

 

Jeg tenker å ha to batterier, og har forstått at disse skal skilles med et skillerele. Biltema har et slikt, til 249 kr. Kan jeg bruke det?

Startbatteriet skal i hovedsak brukes på startmotor, mens forbruksbatteriet skal være tilknytta pumper.

 

Jeg har to hovedbrytere. Begge er merka med 1, 2 og begge. Kan jeg ha separate hovedbrytere, altså to uavhengige strømkilder uten kontakt med hverandre, eller holder det å bruke bryteren til å la de to batteriene operere separat (tenker særlig på landstrøm og korrosjon)?

 

Kan jeg bruke innendørs lampeledninger til lys og småelektrisk i kabinen? Til lanterner? (De er billige, lette å legge, feste) Alt mitt anlegg legges sjølsagt utvendig rett på trevirket.

 

Kan jeg bruke samme tjukkelse på alle ledninger som skal brukes til sånne småtterier med lav effekt, og samme sikringer, eller må jeg variere i hytt og pine? Gjør det noe om de er for tjukke?

 

Jaja. Her er det altså så stusslig med kunnskap at jeg kanskje må finne en tilsvarende båt og kopiere hele greia!

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...