Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[NilsPils]

"Innendørs" ledinger er som regel ikke å anbefale. Du får tilsvarende toledere for båt i båtbutikken. Leder for båtbruk bør være flertrådet og helst fortinnet. Fortinnete ledninger er blitt standardvare i løpet av de siste årene. Ledninger blir generelt ikke for tykke. Jeg bruker ikke mindre enn 1.5mm2 av praktiske grunner.

[Dinamo]

Eg våger å seia at eg har god kunnskap om dette med elektrisk, men du kan skriva og skriva uten heilt å bli forstått. Derfor vil eg foreslå å legga ut bilder med spørsmål, so skal eg etter beste evne staka ut ein kurs som fører gjennom dette på ein god måte.

Når det gjeld "navlestrengen" - eg ville ikkje satsa på gjenbruk av ledninger som har blitt riven ut.

Eg har tegningen til det elektriske for Sabb 2G og 2J og den må modifiserast aldri so lite for å få til dette med separate batteri for start og forbruk. Du nevner to hovedbrytere med 0 - 1 - 2 - begge og eit skillerele. Desse har samme funksjon, skillerele er automatisk, bryterne er manuell. dermed vil eg sei at brytarane skal ikkje brukast. Men som sagt, nokre bilder av det du har, so skal eg forsøka å sy sammen litt tegninger for å få ting greit.

 

Magne

 

Edit: Eg kan visa til denne sida, kva eg meiner med å sy sammen litt tegninger: https://baatplassen.no/i/topic/733-nytt-el-opplegg/page-3

Redigert 6.Mai.2016 av Dinamo (see edit history)

[Vosso63]

Eg våger å seia at eg har god kunnskap om dette med elektrisk, men du kan skriva og skriva uten heilt å bli forstått. Derfor vil eg foreslå å legga ut bilder med spørsmål, so skal eg etter beste evne staka ut ein kurs som fører gjennom dette på ein god måte.

Magne

Flott! Jeg trur nok at jeg ville kunne klart å få til ett eller anna, men interessa er på bånn og det er altså så mange andre som er gode på dette. Særlig her på Strilelandet der folk, som du, har vokst opp med sabbdiesel! Jeg skal ta bilder, prøve å separere de ymse ledninger til-fra panel og motor og andre strømbrukere. Jeg må ha essensen på plass innen midten av juni og har mengder av anna viktige ting som skal på plass, vøles, repareres, rettes, tettes, og alt slikt. Dette med el-arbeidet er så altfor intellektuelt for meg, og para med ufølsomme fingertupper fortoner det seg som et mareritt! Om det skulle bli alvorlige(re) problemer kommer jeg til å hente deg, kidnappe deg reint fysisk, ute på Fjell og mot en klekkelig dusør (fra min side) tvinge deg til å se på faenskapet. Med de hjerteligste ønsker om et langt og lykkelig liv, en heit og fin sommer og ingen storm før høstjevndøgn: Hjertelig takk!

[Dinamo]

 

Om det skulle bli alvorlige(re) problemer kommer jeg til å hente deg, kidnappe deg reint fysisk, ute på Fjell og mot en klekkelig dusør (fra min side) tvinge deg til å se på faenskapet. Med de hjerteligste ønsker om et langt og lykkelig liv, en heit og fin sommer og ingen storm før høstjevndøgn: Hjertelig takk!

Det var då voldsomme trusler! Du får ta med ein rullestol då, når du henter meg, for føtene er so godt som ubrukelige

Dette biltemareleet som du nevner, eg syns å huska diskusjoner rundt dette her i dette forum. Mange har uttrykt skepsis, som eg antar skuldast Biltema sitt "fantastiske" rykte, men eg kan ikkje huska å ha sett misnøye. Du nevner mekanisk turteller med "speedometerwire", og "har hørt om" ein sensor mot svinghjulet, som gir turtall.   Nokon motorar har ein slik sensor, for å få den til å virka, må EI einaste tann i startekransen vera magnetisk, slik at sensoren kjenner når akkurat denne tanna går forbi. Er det greit med ein turteller som får sin informasjon frå turtelleruttak på dynamoen? Hvis dynamoen har eit tilkoblingspunkt som heiter W, so passer det sammen med omtrent hvilken som helst turteller frå dei fleste leverandører.

Men om ønskelig, so skal eg ta Sabb sitt elskjema, koblingsskjema for den batteriskilleren og VDO sit turtellerskjema, hiva oppi ein bolle og elta godt, før eg siler det heile gjennom sunn fornuft, og kjevler det ut til so mange A4 at det heile blir tydelig.

 

Magne

[Vosso63]

Jaha, Magne: Om du vil tolke det som ironi, som det nok er, eller som et desperat rop fra en voksen mann, som det kanskje også var, velger du sjøl! Nå hjalp det faktisk å skrike, uansett hvor mye kjerringfakter som ligger i det. Bare tanken på en mulig hjelpende hånd i nøden, ga meg motivasjon og styrke til å starte opprullinga. Som tidligere beretta, vedkjent og erkjent, gyver jeg laus på alle oppgaver med stor mistro, men likevel uten egentlig å tru at det ikke skal la seg gjøre. Det var jo dette med flensen og opprettinga som måtte løses først. Heldigvis tar jeg mengder med bilder, hele tida, og mappa med båtbilder som ligger på datamaskina mi er snart på 2000 bilder. Alt som er gjort, tatt bort, fornya, er avbilda. Alle koplinger, ledninger, oppsett. Det var da jeg granska oppsettinga av motoren på fundamentet at jeg la merke til ujevnheten i antall metallfliser ved boltene. Jeg festa meg egentlig ikke ved det, det vil si, jeg skjønte egentlig ikke poenget med en gang. Samla det bare opp som en avgjørende puslespillbit. (Jeg tenker at fortsettelsen av denne logiske rekka sikkert er helt sjølsagt for alle ordentlige striler, nordlendinger, sogninger og all verdens kyst- og sjøfartsfolk, men for meg som er fostra opp på flatbygdene ved Mjøsa, var det altså reine åpenbaringa). Jeg starta med å bikke opp motoren i bakkant med spett og kubein, la inn klosser og manøvrerte den såpass opp at jeg kom innunder til bakre venstre boltfeste med vinkelslipern. Så slipte jeg et hakk i basis av bolten, omlag så høyt at jeg kunne skubbe motoren en tanke mot styrbord. Så, da jeg senka motoren nedatt, så jeg det. Brått. Motoren, som jeg fram til da hadde betrakta som en sylindrisk greie med en sirkelforma endeflate, var jo ikke det. Plutselig hadde motorflensen ikke bare bevega seg nedover, men også litt på skrå. Da jeg bikka den opp diagonalt, over framre høyre bolt, forskjøv sirkelplata (motorflensen) seg perfekt mot akselflensen. Ved å legge under en slik passe mengde blyplater (jeg hadde ikke noe anna), ble flensene stående sånn noenlunde parallelt. Eureka! Jeg har funni løsninga, så nå kan jeg slappe av og skaffe meg noen tynne fine stålplater å legge under.

 

 

 

Problem 2. Elektrisk opplegg, motor. Jeg har, viser det seg, utallige bilder av kablinga til den gamle motoren, også til startmotor og dynamo (som er de samme gamle). Jeg ser at Magne syns jeg bør skifte ut ledningene, så da får jeg vel bare ha de nye liggende ved sida og så bytte en for en. 

 

Problem 3. Turteller. Det er turtellerhull på skyddet over svinghjulet, så jeg trenger vel egentlig bare føleren (giveren) og prøve og se på koplingsskjemaet i SABB-manualen, som er på nett.

 

Skillerele og alt slikt underlig får jeg ta etter hvert som det dukker opp.

[Dinamo]

 

Jaha, Magne: Om du vil tolke det som ironi, som det nok er, eller som et desperat rop fra en voksen mann, som det kanskje også var, velger du sjøl! Nå hjalp det faktisk å skrike, uansett hvor mye kjerringfakter som ligger i det.

Eg forstod det at du treng hjelp, men det eg sa, at der er eit behov for rullestol om eg skal komma meg dit, er ogso desverre høgst reelt. Dog skal eg ta den tegningen til Sabb og modifisera med eit VSR-rele og forbruksbatteri. Dette blir so spreidd på litt fleire sider, og tilsatt litt farger, for å få det litt meir oversiktlig. Dermed so får du eit godt underlag for å få dette til.

 

Magne

Redigert 7.Mai.2016 av Dinamo (see edit history)

[Vosso63]

Det er jo slik, når en skal til med noe en veit krever planlegging, tilrettelegging og logistikk, at en på en eller annen måte likevel begår en tåpelighet. Ja, kanskje nettopp når alt er lagt til rette, samtlige momenter er gjennomgått og absolutt alt av eventualiteter er gjennomgranska, at det er da det oftest skjer? For det måtte jo det, inni båtteltet, for meg arme landkrabbe, just nå som en halvkokt fransk escargot.

 

Jeg hadde jobba i fem timer med å rydde, pelle treklosser og flis, koste, støvsuge, så slipe og pusse, og enda en gang støvsuge. Dørk og bjelker lå nakne og innbydende framfor meg. Jeg hadde et spann med Blackverniss – med beisekost, og et spann med impregneringsolje – med sin egen kost. Jeg hadde filler og feiekoster og alle mulige remedier for å kunne både arbeide meg framover og alternere mellom de to typer behandlingsstoff. For ikke å trå på det lysende, porøse, lekre treverket, la jeg på ei plankebit oppå. Det var det jeg ikke skulle ha gjort. Det kom som en kanon-ide og ble sporenstreks, uten dikkedarer, vedtatt med stille akklamasjon av et halvveis bedøvd kontrollorgan.

 

Jaha. Først kraup jeg baki og kosta på verniss på de aller mest aktre bjelker. Svisj-svosj, litt her og der. Stoffet kan godt gå langt uttafor sine bredder. Ettersom jeg hadde både svisja og svosja litt i verste laget, beisa jeg like godt de to bakre dørkborda. Samma det! Så kraup jeg tilbake med det ene spannet, satte kosten i det andre og kom meg akterut att med neste stoff; Svisj-svosj. Tilbake for bytte, og ny runde med tjærestoffet. Jøss, detta blir lekkert!

 

Det var da jeg fant planken. Den hadde vært der ei stund, men så hadde jeg nok egentlig ikke lagt den inn i agendaen, så da hadde jeg visst ikke trengt den lell! Men, ja, jo, hvorfor ikke? Med den kunne jeg jo få en langt enklere arbeidsstilling oppå bjelkene, og ikke innimellom.

Planken var litt kortere enn akkurat passe. Da jeg var nesten ferdig, og bare de to små flekkene under plankebætan var att, akte jeg ræva bak på den lille flippen av bordet som ikke hadde bjelke under seg, slik at mine åtti utrente og langt i fra akrobatiske kilo, befant seg i en dynamisk likevekt mellom null oppdrift og tyngdekraftens aksellerasjon. Mens hastigheten stadig var null, forsøkte jeg å finne en intelligent manøver for å redde ettelleranna, men før jeg rakk å finne ut hva, var jeg på vei mot jordens sentrum. Det stoppa brått, men spannet for motsatt vei, altså opp. Det befant seg sjølsagt også på planken (Det var jo spannet som skulle være på planken, ikke dumskallen).

 

Lykka var at spannet, for en gangs skyld, fulgte naturlovene og landa med sin tyngste side ned, altså med innholdet oppi opp. Nå er det nok flere naturlover inni sånne båter en ettermiddag med femogtjue varmegrader i brisen uttafor og atskillig mer under mørkegrønn presenning. Særlig noe med kraft og motkraft og sånn. Entropi og entalpi og ja whatever. Impregneringsstoffets bevegelse ga seg nemlig ikke om nå spannet ramla riktig ned, neira! Nå kom impregneringa oppatt av hølet og sprøyta om seg som ei fontene. Akk!

 

Jeg antar at det står en del om innånding og hudkontakt på databladet til G1, Gjøcos impregneringsolje. Mon tru om det står noe om hva en skal gjøre om en får det i nesa? Inn i nesa, inn i nostrilene! Og i panna, mellom leppene, øra, andre utsatte ansiktshudflekker. Heldigvis har jeg briller. Permanent.

 

Redigert 8.Mai.2016 av Erik AN (see edit history)

[MOW]

Har du hørt uttrykket: Å gå planken?       

[Vosso63]

Det går altså så langsomt framover. Jaja. Trur det har gått seksti timer av vårarbeidet, og nesten ingenting synes. Har jobba med dørkbordene i dag. Fire timer til å slipe overflata og skrape, slipe, høvle kantene. Skal ha tett dørk.

Bildet: Ytterligere fire timer med dørkbordbehandling. Klart at det hadde gjort seg med ferdiglagde trestykker eller fått noen til å bruke tungt maskinell, men, ja...

 

 

Nå må jeg bestemme meg for hvordan jeg skal lage dørken. Jeg blir ventelig ferdig med å slipe og høvle alle de eikeborda jeg har med et par timer arbeid til. De varierer i lengde og bredde, ettersom de har vært slått sammen til lause tiljer. Nå har jeg høvla natespor på mesteparten, i hvert fall de lange. De er tunge, stive og døde og innsatt med ymse oljer, slik at jeg i beste fall får behandla overflata. Å lime, eller bruke epoksy, er utelukka. Planen er å lage lemmer i midten, fram til bakkant av motoren, 120-140cm, alt etter som jeg lager kassa over hele motoren, med giret, eller bare det som stikker opp. Om jeg tenker to lemmer a 60cm, blir de ganske store, tunge, og uhåndterlige. Derfor lurer jeg på å hengsle dem og ha en fast del midt på. Altså to bord, a ca 15cm som er festa og to lemmer som åpnes hver sin vei. Den aktre for å komme nedi til smøring av stevnflens og propell, kanskje lensepumpe (om jeg får plass). Den framre vil da kunne gi åpning for «giret», altså det stashet som skal fungere baki der, smøres og justeres. Ettersom kassa kommer framom disse lemmene, må jeg ha noe fast tvers over. Dermed lurer jeg på om det er mulig å lage til noe vertikalt som kan være grensa for støysona. Men hvor? Jeg akter ikke å støydempe under eikelemmene! Om disse lemmene passer godt og kanskje ligger på gummilist, må jo det i seg sjøl fjerne mye lyd? Det mest praktiske ville vært å ha kassa stående på en helt sammenhengende dørk, men jeg har lyst til å få «samla» lyden rundt sjølve motoren.

 

Bildet: Prinsippskisse. De røde er faste dørkbord, de grå er festa sammen til lemmer. Motorkassa tenkes å hvile på den framre røde. Muligens blir den liggende på en tverrbjelke i 2tom4. Jeg kan kanskje finne en måte å kunne ta den av og på med..

 

 

På sidene kommer jeg nok til å legge dørk slik den lå, bare ikke tilpassa spant og bånd. Jeg har lagt et bord på hver side, som skal nates mot båtsida. Jeg håper altså å ha lemmer som slutter passe inntil, med litt trutningsmonn, og med hengsler.

 

Så var det sjølve lemmene.

Egentlig trenger jeg ikke ramme dem inn, slik jeg ser det er på teaktiljer. Dette er solide saker. På den annen side skal jeg nate, og da blir det desidert mest enkelt å legge på ei lekt eller list på kortsida. Mulig jeg bruker god furu til dette. Den er også langt lettere å høvle om det nå skulle trutne for mye.

Det andre er om jeg skal ha overlapp, altså legge midtlemmene høyere enn dørken på sidene. Det blir jo benker og den reelle dørken blir dermed disse 90cm midt på. En snubler ikke i den. Grunnen til at jeg ikke kan slippe tanken på dekk, er at kalesjen aleine, med tilpasning og bøyler, blir på minst tjue tusen, kanskje 30, frykter det verste. Det er mye… Jeg kan gå for en kort kalesje som forlengning av styrhuset og med mulighet for å ha en slags vertikal kalesjevegg bak denne. Det er dumt å la båten være helt åpen for vær og vind. På den annen side har jeg jo den gamle lastebilkapell-kalesjen til å ha over om høsten, og kanskje vinterstid.  Hvorom allting er, så hadde det vært greit og hatt det åpent baki der, som en sjark.

Styrehus, som er lukka bak, trur jeg blir rart.

Ja, lemmene: Jeg kan ikke bruke lim (som før nevnt) så det blir å skru dem på noe rigid. Kanskje svært god al-furu. Jeg kan ikke bruke eik, for da blir det vanskelig å drive fast skruene. Jeg har noe lerk, men veit ikke hvordan de trutner, sveller, krymper. Dessuten er det også hardt. 

Eventuelt får jeg ha dem sånn passe tilpassa inntil jeg har fått vann rundt skroget. Jeg kan ikke ha noe som hindrer full oversikt når vannet potensielt kan piple inn over alt!

[Vosso63]

Eik er ekslusivt. Gammal og satt, også. Jeg bruker nok alt for mye tid på dette, men det er verdt det, en gang! I går og i dag har jeg nedlagt ytterligere åtte-ni timer, slik at jeg er ferdig med den første lemmen. Det blir som jeg antyda, altså med fullt overlapp mot den faste furudørken på sidene lengst akter. Mahognylistene som lå i full lengde gjennom hele akterskipet blir brukt som kant og gjør at lemmene blir ca 97cm brede, mens hullet er 92-93. Jeg har lagt tverravstivningene (under lemmene) slik at de hviler på bjelkene jeg har snevra inn hullet med. Om jeg skal bruke gummiforing/tetningslist, får tida vise. Det haster ikke. Underveis oppdaga jeg at jeg ikke hadde flere propper igjen - eller hadde rota dem bort -, så da lagde jeg like gjerne slike. Brukte furupropper på mahognyen også. De er jo litt "rustikke", så det spiller mindre rolle.

 

1. Legge borda ved sida av hverandre og finne de som passer best sammen, også slik at lemmen blir rektangulær.

2. Dele opp et stort og rett bord av kjerneved til beine avstivere.

3. Skru fast avstiverne under lem-borda med syrefaste 5,0x30 skruer. Torx og stål er helt nødvendig i eik! 

4. Lage propper. (Ikke for å være sær, men for å slippe å kjøre bil til byn i sommervarmen.)

5. Proppe.

6. Avrette kortsidene med vinkelsliper og båndsliper. Slipe skrått natespor i kortsida

7. Skru på mahognylekter, proppe, grovslipe.

 

 

Før jeg begynner å legge på plass denne lemmen, lager jeg like gjerne den andre. Det blir et fast bord mellom dem, og i forkant av den siste, under enden av motorkassa.

 

Først når jeg er ferdig med alle lemmene skal jeg nate dem slik jeg gjorde med framdekket. Jeg har plenty av alt jeg trenger til det. Spørs om jeg ikke tar en tur i morra for å kjøpe ferdiglaga propper!

Redigert 11.Mai.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Dørken er snart ferdig. Trur det har tatt et sted mellom seksti og åtti timer. Midt i lurer jeg fælt på hvorfor jeg ikke gjør som alle andre: Kjøper noen plater og skjærer dem til med elektrisk stikksag... Jeg har resirkulert de gamle materialene. Ikke for å værra kul eller korrekt. Simpelthen fordi bare det beste er godt nok. Dessuten kommer det til å bli aldeles nydelig med svarte nater og olje. Bare vent! Eikelukene/lokkene på sida er ikke skåret til ennå, men borda er sortert og lagt der de skal være. Det blir mulig å åpne så og si alle deler av dørken, men noe sjøllensende dekk har jeg slått fra meg.

Jeg la først ei ramme i furu oppå bjelkelaget, slik at alle eikelukene, lemmene, lokka, blir liggende like høyt. Furua skal også nates og oljes slik at det blir noenlunde helhetlig bilde, sjøl om furua er på langs og eika på tvers. Den største eikeluka bakerst skal hengsles mens den neste skal være skyvbar. Trur jeg vil sette inn bjelken under med epoksy slik at det glir lettere. På sidene av motoren blir det tre luker, hvorav den midterste bare skal åpnes ved særskilte høve. Skal plassere stoler på dem, har fått tak i noen moderne runde fester i aluminium. Om jeg bruker slike gamle skai/lær-stoler, eller mekker noe i furu, får tida vise. Dørken blir altså på samme nivå hele veien. Får se hva jeg har igjen av eik, om jeg får til luker foran motoren, eller om jeg bruker furu. 

 

 

 

Bare den bakerste luka på høyre side er helt tilskåret og skrudd sammen. Den passer oppi hullet i ramma.

[boble65]

Blir en fin kosebåt dette ? det beste er jo at du står utti huttiheita og gjør denne jobben ? får jo lyst å pusse opp trebåt?

[Vosso63]

...får jo lyst å pusse opp trebåt

I dagens samfunn er det vanskelig å finne noe som virkelig setter en på prøve, slik at en kan bestå prøva! Dette er et prosjekt uten fasit. Det jeg gjør er det jeg klarer. Ja, det finnes en del båter som skal være slik og slik, Spjærøykrysser, kutter, skøyter av ulike slag, snekker, sjarker og sjekter med kjent opphavsmann og regional tilknytning. Her i denne dorryen må en bare gyve løs på oppgava og bruke alt en har tilegna seg og ganske mye anna som en må finne på underveis. For meg er dette den ultimate utfordringa. Bare å få det til! Sjølsagt hadde det vært billigere å kjøpt en fiks ferdig båt på 28-32fot, men det er rett og slett herlig å komme i mål med den ene utfordringa etter den andre. Og så er den min, fullstendig, når den endelig ligger på sjøen: Det anbefales!

 

Forøvrig sto jeg inni "teltet" i dag. Sur nordavind og seks grader frista ikke!

[Vosso63]

Jeg har gitt opp å telle timer. Gikk tilbake til bare å ha det fint. Jeg trivs best aleine, i båten, med å løse fiktive problemer som jeg har laga til sjøl! Når jeg ser på bildene over, og veit at jeg har brukt fem av de siste ti dagene på å jobbe med dørken, kan en jo lure. Nå har jeg altså pådratt meg en pause. Natemassen er lagt nedi alle natespora på lemmene og den faste dørken. Må ha en del ting på plass, slik at jeg kan komme meg opp på kabintaket og få ferdig det mens det er tørt vårvær. Må få lagt på et avsluttende lag med hvit finish (jeg veit ikke hva det heter, topcoat eller noe slikt). Så skal dørken og dekkene, og skanbordet, slipes til henimot dansegølv før jeg setter det inn med ettelleranna. Har Gjøco1&2, men lurer litt på om jeg skal safe med owatrolsystemet som jeg "kan". Når bare yta på natemassen er såpass tørr at jeg kan produsere mer støv. Inntil da (i morra) får jeg sitte og spekulere.

At det har gått tjue eller flere arbeidstimer mellom ovenstående bilde og det fra forrige presentasjon, er en gåte bare trebåtfolk skjønner.

 

Å legge nedi bomullstråd, og sjølve natinga, gikk mye, mye, lettere nå da jeg hadde vært gjennom alt en gang før. Og med bare minimalt med griseri.

 

Den gamle butte øksa er ideell å slå nedi bomullstråden med. Den gjør at tråden klemmes akkurat passe fast nedi der.

[Vosso63]

Sommeren ser ut til å bli fenomenal, men tar ingen sjanser. I dag la jeg toppstrøk på kabintaket.

 

Ettersom dørken er oppstripa i halvstørkna natestriper har jeg i prinsippet malt meg ut av båten.

 

I dag har jeg vært og sett på roret. Det ser endelig ut til å bli ferdigført, etter 13mnd venting.

 

Ser fram til å få laga en pen og permanent vegg mellom ute akter og inne i kabinen. Mulig jeg bruker noen møbler jeg har tatt vare på. Mye godt virke i gamle kommoder.

Det er som et isfjell. Det en til slutt har å vise fram, på sjøen og i havn, er et fragment av alt arbeidet. Brått stiger fugl fønix opp av asken. Nå som det er blitt ryddig oppi der ser det heller ikke så grusomt ut å få på plass det elektriske, alle motordeler, slanger, rør, gjennomføringer og slikt. Men det er altså langt igjen, og tida går, og går, og går.

[simon_a]

Flott kabintak. Ser strøkent ut.

Og ellers får jeg si som du sa til meg. Du har god tid. Kos deg med arbeidet. Ta pause når du begynner å gå lei..

[Vosso63]

Takk, Simon! Må nok få henne på sjøen innen utgangen av juni. Trur jeg har lova "husverten" (kai-eieren) det. Det står litt mye stash rundt omkring båtteltet, og det aleine er mellom 40 og 50 kvadratmeter...

[Vosso63]

Sitter og undrer meg på om jeg skal krympe motorkassa! I motsetning til i de fleste halvdekkede trebåter er det jo plenty med plass, og da er det litt håpløst å måtte åle seg forbi motorkassa. Den var ca 1m brei og omlag 80cm lang. Den ligger altså på tvers av de langsgående bjelkene. Det er heltre mahogny i alle fire sider og mahogny-kryssfiner i lokket. Disse heltresidene er så eksklusive at det er skummelt bare å tenke på å sage i dem. Men jeg tenker altså på om jeg skal lage en brem under på sidene og trekke sammen kassa. Mesteparten av det av motoren som en skal ha tilgjengelighet til er jo under dørken. Sjø- og ferskvannskjøling, regulator til omstyring og omkopling, startmotoren, filtrene, drivstoffslange; alt er enkelt tilgjengelig sjøl om jeg krymper kassa. Eventuelt kan jeg skrå sidene oppover slik at den ikke ruver så mye (men da har jeg stadig et passeringsproblem).

 

I den lille snekka jeg hadde skar jeg et bua snitt gjennom kassa slik at jeg kunne løfte opp lokket og halve sidene som et lokk (som panseret på en bil).(bilde)

Dette er dessverre det eneste bildet jeg fant innefra den gamle snekka. Motorkassa er lav og bred fordi jeg satte inn en liggende Yanmar seilbåtmotor. Bakdelen av kassa er laga i god tommetjukk furu, med topp i bøke (kjøkkenbenk, IKEA). Lokket er i furu, men sidene, under (sjølve kassa) er laga av kryssfiner. Denne var gjennomskåret slik at jeg kunne løfte opp lokket uten å måtte lure på hvor jeg skulle gjøre av kassa. I stedet for å lage ei diger kasse om alt inni der, krympa jeg den inn over gearet og flensen i bakkant. Som bildet viser bruker jeg sjøkart i papir. Liker ikke at jeg ikke har fullstendig oversikt over hele området, sjøl om jeg har gått der hundre ganger før. Kartet ligger under ei pleksiglass-/ akryl- plate som er festa i ei trelist med pianohengsel under, slik at det ligger klistra til kassa, og faktisk kan brukes som underlag for kaffekopp (type plastikk med gummisåle). Ser en godt etter ligger det et utklipp fra BT under glasset også, det er tidevannstabellen for den uka. Det er deilig å ha en enkel båt med enkle løsninger!

 

 

 

 

Nå er det kanskje mulig å bruke patentet ved å ha åpning begge veier. Må ha tilgang til styringsgreiene som stikker opp bak på "gearet", men kan sjølsagt komme til fra dørken. Den gamle kassa er bare 40cm høy, fordi såpass mye er under dørken, slik at om kassa var litt smalere, kunne jeg faktisk hengsle den og bare vippe den opp i ett stykke, særlig om den var smalere, skråskåret, lettere. 

Jeg har slått fra meg tanken om forhøya dørk rundt kassa fordi det blir så unaturlig i forhold til sikt gjennom vinduene, særlig om jeg går for full kallesje. Får heller lage til noe slik at det blir hvile for beina når en sitter. Brett, bord, noe slikt...

Redigert 25.Mai.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Mens jeg venter på at natemassen skal tørke, har skåret av overskuddet, skal jeg kose meg med å legge på griperekker, lister, lage høl til ventilasjon og feste til mast, oppå kabintaket. Endelig noe som er reint og pent og i nærheten av drømmen. Snart kan jeg nok ta bort presenninga over halve båten forut, slik at jeg får renovert og fornya styrhuset og alt over dollbordet baki der. Alminnelig pussing skal sjølsagt også skje før jeg tar skroget. Det, skroget, må jeg nok bruke mye tid på. Det er sprekker. Heldigvis midt på borda og ikke i sømmen.

Vurderer å male nedi der som motoren står, slik jeg har sett mange andre har gjort. Kan kanskje bruke samme primeren som jeg bruker utvendig, under bånnstoffet? Vurderer også å lage ei laus ramme som jeg kan legge rundt motoren på dørknivå, slik at jeg kan få krympa sjølve kassa til 70 x 100. Det hadde vært fantastisk å få til ei pen og håndterlig kasse som kontrast til de gamle eikeborda.

Må velge hvor mye jeg må gjøre nå, og hva som kan vente til jeg er på sjøen.

 

 

Framdekket må slipes nedatt og påføres nye toppstrøk. Månedsvis med valsing fram og tilbake har gjort noe med finishen.

[WithVital]

Ville bare si at jeg er mektig imponert over arbeidet ditt. Takk for at du deler :)

[Dinamo]

Hei.

Det begynner å bli ei stund siden eg lovde å laga til sopass med el. tegninger at det skal gå an å få dette til. Det første bildet er bilder av batteribrytere og sikringsboks, som eg har tegna ledninger mellom. Raud for pluss og blå for minus.

 

Magne
 

[Vosso63]

Hmmm! Jeg har hele kladeisen inntakt. Vurderer å ta den ut, spre den utover og så tenke. Akkurat nå ser det akkurat sånn som det ser ut, ja. Takk, Dinamo!

[Vosso63]

Heldigvis får jeg roret i morra, i hvertfall hylsa. Da kan jeg starte baki der med å henge opp drivstofftank. Har to stk, begge standard tønneforma SABB-tanker  på 40 og 70liter. Tenkte å få til ledning fra begge, med et y-rør slik at jeg har mer diesel å gå på. Evt kan jeg ha 40 literen som reserve. 6-7 liter i timen er jo litt, og jeg liker ikke diesel i jerrykanner flytende rundt. Jeg må også få på plass eksosrøret, våt, og lurer litt på om jeg skal ha svanehals på det. Så er det fleksikabelen til roret, og til slutt vil jeg vite hvor mye plass jeg har til andre ting baki. Mulig jeg står over å ha oppbevaring av noe som helst, og heller går for å hive det under dørken. 

 

I kveld har jeg vært og sett inn i styrhusa til folk. Tomme båter i båthavnene. Ettersom jeg har bysse, pentri, inni kabinen, trenger jeg ikke alt det andre vanlige båter har under setet, men en skapseksjon kunne kanskje gjort seg. Skuffeseksjon trur jeg ikke nytter, om de da ikke har innvoller av stål. (Kan jo ha heltre-front)

 

Det blir færre og færre trebåter, og mye av det jeg ser er i dårlig forfatning. Det tar mye tid med slike, særlig her vest i tåkeheimen. Men jeg kaster ikke bort tida på trim, trening, og andre kroppsfikserte greier. Sparer mye tid på det. Mulig at vi får tre trebåtområder: Færinger, prammer og lettbåter, noen tradisjonsbåter av forskjellig slag, spjærøykrysser, Furuholmen, og slike med navn. Og så til slutt  superbåter a la Dolviken sine kaldbakte. Det sjarmerende virvaret av småsnekker og sjekter, klinka og kravell ser ut til å svinne hen. Trist! (Garantert mye billig å få tak i for den som trenger en hovedsyssel, hobby er å ta det for lett)

 

Jeg har kikka på rekker også. Trenger egentlig ikke så mye, med luka forut, men bør ha noe i baugen ved ankring, ombord- og iland-stigning. Har to bøyler, men tenker på noe som går helt tilbake til kabinen. Mye fint å se, særlig på seilbåter. Stålstøtter med teak er lekkert (men passer sjølsagt ikke)

[Vosso63]

Jeg har det med å se på båter. Mest trebåter, sjølsagt, men andre også. Egentlig er det ikke hva de er laga av som er aller, aller, viktigts. Det er noe ubestemmelig med summen av alle linjene liksom. Og noe anna med at alt som er over vann henger i hopes med det under og inni. Mange ombygde båter har jeg sett, og mange restaurerte, oppussa, endra, av og til nesten karikerte. Båter som hadde styrhus og som har flytta det eller fått det påbygd. Båter som ikke har hatt særlig hytte på et stort dekk, men som nå har mer hytte enn dekk. Det finnes båter som er bygget opp i de samme linjer og særtrekk som båten en gang hadde, men som av en eller annen grunn har mista sjarmen på grunn av feil materialbruk, eller rett og slett at patinaen er borte. Noen er så redde for blåmann og sverte at de tvinger skroget trehvitt igjen, med peroksid og andre ting, og så bygger de noe trehvitt, teakrødt eller mahognybrunt oppå. 

 

Alt dette tyter jeg i vei om for å undskylde at det tar så lang tid. Når jeg ser på båten min, ser jeg jo, mer enn alle andre, detaljene. Og det er altså så håndlaga. Jeg kan ikke laga anna enn håndlaga. Fordelen er at det dermed ikke skiller seg så mye fra det andre som er i og på båten. Særlig når en bruker enten gamle materialer, slike som har vært brukt før, eller gammalt virke fra gammal skog, gamle trær. Det blir mørkere og er lettere å runde, slipe og pusse så det passer. Målet er at det skal se ut som at det skal være slik, og at det kanskje har vært slik i noen tiår. Sjøl om det er noe jeg har stappa inne der, nytt og uprøvd. Jeg må jo ha baderom og luksus inni der, og stash og anna rart på taket, god stol ved roret, og alt som hører til. Men det må altså også være slik jeg er. Snart 60 og ikke akkurat upletta.

 

I dag slipte jeg lemmene og starta linoljebehandlinga av dem. Egentlig er det bare vann som kan vandre inn i eik. Linolja vil, forhåpentligvis komme seg så langt inn at eika ikke flasser stoffet av.

 

Eikelemmene skal dekke mesteparten av den åpne dørken baki.

 

 

 

Materialene er gjenbrukt, og uansett hvor mye jeg høvler, sliper og pusser, ser de helt genuine og patinerte ut!

Redigert 27.Mai.2016 av Erik AN (see edit history)

[Nero II]

Gratulerer med flott prosjekt. Tente bare å kommentere på en detalj: Eik trekker veldig i endeveden. Det er bare på flater som går på langs av veden at den ikke trekker - er nå min erfaring. Håper det kan komme til nytte for deg. Lykke til videre!