Jump to content

Prosjekt. Fornying av doryen Vosso


Erik AN

Recommended Posts

Nå har jeg, mens beis og linolje "tørker", starta oppatt med vinduene. Det viktigste er ikke om det blir vakkert, men at det blir tett. Ikke bare tett i forhold til innrenning av vann, men tett i ordets rette forstand. Jeg vil ikke ha vann innimellom vindu og list, vindu og ramme. Samtidig går jeg og vurderer tiltak for å holde mitt absolutt tette tak like tett der luka er, og der jeg skal ha lufteventiler. Jeg har, som tidligere nevnt, prøvd å bruke samme natemassen som jeg har i dekket forut. Når du legger Simson natemasse mellom staver kan du jo pusse og slipe flatt over, og da blir det veldig bra. Ikke slik når det er vertikalt den ene veien og vannrett andre. Hadde vært bedre å brukt et stoff a la den silikonen jeg brukte på badet - der fingeren var viktigste korreksjonsverktøy. Gummi-natemasse og finger funker ikke. Akryl og silikon har vel ikke noe i båt å gjøre, så da må jeg vel bruke en av de hundre konstruksjonslimene som det auler av på markedet. Har en koffert full, men trenger sårt råd om hvilken jeg skal velge.

 

Altså først til sprekken mellom taket og lukekarmen. Den er ikke stor, maks 2-3mm på det verste. Karmen er i eik. Taket er finer oppå panel gjennomtrukket av epoksy (+ duk), overflatebehandla med 2-komp PU. Jeg kan dekke sjølve fuga, sprekken, med en 9mm eikelist for syns skyld, men trenger et lim eller noe slikt som jeg kan legge over/nedi/mellom. Jeg lurte på om jeg skulle bruke epoksy med tykningsstoff, men er ikke hundre prosent sikker på at karmen er like dau som taket. Den lever ikke veldig, men bør kanskje ha lov til å svelle noen mikrometer?

 

Så var det ventilene. Jeg har kjøpt to soldrevne ventiler på Biltema. Dette ble anbefalt av en fyr jeg traff på et båtbyggeri. Han hadde sjøl brukte det i taket på en klassisk treseilbåt, så det rådet fulgte jeg! Den har en sylindrisk del med diameter 120mm som skal gjennom taket. Toppen, dekslet, er forsynt med en pakning i noe sånt porøst gummipakningsstoff. Det er vel grenselaust usannsynlig at vann kan klare å vandre forbi de 3cm med pakning, men har allikevel lyst til å legge noe i mellom. F.eks. grease? Noen som har prøvd denne? Skal jeg tru det holder med å skru den fast (har hold i trepanelet i "sutaket")? Taket buer litt, men tja. Den ene skal over pentriet, den andre over dass.

 

http://www.biltema.no/no/Bat/VVS/Ventilasjon/Solcelleventilator-med-batteri-2000034013/?artId=255016

 

Vinduene. Jeg har forandra planen med eikelistene. Prøvde først med listene flatt mot vinduet og skråskjært i hjørnene, som i ei billedramme. Det ble seende slik ut, altså som billedrammer. Lite pent og lite praktisk. Nå har jeg lagt listene mot ramma, slik at det bare er 9mm høyde inn mot vinduet. Innerlistene er også på mellom 6 og 10mm. Dermed blir det lite plass til tetningslister i gummi/kunststoff mellom vindu og list. Dermed bør jeg finne noe jeg kan pjåte på, altså en slags lim/pakning/kitt. Har ikke tenkt å bruke det på ytterlistene, burde holde å bruke det innerst. Innerlistene kryper litt inn i vinduskarmen, samtidig som de går litt ned på innerveggen. Jeg trur at fingeren er nesten uungåelig som justeringsverktøy her. Vurderer sterkt å bruke vanlig linoljekitt. Særlig siden det er veldig lett å få av om den skulle havne på feil sted (les:vindusruta).  

 

Ja, jeg veit at det er skrivi metervis om disse emnene, men her på båtforumet skrives det jo kilometervis av god informasjon hver uke, så det er ikke ubetinga enkelt å finne entydige svar!

Link to post

Jeg veit ikke om det er så innmari interessant, men nå har jeg altså funni ut av det! Til vindustetting skal jeg bruke Sikaflex 295 UV mellom list og rute, på begge sider. Kontaktflata - på pleksiglasset - skal pusses ned med 100-papir. Deretter primer jeg pleksien med Sika Primer-206 G+P og eika med Simson Primer P. Den siste bruker jeg i stedet for en tilsvarende fra Sika, rett og slett fordi jeg har igjen fra priminga av dekket før nating. Sika-Primeren var det ingen som hadde i hyllene, så den har jeg bestilt via "Bergen Festemateriell", som var så elskverdige å bestille en eneste, bare til meg. Vanligvis leveres de i pakker a 6. (Syns slike folk fortjener ros). Limstoffet (295) kjøpte jeg på Maritim. Der fikk jeg også en gjennomgang av ymse rutiner. DEt blir så utrulig mye mer komplisert med alle disse nye syntetiske stoffene som beveger seg, arter seg, annerledes. De anbefalte Tec7, eller Sikaflex, eller andre konstruksjonslim (tilpassa marint miljø) ved liming/fuging mellom tre og epoksy. Ettersom jeg har en kasse med slike, skal jeg se om jeg har noe som passer. Bare jeg får det tett mellom lukekarmen og taket, holder det. Er ikke redd for vann som kommer inn gjennom åpninger som skal være åpne, slik som sjølve luka, dører og åpnende vinduer. Det er innimellom, på utilsikta plasser jeg ikke skal ha det! Vil nok prøve å finne en slags glatt tettelist mellom luka og karmen også, men det er ikke den slags vann og fuktighet jeg frykter.

 

Til å tette når jeg lager hull til vifter og slikt har jeg fått råd om å legge på Sikaflex (eller noe liknende) som en slags pakning mellom sjølve pakningen og taket. Det har jeg sett beskrivi mange plasser i dette forumet. Altså som når en lager skroggjennomføring; venter litt med å dra til. Mulig jeg drar med meg denne bruken av primer videre i prosessen, virker litt logisk.

 

Skal også vurdere om jeg kan finne noe sterkt og solid å behandle eikelistene med før jeg monterer. Kanskje en lakk? Den sida som ligger nittigrader i forhold til vinduet blir kanskje bare en til halvannen cm og vil bli nesten umulig å freshe opp seinere. 11 ruter, = 44 smale eikelister å drive å pensle på. Sjøl når båten står på land, er det vondt å komme til ordentlig. Dette er langt unna presisjonsnivået mitt!

Den sida av lista som vender utover, vil bli slipt flatt sammen med eikeramma og kirsebærbordet etter at alt er ferdigmontert. Dette skal behandles med Gjøco g1 og g2 (tilsv.owatrolsystemet). Tidligere bruk av eikelister viser at den har lett for å bli grå og litt svartaktig akkurat inn mot vinduet. På begge sider egentlig. Dette er typisk for all den kondensen en må regne med når en har trebåt med kabin (hytte) på Vestlandet.

Link to post

Kjempeflott prosjekt tråd. Båten har fått seg en skikkelig facelift. Gleder meg til å se bilder av resultatet når den er ferdig. Jeg har ikke trebåt selv, men det er fantastisk og se at noen har tid og kunnskap til å holde liv i disse.

Link to post

Nå, etter omlag en måneds arbeid med vinduer og luke, har jeg fått inn glassa i rammene. De er ikke limt, venter på at spesialprimeren skal ankomme, men har fått på plass utvendige lister. Når det så er limt, er det meininga at jeg skal høvle og pusse det jamt og slett utvendig. Innvendig er jeg stadig litt uviss. Fargetoninga var ikke fullt så lekker i dagslys, og listene er stedvis litt i overkant rotete, særlig etter som det tok sin tid å finne den rette utforminga. Blir nok litt høvling og sliping der også. Men først skal det ryddes, kostes og støvsuges. Det er et salig kaos der nå etter alt putleriet. Ser fram til å få ting på stell, finne fram slike ting som tilhører motor og alt stashet akterut. Noe helt anna. Håper roret snart er ferdig, det ble bestilt for mangfoldige måneder sida, og smeden drøyer og drøyer, men døm gror jo ikke på trær, så jeg prøver å være blid (etter at jeg har masa om litt framgang). Det må jo først på plass, før drivstofftank, eksosopplegg, styring og slikt, og så skal det lages skott eller ruff eller skap eller hva det nå heter. Ingen vits i å starte rett på maskina. Den får bare vente. Nei, det er mange kapitler att, men deilig å se at kabinen blir slik som jeg hadde tenkt - da jeg bygde "reisverket" i fjor sommer!

 

bilde

Egentlig ikke så stor forandring sida sist, men de smale eikelistene rundt vinduene gir et reinere uttrykk.

 

bilde

Lister og foringer i eik skal slipes (høvles) helt nedtil. Fargenyansene er så vesensforskjellige, særlig etter oljing, at de kommer til å framstå som rammer.

bilde

 

bilde

Innerlistene her borte på babord side forut kom sist på. Det er tona mye ned fra de jeg begynte med. Nå trur jeg vel fruen skal romstere med tekstiler etter hvert. Utsynet gjennom de nye blanke vinduene gjør vel at det kan minne om akvariet på Nordnes - utenfra.

 

 

 

bilde

 

Ja, det er et salig kaos. For andre asså. Jeg har sånn omtrent oversikt, men det er ikke godt for andre å trø nedi der!

Link to post

Det hender, ikke så ofte de siste månedene, tross alt er det en viss innlæring i det psykososiale miljøet mitt, at folk spør når båten er ferdig til sjøsetting. Altså ikke ferdig, i betydningen tøffe ut i Hjeltefjorden og legge til ved ei holme, sove i komfortable køyer, koke pale i pentriet, slange seg i en planlagt solstol, gå i sju mil gangfart mot sjø og horisont. Neida: De lærer.

Det hender jeg tenker på det sjøl også, de få gangene det brått aksellererer, noe er ferdig, olja, limt, skrudd fast, årna, rydda, spikra. Da springer det fram en ambisiøs gærning som tenker Fedje og Fitjar, Hardanger eller Ulsteinvik. Men kjapt er en tilbake i hverdagen. Så lenge båten er på land lekker den i det minste ikke, det dogger ikke, det er ikke vann i dieselen, ingen pakninger lekker, vind og vær spiller mindre rolle.

Sant og si har jeg egentlig ingen planer som kulminerer med sjøsetting. Den kommer når alt er klart til det. I motsetning til en båt som er tett, er ikke denne det. Hadde jeg lagt den på sjøen i dag, ville den gått rett ned. Og skroget har jeg ennå ikke starta ordentlig på. Det er tørt og reint innvendig og over vannlinja uttapå. Men det vesentlige; utvendig under vannlinja, skal jeg ta den siste måneden. Når alt er krympa så langt det går og virket er akkurat så tørt at alle stoffer glir rett inn.

Nei, det tar sin tid. Det er klart: Hadde jeg vært klin aleine, uten omsorgsplikter, uten ei som en har knytta bånd til (trosser, kabler og vaiere), er det overveiende sannsynlig at båten hadde liggi på sjøen, allerede. Nå er det slik at hun jobber turnus og at vi (for å bli litt i overkant personlig) har en unge som ikke kan være aleine, og som bare fungerer i en båt der solstolen er utbretta på en ferdigolja dørk. Altså holder det ikke å ha fri. Alt anna skal også klaffe. Det blir, sjølsagt fryktelig mye tid til fintenkning, til å lese seg opp, og ned, fram og tilbake, og langt, langt ut på sida.

Nå er "Vosso" stadig i spikerteltet sitt, og utgjør en dimensjon ekstrakvalitet. Avkobling, lise, kvile. Ta til dømes vinduene, som illustrasjon. Jeg har ofte med meg kamera i bilen, slik at jeg kan ta bilder etter dagens dont. Slik har jeg også mulighet for å datere framdrifta, slik den faktisk er. Ikke slik den skulle kunne vært planlagt. Plan har jeg ikke. Heller ikke tegninger eller beregninger. Vinteren 2013-14, hadde jeg jo det. Med kulminasjon sommeren 14 og sjøsetting for et år sida. Jaja.

Etter årets fellesutflukt i juli-august skulle jeg avslutte kabinen. Da kom plutselig sommerværet settende. Strandebarmeren måtte på sjøen i en fart, men ikke uten en viss vøling først. Dermed gikk august ut av planen. September måtte alterneres mellom fisketur og båtpuss. Gudsjelov! Pir og lyr er ikke å forakte.

2. september skar jeg de siste rutene. 10 dager brukte jeg på takluke og framluke. I går fikk jeg satt inn vinduene, men altså ikke limt. Vinduene og lite anna har tatt fem uker. Det kan kanskje dreie seg om 50 timer. Hva!? Og da er ikke nettsøk og tilhold i ymse butikker tatt med. Jula, Mekk, Biltema, Maritim, Astrup, Faannessen og flere andre ligger ikke langt unna, men likevel slik at det tar noen timer i bil og langs reolrader. Og så skal de snakkes. Ja, jeg snakker vel ikke om særlig anna.

Når jeg ser på bildene er det nesten ikke mulig å forstå hvor hundrevis av timer er investert. Tilsynelatende er det minimale endringer på måneder, sesonger, år!

Tankene som melder seg nå, etter å ha kjøpt seg opp på utstyr og verktøy, kunnskap, ferdigheter, og - ikke minst - materialer og trevirke, begynner å dreie i retning av total revolusjon. Jeg burde, om jeg hadde visst det, og hatt de egenskapene jeg har tilegna meg, ha skrella av alt og bygd opp igjen en "ny" båt. Kanskje endog med helt dekk. På kortere tid!

 

Jaja. Det blir som det blir. Klarer jeg å komme meg ut av kabinen og inn i bakstevnen, dørken og greiene der i løpet av neste uke, skal det vel være mulig å komme seg over i maskina med alt av tilpasninger i løpet av desember, og så ta skroget i februar. Kanskje er jeg på sjøen i april? Alt er mulig... 

 

 

 

bilde

Det er vel sannsynlig at det hadde vært enklere å "demontert" alt over esinga når en først var i gang?

 

 

 

 

  bilde

Jeg fant ikke ut at jeg skulle skifte framdekket før det hadde gått ett år!

 

 

bilde

Jeg har skifta motor og fått rensa opp baki der. Problemet nå er at det har blitt så tørt at jeg ikke kan bygge dørk og permanente kasser, benker, konsoller og slikt før båten er sjøsatt og trutna...

Edited by Erik AN
Link to post

Nå har jeg fått spesialprimeren Sika 206. Prøver på ett vindu først, så ser jeg hvor skoen trykker. Masseproduksjon er utelukka. Å slipe kanten av vinduet, og så påføre ei smal stripe svart primer er så pirkete at jeg er nær ved å eksplodere etter ett vindu. Det viktigste er å få vedheft mellom vinduet og natestoffet. På første vindu prøver jeg derfor primer på begge sider av ruta og inni karmen (innerkarmen). Når jeg har lagt på ei strime sikaflex klemmer jeg ruta på plass, påfører ei strime på ruta, og så eikelistene. Så venter jeg til tørketida er ferdig og skvetter vann på. Spennende!

 

Jeg har lagt ut et tilbud om å sende primeren, og evt sikaflex videre når jeg er ferdig. Den har ikke lenger garantert holdbarhet enn en måned, og om det er så bra som jeg trur, er det som å kaste hunbdrelappene ut av vinduet (!) om jeg skal hive resten!

 

https://baatplassen.no/i/topic/122690-tilbud-sikaflex-og-spesialprimer-til-innliming-av-vinduer/

Edited by Erik AN
Link to post

Hei Erik,

 

Det er gøy å se at det begynner å bli båt igjen!

Du har gjort en stor og god jobb - det vet jeg fra egen erfaring.

 

Når det gjelder karmene til vinduene på overbygget. Har du freset et spor i de innvendige listene som vinduet ligger inn mot?

Det ville vel i prinsippet bli tett? Da gjenstår karmens kontakt med rammeverket, men du har jo en plan med sika som sikkert ville tettet der og.

 

Beklager hvis jeg spør om noe som du allerede har forklart, men jeg har ikke rukket å finlese dine interessante poster i det siste :-)

 

Hilsen Ole.

Link to post

Å beskrive omatt og omatt alle viderverdighetene knytta til prosjektet er min største glede, Ole! Kanskje en vesentlig grunn til at mesteparten av gjøremåla mine handler om det. Tenke, prøve, finne ut av, og alt slikt.

Jeg veit nå, når alle vinduene snart er på plass og kabinens eksteriør er fullført, akkurat hva jeg skulle gjort for halvannet år sida, da jeg begynte å bygge oppatt.

Jeg burde ha frest et spor i det bordet som lå jamt med ripa (esingen), altså nede, og et tilsvarende spor oppe. Med en gang. Nå ble ikke det gjort da, og først helt på slutten av karmoppbygginga kom jeg på det, og gjorde det med luka i front. Egentlig burde jeg hatt litt mer å gå på, i hvert fall en tommes tykkelse.

 

Vinduet fyller ikke mange mm. Egentlig skulle jeg bruke slike tynne, 1-2mm gummilister som glasskjærerne bruker når de lager vinduer. Men også det var i meste laget. Godset var 20-22mm, og litt etter litt bestemte jeg meg for å "legge" de ytre listene. Der går det med 10-15mm. Altså måtte innerlistene mer eller mindre være uttapå innerveggen.

 

Jeg fikk tak i et parti eiketerskler. De ble partert og slissa opp i ymse lister.

Innerlista skulle gå inn i karmen. Altså L - forma, med den lange delen uttafor og den korte delen (5mm) inni. Dette for å kunne lage det helt tett, før vinduet kom i. Jeg trur jeg har klart det. Men jeg vil ikke ha vann inni listverket heller. Jeg vil ikke ha ferskvann, regnvann, slaps og kondens innimellom noen steder!

 

Jeg må skynde meg å si at det er fullstendig vanvittig dette her. Jeg lager omtrent alt av trevirke omtrent fra bånn. Det er vel, så langt, bare paneltaket og de ytre vinduslistene som er ferdiglaga av andre. Alt trevirke er behandla med antiparasitt og / eller mito, og er satt inn med terpentin eller gjøco g1, eller owatrol d1, eller linolje eller noe anna jeg har stående. Jeg føler meg som en kokk eller som en slags bohemaktig kunstner. Det er rett og slett utrulig artig! Jeg trur ikke jeg blir helt ferdig noen gang, men ser nå fram til å gå baki og begynne med grunnarbeidene der.

 

Det jeg har lært, etter mange mislykka operasjoner er å planlegge nesten alle trekk på forhånd, nesten gå opp løypa. Jeg har ikke verksted der ute, og teltet rundt båten er så lite som mulig av hensyn til storm og kuling.

 

Jeg har en tilhenger som fungerer som arbeidsbenk for større arbeider. I dag var det om å gjøre å holde styr på alle vinduene.

 

 

bilde

Først slipa jeg den ytterste kanten av begge sider av vinduene med 120papir.

 

Under prosessen med å prime den ytterste halvcentimetersstripa på ti vinduer, på begge sider, kom jeg i nærkontakt med denne jeg som aldri har gjort det noe særlig i origami, kalligrafi, broderi eller anna som krever grenselaus finmotorikk. Jeg blir nesten desperat av slik putling!

 

Fordelen med tilhengeren er at det er rikelig med armstøtte.

 

Jeg prima først den ene sida, og da jeg var ferdig med alle, var de første tørre nok til å snu.

 

bilde

 

Da jeg åpna Simsonprimeren, den som ble brukt i natespora til framdekket i vinter, hadde stoffet blitt transformert til slik en lager sprettballer av.

Dermed brukte jeg av den ekslusive Sikaprimeren inni vinduskarmen også.

 

bilde

 

bilde

 

Da jeg klemte ut fugemassa i like lange tynne strimer, med uklippa spiss på sikafleksen, bestemte jeg meg, for femtende gang å kjøpe slik utklemmer med kraftforsterker.

Jeg var glad jeg hadde montert vinduene på forhånd, slik at skruene hadde ferdiglaga høl å passe nedi.

Allikevel tok det åtte timer fra jeg begynte å pusse karmene til det niende vinduet var skrudd fast.

 

Sjølve monteringa av vinduene fikk jeg ikke dagslys til, så da for jeg på butikken og kjøpte lommelykt. 500W-arbeidslys er bare heft å drasse på, særlig når stellinga består av et smalt og mjukt bord et stykke nedi mørket. Jeg har følgelig heller ingen fotomontasje av det. Det ble "samlebånd":

1. Fugemasse på karmen

2. Vindu klemt på og høydejustert (sikaen er passe klebrig slik rundt 10 grader, slik at en kan sette vinduet rett på, med litt klaring også under)

3. Ny strime med fugemasse uttapå vindu og i sprekken under.

4. Lister på, og skrudd helt inntil.

 

Brukte feielister: De er skråskåret, slik at det blir en fiks liten trekant fylt med fugemasse innmed vindusruta. Nesten ingenting tøyt opp.

 

Jeg har fått litt fugemasse her og der. Skal bli artig å se i lyset hvor ille det ser ut!

 

Framdekket må i alle fall slipes ned. Gjøcos g2 holder ikke mål. Tørka ikke ordentlig (omlag som benarolje). Angrer på at jeg ikke brukte owatrol eller spesialblandinga, owatrol+kokt linolje+terpentin. Må nok både vaske med løsemiddel og slipe meg helt ned att. Synd med det fine dekket om det skal være grisa til med flekker.

Edited by Erik AN
Link to post

Etter besiktigelse av høstkveldens bestrebelser kan jeg trekke to viktige slutninger.

1. Sikaflex 295 uv limer ikke på epoksy, på PUlakk eller pleksiglass.

2. Den fester seg tilsynelatende bare (kun) på primet overflate.

 

Dermed ligger løsningen, som jeg burde ha benytta, men som framtidige lesere av dette bør få med seg, klar som en oktobermorgen i 2015.

 

Jeg burde ha satt inn vinduene, med lister skrudd fast, men altså uten fugemasse. Så skulle jeg ha lagt maskeringstape på vinduet, helt inntil listene. Deretter kunne jeg i ro og mak lagt på primer akkurat der lista dekker vinduet. Til slutt kunne jeg demontere, og så sette på plass igjen vinduene slik jeg gjorde i går. Samme hvordan, og hvor mye fugemasse jeg så la på, kunne jeg enkelt fjerna overskuddet med en skarp kniv (skjære langs med lista), og ettelleranna å pille vekk det overskytende med.

 

Jeg kommer til å gjøre det med de få stedene der sikaen har tyti opp, og det kommer helt sikkert til å være tett, men der innerlista ligger høyere enn ytterlista, ser jeg en skjemmende bølgete linje der fugemassa har lagt seg oppover. Det vil sannsynligvis også komme litt fuktighet akkurat der, mellom list og vindu - men altså ikke helt ned. Mulig jeg kan legge en lakk eller et lim helt inntil (dersom det binder seg til pleksien), men kjenner jeg meg sjøl rett, så blir det slik.

 

bilde

I disse vinduene er inner- og ytterlister like høye og fugemassen er fanga nede under listoverflata.

 

bilde

Ved noen av vinduene er det kommet for mye fugemasse i mellom, slik at det tyter opp. Denne går svært enkelt av, den sitter altså bare fast der det er brukt "Sika Primer 206 G+P"

Edited by Erik AN
Link to post

Da har jeg slipt sånn passe. Trur ikke jeg vil slipe det helt jevnt. Det er skruer inni der (som kan komme for langt ut) og skal det bli slett - uten at jeg kommer borti vinduet - må det ganske tungt verktøy til. Det får bli som det blir. Kan muligens bruke et litt tjukkere lag med olje/lakk, og funderer stadig på dette vidundermiddelet "Xtreem Coat" /Coelan. Masse problemer knytta til det, bl.a fargen. Kan muligens bruke Benar, ettersom det er alkydolje i grunninga. Vi får se. Må også legge på 1-komp PU-maling på taket, og gjør nok det først. Usikker på om jeg legger det hvite helt over kanten, eller om jeg skal slipe furulista trehvit. Kan kanskje legge på en 15mm eikelist rett under, men da går det altså enda litt av det lekre kirsebærtreet. 

 

bilde

Edited by Erik AN
Link to post

Er det noen som kan uttale seg om "XtreemCoat"? Kan jeg bruke det når jeg allerede har grunna med Gjøco impregnering G1? Den er alkydoljebasert. Det er mange små sprekker - egentlig ikke avgjørende, men reint praktisk-estetisk, og ujevnheter, mellom de forskjellige trestykkene. Dette nye superstoffet har den egenskapen at det er tjukt, og elastisk. Hvordan fungerer det oppå Simson natemasse? Veit at gamle Colin Archer-skøyter har dekk med dette vidundermiddelet, også om det har vært satt inn med "naturprodukter" tidligere, men er stadig usikker. Grunningene som står på sidene til Sarpsborg Motorverksted skal brukes på bart treverk.

Link to post

Har nå, i et par timer, lest om SVAAP, og der står det altså at treet er behandla med både terpentin og linolje før påføring av coelan (xtreemcoat). Sjøl om båten altså led et sørgelig endelikt, og eieren et ufattelig tap, er tråden og alle erfaringene han har videreformidla inntakt. Tråden inneholder tilstrekkelig kunnskap til å svare på de fleste av spørsmåla mine. Mitt neste spørsmål, allikevel, er derfor om jeg skal avslutte den første behandlinga, med et toppstrøk, før jeg starter behandling med xtreemcoat -grunning og -lakk?

Link to post

Hei Erik,

 

Når det gjelder forbehandling av treverk før påføring av xtreemcoat (Coelan), så ble vel min vei til ettersom tiden gikk...

 

Jeg vil anta at tilførsel av oljeprodukter under grunning kan føre til dårligere heft.

Snakket med en representant fra Coelan, og fikk beskjed om at jeg ikke skulle gjøre forsøk på å slipe vekk oljet overflate, ettersom det sannsynligvis ville gjøre overflaten fetere enn den var urørt. Det var da ganske lenge siden oljen var påført, og den var ikke direkte fet i overflaten.

Oljet eik er flottere å se på enn ubehandlet eik.

Grunningene til Xtreemcoat gir etter min mening en kunstig overflate (estetisk sett), og jeg er ikke særlig begeistret av det.

Kan med en gang se at en båt er behandlet med denne blaningen - men joda: Det er et flott produkt for å hindre lekkasjer, og det varer lenge.

 

Angående trådene mine, så tror jeg jeg skal jekke en øl og titte litt på det igjen i kveld. Tiden går!!

 

/Ole

Link to post

Det står i reklamen og omtalen av XtreemCoat at den er diffusjonsåpen, altså skulle en slippe bobling fra linolje-terpentin eller ikke-tørrende alkydolje. Det er vel grunn til å tru at den sitter på virke som har pusta ferdig eller som har fått et tørkende topplag. Jeg antar at jeg er nødt til å grunne, så da kommer jeg ikke utenom fargen. Ved henvendelse til Sarpsborg Motorverksted oppgir de tre fargevarianter: "Mahogny Sipo", "Teak" og "Colin Archer". Jeg antar at det er den siste som andre steder oppgis til "gyllen". Den Risørskøyta fra 1917 som har en flott prosjekttråd her på båtplassen har jeg sett med øyesyn. Jeg syns den er litt for gul. Det er jo en viss mulighet at den er det fordi det utelukkende er brukt nytt trevirke. Det må altså være grunninga som gjør det. Kanskje skulle en tillate at furua får en viss patina fra sollyset? I min båt har jeg tre tresorter i overbygget: Kirsebær (rød), furu (gul-rød) og eik (ymse sjatteringer fra grågul til brunt). I dekk og dollbord er det mahogny, furu (tett splint) og furu (kjerneved). Å overmale alt dette i en gul-gyllen farge byr meg litt i mot. Jeg har sett at båter som er behandla med "XC" blir litt ensarta i fargen. Eik og furu må en ned på dekket for å se forskjell på (tegningene i overflata). At filmen er tjukk og heltransparent er jo strålende, det er den effekten som gjør benarolja så fin, i hvertfall i mai...

Det som har tatt overflatene på mine båter har vært vinterfrost kombinert med "ferskvanns"-fuktig overbygg og dekk. Særlig på eik. Det er umulig å få noe som helst til å vandre inn i eik mer enn noen mikrometer. Resultatet er grå flass, og så ymse svertesopp eller andre ugne stoffer fra omgivelsene, f.eks måkeskit som renner ned fra taket og havner i listene.

Edited by Erik AN
Link to post

Da har jeg fått lest meg gjennom, herlig tråd! Flott arbeid og fine løsninger! Har kost meg med alle dine tanker og betraktninger underveis. Båtbygging er terapi, helt enig :) Blir morro og følge med videre her.

Link to post

Jeg må jo skynde meg å si, nå som Ole fra SVAAP har vært innom, (og Simon han med dette flygelet av en speedbåt, og mange andre med etablerte ferdigheter uti båtbyggerfaget) at prosjektet mitt ligger på det mer folkelige, gemene, planet. Det ligger akkurat innafor mulighetenes grenser, for litt gærne halvgamle menn som har en del drømmer igjen. Det er ikke måte på hvilke utfordringer jeg finner, og får laga løsninger på i denne båten min. Hvorvidt problemene er reelle eller fiktive spiller ingen rolle. De opptar sinnet, minnet, tankene, i så stor grad at mesteparten av verdensproblema fader ut.  

Link to post

Vurderer å starte med alt som hører maskina til, fra styrehusveggen til akterstevnen. Venter stadig på roret, men har fått lovnader om fortgang... 30hk Sabb veier litt mer enn 16. Mulig at også opphøyningen av dørken, gir litt mer vekt akterut. Det som er "verre" er at jeg vurderer å plassere både en 40liters- og en 70liters- tønnedieseltank oppunder akterdekket, fire-fem meter bak tyngdepunktet. Det tynger litt. Båten er lang og tung, javisst, men det blir mye opphopning baki. Jeg undrer på om jeg kan ha drivstofftankene under framdekket? Det blir to slanger dit, tur og retur. Disse kan jeg ikke tenke meg avgir dieselduft. Men hva med tankene, avtappingskrana (vannfelle), og andre mulige dunsteplasser? Det skal ikke mange dråpene diesel til for å skape et nesten utålelig klima. Det blir sjølsagt tett slange opp, og har ferdig-tilpassa gjennomføring. Det må jo ha vært en tank der tidligere. Er det noen som har erfaring med dette? Jeg skal ha vanntank også, men tenkte å ha den i veggen bak dassrommet, i tilknytning til en servant (fotpumpe). Kjøkkenavdelinga veier mer enn dassen, så da får jeg litt balanse på tvers.

I gamle tråder om sabb-diesel er det gjort merknader om skvulping og dermed luftsug. Det hender jo at en er ute i tyngre sjø, også innaskjærs, med en ikke ubetydelig cruiseskipsfart. Akterstevnen er vel det punktet på dorryen som beveger seg minst, så det er nok lurere ift skvalping. Det skal være ymse anna inni der også, bl.a. eksospotte/bend og et styresystem jeg liker å ha full oversikt over. Smørekoppen til roret er også noe som skal overvåkes nøye. Ellers har jeg plenty med stueplass for alt det andre som skulle finne på å havne i båten.

Edited by Erik AN
Link to post

Generelt gjelder det å samle tyngde midt i båten. Tanker henges imidlertid ofte opp under dekk fordi da renner dieselen til motoren av seg selv. 

Så du har en rekke muligheter: Du kan legge dassen foran, den er lite i bruk, og samler ikke mye vekt, du kan legge tanker ned under dekk rundt motoren og ha pumpe for å sikre tilførsel, du trenger ikke ha vanntank der du har kjøkken etc. 

Å skulle beregne innredning ut fra å være i store bølger ville jeg derimot tillagt liten vekt. Ut fra de store talls lov har tusener av småbåter med et utall av innrdninger og motorplasseringer klart seg gjennom norskekystens vær opp gjennom det siste hundreåret. Det skal litt til for at du skal bli unntaket. 

Ellers er tråden kjekk å følge, både arbeidet og filosoferingene....

Link to post

Grunnen til at dass er midt i er at der er det ståhøyde... Sånn noenlunde. Ikke bare for vertikal lating, men for stående vedlikehold av mannskapets estetikk. Kjøkkenet, som består av en oppvaskbenk i absolutt rustfritt stål, er motsatt. Dermed er kabinens benker hhv 2,5 og 2m, altså rikelig til alle slags horisontale aktiviteter, uten at en nødvendigvis behøver å restrukturere hele båten hver kveld og morgen. Jeg trenger altså ikke noe polstra rom frami, slik jeg har sett på utallige vidvinkelbilder i en mengde båtblader (særlig fra seilbåter). Båten er åpen bak styrehusveggen og der er det også lett å komme til med vannslange når en ligger til kai. Ettersom dørken skal bygges opp der en skal sitte til rors, blir det mye plass nedi der. Det er plass langs kjølen til dieselslange. Bedre, egentlig, enn baki. Der er det allskens andre slanger, fersk- og saltvannskjøling, lensing, eksosslange, et par styringskabler, bevegelig aksling (vribar propell), og mye slikt. Vi får se!  

Edited by Erik AN
Link to post

Jeg glemmer stadig å takke for positive tilbakemeldinger! Takk, takk! Sjøl om det er artig å drive på, hender det at mot og tiltakslyst svikter. Noen dager, når det knapt er lys igjen og regnet siper ned, undrer jeg meg på hvorfor jeg ikke samler på frimerker eller bygger modeller på spisestuebordet...

Link to post

Jeg kan nesten lese mine egne tanker her ved mitt eget bygg, det blir ofte slik at jeg vurderer ting ihjel. Driver og tenker og tenker på løsninger, produkter, plasseringer, farger, mønster, tykkelsen, bredder, egenskaper og temperatur. (Epoxy).

Frimerker er for folk med rene lange tynne fingre. Dine er trolig som mine, korte, tykke og skitne:-)

Prosjektet ditt ser artig ut. Jeg kunne godt ha tenkt meg noe med overbygg. Får bli neste gang

Link to post

I dag er det to år sida landsetting. Jeg hadde hatt den oppe på slipp et par uker for å prøve å få tørka litt opp, få fjerna litt mugg og slikt, men bestemte meg etter hvert for å finne en hyggelig plass på land. Det meldte seg, og etter å ha fått tak i en kranbil, altså spesiallastebil, for 2000, fikk jeg henne opp, og kjørt de tjue metrene innafor kaia. Samtidig dreiv de og reiv en eldre trebygning på Florvåg, et verksted ved sjøen. Der var det brukt store dimensjoner, 6-8toms bjelker, som jeg fikk for en billig penge og lagde ei solid krybbe. Båten sto så, innpakka i et par presenninger fram til mars, da det egentlige arbeidet starta.

 

bilde

Båten på land sikra i solid krybbe kl.22 den 19.oktober 2013

Link to post

Jeg må få litt orden, bli ferdig med noe, og tenker å begynne på interiør. Spørsmålet som kverner er hvor mye av dørk, benker, kasser som kan være permanent. Greit å komme til om det skulle lekke mye ved sjøsetting. På den annen side er det ikke mye anna å gjøre enn å få den opp på slipp. Det blir vanskelig om alt av dørk skal være demonterbart, flyttbart, med lemmer. Får liksom ikke laga til noe...

 

 

Har starta med dassen, til venstre i bildet:

 

bilde

Link to post

Jeg er nå i gang med dørken inni dassrommet. Spekulerer på om jeg skal ha den heldekkende og permanent, om jeg skal skjære ut luker i den, eller om jeg skal la den bestå av lemmer. Det jeg kommer fram til her vil gjelde resten av dørken inni kabinen. Det er veldig lite klaring under dørken, slik at det er tilnærma ståhøyde (150-170). All tetting vil foregå utvendig i skroget, men det er vondt å komme ordentlig til, så jeg frykter at det vil komme lekkasjer i det aller flateste partiet fra om lag motorfestet og fire-fem meter framover. Dessuten er jeg ikke helt trygg før jeg har sett etter med egne øyne hver eneste dag de første ukene etter sjøsetting. Til dørken inne bruker jeg vanlige golvbord 5" som jeg har fått billig fra et restparti. Jeg kommer ikke til å male skroget innvendig under dørken, trur det er bedre for båten om jeg bare har tjære/blackverniss (som vel er en slags kreosot eller steinkullstjære?). Ser på mange gedigne trebåtprosjekter, som den skøyta fra 1917, at det er malt med arcanol, eller på en av båtene til SVAAP med blymønje, og at det ser veldig reinslig ut, men jeg tør altså ikke det. Det får være. 

Trur vel at jeg kommer til å legge hele dørken først og så skjære ut lukene etterpå. Det behøver overhodet ikke være tett. Taket er tett. Det skal være en god del kasser/skap/benker og slikt langs kanten, så jeg kan lage avstivere av lukene oppå, som håndtak, langs kanten. Så da kan jeg spare mye arbeid på at jeg kan klare meg med en slags bånd (listverk, lekter, rikter) under

Håper inderlig roret snart er ferdig. Sist jeg snakka med han som skulle gjøre det, var det hakket før det rabla for meg. Han fikk det i hende i slutten av april. Det er et halvt år det! Nei, en skulle vært smed!

I prinsippet har jeg alt, og mer til, av hardware, software, oljer, malinger, festemidler, tanker, pumper, slanger, motordeler, vindusviskere, hengsler, lanterner, og slik bortetter, lagra rundt omkring inni båten og uttafor i "teltet". Det jeg må ha tørt er inni kabinen, og når jeg nå starter et nytt sted, uten å bli ferdig ett eneste sted, blir det deprimerende kaotisk. Jeg måtte legge ut noen materialer pga plass, og ved bakken attmed skroget er det faktisk ganske fuktig. - Så det var ikke lurt. Bedre om alt er om lag like tørt.  

Edited by Erik AN
Link to post

Create an account or sign in to comment

For Norwegians: Hvis du leser dette så er engelsk forumspråk aktivt, du kan endre dette til norsk med "System Language" knappen nederst på alle sider

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
×
×
  • Create New...