Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Nero II]

Jeg er full av beundring for arbeidet du gjør!

Derfor er det jeg sier at jeg synes det er fjollete å montere rekkestøtter fra seilbåt. De er 40-50 cm høyer og står i holdere som er fra 5 -8 cm breie. Alle striler før deg har gått på dollbordet - det er ikke det du drukner av. Vær så snill, når du først lager en sånn fin båt , at du tenker over det med rekkestøtter en gang til!

[Vosso63]

Tusen takk for den formaninga, Nero II! Liker det altså ikke. Langt i fra! Problemet er poden. Han har ikke helt synkronisert alt på kroppen, om det er fra toppen og ned, eller mellom barken og lillehjernen det sitter. Jeg skal jo ha ei diger luke i front av kabinen, av den grunn, så, ja, jo, kanskje det holder med et lite arrangement i baugen?  Tenkte egentlig å bore høl i dollbordet (akk!) og kjøre dem nedi slik at 20-25 cm stikker opp... Nei, huff, nå ble jeg litt molefunken. Får ta den greia seinere...

[Vosso63]

Som tidligere nevnt er jeg ikke helt god på dette med planlegging. Reint teoretisk kan jeg få de villeste ideer, og så, uten å helt ha det spikra, setter jeg i gang! Nå ble det jo slik med disse vinduslistene. Det gikk brukbart ei stund, men de omfattende profilene jeg hadde mekka til av dørstersklene, ble i voldsomste laget å skjære i fine vinkler. Det skal ikke være mange millimetra, eller grader, feil før det ser sjuskete ut. Og i motsetning til innendørs hjemme, der hvit akryl kan kamuflere mye, vil ikke sparkling gjøre den store susen. Dessuten tok det altfor lang tid. Jeg har nå forandra konseptet minst tre ganger. To vinduer har sånn noenlunde "ramme" med skråskjærte hjørner.

Deretter gikk jeg over til å legge topp- og bunnlist helt ut til avstiverne for kabintaket og så vanlig tilpasning/krabbing vertikalt. Også dette tok i overkant mye tid, så jeg svitsja over til firkanta lister på venstre side. Disse firkanta listene tok imidlertid slutt, så det siste vinduet, over pentriet, ble improvisert der og da. Ettersom jeg har tvillingen igjen, inne på dass, får jeg gjøre det likeens der. Utvendig, derimot, blir det klin likt på alle vinduene. Overladisk blir båten altså forholdsvis homogen. En får justere lister og alt anna vha ymse slipere (har fire slag av dem). Det er eik i alle vinduskarmene, slik at det nok kan komme til å fortone seg passe symmetrisk. Jeg har ennå ikke fått begynt på sluttoljinga, så når alt blir skinnende blankt og olja har trukki inn i edeltreet, vil det forhåpentlig se allright ut. Det som er att av furu fra den opprinnelige konstruksjonen, og fra nye innskutte deler, oppunder taket, skal jeg bruke noe mørkt på. Jeg syns det er fint at f.eks. de bua bærerne er originale, og at det altså står igjen beter her og der. Men det behøver ikke "lyse" av blåmann av den grunn.

 

Det går klart fram av bildene at det gjenstår ganske mye putleri rundt det elektriske i bakkant av pentriet. Styrekonsollen har tatt en slags harakiri, og den lille veggresten står der nærmest som symbol for å holde oppe det som skal være der. Også den delen av taket som gikk inn i styrehuset, må det foretas noe drastisk med. Egentlig skal det bli bra å avslutte arbeidet i kabinen. Snart. Sjølve innredninga får vente til båten er på sjøen - og fjordvannet er uttafor skroget. Det må være dønn åpent mot bånnbord og kjøl den dagen gamla skal sjøsettes.

 

 

 

Redigert 4.September.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Med finvær på varselet ei uke framover bestemte jeg meg raskt for å bli ferdig med tak og vinduer. Nå har jeg fora frontluka med eiketerskler og sitter igjen med sjølve planlegginga.

Har nettopp skifta vinduer på huset, så jeg har en del å ta av der, men har mest lyst til å lage sjøl. Funderer på ei ramme i furu med bue, som jeg så kan skru pleksiglasset oppå. Har lyst til å ha glasset nesten helt ut, i overlappen med taket, og bare avslutte, ytterst, med ei tynn og smal eikelist.

Luka skal ikke trås på, men må allikevel gjøre den solid nok til å tåle et fomlende familiemedlem med dårlig balanse og liten teft for åpningsmekanismer. Altså to hender eller en bakende planta midt oppå. Jeg har to muligheter til dette. Enten å lage et rutenett under, kors, eller å videreføre midtfisken i framdekket opp på luka. Nå har jeg ikke mer mahogny, og kjøper heller ikke nytt, så da må det bli i teak, som jeg har en tofte (!) av, eller i furu. Kanskje gjør jeg en kombinasjon, med tre buer under og midtfisken oppå. Greit å skru pleksiglasset rett i karmen, men har ikke lyst til at det skal se slik ut, så jeg vil ha ei list oppå. Luka skal overskyte taket med en klaring på 1-2 cm. Trur det holder. Taket er dønn dødt av epoksy og pleksiglasset likeens. Det eneste levende blir furukarmen. Har ei fryktelig fin fjøl jeg akter å partere.

Med radiære årer og kjerneved skal den ikke kunne svelle mer enn 4% i bredde (36mm sveller da 1,44mm, altså 0,7mm utover. I lengda er svellinga minimal. Kanten over terskelen, overlappen, må kanskje være litt tjukkere enn de 4mm pleksiglass? Den blir på 2-3 cm bredde. Burde hatt en eller annen metallprofil, ett eller anna fra bygningsindustrien, kanskje slike som holder oppe takplater? Noen som veit om noe slikt? Det må jo kunne fusjoneres med pleksiglasset, kanskje med pakningssilikon? Epoksy limer vel ikke? Kan jeg slipe pleksiglasset skrått, slik at jeg slipper å slutte i ei list, eller er lista bra å ha for å lede vannet framover?

Takluka skal hengsles i bakkant på et tverrbord som legges likt med taket. Den skal så kunne legges rett bakover, på to lister. Framluka skal ha samme utforming som de to vinduene på sidene, som jeg dermed utformer til slutt. Den skal hengsle på innsida slik at den foldes oppå takluka når den legges bakover. Jeg vurderer ulike muligheter for å kunne ha luka delvis åpen - ved landligge - ved å kunne sette framluka i hakk i takkarmen, a la påhengsmotor-vinkelen, eller slik jerngreie en hang gryter i over grua. Det må være fryktelig enkelt, solid og rustfritt. Frontlukevinduet blir ikke allverdens stort, så der blir det samme utforming som på resten av kabinen. 

Redigert 7.September.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Kan jeg bare lime pleksiglasset rett på treramma? Evt bare noen få skruer på sidene? Hadde jo blitt mye penere! Eller kanskje på finer-mellomlegg?

[Vosso63]

Har nå funni ut av det! Kommer tilbake til det seinere.

 

 

 

 

[Vosso63]

Da er altså konseptet "Takluke" ferdig. Luka er ikke helt ferdig, og finesser som at den må sikres mot å fly av gårde og slike bagateller er ikke helt inne. Det som er på plass er karmen og ledespor i eik. Takluka har altså to posisjoner. Lukka og helt åpen. Lukekarmen er ikke helt rektangulær, men lett trapesoid, altså en tanke breiere foran enn bak. Det er anslagsvis halvannen cm i forskjell. Jeg kunne jo fora og justert hølet, men lot være. Kunne heller utnytte skeivheten til å få løfta ramma over karmen i bakkant. Da jeg lagde pleksiglasset lot jeg det være rektangulært, eller trapesoid andre veien, slik at det ser ut som det avsmalner litt framover (tja, altså...) og følger linjene i taket. Dette vil framtre klarere når jeg får på eikelist på sidene.

Mellom lukekarmen og den tilsvarende hvileplassen bak har jeg lagt et 36mm lerkebord. Bruker litt lerk som kompensasjon for mahogny/kirsebær. Dette bordet har jeg høgd inn en liten oppoverbakke i, som så karmen skal gli i på vei bakover. Tilsvarende er det høgd et spor i karmen som den breie enden av luka glir i når den er halvveis. Lerkebordet er høyere enn taket, slik at vann renner av. (Skal bruke fugemasse) I bakkant av luka kommer en list/lekt som går bak denne kanten men i klaring over taket. Det kommer også en slags karm, eikelister, bakom, slik at luka ligger stødig når den er åpen. Jeg veit ikke om jeg gidder å bruke mye tid på sikring. Må vel holde med to låsebolter i framkant? Det er langt ned til sjøen og luka står ikke åpen i fryktelig dårlig vær. 

 

Framluka skal hengsles slik at den slår ut til ene sida. Den trur jeg kanskje ikke skal kunne åpnes når takluka er lukket. Det må være en eller annen form for karm frami der som gjør at det fungerer som et tett tak ved gange i dårlig vær, eller ukesvis i fortøyningene. Dette ser jeg på som en bagatell, og tar det etter hvert.

 

Ramma til luka er en slags kopi av kabintaket, med buede bærere i førsteklasses furu. Kantene er i eik, og oppå pleksiglasset har jeg lagt tilhøvla panelbord fra partiet som er brukt i taket. Ramma skal settes fullstendig inn i epoksy, slik at jeg slipper å olje den. Det vesrte jeg veit er oljing av vinduslister!

 

Da jeg jobba fram konseptet brukte jeg bare ramma i den mest avstrippa formen. Jeg har tenkt til å skru på de vesentligste av lister og lekter på luka før jeg demonterer og setter det inn med det jeg syns må til av lim/epoksy/oljer og slikt. Det kan hende jeg venter til alle delene er på plass, også framluka og "hvilekarmen", plutselig skal det slipes og høvles.

 

Ramma på plass.

 

Ramma lagt bakom lerkebordet.

 

Framkanten ligger på sporet i karmen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Luka ligger i karmen. Når den skal åpnes må en løfte den i bakkant og skyve den bakover. Den veier ikke mye. Det skal bli eikelister under pleksiglasset på sidene nesten ned til taket, og delvis (med hull til avrenning) oppå.

Framluka må gå under takluka pga takskjegget, men det mangler altså noe i mellomrommet. Om dette "noe" skal være i framluka eller takluka, veit jeg ikke. Det er en framtredende plass og har en utrulig viktig estetisk funksjon!

[Vosso63]

På tide å minne om "før"!

[Vosso63]

Jeg har etter hvert resignert og innsett at det ikke blir noen sjøsetting på denne sida av jul. Dermed har jeg bedre tid til å gjøre ferdig, gjøre ordentlig, det jeg holder på med. Ikke bare fra A til Å, men alle bokstavene i mellom. Prøver så langt det går å unngå aluminium og plast i finishen. Epoksydekka, eller -limt, trevirke er omtrent like stivt, glatt og solid. Er stort sett ferdig med rammene til lukene, og holder på med å få det strøkent og vanntett. Skal prøve å få til en slags ledespor/skinne i epoksydekka eik, men ser også for meg en kombinasjon med slike teppelister i lettmetall (messing) akkurat der gnissinga er størst.

 

Kommer til å gjøre ferdig alle indre vinduskarmer i kabinen, altså få dem vanntette, før jeg setter i vinduer. Listene trur jeg også jeg vil gjennom-olje før de monteres.

Og så skal hele kabinen fuges mot dekk og skanbord, og sammenføyes med styrehuset.

Altså før jeg setter i vinduer, rydder forut og starter baki der med motor og styring.

 

 

 

[Nero II]

Jøss så greit dette ble!

Det var en fix løsning du fant med luke og plexi: Det ser rett ut fordi de er skeive i motsatt retning, Fixt!

[Tranen2]

Puls og blodtrykk senket seg betraktelig etter 20 min i denne tråden.

Å, kor æ ønske mæ træbåt.....

[Vosso63]

Ja, "Tranen2", trebåt er fenomenalt. Jeg hadde rett og slett ikke overlevd uten denne tankeknuseren. Det høres dramatisk ut, men har havna i en situasjon der jeg går og lurer på om jeg skal fortsette i lønna arbeid eller gå ut av det ordinære arbeidslivet. Men, for all del, sjøl om jeg bare hadde hatt ettermiddager, og enkelte helger, hadde jeg hatt tid til dette! Jeg kaster ikke bort tida med å løfte dødt jern, liksomsykle eller liksomløpe på tredemølle, driver ingen form for trening av noe slag, men åler meg inn i båten og bare eksisterer der. Jeg gjør mer enn en som skal gå Birken eller løpe maraton, men får ingen premie eller diplom. En nyolja blank treflate eller en vel gjennomført utskifting av et kvart spant, å høre den rytmiske dunkinga - og ventiltikkinga, luftsuginga - av sabben etter remontering, knipse over en blank bryter og se alle fire lanternene lyse, få tetta en sprekk eller fuga en glipe! Bøttevis av premier, hederstegn, begunstigelser! Jeg har et trangt og underlig verksted inni båten, inni teltet, på en plass der få andre er, og ingen blander seg. Vidunderlig!

 

I dag høvla jeg kanten på skanbordet, slipte flata med proppene og runda kanten. Tilpassa ei flis i et mistak, lagde en tilpasning som ble for djup og stor, skal ta det med epoksy neste gang jeg lager en blanding. Så lagde jeg ferdig listverket oppå luka, på plass, med glasset i. Ettersom jeg har bedre tid enn jeg frykta, har jeg tid til å demontere enda en gang og olje (epoksy?) alle lister på alle sider før jeg skrur det i sammen att. Luka er sånn passe tight, så hvordan jeg skal lage skinner og ledespor bakom kommer nesten av seg sjøl. Nå står det litt på synkronisering av gjøremåla. Holder meg til epoksy i forbindelse med utvendige flater av takkonstruksjonen, men skal bruke olje på resten. Jeg må ta en del tetting og reparasjoner med ymse remedier, nating av sida mellom kabin og skanbord, ny sliping og pussing, før jeg altså kan ta en lang, rein periode med oljing av skanborda og framdekket. Halve båten, oppå. Skal bruke Gjøcos 1 og 2 i stedet for owatrol, men altså noe liknende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Vosso63]

Jeg har skrivi noen innlegg om ting jeg meiner noe om, og innrømmer at jeg virker litt enspora og besatt når det gjelder kvalitet på trevirket. Mellom anna advarer jeg sterkt mot bruk av såk.impregnert virke. Særlig grønt virke. Det skal jeg utdype her, og nå.

 

Litt om biologisk materiale. Alt trevirke stammer fra stammer, altså den delen av planta som har to hovedfunksjoner. Det ene er å holde blomster og blader oppe i lufta opp mot sola, det andre er å lede vann opp fra rota og nedatt med sukker. Denne frakten foregår, i de vanligste treslaga vi bruker, i den unge veden langt ute i stammen. Treet er stivt i alle lag, ofte forma som multiple sylindre, årringer, uttapå hverandre. Som kjent er det ikke vesentlig forskjell på bøyestyrke på et rør ift en solid stang, i hvert fall ikke ift vekt. Med 100 rør uttapå hverandre oppnår treet den styrke som skal til for å tåle nesten alt. Når furua rotvelter kan en tenke på hvor mye stammen har tålt!

Den egenskapen vi ettertrakter er vedens evne til styrke.

Litt om furu.

Treet er sjølsagt ikke ensarta tvers igjennom. Den aller innerste delen er ungdomsveden. Beskaffenheten til den forteller mye om hvordan treet har hatt det i livet. De innerste omlag 15 årringene, margen, skal en holde seg unna. Den er, som 15 åringer, full av indre spenning og motstridende krefter. Alle de indre årringene kalles kjerneveden og er hos en del tresorter, som furu, omgitt av harpiksstoffer, kvae. Egentlig regnes ikke ungdomsveden inn i kjerneveden. De har en annen cellestruktur, anna oppbygging enn det «voksne» treet.

Den framifrå veden. På Vestlandet kaller en denne veden for al, adle, adel. Østpå og i Trøndelag kalles den malm, malme.  Disse stoffene gjør at veden ser rødlig brun ut. I prinsippet er cellene døde, slik som hudcellene vi har under føttene eller beincellene i de ytterste lag av lårbeinet. Vannet i cellene er erstatta av oljer av ulik sammensetting. De har mista alle andre funksjoner enn støttevev. Denne veden varierer noe i stabilitet, særlig dersom treet har stått for godt til (i god jord i sol), men er jamt over den foretrukne veden til å bygge faste konstruksjoner. Ettersom stammen er rund, vil et bord eller planke som har like mye rødt på begge sider være tatt nær diameteren. En kan også se på kortsida av planken og se om årringene står. De borda som er mer «flask», altså har mer rødt på en enn andre sida, har svært skrå årringer, eller har kjerneved som bare er i ene enden av planken, skal en ikke bruke i båt. De slår seg. De aller beste borda er de som skjærer tvers gjennom stammen, men altså ikke helt i diameter, slik at en ikke får med margen/ungdomsveden. I en del av det som selges som villmarkspanel kan en være heldig, men en kan også får bord som går for nær margen - og slår seg, blir vindskeivt.

Av kjerneveden er det en type en skal vokte seg litt mot. Det er «tennar». Tennaren sitter på utsida av stammer som bøyes voldsomt på grunn av press, motsatt av presset. Trær som står i bratte lier, kanskje med snøpress, eller på undersida av svære greiner, vil, når den slippes laus, kunne vri eller bende seg. De egner seg sjølsagt til meier, til spant, stevn og slikt, men lite anna.

Kjerneveden er stabil mot utvidelse (vannopptak), årringene også, mens den lyse veden vil endre seg med fuktigheten. «Rett side» av bordet er den som vender innover mot margen. Vrang (rang) er utover. Bordet kan slå seg mot skråheta i ringene (tja...). Jo skråere desto verre, jo lenger mellom årringene, desto mer.  Med mindre en vil ha en slags renne, legger en bordet med rett-sida ut.

Til ubehandla trevirke, eller lite preparert trevirke, tjukt virke, solid og bærende virke, må en bruke kjerneved. En klarer ikke å gjennompreparere slikt virke. Det er ferdig impregnert.

Impregnert virke

Jeg har en del ganger advart mot å bruke impregnert virke i båt. Det kommer sjelden noen motreaksjon på det. I stedet ser jeg at andre stadig framholder med å anbefale å bruke det. Ettersom det blir litt masete og besserwisseraktig å ta det oppatt og oppatt alle stann, skal jeg ta det her.

For det første skyldes ikke min motvilje mot impregnerte materialer at de er giftige eller om de avgir gift til omgivelsene. Kanskje til og med motsatt av dette. Så lenge gifta holder seg i bordet og lekker lite ut er jo det av avgjørende betydning for at planken du la inn i båten din, ja kanskje i skroget under vannlinja, stadig holder trestrukturen intakt tjue år seinere.

Jeg har aldri forstått hvorfor en bruker impregnert materiale til vesentlig trearbeid. På land, i huset, kan en diskutere det. På sjøen er det rett og slett absurd.

For å impregnere virket må det være av den lauseste, mest fose typen, altså ytterved. Om en skal lage impregnert virke av furu, og skal kunne bruke lys ytterved, må en gjerne velge blant trær som allerede har semre kvalitet. En god stamme på et tre som er 100 år har ikke lys ytterved før en er langt ute i flasken.

Alle celler har en naturlig tilbøyelighet til å ville mettes med væske. Litt avhengig av saltholdighet, men ellers fungerer et stykke vev som en svamp. Eldre deler av treet, kjerneveden skal ikke ha denne egenskapen lenger, så da fylles heller cellene av oljer, harpiks, kvae. Impregnering med slike oljer, før brukte en tretjære - eller en brukte kreosot -, hindrer derfor treet i å suge noe særlig vann. Ettersom impregnert virke er trykkmetta med kobbersalter i vann, og derfor i utgangspunktet er av den mest svampete veden, vil den ikke bare kunne slippe ut vann (men la gifta sitte igjen), den vil også suge oppatt dette vannet fra omgivelsene. Den krymper og sveller, vesentlig. Nå behøver ikke dette i seg sejøl være et problem. Verre er det at den impregnerte veden, i en båt, særlig under dørk eller dekk, alltid vil være våt.

Da jeg strippa båten min for soppbefengt helt eller delvis oppløst trevirke, heltre av god furu, av hel mahogny, eller av kryssfiner, fant jeg alltid vått virke. Inni der et sted. Fra fuktig til dryppende våt månedsvis etter at båten var satt til tørk på land. Mye av dette var «moderne» impregnert virke. Andre deler var gammalt, flask (altså liggende ytterved), stusslig virke. Med tett yte, maling både innvendig og utvendig var vannet fanga. Det grønne, impregnerte virket var ikke i seg sjøl vesentlig degradert, men det var altså alt anna i nærheten! Hvis en bruker impregnert virke i kunststoffbåter må en altså være hundre prosent sikker på full utluftning, men, ærlig talt, forstår jeg ikke hensikten med å bruke dette!

Hvis en så altså skal bruke impregnert virke, f.eks, under dørkplater eller i et dekk (med plater og staver oppå), må en være absolutt sikker på at alt en har over er dønn gjennomtrukket av kreosot, rå linolje, resin (epoksy), eller hva som helst anna som gjør at vannet ikke setter seg og blir liggende. Men da har en altså investert så mye i denne dørken/dekket, at det en har spart på å kjøpe impregnert virke blir minimalt. For det en skal bruke er sjølsagt enten kjerneved (som suger minimalt med vann) eller helt vannfri fos materiale som en kan mette sjøl med for eksempel resin/epoksy. Å starte prosessen med et allerede fuktig bord som inneholder noe som bare holder dette bordet sopp- og råtefritt, er bare tøv. Det blir som å tillate at en mange ikke vaksinerer seg, mens de vaksinerte kan løpe rundt som smittebærere (jamfør den diskusjonen vi hadde før i år).

Altså: Impregnert trevirke vil kunne samle/ avgi vann til omgivelsene. Sjølsagt ligger gifta igjen inne i treet. Det som smitter er bare vann, det viktigste stoffet i all biologisk aktivitet. Det stoffet som gjør at soppsporer gidder å slå seg til og begynne sitt nedbrytende liv. 

Redigert 20.September.2015 av Erik AN (see edit history)

[Tranen2]

Veldig bra! Selv om jeg har møbelsnekkerbakgrunn fra ungdommen så lærte jeg mye her!

Kanskje du kan gi meg råd om riktig materialbruk til gulv i naust hvor det er sjø under.....?

Jeg tenkte på trykkimpregnert, men ble veldig i tvil etter å ha lest din glimrende utgreiing!

[Vosso63]

Om du er på Facebook, vil jeg anbefale å sjekke denne sida.

 

Solberg Sagbruk på Osterøy kan mye om trevirke. De har sikkert ikke noe i mot at du ikke bor i nærheten, og muligens må velge et sagbruk lenger nord.

 

https://www.facebook.com/solbergsagbruk?fref=ts

 

Skal tenke litt når fotballrunda er avslutta...

Redigert 20.September.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Ta kontakt med ei bygdesag og spør der. Det er mange av dem på Vestlandet, men ikke alle er reine sagbruk. En må nok koste på seg litt undersøkinger men så har en etter ei stund en reell hoffleverandør. Trevirke, som t.d. gran, furu, alm, eik er ikke nødvendigvis egna til alt. Sjøl om det står at alm egner seg til dekksbjelker, er det ikke slik at jeg kan sage ned en hvilken som helst alm og laga til! Det er likeledes tull at gran ikke kan brukes i båt, eller at furu kan brukes. Det ligger mye gjømt i trevirket som det ikke er godt å se for menigmann. For å plukke rett stokk til rett material trenger en først og fremst livserfaring, kanskje resultater av generasjoners utprøvinger. For denne knowhowen betaler en egentlig ikke så fryktelig mye mer enn det koster å bygge med stusslig virke. Altså koster det ikke alltid så mye mer for førsteklasses ubehandla, som for uklassifisert behandla virke. ("Terrassebord" er ikke en sorteringsnemning). - Og så lukter det så vidunderlig når du står der med kappsaga...

http://www.sag.no/?cID=1149&pID=998

Redigert 20.September.2015 av Erik AN (see edit history)

[NilsPils]

Fantastisk arbeid det her. Jeg forstår at tresnekka mi Tora bare er småtteri, men likevel fin hobby for meg som gir en godfølelse nå en jobber med treverk.

 

Jeg brukte trykkimpregnert for å lage en ramme som motorkassa står på. Den holder seg stort sett tørr og det ser ut til å gå bra, men jeg har notert hva du sier og er nok enig i at trykkimpregnert furu er utsortert dårlig trevirke. Det er jo også som regel billigere enn uimpregnert.

 

Men tilbake til den ramma. Jeg ble mektig irritert over at motorkassa var plassert oppå bunntiljene. Derfor lagde jeg en separat ramme under motorkassa og tilpasset bunntiljene inntil den. Så nå kan jeg løfte opp tiljene uten å bry meg om motorkassa. Kanskje ikke bare min ide, men veldig praktisk.

[Vosso63]

Ja, hadde jeg ikke hatt enormt med fritid, hadde det aldri gått, NilsPils! Starta jo med ei lita snekke jeg også og gnei og gnukka på den i noen år.

 

Nå er innerkarmene i front ferdige, og lurer nå på hvordan jeg skal få foresgla hele overbygget, få sparkla og tetta alle sprekker? Ideen er at vinduene skal fungere som "lokk", altså at innerkarmen, listverket, og hele veggen, taket, blir ett stykke. Jeg har prøvd å lage epoksysparkel, men syns ikke fargen blir særlig tillitsvekkende. Har kjøpt "kjemisk tre" på biltema, og vurderer å bruke det i stedet. Hele greia skal settes inn, nærmest lakkes, med tynn epoksy så det må være noe som er kompatibelt. Noen som har tanker om det?

Redigert 21.September.2015 av Erik AN (see edit history)

[NilsPils]

Saowanee har dollbord i teak som opprinnelig var lakkert med epoxy samt bakdør som var lakkert med to-komponent PUlakk. Begge deler krakkelerte etter hvert som treverket gikk og kunne lett skrapes av etter noen sesonger. Nå har jeg gått over til Owatrol D1 + D2 som jeg også bruker på tresnekka. Det står bedre og er lettere å vedlikeholde.

 

De fleste stoffer tåler epoxy. Ellers er jeg veldig skeptisk til allslags tetting av sprekker. Helst skal det være limt slik at sprekken ikke kan åpne seg når treverket lever.

[Vosso63]

Jeg har aldri prøvd 2-komp, epoksy, som lakk, men tenkte jeg skulle gjennomføre det på hele overbygget ettersom det allerede er limt med det. Det blir jo ikke tvers igjennom, så du har kanskje rett i at det ikke holder. Resten av båten skal jo ikke lakkes i noe slikt. Kan tette sprekker med fugestoff. De er egentlig ikke gjennomgående, bare slikt som blir, overfladisk, fordi snekkern ikke er helt patent når ting skal limes i en fart...

[Vosso63]

Nei, det er vel grunn til å tru at det er i ferd med å gå litt i surr her. Kan jo ikke ha 2-komp utvendig og så åpent, olja, trevirke rett på innsida. Sier seg sjøl. Nei, blir sikkert sær og rar av å gå slik i sin egen verden. Takk for påminninga, NilsPils!

[Vosso63]

Her er forøvrig gamlesnekka, Erla (1997-2007), tidl.Siri (1987-1997), tidl.Iris (1937-1987):

 

Den er forøvrig ikke helt død, og ligger og venter på at en eller annen skal orke å få henne på kjøl igjen. Gikk i fjæresteinene høsten 2007.

Redigert 21.September.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Etter en del nating og andre arbeider med klebrige kulørte masser, har jeg kommi fram til at treet med fordel bør mettes med noe før videre sliping. Så da fikk jeg et påskudd til å legge på litt tynn olje. Endelig får jeg se, med de ytre øya, hvordan fargene i de forskjellige treslaga spiller ut mot hverandre! Kirsebær og eik var virkelig lekkert!

 

 

 

 

 

 

Det er klart det er mye småpussing og flikking som står att, men det føles som om ett av måla snart er nådd, og arbeidet kan fortsette akterut. Da kan jeg isolere denne delen fysisk og legge lag på lag med olje til dette er dønn metta. mOg så kan jeg arbeide i fred baki med ror, drivstofftank (er), eksos- og kjølevanns-slanger, dekk, dørk og alt anna artig der.

[Vosso63]

Da har jeg starta en ny prosess. Før alt er pussa helt slett, før all tetting er ferdig og ymse stoffer er dytta inn i diverse sprekker og gliper i kabinen. Jeg prøver å få tona materialene i noenlunde samme farge. Ja? Det indre av kabinen vil jo i svært liten grad bli utsatt for patinerende sollys, slik det ytre blir. Inni har jeg bærende stående elementer i furu og sjølve rammeverket i kirsebær. Til utfylling (foring) har jeg brukt eik. Denne eika stammer fra oppslissa dørstokker, mange forskjellige, i svært mange farger og nyanser. Jeg bruker også tynne lister rundt vindusrutene når de kommer på plass. Dette er nye lister der jeg kan plukke ensarta materialer på byggevaren. Nyolja furu, både tett splint (lys) og al (mørk) gir farger som fort glir over i gult. Eik er stort sett litt grålig, fra helt lys gul, til mørk brunlig og suger ikke lett olje. Kirsebæra har den viktigste kuløren, og den blir det ikke tukla med. Nå har jeg strøket over det meste med linoljebeis. Denne er linoljebasert (rå). Fargen er i utgangspunktet "mørk mahogny". Dette er fordi den har en rødlig undertone. Det blir ikke brukt rein beis, men tynna etter gefylen. Jeg bruker ei fille og drar det tynt ut. Ofte tynna med rein rå linolje. Når jeg har fått på mesteparten av kuløren skal jeg pusse (for hånd) for å tone ned der jeg vil ha en kontrast. Det er ganske skummelt, men jeg har tru på at det blir bra til slutt. Før jeg legger på et tørkende oljelag, har jeg muligheter til å vaske det tynnere med mer linolje eller legge på et fyldigere mer ensarta lag. Litt leit å kamuflere kontrastene, men får håpe at strukturen i overflata vil gi den rette effekten. Eik har så distinkt annerledes overflate enn furu, og kirsebæra skal bare behandles med reine oljer. Alt skal sjølsagt få anledning til å mørkne når endelig sollyset slipper til.

Når det gjelder tetting av kabin/skanbord og luke/tak, og seinere gjennomføringer av lufteventiler i taket, har jeg prøvd med natemasse, men syns det er vanskelig å få slipt ned, eller skåret reint. Trur jeg må prøve med en kombinasjon av lister og ett eller anna elastisk lim (rundt lukekarmen, og kanskje mot skanbordet) men er ennå ikke sikker på hva jeg skal bruke mot runde hull oppå taket. Kanskje tjukk epoksy? Nå er det jo flust med glassfiber-/plast-entusiaster her på forumet, så da får jeg kanskje noen råd om det!

 

 

Deler av rammeverket oppunder taket er opprinnelig. Det skal være slik. Ettersom det har vært behandla med maling (og grunning, sparkling), har det ikke latt seg gjøre å få det trehvitt. Deler av bjelkene er også sprukket eller tørr-råttent, så etter omfattende antiparasitt-behandling har jeg sparkla litt. Her må jeg bruke nesten rein beis, og så nennsomt tynne derfra og utover. Taket blir bare behandla med tynt lag olje. Det er jo potte tett oppover mot epoksyen og må få anledning til å puste, nedover.

 

De tre furuborda i front skal ikke farges. Det midterste er nylig slipt ned fordi trappa blir så mye brukt. Patineringa i de to andre er helt åpenbar. Heller ikke kirsebærtreet skal farges på noen måte

der det kommer fram.

 

 

 

   

 

Skanbordet skal farges i flere lag, gjennom at jeg pusser helt over mellom hvert lag. Det er helt nylig pussa og ikke en gang kjerneveden har kommi fram. Trur jeg skal vente til det har antatt en mørkere farge av seg sjøl. Gjennom farginga håper jeg å unngå den gulaktige furufargen.

Redigert 1.Oktober.2015 av Erik AN (see edit history)

[boble65]

Syns det blir fint ☺ fint og holde på med trevirke også lukter det jo så godt ?