Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Sender melding.

[crazymm]

Utrolig bra skrevet/forklart og fine bilder. Gleder meg til å lese videre på denne    Kommer til å bli en fin båt

[Vosso63]

 

I kveld tenkte jeg at jeg skulle summere opp fenomenet "dekk". Altså legge båtdekk. Ettersom jeg egentlig ikke har dekk på båten min, men bare en liten bakke forut og akterut, er dette kanskje et enkelt foretak, skulle en tru! Nå er det slik at det er en ting jeg er innmari dårlig på, i hvert fall innafor dette feltet, ja, kanskje generelt også, og det er å prøve først. Lage en liten test før jeg begynner på ordentlig. Jovisst hender det at jeg prøver, men da prøver jeg ikke så grundig, ettersom det er en prøve. Jeg må ha litt nerve i det for at det skal bli noe. Det jeg er ganske god på, er å tenke fryktelig mye og lenge på det først. Det var i den forbindelse jeg gjenopptok kontakten med "Båtplassen". I flere tråder lages det dekk. Det limes, bakes, skrus, og styres med dekk til snekker, skøyter og skip. Slike helt gammaldagse er det mindre av, særlig til små båter. Jeg hadde god nytte av å finlese prosjekttråden om den Risørskøyta fra 1917. Der var det jo høyere utvikla/utdanna båtbyggere som dreiv på, men da slipper jeg egentlig litt lettere unna om mitt resultat ikke blir helt patent. 

Doryen er i utgangspunktet litt mjuk, og med aldreren vil den nok ikke ha full stivhet i alle "ledd". Altså forkasta jeg fort tanken om kryssfiner med tynne staver oppå. Dessuten skulle jeg gjennomføre hele den prosessen med kabintaket, så da var det på tide med en annen utfordring.

 

Før jeg starta rivinga, og før alle bærebjelkene var tatt vekk, la jeg på noen furubord, med kortsida opp, passe bua, oppunder dekket i bakkant, inn mot kabinen. Jeg limte dem sammen og satte opp vertikale bjelker under, fra nede i spanta og opp i kabinveggene. Ikke helt ut mot kanten, men slik at i hvertafall midtfisken og de 4-5 midterste stavene hadde noe å "hvile" på.

 

Eikestokken med pullerten på lot jeg stå, og prøvde å avstive den i den posisjonen den hadde. Sjøl etter at jeg fant ut at både midtfisken og pullerten ikke sto på midtlinja. Deretter reiv jeg det gamle dekket. Som forventa fulgte mesteparten av bjelkene med... De gamle dekksstavene hadde ikke natespor, var rektangulære i tverrsnitt, og var slått sammen med spiker (tvers gjennom en og inn i neste). De ytterste stavene var spikra til dollbordet, dermed var det ikke til å unngå at det oppsto skader i det, før jeg ble oppmerksom på det og ble litt mer varsom. Mahognyen blir litt sprø etter så mange år og må behandles deretter.

 

 

Før jeg reiv dekket hadde jeg målt opp lengden jeg trengte til de nye stavene og leverte bestilling til en lokal snekkerkyndig. Han har egen sag og lovte å bruke svært godt tørka og satt virke, med mye al. Jeg ba ham også bruke mest mulig stående ved. Dette både av hensyn til krymping og bending. Han syns ikke det var så farlig. Skal ikke mase med det her, på et offentlig sted, men kommer til å bruke annen leverandør om jeg tar bakdekket. Han lagde flotte tette staver til meg, nesten nok (måtte "spikke" til et par stykker av firkantlist) og skråhøvla dem omlag en cm ned på hver side. Jeg trur jeg ba om 6mm natespor, men fikk 8mm. Spiller ikke stor rolle.  

 

Neste trinn var å få lagt opp et litt breiere feste ut mot kanten, nok til å kunne skru de ytterste sterkt avsmalna borda i det, og bærende nok for kortenden på de som kom foran pullerten. Med denne kanten kunne jeg klare meg med to bjelker. Den korteste, bak pullerten fant jeg bua på ved å legge stavene på nevnte furubord i bakkant og kanten innafor dollbordet. Denne bjelka laga jeg av førsteklasses tettgrodd furu. Til avbuinga brukte jeg elektrisk høvel og båndsliper. Til den lengre bjelken kunne jeg så bruke den kortere for den sentrale delen, og så prøve å avrunde den harmonisk ut mot sidene. Igjen kunne jeg legge på staver, men nå var ikke holdet innerst mot kabinen helt dønn sikkert lenger. Det ble skjønnsmessig. 

 

 

 

Til slutt la jeg på to skråstykker som skulle være på sidene bak, altså under vinduene på sida.

Det er klart det ble en god del høvling og sliping også etter at konstruksjonen var på plass.

 

Så malte jeg skroget innvendig inni baugen. Grunna med noe som egentlig skal brukes under bånnsmørninga, og som fester til alt, også linolje, tjære og andre ikke tørrende stoffer. Malinga jeg bruker er Internasjonal sin båtmaling. Tynn og hvit. 

 

 

 

Stavene ble lagt inntil hverandre, ikke sammenklemt, men heller ikke med bevisst avstand. Jeg saga skråtuppene til med elektrisk stikksag etter å ha tegna linja rett på, og/eller regna ut skråheta for de mest avsmalna ytterst. Jeg starta innerst ved midtfisken, som ble dytta (sammen med pullerten) litt til sida i et slags kompromiss mellom der den hadde stått, usentrisk, til der den burde vært, sentrisk. Altså, nok en gang: Skjønn. Når alt dette så sånn noenlunde riktig ut, ble pullertstokken festa i den framre bjelken. Fiksert. (Jeg skriver det, fordi det tok meg fryktelig lang tid å bli ferdig med det. Som sagt jobber jeg aleine støtt, og de samtalene som foregikk inni spikerteltet får vi håpe ingen hørte. Alt er litt skakt, samma hvor mye jeg geberder meg.)

 

Jeg merka stavene og skrudde dem så fast, en og en, med absolutt førsteklasses syrefaste skruer fra Astrup. De er rett og slett knalldyre, men i forhold til alt det arbeidet, er det verdt det. Så ble det proppa med ferdiglaga propper fra Faannessen. Proppene ble lagt i en plastbakke, slik at jeg kunne finne rett propp til rett bord. Syns det burde være en viss likhet i tekstur, farge og mønster. Propper til mahognymidtfisken lagde jeg sjøl. Jeg har tatt vare på alt godt virke etter hvert som jeg reiv, særlig det som er av mahogny. På Biltema finn jeg tak i slike hule bor som en lager propper med. (bruker utstyret til å lage kirsebærtrepropper til kabinen). Jeg limte proppene med vanlig hvit vinterlim. 

 

 

 

 

På sida av dollbordet der jeg hadde rivi av litt tre, spikka jeg til noen fliser av nevnte mahognystykkene og limte nedi med epoxy+tykningsstoff.

 

 

Jeg prima natespora etter at bomullstråden var lagt på plass, sjøl om jeg ikke trur det var nødvendig (er nok meint for bruk på teak og andre feitere emner)

 

 

For å legge nedi bomullstråd, brukte jeg ei gammal butt øks som jeg liksom rulla - på eggen -, og slo på med hammer. Ble fint, syns jeg. En gammal skrutrekker er utmerket til å få kjørt fast endene.

 

 

Til nating brukte jeg Simson Deck Caulk. Ettersom dette foregikk i februar, hadde jeg patronene liggende i bøtter med varmt vann. Natemassen var nesten for tynn og det ble et heftig griseri før jeg fikk dreisen på det.

 

 

Jeg satte på varme for å framskynde herdinga.

 

Etter noen dager skar jeg av det overskytende av natemassen med en skarp tollekniv. (Ikke tapetkniv, tollekniven ligger bedre på dekket)

Deretter (hvor lenge jeg venta, minnes jeg ikke), slipte jeg over med båndsliper. Det må advares 

mot å gjøre dette om en ikke har brukt båndsliper veldig mye. Det er ganske brutalt!

 

 

 

Etterpå finslipte jeg med eksentersliper. Grunnen til at jeg bruker båndsliper er for å få til de store linjene. Vel er dekket buet, men ikke så veldig. Eksentersliperen vil ikke klare både å ta kantene på hver stav og få til den store buen. Plansliper tar ikke nok av verken nattemassen eller det harde tette virket. Kanskje hadde det gått med en storplata slipemaskin, noe på drillen eller eller vinkelsliper. Det får bli det en er vant til å bruke.

 

 

Jeg har ikke tatt finishen på dekket ennå, men har satt det inn med antiparasitt, fargeløs. Dette også som en slags vannbeising for å reise busta. Jeg har foreløpig lagt på et par-tre strøk Owatrol1. Planen er å slipe det ned igjen før sluttbehandling med Gjøcos g1 og g2. Dette venter jeg med til jeg er ferdig med kabinen og epoksygriseriet.  

 

 

Redigert 16.Juli.2015 av Erik AN (see edit history)

[simon_a]

Ser flott ut, er det slik at du kun behandler dekket med ovatrol?

[Vosso63]

Nei... Jeg har prøvd alt. Owatrol er helt ok. Må sjølsagt bruke uhyggelig mange lag på helt nytt og så tett tre. Jeg kommer til å bruke Gjøco sitt alternativ. Mest for å ha prøvd det også. Gjøco er innmari gode på en del maling, så hvorfor ikke? G1 tilsvarer D1, G2 tilsvarer D2. Dessuten har jeg allerede kjøpt plenty av det. Blir omlag som Benarolja til Jotun kontra Trenarolja til Bergen malingfabrik (nesten like produkter). Har brukt dem også. Jeg har trua på å se an hva en skal olje. Det gamle dekket, akter, kan jeg bruke hva som helst på. Dette nye suger langt dårligere så da må jeg bygge opp hinna samtidig som  at jeg er sikker på at den går inni treet. Det siste er jeg svært usikker på. Kjerneveden (al, adle, malm) og de tette årringene, kommer til å stå imot. Jeg går og filosoferer over dette nye mirakelstoffet Xtreem coating, men syns det virker i overkant "plæstikk". Kan jo bruke det på dørken inni (ute) og på dekket bak, siden det dekker så godt, men liker ikke at det er så tjukt.

[Vosso63]

Da har jeg vært på Biltema... I utgangspunktet skulle det komme på 249kr, for PU-malinga, og litt for ruller og pensler og slikt. Det ble den vanlige tusenlappen, uten at jeg helt kan sette fingeren på hva det var. Enda sto jeg over både den vanlige grå tapen, som jeg sikkert har fem av, og den lommelykta som skal ligge i bilen i tilfelle, men som ikke ligger der, men har en tre-fire søsken i ymse verktøydeponier. Jaja. Det var ikke det som var temaet.

Temaet i dag er vinduer.

Jeg er klar over at det heter noe anna martitimt, men for meg er det det. Ruter av noe gjennomsiktig. Det var nemlig noe utrulig billig av det på Biltema. Plexiglass/"Presset styren-akrylnitril (SAN)". Jeg ser det har vært diskutert flere ganger ymse steder på forumet, men klarer ikke helt å se at det har blitt oppnådd noen slags konklusjon. Jeg har allerede vært gjennom prosessen en gang før. Da jeg skifta ut styrehuset, som egentlig er en slags vindusskjerm med tak oppå, valgte jeg å kombinere. For, som det sies et sted her på "Båtplassen", glass er det eneste som garantert er blankt etter ei stund. Nå er det ikke bare snakk om blankhet. Et vesentlig verre aspekt er knuselighet. Ingenting er verre enn knust glass i en pressa situasjon til sjøss! Jeg kan huske i gamle dager, altså sekstitallet, da en gutt på min alder (jeg har vært yngre) tråkka foten gjennom frontglasset i ei snekke. Framdekket var glatt, og før flytebryggene ble funni opp hoppa vi fra brygga eller berget og rett ombord. I styrehuset har jeg uknuselig, laminert, glass i de tre frontvinduene. Spesialtilpassa og rådyre. De skal tåle vindusviskere og må være gjennomsiktige, lenge. På sidene har jeg akryl (?), i hvert fall noe mjukt og ripbart.

 

 

Grunnen til at jeg har det på sidene, og kanskje velger å ha noe slikt på sidene i kabinen er at båten min er for lav. Pussig nok er den mye lavere enn tilsvarende båter i plast med samme lengde. Dermed oppstår det ymse problemer til kais. Når jeg skal legge til uttapå andre større fartøyer, altså båter over 28 fot, er de alt for høye, eller akkurat så høye som vindusrekka på min.

I tillegg finnes det utrulig mange som ikke forstår hvor mye sjø som dyttes til side når disse båtene, som altså har en marsjfart på 30, «bare» skal gå i 6 (som er min marsjfart), slik at de, i sin fartsblindhet, glatt glir inn i ti, og så setter båten pladask ned i indre havn. En dory, som en krysser, snekke, sjekte og sjark, er laga for å følge sjøen, altså rulle.

Og så kommer dette underlige fenomenet som Bergen er aleine om. Bergen, sjøfartsbyen og fortidas fiskemottak for halve NordNorge og alle fjordene, denne historiske, nydelige havna, har bestemt seg for å fylle Vågen med supplybåter, snøgg- og hurtigbåter, og en rekke andre svært nyttige fartøyer (som i og for seg ikke har noe der å bestille, ettersom det er sentrum av handelsbyen og detaljvarehandelen som ligger der). Ferdselen på Vågen er således enorm. En tur til byn, med dette rullende fartøyet, en (1) stor vridbar propell og en saktegående diesel, blir en utfordring.

På Biltema har de altså billig plastglass, som jeg kan skjære til sjøl. Spørsmålet er hvor lenge det holder seg fint? Jeg vil lage eikelister som skal limes fast i rammeverket på innsida, men som skal skrus fast på utsida, slik at de kan skiftes ut. Det hadde jo vært artig med et forsøk. 80cm x 120cm koster bare 319 kr. Kanskje klarer jeg meg med 3-4 slike plater?

Jeg frykter at regninga blir formidabel om jeg får glassmesteren til å gjøre det. I tillegg til at jeg da ikke har noe slingringsmonn.

Dersom noen har prøvd dette stoffet, håper jeg de kan melde fra. Det er i utgangspunktet snakk om vinduene på sida, så de skal vel neppe gås på eller gnukkes på.

 

 

 

Jeg må ha noe i luka foran og oppå også, men der hadde det nok vært lurt med noe som er tjukkere, sjølbærende. Ribber, gitter, sprosser og slikt, blir mye ekstra træl. På den annen side blir det fryktelig fort stygt om det skal trås mye på.

Jeg har to vinduer til, i front, som jeg ikke har vurdert ennå. Får se hva som skjer på sidene.

 

Jeg har slissa opp en del av eiketersklene mine og laga ymse lister jeg skal prøve ut. Jeg må fore ut karmen ved «midtsprossene» og i overkant, fordi kirsebærtreet ikke strakk til. Jeg skal lime dette med epoksy. Så skal jeg lime den innerste lista til karmen slik at det blir en stiv og permanent innfatning å putte vinduet inn i. Om jeg skal bruke tetningstape/gummilist, eller noe a la natemasse mellom, har jeg ikke bestemt ennå. Simson Deck Caulk har jeg erfaring med, og den virker svært lovende. Med mindre den fester seg alt for mye til plastvinduet der jeg har «skvetta».

 

 

 

Redigert 18.Juli.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Misfortså meg ikke! Koslig med båtliv i indre havneområder, men rulling innmed stein- og murbrygger er ikke gøy. Og strengt talt er det ikke artig med lastebilhjulfendere som taket på kabinen smeller inni.

[Vosso63]

Været vil seg ikke! Har pusla med motoren, olja framdekket ytterligere 8 strøk grunning, og surra rundt inni båten. Kan ikke legge på PU-malinga. Får ikke avdekka nok til å komme ordentlig til dollbordet. Må ta en pause. 20. til 28.juni var det stort sett oppholdsvær, men før og siden går det to dager max mellom hver byge.

Har malt motoren Biltemablå, etter inspirasjon fra Sabb-tråden. Og det er vel det, tenker jeg. Nei, en får prøve att i august!

[junior 1]

Hei

Har ikke sett denne tråden før i kveld, husker dorryen i fra Krokåsvågen i fra ungdomen og synes det er kjekt at du tar vare på den.
Du skrive like bra som arbeidet du legger ned også alle de fine bildene du legger ut.
Så håper du står på vider og oppdaterer tråden så kommer jeg til å følge med.

Redigert 21.Juli.2015 av junior 1 (see edit history)

[Vosso63]

Ja, det første bildet er rett nok fra Krokåsvågen våren 2007, men det var nok sannsynligvis eneste gang den var der. Båten har ligget på Askøy de siste femten åra, på østsida. Før det, i to-tre tiår lå den og tørka opp i et naust i Hardanger. Og før det igjen, på sekstitallet, lå den i Ullensvang.

[Vosso63]

Første strøk PU-offwhite fra Biltema.

[Vosso63]

Kommer til å legge sklisikker dekksmaling oppå topcoaten. Vingler mellom å bruke den samme (Biltema 2.komp PU) med "kuler", eller bruke Epifanes Sklisikker dekksmaling. Det som kunne vært ok var om jeg holdt det sklisikre mellom de kommende håndrekkene som kommer anslagsvis 10-15 cm inn på taket, og la den ytterste stripa være helblank. Jeg skal slipe den ytterste, vertikale, kanten og legge på en list i eik eller lys teak (må se hva jeg finner). Vil ikke ha takskjegg på sida, men syns det blir i overkant vanskelig å avslutte det hvite taket mot kirsebærtreet. Legger på et tynt bord bakerst på kabintaket, mot styrhuset, i samme tresort, og ei midt på for å bære masta. Det skal også være to solcelledrivne luftere i blankt stål oppå der. Resten av stashet tar jeg på styrehustaket. Mulig jeg tar siste strøket når alle disse tingene er ferdig tilpassa. I tillegg til dette, må jeg lage brønner i taket der det fortsetter inn i styrhuset. Må sette viskermotorene under. Har ikke plass oppe. (Konstruksjonsfeil i 2011). Aner ikke åssen jeg skal få det til og frykter det kan ta dagesvis å få til.

Foran på kabintaket må jeg nå tilpasse en ytre karm som skal bære luka. Det kan umulig være vanskelig. Limer med epoxy. Om jeg går for hengsling av framluka oppe eller på sida kommer an på hvor avansert jeg klarer å tilpasse stykkene. Da må alt være klin beint! Blir det for vanskelig må jeg bruke to luker. Idealet er å hengsle i bakkant, og brette framluka innover, opp og bak. Da trenger jeg trevirke som ikke sveller eller krymper mye. Eik?

Jeg har gått til innkjøp av plastglass på Biltema. Det var innmari billig og jeg trur jeg skal kunne skjære det sjøl. Dette mot å få tilpassa glass (i alle ordets betydninger) fra fagfolk. Skal prøve ut på de bakerste vinduene i kabinen. Dass og bysse får heller ha litt grå flater om det skulle vise seg å bli for ripeutsatt. Det er 4 vinduer på hver side, to foran på sidene, og så disse to lukevinduene. Med glassmestertilpassa superglass blir det alt for dyrt ift. båtens kvalitet. Blir som å legge superfelger på en gammal mazda. Kan jo gå for vanlig glass og skjære sjøl, men er usikker ettersom flere av flatene er store.

Redigert 7.August.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Nå som ordentlige sager, av en eller annen obscur grunn, ikke lønner seg, er det faktisk så attraktiv å oppsøke en, at jeg må anbefale det. Det har ingenting med nostalgi å gjøre, heller ikke noe bakstreversk. Aldri før har så mange folk hatt så mange forskjellige slags trevirke i hjemmet, aldri har så mange hatt så mye båt. Samtidig har det vel aldri før vært så langt å reise for å finne det. Som om trær ikke vokser i Gnore, men i Ikealia, Julaland, Biltemaverda; eller i Syden. Jovisst finner vi trevirke på Byggmakker, Byggmax, Byggern og slike, men kvalitet og opphav, behandling, preservering, oppbevaring? Nei, det veit vi intet om. Det blir som "røykelaks" som ikke er røyka, men farga og tilsatt syntetiske nedbrytningsstoffer og salt. Godt, javel! Ekte? Tja, en DNA ville vel fortalt at det var en Salmo salar, likesom den grønne planken i uthuset utvilsomt er en Picea ssp eller den ubehandla en Pinus silvestris. Men gran er ikke nødvendigvis fost og dårlig, som furubord ikke på dødog liv må være godt virke, bare av å være sagd ut av ei furu.

På veien til sagbruket i går, passerte jeg ei tømmerlunne på en åpen plass ved veien. Sprederen sto på og dusja stokkene jamnt og trutt med reint vann. Gode tjukke stokker med bark som helt åpenbart ikke var hakka opp inn til veden.

Skulle du brukt trevirket til hva som helst anna enn å kvikke opp huset eller garasjen, spist det eller brukt det som tallerken; eller tenkt at bygget skulle vare et par generasjoner, hadde du sikkert sjekka opphavet litt bedre.

 

Jora.

 

Og så lukter det så vansinning godt. Med ferskt virke inne i bilkupeen noen timer, sitter duften i ukesvis etterpå.

 

Gleder meg helt sjukt til å få på plass furudollbordet. Klarer jeg å få det i mestaparten kjerneved, er det mulig jeg bare patinerer det, ikke beiser med mahogny-fake!

 

Og så har jeg pådratt meg mye lerk, al-rikt, som skal brukes inni kabinen. Stas!

 

[Vosso63]

 

Førsteklasses trevirke fra Solberg sagbruk på Osterøy. Som manna fra himmelen!

Redigert 8.August.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Ettersom jeg nå har så og si alt av utstyr, materialer og ymse tilbehør til "Vosso", skulle det vel bare være å tilbringe tida seg der ute? Nehei. Nå har vi samla avgjort at strandebarmaren må freshes opp til høstpalefisket og de store pirstimene, lyren og, kanskje, torsken. Altså må jeg, som på død og liv skal ha gamle litt slitne båter, sette i gang med den. Den ble kjøpt av et dødsbo etter båtbyggeren sjøl. Malt overalt og påklint diverse tettestoff. Hvorfor skjønte jeg da jeg fikk av malinga. Den er i ferd med å miste mye søm! Trur jeg har pella av oppmot 15 roer. Hovedsaklig mellom bunnbordet og det andre. Under vannlinja, asså. Har tenkt å klinke med samme roer, men større nagler. Det vil si, båtbyggeren har brukt de tynnere spikerne, med små kanta hoder, slike som går så lekkert inn i yttersida. Får så være, jeg klinker med nagler, altså vesentlig tjukkere gjennom de gamle høla. Trur jeg gjør det før båten tørker. Redd den skal slå seg om jeg tillater utørring. Sprekker i det andre bordet og ett i det tredje er bøta med blikk. Trur jeg tar av ett av dem, som spriker, og erstatter med bly og noe tettestoff å kline under. Trur ikke jeg prøver meg med alt for arkaiske metoder, stry, tjære og slikt.

Nå har jeg brukt varmepistol og fått av mesteparten av maling og lakk. Det dufter tjære og en anelse linolje, så jeg bruker nok det. Tretjære i blanding med kokt linolje. Ikke nødvendig med terpentin, trur jeg. Båten har vannlinja høyt oppe og er påført store mengder svarttjære uttapå. Skulle gjerne ha trukket linja nedover, men styrer iveren. Bør bli ferdig fort! Forøvrig har årene liggi (sukk...) ute i vinter. Ikke stått, altså. Den ene er knekt. Må se om jeg kan kløyve og lime på forsterkning vha epoksy. Gode årer er ikke lette å få tak i, og de to bør jo helst være like!

 

Strandebarmaren ved utsetting 29.juli 2014

 

Strandebarmaren under nedstripping 10.august 2015

[Bodehode]

Flott tråd, følger med deg når du oppdaterer :-)

Skal si du har pågangsmot, håper det smitter litt over til meg :-)

[Vosso63]

Det er ikke pågangsmot, "Bodehode". Det er en slags trass. Jeg har funni ut at dette gir meg livsgnista tilbake. Å løse småproblemer borti båten ved hjelp av ymse mekaniske (og elektriske) verktøy og andre remedier; finne godt trevirke, sage, høvle, slipe, olje. Sette inn en motor, tilpasse, lage til styringer, bytte ei pumpe, legge opp det elektriske (Forresten: Akkurat det er ikke min greie, gruer litt til det). Ha noe tungt og håndfast å jobbe med, bearbeide, få til. Lage til rekke, håndrekker, viskere, mast, ror, fenderlist. Innrede med benker, bord, køyer, alt mulig dill. Reise til havner rundt omkring og smugtitte på skjønnheter i plast, stål og tre. Uten blygsel lene seg inn over rekker, skygge med henda og klemme nesa inntil fremmedes båtvinduer for å se etter løsninger på dette og hint.

Tenke lange tanker fram til sjøsetting og se seg sjøl "glida inn på ein våg ein aldri har visst um" (som Olav H.Hauge sier det). Romantisk? Niks, beinhard virkelighet. Karslig og barskt? Uvesentlig. Bortkasta tid? Sikkert! Men: Det er ingen som ser meg over skuldra, ingen som har noe med det. Nå har jeg altså stått fram med det, i all offentlighet. Lidenskapen. Båtsuget. Ingenting er som båt!

[Vosso63]

På grunn av et rikt pir- og lyrfiske med min særdeles delikate strandebarmer, en gjenstridig Evinrude Lightwin, og generelt mye godt vær, har jeg ikke fått gjort mye med doryen. Jeg pusler da litt med vinduene, og i går fikk jeg laga til vinduer på sidene i kabinen. Glassa i hvert fall. Gikk for pleksiglass fra Biltema. Helt sikkert vinduer som kan bli ripete, men en gedigen fordel i at prisen er såpass overkommelig at en kan utføre arbeidet sjøl. Prøving og feiling er min metode. Etter å ha laga 8 slike vinduer (med 3 ekstra beter som kanskje kan brukes i front) av 3 hele biltemaglass (120x80) kan jeg nå legge fram en metode.

 

Kostpris: 319kr x 3 = 957kr. Rasende billig, og absolutte muligheter til å bytte ut med både samme kvalitet (forbruk), eller bedre (fornying). Jeg skal feste dem med limt indre list og skrudd ytre, og tette-tape, slik at de kan tas ut. I overgangen mellom kabinvegg og skanbord skal jeg bruke fugemasse på metalltape eller bomullstråd (jfr. framdekket). Ytre veggen og taket skal glattes og tettes til en flate. Jeg nevner dette fordi problemene mine starta med ferskvannsinntrengning inn i kabinen fra vinduer og andre brudd i flata, og ned, under, skanbordet. Pleksiglasset blir altså som et lokk mot den ellers tette veggen til rommet inni.

 

Forarbeider. Høla til vinduene er danna ved horisontale lett bøyde bord som følger hovedlinjene i kabintak og esinga/ripa/skanbordet og vertikale bord ved forholdsvis harmoniske mellomrom. Det bakerste vinduet er høyest og lengst, på ene sida er det i sin helhet inne i badet/dassen og på andre sida over kjøkkenbenken (60-talls i helstål). De to midterste framstår som rektangulære - ca 40 x 60 - , og det framste vesentlig avsmalna som en mindre versjon av det bakerste. Hovedborda var i utgangspunktet laga av forholdsvis breie kirsebærbord (t.22-24mm etter høvling/sliping), men det øverste har sjølsagt blitt vesentlig smalere etter avrunding mot taket, og det nederste fortsetter inni kabinen. Kirsebærborda skal synes utvendig så jeg har fora vindushøla med 20x20mm firkantlister i eik.

Jeg skal bruke eikelister rundt vinduene. Tidligere bruk av eikelister til vinduer, viser at de svært lett mister olje og lakk, særlig pga avrenning fra vindusflatene, så jeg funderer på å mette dem med linolje, evt bruke ettelleranna permanent dekkende. Owatrol eller liknende produkter virker liksom ikke på den harde eika.

De to vinduene i front, på sidene, har en egen form, som jeg angrer litt på ettersom de er bua oppe. Jeg har plass til å fore dem ut, med eik,ettersom det er litt takskjegg. Sentralt foran og oppå, kommer en stor luke, som nå i byggearbeidene står helt åpen. Jeg trur jeg kommer til å lage tilsatser og luke i eik, men er fremdeles ikke sikker. Det kommer litt an på svelling og bevegelse. Eik er nesten plastisk når den blir våt, sjøl om den er knallhard tørr. Ettersom kabinen er så rigid av all epoksien er jeg litt stuss. Mulig jeg bare bruker eik på innfatninga av luka, og lager sjølve luka i al-furu. Vurderer også å bruke virke av vinduer fra 20-tallet som jeg har liggende. Til den liggende luka må jeg enten opp i pleksitykkelse, eller bruke noe anna. 

 

Så til sjølve vindusutskjæringa.

Mal.

Kjøpte nye sammenbretta pappesker i stor størrelse. a 20kr. Grovskar og skrudde dem fast på innsida av kabinen.

Tegna inntil vinduskarmen med kulepenn. Skar ut malen med papirkniv, i rette linjer et lite stykke innafor streken. Ved mye bue lagde jeg heller en knekk enn å følge bua. Lettere å sage rett fram. Brukte stållinjal.

 

La malen på pleksiglasset og tegna omrisset (som nå var mindre enn vinduskarmen), med tusj. Brukte slik som brukes på plastark, men burde ha brukt tjukkere spritbasert. 

 

Utsaging.

Brukte ei dør som bord. Mye av spona la seg nedi fyllingene. Spona var det største problemet. En kan, om en ikke har ei dør, lekte opp bordplata. Helt flatt bord fordrer en ryddighet jeg ikke innehar. Brukte en 1200W bosch el-stikksag. Limte lerretstape under skinnene. Spona ble liggende på overflata, og om de kom under skinna smelta de fast eller lagde et spor. Veit ikke ennå om de har gjort skade. Lerretstapen forhindra i en viss grad dette. Prøvde forskjellig hastighet på saga og fant at topphastighet og heller ta pauser, inkl. vekkblåsing av spon, ga best resultat. Ikke noe problem å skjære av kanten, samme hvor smalt om det var behov for det. Lar plastbeskyttelsen sitte på helt fram til endelig montering.

 

Redigert 3.September.2015 av Erik AN (see edit history)

[boble65]

brukte vann som kjøling ved kutting av plexiglass ? funka det ?

[Vosso63]

Fint! Tok sikkert bort spona også! Problemet er at jeg jobber i båten, som sjøl om den står på land ikke har vanntilførsel. Dessuten er den tørr. Båten befinner seg 2 mil hjemmefra, også. Men, altså, som almennopplysning er dette absolutt et godt poeng!

[Jangul]

For en jobb du gjør!!! Blir veldig bra!! Gøy å følge    

[Festina_Lente]

Hei Erik,

Godt å se andre båtgale folk drive egenpsykoanalyse av båtterapien som her på baatplassen. Har det i grunnen mye sånn sjøl i forhold til eget prosjekt.

 

Har du båten i Bergensområdet?

[Vosso63]

Koslige tilbakemeldinger! Ja, båten ligger i det ekte Strilelandet. En kan ro til Fisketorget og tilbakatt på en dag. Du må gjerne komme og besiktige! Ja! Det er snakk om terapi detta her. Regna om til timer kan en regne seg fram til hundretusener av kroner, om det nå er spart på psykologtimer eller påspandert fiksfakserier i båten, som altså stadig er et underskuddsprosjekt. I dag til dømes har jeg klart å sette inn ett vindu. Prototyp. De hemeproduserte innvendige listene hadde jeg ferdige i 80-100cm stykker (fra eiketersklene mine), og de utvendige var ferdiglaga fra byggevaren. Allikevel, asså!

 

Grunnen til at jeg har så sinnrike lister innvendig, er at de har en kant på bare 6mm inn i vindushølet. Tjukkelsen på karmen er ca 22mm, og da har jeg akkurat plass til vanlige eikelister, fugetape (som kan klemmes ned til omtrent ingenting), og vinduet, samtidig som jeg får det helt slett utvendig. Hvor mange ganger har jeg ikke hengt fast tau, fendersnorer, plagg og andre lause ting i noe som stikker ut fra båten? I tillegg kommer algevekstfaren. Spørsmålet er om denne fugelista holder vannet ute. Med lakk eller olje bør det holde, trur jeg.

 

Jeg har bare skrudd på listene og ikke reinskåret fugetapen. Tenker å sette inn vinduslister, utforinger og rammeverket med ettelleranna stoff. Kan være greit å skjære av overskytende fugetape etter det. Det som er prøve-lagt på den vertikale stolpen er epoksy.

Redigert 3.September.2015 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

En observant følger har kanskje lagt merke til at det har oppstått et skanbord på utsida av vinduene? Ja, det ble furu. Med kvist. Etter å ha pløya det jeg har kunnet få med av lesestoff om godt virke, har jeg funni ut at kvistene ikke er det vesentlige. Båtbyggere i Hardanger bygde ofte "kvistfrie" båter for kresne kunder men brukte sjøl ofte materialer med kvist i. Det viktigste var sjølsagt hvor på stammen virket kom fra, hvordan årringene lå, hvor treet hadde vokst, hvordan det var vridd, hvor gammalt det var, og slikt. Båtbordet skal ikke vri seg, og må ikke sprekke. Jeg har derfor brukt et stykke furu av et godt voksent tre, nesten bare al/malm/kjerneved, og tatt omlag en tomme ut fra margen.

Det er nå skåret til så det passer og er skrudd fast midlertidig med små skruer slik at det kan sette seg (legge seg) i noen uker.

Må sjølsagt utnytte at det ser ut til å holde seg noenlunde tørt her, slik at jeg kan bore høl og få festa det permanent innafor den tida det kan la seg gjøre å få olja det skikkelig. Vurderer å sette det inn med olje/antiparasitt på undersida også, før jeg fester det. Alt under skanbordet er nytt, og jeg hadde såpass å gå på at jeg høvla ned underbordet en halv cm før jeg la skanbordet oppå.

Jeg trur ikke jeg skal ha på "fake mahogny-beis". Den mørke kjerneveden gir et såpass distinkt utseende at jeg vil beholde det. Som et slags varemerke. Det ble en sprekk inntil lista på kabinveggen. Der har jeg tenkt til å legge fugemasse, slik jeg har på dekket forut.

Jeg har nevnt det før, men tar det en gang til. Vannet trenger ofte inn gjennom smale sprekker på horisontale undersider, som under lister. Det er ikke tyngdekraften som trekker vannet, både kapillærkrefter og forskjellig fuktighet (tørrere innover) drar vannet inn; og der blir det fanga. Skanbordet har et spring, det følger båten, mens kabinen er rigid og avstivet av taket. Skanbordet heller utover. Slik er denne båten, og det kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg planlegger å lage rekke av slike rekkestøtter som brukes på seilbåter, har fått tak i noe brukt. Om jeg bruker wire eller mekker til ei trerekke, veit jeg ikke, men det må være noe der, estetisk eller ei. 

Jeg har en del å gå på og kan derfor slipe til skanbordet så det blir harmonisk i forhold til resten av båten.

 

Om jeg skal ta på igjen jern utvendig eller om jeg skal investere i en fenderlist i plast/aluminium, har jeg ikke bestemt. Bare trevirke er utelukka. Så god er jeg ikke til å manøvrere inntil kai og brygge!

Redigert 4.September.2015 av Erik AN (see edit history)

[Jangul]

Det er balsam for sjelen bare å følge tråden :)