Legge til på svaberg for nybegynner

[larole]

men skjønte først nå at det skal være et nytt tau på kile nummer to  

[KAT]

 

 

 

Det ser ut til at du ligger ganske greit med den vinden som er når bildet blir tatt. Ofte snur vinden i løpet av natten og da er det ikke så greit lenger hvis du overnatter ute i båt da.

 

På slike forumer som dette, det være seg bil, båt eller fly, så finnes det noen som kan foreslå løsninger som overhodet ikke lar seg forene med en trygg tilværelse - i dette tilfellet fortøyning av båt. Det finnes tilogmed noen som lager hypotetiske problemstillinger, blir det sagt, og du er kanskje en av de  .

 

Slik jeg tolker bildene dine så har du fortøyd med anker i sjøen og et tau til land. Det ser greit ut. Men så ser jeg at du har forlenget tauet fra den første kilen videre til opptil flere kiler. Det kan jeg ikke forstå

 

Mitt forslag er at du bruker to tau til land, et på hver side av baugen og kun en kile på hver side. (Avogtil må du kanskje bruke to kiler i samme sprekken for å fylle ut) Det betinger jo at du finner sprekker du kan kile i og som du stoler på. Det skal ikke være behov for flere kiler etter hverandre. Men noen føler sikkert at de må ha det. Selv har jeg fortøyd med en kile på hvert tau i alle de år jeg har rekt etter kysten. Hvis du opplever sidevind er det fornuftig¨å sette spring fra midten av båten eller kanskje fra akterenden slik at du avlaster ankeret. En riktig satt spring kan avlaste ankeret betydelig, kanskje oppmot 50%.

 

Men det viktigste er at du har godt ankerfeste. Det kan du sjekke hvis du først får landfeste og så trekker det du klarer med handemakt og du kjenner at det ikke gir etter eller hvis du har vinsj at du strammer opp uten at det løsner.

Redigert 7.August.2015 av KAT (see edit history)

[larole]

Du har selvsagt helt rett. Jeg husket bare i fortøynignsrusen at noen hadde nevnt flere kiler. Ikke flere tau. Dette var en nybegynnerfeil som jeg slapp unna med denne gangen. Det ble ikke overnatting, men en super kveld, med littebittegranne tau i propellen (hun er ti år) men en rolig og god stemning.

 

Jeg ser 110% at ett tau i flere kiler er teit.

Redigert 7.August.2015 av larole (see edit history)

[finnarne]

Helt teit er det ikke, det er bedre med 2 kiler på ett tau, enn en kile og ett tau. Med 2 kiler vil du få litt lenger tid på deg om den første kilen løsner. Men 2 tau og 2 kiler er det vi har brukt.

[Roger jo]

Huldametoden: Setter baugen i fjellet og går forover på 800 rpm. Spaserer i land og fester fortøyningen med litt slakk. Går akterut og setter motoren i fri. Strammer opp akterfortøyningen.

Riktig en skal ALTID gå kontrolert i land.

 

Liker Hulda metoden, matrosen min ( kona) er usedvanlig klønete med hopping i land...

Å hoppe i land ender før eller senere med stygge fall.

Hehe, gleder meg til hu "gasellen" jeg bor med skal prøve å hoppe i land i morgen.... Kan bli spennende

Når jeg hører " hopp kjerring hopp "  så pleier jeg  å rope ikke hopp " du kan skli på fjellet og slå hode i ankret "  og det er vel ikke meningen ? . 

[Ben Sin]

Jeg blir så glad når jeg ser et spørsmål om hvordan ender med at det utføres med glans etterpå. En terskel for trådstarter er brutt, og en ny båtverden åpner seg. Glem heller ikke hvor behagelig og enkelt det er å legge seg på svai.

[Roger jo]

Jeg har prøvd å få med alle bidragene på en Båtwiki-side om fortøying mot land. Jeg setter stor pris på om noen kan ta en titt og kommentere om det ser bra ut.

 

 

Stort sett OK.

Nå er sjelden fjellet slik som på tegningen ofte er det slik at en må ha baugen på en bestemt plass (P.G.A en stein, lett å gå i land) og da må en også  ha en  kile til SB og BB også for å holde baugen i fast posisjon.

Å fortøye med bare en kile i land det kaller jeg kaffekile ikke for overnatting.

En skal dele en fast fortøyningsbolter i land, men ikke del din kile med noen, da kan de to båtene  jobbe kilen løs med rykk og napp fra hver sin kant...

Hekken kan få vandre  med vær og strøm da det er dypt nok der.

Det å ha to anker fra hekken i vifte  tilsir at en er alene på den holmen ellers vil neste man garantert legge sitt anker over ditt. ( må markeres med bøyer å så fall)

Å slipp ankret 20 m fra land er snaut etter min mening pleier å si 3 – 4 ganger båtlengden.

Dødmann er et must.

[romlingen]

Hvis vi er på ukjente plasser, pleier vi å gå inntil land først å se hvordan det er. Ser det greit ut,går fruen i land med kiler og hammer, mens jeg ligger utpå og venter(ligger da 2 tau klare på baug)når hun har satt ned et pår kiler, slipper jeg dreggen og sklir inn til land igjen. Hun får tak i baugfortøyning og gjør fast. Jeg strammer dregg. Evt. justering tar vi etterpå.

Dette gjør vi av erfaring da det kan være vanskelig å holde båten i tauet, mens man må slå kiler.(for få armer). Særlig hvis det blåser en del.

[Krimart]

men skjønte først nå at det skal være et nytt tau på kile nummer to  

 

Neida, det er ikke vesentlig. To kiler er en fordel for å ha dobbelt sikring, og egentlig er det mindre belastning på kilene ved å ha det på samme tauet. Men ofte trenger du to tau for å ligge roligere i forhold til vind etc. 

[Komodo]

.... Ser det greit ut,går fruen i land med kiler og hammer, mens jeg ligger utpå og venter(ligger da 2 tau klare på baug)når hun har satt ned et pår kiler, slipper jeg dreggen og sklir inn til land igjen. Hun får tak i baugfortøyning og gjør fast. Jeg strammer dregg.

 

Det der er en fin metode for kontrollert fortøyning romlingen. Litt moro å lese om hvordan alle jager kona i land med kiler og tau, mens gubben står og drar i trotlene

[Krimart]

Jeg har prøvd å få med alle bidragene på en Båtwiki-side om fortøying mot land. Jeg setter stor pris på om noen kan ta en titt og kommentere om det ser bra ut.

 

Tok en titt jeg også. Har en kommentar m.h.t hekken eller baugen mot land. I Norge der vi har svaberg kan vi ofte legge oss så tett at vi kan gå i land direkte fra båten - enten vi ligger på anker eller longside - men som du sier tilsier det som regel at vi går inn med baugen. 

 

I middelhavet er det vanlig å ligge mot land med hekken, man har et (eller to) langt tau fra hekken mot land og ligger med ankeret ut fra baugen. Da kan man som oftest ikke gå tørrskodd i land uten å bruke jolla (el.l). Det brukes f.eks. i bukter der det er for dypt for å ligge på svai, hvis det er dårlig med plass, eller hvis man ønsker å ligge med baugen i en spesiell retning f.eks. m.h.t svell. Fremgangsmåten er å gjøre klart/ flake det lange tauet og eventuelt jolla bak på båten på forhånd, slippe ankeret fra baugen og bakke inn mot land. Det lange tauet svømmes inn eller tas inn med jolla. Husk badesko mot kråkeboller og sylskarpe klipper. Det kan være at rormannen må holde båten inn mot land på motoren hvis strekket i kjettingen eller vinden gjør at avstanden ellers blir for lang. Etter at tauet er festet i land kan man bruke vinsjen til å stramme opp, eventuelt motoren til å bakke inn på nytt mens man haler inn tau. Det er lettest med 4 personer, en til ankervinsj, en rormann, og to i jolla. Men det går med bare to, men da må den som styrer ankervinsjen komme bak og enten hoppe i vannet/jolla eller ta over roret. Er man alene i jolla må den sikres f.eks. med et doblet halvstikk rundt det lange tauet når man går i land. 

[Erik]

Har ikke finlest hele tråden, så mulig det allerede er nevnt, men det aller viktigste for meg ved ankring, og spesielt ved ankring mot land, er å finne ett egnet sted, i le for gjeldende og varslede vindrettninger.

 

Altså, ankre på lesiden av land, slik at vinden blåser deg vekk fra land.

 

Ved svai ankring er det litt mindre viktig, for da kan du kjøre ankeret skikkelig inn, men jeg pleier bruke været og meldingen som viktigste valgkriterie for ankringsplass også da.

 

Nest viktigst for meg, er å sjekke holdet. Ved ankring mot land gjøres dette med håndkraft. Men jeg har flere ganger bare i år greid å dra brucen akter helt ombord med mannkraft. Rocknaen foran er ikke så slipphendt, så jeg vurderer en Rockna bak også. Ett triks på Brucen er å slippe daumann før jeg kontrollerer holdet. Enda mer arbeid hvis det ikke holder og må opp, men virker som det holder oftere (vi har bare ancorlina bak, ikke kjetting og blytau)

Redigert 9.August.2015 av Erik (see edit history)

[Krimart]

Fordelen med å ligge på svai er at båten retter seg in etter vinden, du slipper å få vinden inn fra siden f.eks. Men blir du liggende å huske i bølger er det lite populært hos mannskapet. 

 

[...] Ved svai ankring er det litt mindre viktig, for da kan du kjøre ankeret skikkelig inn [...]
Nest viktigst for meg, er å sjekke holdet. Ved ankring mot land gjøres dette med håndkraft. 

 

Skal du ligge mot land over natten er det da minst like viktig å kjøre ankeret inn?   Etter at du har strammet opp for hånd (eller vinsj) og du kjenner at ankeret har satt seg kan du dra deg en meter ut og kjøre det inn, forsiktig først og øke etter hvert. 

[Erik]

Hos oss er den gyngingen på svai noe vi kan sette pris på inntil ett vist punkt, for det er myke gode bevegelser, omtrendt som å være underveis...

 

Å kjøre anker fast mot land ville jeg vært litt forsiktig med. Glipper ankeret da, så er du fort i land...

Men så ville jeg som sagt vært meget nøye med å ungå å havne i en pålands situasjon også.

 

Og for oss er det kun svai på egnet plass som gjelder om vindstyrken kommer opp i kuling eller mer uansett.

Redigert 9.August.2015 av Erik (see edit history)

[Krimart]

Du må dra deg litt ut fra land og begynne forsiktig, hvis ankeret dregger merker du det fort, og du har uansett noe drag i ankeret fra friksjonen mot bunnen selv om det ikke har satt seg skikkelig.

[Komodo]

Å kjøre anker fast mot land ville jeg vært litt forsiktig med. Glipper ankeret da, så er du fort i land...

 

Den vurderingen der støtter jeg ikke helt, jeg kjører alltid ankeret fast mot land før matrosen spretter i land med tau og kiler. Men nå pleier jeg også å slippe ankeret langt fra land, slik at jeg kan låse vinsjen og stramme opp tauet i god tid før vi er inntil land. Når lina er stram og båten stopper opp gir jeg litt ekstra gass for å kjenne at ankeret sitter. Normalt vil det da bare grave seg dypere. Særlig etter at vi byttet fra 20 kg Bruce til Knife har det vært problemfritt. Har ikke mistet festet en gang.

 

Et annet tips for nybegynnere er om man fortøyer i faste bolter i land. Vi gjør det da på den måten at vi bruker to lange liner framme med et spleiset øye i den ene enden. Øyet legges fast i pullerten, men bare på den ene halvsiden av pullerten. Deretter trer vi tauet gjennom eller lar det gå rundt bolten på land, og tilbake på båten. Da er det kjekt å ha halve pullerten ledig til å gjøre fast tampen. Det er flere fordeler med det framfor å ta med tauet i land og binde det fast. For det første slipper man å gå i land når man drar. Da er det bare å slippe tampene og bakke seg ut. For det andre pleier vi alltid å slippe oss en meter ut fra land på natta for å ha litt å gå på. Vi tar alltid høyde for at vinden skifter 360 grader mens vi sover, og vindstyrken vet man ikke på forhånd. Da kan man bare justere lengden på fortøyningstampene fra bakken og stramme inn på ankeret   Det var Komodometoden   

[Erik]

Jeg vurderer å bytte ut Brucen bak med noe bedre, og med ett anker som tar oftere enn ikke og som ikke dregger når det har tatt, så hadde nok jeg og turt å kjøre det fast. Men det gjør ikke min Bruce på anchorlina.

Så da må holdet testes/lages med håndkraft og evt winch.

Men uansett anser jeg det å ligge mot land som en godværsmetode. Har blitt 'pinned down' noen ganger for ofte til å velge den metoden ved hardtværs prognoser lenger....

Redigert 9.August.2015 av Erik (see edit history)

[tobixen]

Det er lettest med 4 personer (...) men det går med bare to,

Det er kanskje litt andre forhold i Middelhavet. En variant av dette gjorde jeg alene første gang jeg fortøyde med baugen mot land :-)

 

Jeg ankret opp på svai på vanlig måte med anker i baugen, men ganske nært land. Jeg tok et langt tau med meg i jolla (husker ikke om det var festet i hekken eller baugen), rodde til land, slepte jolla opp på land, fortøyde tauet i en fortøyningsbolt, rodde tilbake til moderskipet, flyttet ankertauet fra baugen til hekken (og kanskje fortøyningstauet fra baugen til hekken), og begynte å vinsje inn fortøyningstau (samt slippe ut mer ankertau ved behov). Når jeg var nært nok til å kunne gå i land sikret jeg fortøyningen med flere tau.

[tobixen]

Jeg har oppdatert båtwikiartikkelen litt, håper å ha fått med meg alle kommentarene.

 

Vi ankret opp mot land igjen i dag, første gang siden i fjor. Torvøya, utenfor Fornebu, Indre Oslofjord. På vestsiden er det et gammelt fundament fra en brygge, vi fortøyde til rekkverket der og har dermed fortsatt aldri brukt bergkilene som fulgte med båten (det fulgte med bergkiler til forrige båt også).

 

Det føles fortsatt noe skummelt for oss, vi ville gitt opp om vi ikke fikk støtte og oppmuntring fra en nabo.

 

Hvorfor jeg synes det er skummelt?

 

0) Hvor slipper man ankeret? Jeg ønsker alltid å slippe det ganske langt fra land - med det resultat at vi plutselig stopper opp og stanger på ankeret når det fortsatt er 5-10 meter fra baugen til land.

 

1) Jeg fikk litt panikk da jeg så hvor grunt det var forran brygga - naboen måtte minne oss på at kjølen tross alt ligger ganske mange meter fra baugsprydet vårt. Fruen klagde også høylytt fra cockpit - dybdemåleren viste jo at det var alt for grunt og alarmen på at det var grunt pep og pep - men dybdemåleren ligger jo ganske langt frem i baugen.

 

2) Hvor nært land tørr man å gå, og hvor langt tørr man å hoppe? Vi torte ikke å gå for nært land, så det ble et kjempesprang. Det gikk jo bra, det var tross alt ikke et glatt svaberg jeg skulle hoppe til, men til flat betong på høyde med baugsprydet. I fjor gikk det ikke fullt så bra da jeg hoppet ...

 

3) Så er det å holde båten på trygg avstand fra land og omkringliggende skjær mens man fortøyer godt. Fruen hadde visst ikke blitt instruert i å stramme ankerkjettingen så snart jeg hadde fått første tau festet. Vi var begge to i baugen og jobbet med tau, da jeg gikk tilbake til cockpit

 

Ellers ...

 

Første forsøk gikk galt fordi ankeret ble lagt akkurat litt for langt ut.

 

vi overvurderte vinden, det kom noe vind fra styrbord side, men etterhvert som vi kom nærmere land ble det jo nesten helt vindstille. Vi la ankeret litt for langt til styrbord (så båten ble liggende litt på skrå - det likte jeg dårlig siden det var grunnere på vår styrbord side, og da jeg også ville ha kjølen så langt fra land som mulig), og ankom land litt for langt til styrbord (fruen hadde vel regnet med mer avdrift). Vi måtte gå litt tilbake og mot land igjen for å treffe riktig, men vi flyttet ikke ankeret.

 

Det gikk veldig fint å ligge der på dagen, men vi flyttet oss og la oss på svai for natta - jeg følte ikke at vi hadde tilstrekkelig kontroll dersom det skulle blåse opp og vindretningen skulle snu, og dessuten fikk vi masse hekkbølger mot hekken vår, vi er veldig var på det når vi sover i akterkabinen, det blir lett smell av bølger mot hekken.

[tobixen]

Det der er en fin metode for kontrollert fortøyning romlingen. Litt moro å lese om hvordan alle jager kona i land med kiler og tau, mens gubben står og drar i trotlene

Jeg er unntaket?

 

Jeg er omtrent alltid den som hopper i land med fortøyningene, enten det fortøyes mot brygge eller berg. Jeg hopper lengre enn fruen og er bedre trent på å holde igjen på fortøyningstauene eller forhale båten. Arbeidsoppgaven innebærer både muskelbruk, erfaring og risiko, så jeg tar den helst selv.

Redigert 9.August.2015 av tobixen (see edit history)