Noen som vet hvor man kan få tak i firkantede årer?

[Kenneth Finsås]

Som tittelen sier, noe som vet?

[Wallas Service]

Neppe hyllevare i dagens utstyrsjapper, men her har du en liste over trebåtbyggere, og en eller flere kan sikkert lage det du trenger.

[Lars Moe]

Jeg ville prøvd Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund.

http://www.hardangerogvossmuseum.no/hardanger-fartoeyvernsenter/norsk/handverk-og-produkt/baatbygging.aspx

 

Jeg tror de lager årer for keiper til strandabarmerene sine. Årene til keiper er riktignok ikke firkantet, men nesten.

[Wallas Service]

Syntes bare at det var en himla pris for årene hos Hardanger Fartøyvernsenter, at jeg tenkte han kunne høre litt rundt.

 

En god sum må en uansett regne med, materialkostnaden er ikke rare greiene, men håndverkeren skal ha sitt.

[pwh]

For mange år siden bestilte jeg årer av en jeg fikk navnet var via mitt lokale kystlag - det kan være verdt å forsøke gjennom din lokalavdeling av Forbundet Kysten ?

[Vosso63]

Hardanger fartøyvernsenter lager helt riktige tradisjonsårer til akkurat den eller den - verneverdige - båten. (På nettet averterer de med strandebarmere, tradisjonsbygget ned til minste flis til 74000 kr, mens en kan finne dem, også i dag, til 25000). Jeg er enig med "Wallas Service", det er altfor dyrt for "vanlige" folk. Kanskje går det an å få tak i brukte fra en båt som ikke brukes, er brent eller søkket? Det må jo være bråtevis av årer i nausta rundt omkring! Ellers ville jeg snakka med en håndverker med kunnskap, innsikt og gode treemner å lage av.

Redigert 9.August.2015 av Erik AN (see edit history)

[SeilSJT]

Vet ikke grunne til at du er ute etter firkantede årer.

 

Men alle båtbutikker kan levere firkantede åremansjetter for vanlige årer.

Disse koster 110,- kr parret.

[Mulligan]

Jeg har også lurt på det der med firkanta årer. Må jo være tunge å ro med.

Det blir jo umulig å bla årene.

[Kenneth Finsås]

Dette er til en båt med "keiper", og der er det slik at med runde årer, så skal det vistnok være veldig tungt for hendene å ro med runde årer da man må bruke krefter på å holde de i rett vinkel hele tiden. Med firkantede årer vil de alltid ha rett vinkel ned i vannet uten at du trenger å tenke på det.

[Johannes]

Men da er du vel egentlig på jakt etter årer med en 90 grader kant for anlegg mot keipene, ikke firkantet?

[Kenneth Finsås]

Det er vel 2 sider av samme sak ja, men mener at 4-kantede årer er det som er mest tidsriktig. Kjenner ikke til eksakt historie til båten, men folk som har greie på det mente den er ca 100 år gammel, +/-. Hadde derfor vært greit å hatt noe som var riktig. ?

[pege]

Egentlig trenger du bare en rett vinkel på åra, da får du en stryrbor åre og en babor åre. I nord ble årene skautet, dvs de spikret på lister, spiler for å få denne vinkelen.

 

 Her settes det på ei bred list, laget i bjørk.

Her er mal for å få korrekt vinkel på åra, 5 grader.

Redigert 12.August.2015 av pege (see edit history)

[pege]

Sjekk innlegget her:

[Vosso63]

Jeg trur jeg satt og kikka på dette innlegget for et par uker sida, da jeg begynte på oppussinga av strandebarmaren min. Hadde sjølsagt fryktelig lyst til å fortelle og forklare. Omtrent i det jeg var klar til å brette ut, oppdaga jeg at den ene åra mi var gåen. Råtna på midten og deretter tråkka på og knekt. Av noen som sjølsagt ikke skjønte at en ikke tråkker på liggende årer. Det er så. Jeg skal legge ut en tråd for reparasjon av denne høyreåra på "Trebåttråden". Jeg kjøpte denne strandebarmaren i et dødsbo etter båtbyggeren. Alt er altså håndverksmessig utført. Også årene. Det er både tollepinner og slike trekanta årer på båten. Den vesentligste forskjellen på vestlandsårer og de runde en bruker fra Idd til Sletta er at sistnevnte ligger i ro i keipa eller tollegangen. De er gjerne festa med hamleband, særlig i keiper, så når en slapp (glapp) åra, hang den der. Årene, med band og keiper er også lette å dra inn og bakover og legger seg da veldig godt i båten. Fiskerne på som brukte slike, rodde gjerne milevis og meinte at runde årer hadde det med å vri seg i sjøen. Det ble kalt "slarkeroing" og hadde ord for å være mindre effektivt (ref."Strandebarmaren - Småbåtbygging i Hardanger" av Peter Helland-Hansen 2014). Med barndomssomre i Østfold, og bestefar fra Idd, er jeg oppvokst med runde, og lærte "bladinga". Jeg foretrekker i dag de lange mjuke velbalanserte vestlandsårene.