Jump to content

sinkanode på cutlesslager men ikke på propell?


Solux24

Recommended Posts

Hadde båten oppe i dag for spyling og byttet sinkanoder. Trodde det bare var to sinkanoder på båten en på ror (forbundet til metallbeslag via patentbånd) og en under propellen på "kjølbeskytteren". La merke til at det var en bolt/mutter som satt under cutlasslageret og var forbundet til det med patentbånd. Kan det ha sittet en sinkanode der? Er det istedenfor sinkanode på enden av propellen.

 

 

 

bilde

 

 

 

bilde

 

 

bilde

Link to post
Share on other sites

patentbåndet lager jo forbindelse mellom stevnlageret og flyndra, så da er dt vel ikke behov for mer sink der. Det er jo anode under flyndra. Men dersom det viser seg tæring på propellen, kan du kansje ha en på mutteren....?

Link to post
Share on other sites

  • 3 months later...

Hei

 

Holder på med det samme hos meg. Flyndra er byttet ut med en i syrefast + at den er senket litt av tidligere eier. Men, jeg har verken anode på aksel, flyndre eller stevnlageret?! Hvorfor forrige eier ikke har montert det vites ikke. Men alt ser nå helt ut. Sånn jeg ser det så må det anode på både flyndra og propell/aksel da disse to antageligvis ikke har metallisk kontakt. Men er patentbånd "greia" å bruke opp til stevnlageret? Er det ikke noe annet i syrefast som kan brukes?

Link to post
Share on other sites

Anode på stevnbeslaget beskytter ikke propel. Men den propellen din ser ikke ut til å være lett å få en anode på da...

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Anode på stevnbeslaget beskytter ikke propel. Men den propellen din ser ikke ut til å være lett å få en anode på da...

Vil jo gjøre samme nytten med en akselanode her, for å bevare propellen, hvis der er plass, naturligvis.

Link to post
Share on other sites

Men, det er ikke bilde av min båt. Jeg har god plass til akselanode. Men jeg lurer på hva som beskytter stevnbeslaget på best måte? Skal som sagt feste en anode på flyndra som igjen forbindes til stevnbeslaget og lurer da på hvordan jeg forbinder disse to på best mulig måte?

Link to post
Share on other sites

Hva er poenget med å beskytte stevnbeslaget, er ikke det produsert i et sjøvannsbestandig materiale?

Hvis du skal ha en anode opp ditt, plasser anoden et eller annet sted og koble en 6 kvadrat ledning mellom anode og stevnbeslag.

Link to post
Share on other sites

Næhei, men hva er beslaget ditt laget av da? Hvis du skal beskytte noe med en anode, bør du vel vite hva-, hvordan- og hvorfor du beskytter. Og da er vel type materiale du skal beskytte basiskunnskapen. Det er eksempelvis forskjell om det er laget av bronse, sort stål eller aluminium. Jeg ville for eksempel ikke linket en anode til et aluminiumsprodukt med en kopperskinne. Da er muligheten til stede for at skinna spiser både anoden og beslaget.

Link to post
Share on other sites

Hadde ein Tresfjord 28 i 28 år. Var ikkje anode på korkje stevnbeslaget eller ror/flyndra. Det siste av syrefast stål. Ikkje antydning til tæring da eg solgte den. Kan dette med anoder i hytt og vær overdrivast. Eg berre spør. Kva med alle dei andre gjennomføringane under vatn? Dei færaste har anoder her etter det eg har erfart.

Link to post
Share on other sites

Vel, jeg har ikke peiling så derfor jeg spør. Flyndra er av syrefast stål. Trenger ingen anode? Hva stevnbeslaget er laget av vet jeg ikke. Men hvilket materiale skal ha anode? Propellakselen skal i hvertfall få en anode uansett hva som blir sagt her.

Link to post
Share on other sites

Hvis du søker på forumet, vil du finne at dette har blitt meget utførlig forklart tidligere, kortversjon:

 

  1. Flyndre syrefast stål: Skal være sjøvannsbestandig, ikke nødvendig med anode. Katodisk beskyttelse vil føre til mer groe.
  2. Stevnlager, vanligvis i avsinkingsherdet messing eller bronse: Skal være sjøvannsbestandig, ikke nødvendig med anode. Katodisk beskyttelse vil føre til mer groe.
  3. Propell, vanligvis i avsinkingsherdet messing eller bronse: Skal være sjøvannsbestandig, ikke nødvendig med anode. Katodisk beskyttelse vil føre til mer groe.
  4. Propellaksling: Martensittisk eller Duplex: Skal være sjøvannsbestandig, ikke nødvendig med anode. Katodisk beskyttelse vil føre til mer groe også på propell.
  5. Propellaksling: Messing, blir vel ikke brukt lenger.
  6. Propellaksling: AISI 316 eller tilsvarende, utsatt for gnidningskorrosjon i stevnlager/tetning, bør ha katodisk beskyttelse, vil føre til mer groe også på propell.
  7. Ror/rorlagre: Syrefast stål som pkt. 6.
  8. Ror/rorlagre: Martensittisk eller Duplex som pkt. 4.

Håper den er grei.

Edited by Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Propellaksler i messing blir jo brukt. Er blitt levert masser av båter med slike aksler opp igjennom årene, og mange går ennå. Jeg måtte bytte aksel pga tæring på messingakselen, fordi propellen ikke hadde anode (er ikke plass på akselen).

Det er jo ikke helt uvanlig å se korrosjonsskader på f.eks propell, eller akselhylsa innenfor selve stevnbeslaget. Det er vel heller ikke uvanlig at flyndra er laget i stål som ikke er syrefast.

Link to post
Share on other sites

Ok Hulda, propellen ser litt tæret ut og jeg skal på med ny en til våren. Den koster skjorta så akselen vil få anode. Men ser ingen spor av tæring på flyndre og stevnbeslag. Lar derfor dette være. Da slipper jeg også å bore hull i flyndra.

Link to post
Share on other sites

På min Saga går det en ledning fra motoren (gearet) og ned til akselhylsen. På utsiden går en ny ledning fra stevnbeslaget og ned til anoden som er festet på flyndra.  I håndboken står det at "Formålet med anoden er at den skal oppta tæring som forårsakes av elektrisk strøm som vil gå til jord gjennom propell eller roranlegget". 

 

Er det tilstrekkelig med kun én anode montert på denne måten? Jeg har i tillegg brukt en anode på propellmutteren. 

Link to post
Share on other sites

Det holder, men har du noen tæring av betydning på anoden? Har du landstrøm som der landjord er koblet til batteri minus, med elektrisk kontakt mellom gir og aksling? Hvis ikke kan du bare la ting være som de er.

Link to post
Share on other sites

Anoden er ca. halvspist etter en sommer på vannet. Har ikke landstrøm i båten. Har bare hatt båten to sesonger og fant litt tæring på propellbladene når jeg pusset dem. Etter siste sesong hvor jeg monterte egen anode på mutteren er det ikke antydning til noe mer. 

Edited by Hank (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hvis du ikke har noen krets, hvilket du på grunn av effekten av propellanoden, virker som du ikke har, så ofrer den anoden på skroget seg mot det den er linket til under vann. I dette tilfellet roret. Hvis roret er at 'ringe kvalitet' så har anoden en misjon, ellers ikke. Ble dette surrete forklart?

 

Det som fra tid til annen forundrer meg er anodeforbruket på båter som egentlig ikke skulle forbruke anoder. Hulda ligger i sjøen i 48 måneder og forbruker mindre anoder enn en liten plastbåt som ligger ute i 6 måneder. Og jeg har ikke anode verken på propell eller aksling, og det finnes verken kavitasjon eller korrosjon. Men i Hulda er det elektriske anlegget på stell.

 

Så derfor heller jeg til den oppfatning at ofte så er anoder koblet opp mot et meget edelt (høyt i spenningsrekken og fullstendig sjøvannsbestandig) og der ligger den og ofrer seg til ingen nytte. Men nå er kostnaden av en liten anodekloss ubetydelig i forhold til det å kunne få en korrosjonsskade, så bare fortsett å bruk anoden. Og fordi om anoden vil gi metalloverflaten et høyere potensiale, så er sommersesongen så kort at litt ekstra groe spiller fint liten rolle.

Link to post
Share on other sites

Hvis du ikke har noen krets, hvilket du på grunn av effekten av propellanoden, virker som du ikke har, så ofrer den anoden på skroget seg mot det den er linket til under vann. I dette tilfellet roret. Hvis roret er at 'ringe kvalitet' så har anoden en misjon, ellers ikke. Ble dette surrete forklart?

 

Betyr det at anoden med ledning ikke beskytter de andre komponentene ledningen går via?

 

Propellmutteranoden er dyr, så skulle gjerne ha sluppet å bruke den. På den forrige båten - også med innenbords og strak aksel,  var det ikke noe tilsvarende anodesystem med ledning ut til stevnbeslaget, så der brukte jeg bare mutteranode. 

Link to post
Share on other sites

Det vet jeg jo ikke. Men det må kunne gå en elektrisk strøm mellom propell og anode:

Hvis du eksempelvis har fleksibel kopling mellom gir og propellaksling av isolerende type, korrekt, ingen krets. Du må bare tenke på anoden som et batteri, den må kunne kvitte seg med ioner og elektroner. Stopper en av dem, ingen krets.

 

Sjekk med et multimeter om det gir 'full kontakt' mellom anode og propell nå mens du ligger på land.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can write a topic or comment now, it will be posted after you have registered. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...