Båten min skadet av bølger fra lastebåt.

[sirius]

Dette ble litt av en avslutning på ferien. Låg i helgen akterfortøyet på en gjestebrygge inne i storfjorden i lag med min bror og 2 andre båter i følge. Ante fred og ingen fare da det dukker opp et containerskip i stor fart mot en containerterminal like innenfor bryggene, denne båten lager bølger på 1 - 1,5 mtr. som skyller innover bryggene. Dette medfører at min og min brors båt får store skader fordi fortøyningene ryker og båtene tørner i hop med bryggene. Badeplatformer og evt. hekkagregat ( litt problemer med å få i revers??) er skadet så nå går jeg og venter på takstmann. Det ble en lang tur hjem da jeg måtte slepe den andre båten ca 37 nm.. Er det noen som har noen formening om hvem som kan være ansvarlige i et tilfelle av dette slaget. Saken ble politianmeldt av meg umidelbart men båten er reg. på Anticue Barbados, dette gjør saken vanskeleg. Jeg har en del vitner som mener at båten holdt for stor fart nær landet. Det var ikke dette jeg ønsket å huske av en kjempeflott 12 dagers tur men......

 

Sirius

 

Sirius

[CB.]

Tror du bør ta kontakt med en advokat.

Prøv gjerne denne http://www.tangedal.no/index.htm

[Herman]

Jeg skjønner at slikt er irriterende, og 1-1,5 meter bølger mot en gjestebrygge er vel litt for mye av det gode. Men likevel, fortøyninger som RYKER må du nok ta på din egen kappe. Hvilken dimensjon var det på de? Evt hvor gamle/slitte var de? Jeg tviler på at du får så mye sympati for at fortøyningsgodset ditt er underdimensjonert.

[PanPan]

Jeg skjønner at slikt er irriterende, og 1-1,5 meter bølger mot en gjestebrygge er vel litt for mye av det gode. Men likevel, fortøyninger som RYKER må du nok ta på din egen kappe. Hvilken dimensjon var det på de? Evt hvor gamle/slitte var de? Jeg tviler på at du får så mye sympati for at fortøyningsgodset ditt er underdimensjonert.

<{POST_SNAPBACK}>

Hvor har du det fra at "Fortøyningene er underdimmensjonert"??

 

Nå vet jeg ikke hvor stor båten til Sirius er, men jeg ser for meg at bølger på 1 - 1,5 meter som tar tak i en båt som ligger i fortøyningene vil gi en betydelig kraft som meget vel kan være større enn hva "forsvarlige" fortøyninger tåler. Hvis fortøyningene er overdimmensjonert, kan det vel bli kryssholdt eller innfestinger i båten som ryker.

 

Du mener vel ikke for alvor at fartøyet som forårsaket disse unormale bølgene på dette stedet kan gå skyldfri??

[TMS]

Men likevel, fortøyninger som RYKER må du nok ta på din egen kappe. ........Jeg tviler på at du får så mye sympati for at fortøyningsgodset ditt er underdimensjonert.

<{POST_SNAPBACK}>

Ved mulighet for 1-1,5 meter bølger er det en veldig dårlig løsning å ha sterkere fortøyningsliner. Den beste løsningen, er etter min erfaring, lange spring, gjerne 7-10 meter i hver reting som strammmes hardt. + Lange/slakke fortøyninger som tillater de aktuelle bølger uten å rykke....

[Herman]

Hvor har du det fra at "Fortøyningene er underdimmensjonert"??

 

Nå vet jeg ikke hvor stor båten til Sirius er, men jeg ser for meg at bølger på 1 - 1,5 meter som tar tak i en båt som ligger i fortøyningene vil gi en betydelig kraft som meget vel kan være større enn hva "forsvarlige" fortøyninger tåler. Hvis fortøyningene er overdimmensjonert, kan det vel bli kryssholdt eller innfestinger i båten som ryker.

 

Du mener vel ikke for alvor at fartøyet som forårsaket disse unormale bølgene på dette stedet kan gå skyldfri??

<{POST_SNAPBACK}>

For det første skal jeg ikke ta stilling til skylddeling i denne saken. Jeg har overhode ingen annen informasjon enn det som fremgaår av det første innlegget. Jeg har følgelig heller aldri ssagt at lastebåten kan gå skyldfri. Jeg tillot meg derimot å stille spørsmål ved dimensjoneringen av fortøyningsliner som ryker.

 

Et relativt standard 12 mm 3-slått polyestertau har en bruddstyrke på 2500-3000 kg. 16mm har 4500-5000 kg. Jeg vet heller ikke vekten på båten til Sirius, men generelt mener jeg at fortøyninger bør ha bruddlast lik eller større enn båtens deplasement. Hvis tauet ikke har den nødvendige bruddstyrke får man doble fortøyningene. Hvis du så har dimensjonert godt, og et godt dimensjonert kryssholt ryker, DA har du en sak.

 

En annen sak er hvordan et containerskip som snart skal legge til kai klarer å rote opp 1,5m bølger. Det må bety at det går med bortimot skrogfart, og avhengig av skipet er den på 15-20 knop (eller mer). Hvis et containerskip holder en slik fart inne i havnebassenget er det helt klart kritikkverdig/straffbart.

Redigert 9.August.2005 av Lars_Herman (see edit history)

[o.b.lix]

Kan legge til at en kamerat lå å bunkret ved en marina da en taubåt for forbi med "full hammer", med dertil påfølgende tsunami. Båten fikk en del synlige skader i skrog/overbygg, her ble skipper på taubåt anropt, logg ble utskrevet av Rogaland Radio, og rederiet gikk med på å betale 50% av skadene...

[Skipper Worse]

Det går an å få tatt det syndende skipet i arrest, men da må du skynde deg nslik at det ikke er forsvunnet fra Norge før du kommer så langt. Det er neppe noen tvil om skyld/ansvar her.

[Goddis77]

Ikke helt det samme men tar det med likevel:

 

Under samtale med tidligere eier av båten min kom vi inn på bølger og slikt. Han kunne fortelle at der hadde kommet en supplybåt forbi Florvåg (Askøy utenfor Bergen) hvor bølgene hadde blitt så høye at der hadde kommet skader på både brygger og båter.

Båten ble forsøkt oppkalt men ingen respons.

Det hele endte med at Rederiet måtte betale for reperasjonene av gildet.

[CB.]

Ta kontakt med politiet og advokat omgående. Reiser båten igjen fra Norge har du ikke lenger mulighet for erstatning rent praktisk.

[PanPan]

For det første skal jeg ikke ta stilling til skylddeling i denne saken. Jeg har overhode ingen annen informasjon enn det som fremgaår av det første innlegget. Jeg har følgelig heller aldri ssagt at lastebåten kan gå skyldfri. Jeg tillot meg derimot å stille spørsmål ved dimensjoneringen av fortøyningsliner som ryker.

 

Et relativt standard 12 mm 3-slått polyestertau har en bruddstyrke på 2500-3000 kg. 16mm har 4500-5000 kg. Jeg vet heller ikke vekten på båten til Sirius, men generelt mener jeg at fortøyninger bør ha bruddlast lik eller større enn båtens deplasement. Hvis tauet ikke har den nødvendige bruddstyrke får man doble fortøyningene. Hvis du så har dimensjonert godt, og et godt dimensjonert kryssholt ryker, DA har du en sak.

 

En annen sak er hvordan et containerskip som snart skal legge til kai klarer å rote opp 1,5m bølger. Det må bety at det går med bortimot skrogfart, og avhengig av skipet er den på 15-20 knop (eller mer). Hvis et containerskip holder en slik fart inne i havnebassenget er det helt klart kritikkverdig/straffbart.

<{POST_SNAPBACK}>

Til avsnitt 1) Nei, gi deg da! Les hva du selv skrev!

 

Til avsnitt 2) Selvfølgelig kan man ha en sak også når fortøyningene ryker! Her velger jeg å ha lit til sirius sin fremstilling inntil eventuell etterforskning fastslår noe annet!

 

Hvordan underbygger du at en fortøyning bør ha en bruddlast lik eller større enn båtens deplasement?

 

Her er linker til noen artikler om ankring som sier noe om hvilke vindkrefter seilbåter blir utsatt for og holdekraften forskjellige ankre har.

 

http://www.ussailing.org/safety/Anchor/anchor_study.htm

http://www.noteco.com/bulwagga/multimedia/..._pdf_Jan_01.pdf

 

Utfra disse artiklene kan man litt forenklet si at en 30 - 33 fots seilbåt i orkan vil trekke på ankeret med 1000 kg (vindkrefter alene) og at holdekraften i et 45 lbs CQR anker i god ankerbunn er inntil 1000 kg.

 

Det skal svært mye til før belastningen på fortøyningene til en 30 - 33 fots seilbåt pga vind blir over en 6 - 700 kg. Full storm?

 

Fotøyningstau kan være så mangt. Man bør velge tau som har god elastistet. Polyamid, som det hette tidlig på 80-tallet, har en elastisk forlengelse på ca. 30 - 35%. Polyestersilke (hva nå det er) i 14 mm fra Robship har en bruddfasthet på 5150 kg og 30 - 35% forlengelse.

 

Nå skal man helst ikke ta ut all elastisk forlengelse, da dette etterhvert gjør tauet "dødt" uten elastisitet.

 

http://www.robship.se/?page=products

 

Man kan vel skrive en lang avhandling om dette. Men jeg er av den oppfatning at i en normal båthavn behøves slett ikke fortøyninger hvor bruddlasten er større eller lik båtens deplasement. Jeg vil foretrekke at tauet ryker før kryssholdtet rykkes løs fra båten.

 

Til avsnitt 3) Jeg synes dette mye er spekulasjon omkring hva som har hendt. Bør ikke det få ligge??

Redigert 10.August.2005 av PanPan (see edit history)

[LALUNA II]

Vil nå tro at den lastebåten og har losplikt så da kan det jo være at det var los ombord da uhellet skjedde og da har losen et ansvar

[Herman]

Til avsnitt 3) Jeg synes dette mye er spekulasjon omkring hva som har hendt. Bør ikke det få ligge??

<{POST_SNAPBACK}>

Jeg har aldri tvilt på sannhetsgehalten i det Sirius sier om bølgehøyde. Jeg påpekte derimot at containerskipet må ha gått med lovlig høy fart så nærme en kai (alt for fort)

 

Forøvrig er vel ikke meningen med tråden til Sirius at vi to skal krangle om tykkelse på fortøyningstau. Jeg registrerer at vi ikke er enige, og lar det være med det.

[RITS]

Vil nå tro at den lastebåten og har losplikt så da kan det jo være at det var los ombord da uhellet skjedde og da har losen et ansvar 

<{POST_SNAPBACK}>

Skipperen har det hele og fulle ansvar, ingen andre.

Det er kun i Panamakanalen at ansvarsforholdet blir tatt fra skipper og lagt på losen.

Losen er rådgiver, i dette tilfellet har han muligens gitt dårlige råd...

 

Kan heller ikke tenke meg at fartøyet blir gjort ansvarlig for skade på båten til Sirius, det vil være oppsiktsvekkende med tanke på at båten var i kommersiell drift og i ferd med å anløpe kai.

[PanPan]

Forøvrig er vel ikke meningen med tråden til Sirius at vi to skal krangle om tykkelse på fortøyningstau. Jeg registrerer at vi ikke er enige, og lar det være med det.

<{POST_SNAPBACK}>

Nå har jeg lagt frem referenser til relativt omfattende materiale som viser hvilke krefter en seilbåt utsettes for under forskjellige vindforhold, og på bakgrunn av det gitt en vurdering av hvordan fortøyningene bør være.

 

Du sier at tauverket bør ha dimensjoner slik at bruddlasten er større enn båtens deplasement. Jeg mener det er av interesse å få frem hva en slik "tommelfinger-regel" bygger på rent faglig, at det ikke bare henger i lufta som en påstand.

 

Etterlyser derfor et svar på dette.

[sirius]

Båten har ikke losplikt da det er Norsk skipper ombord, har snakket med skipperen.

 

Når det gjelder fortøyningene mine så tror jeg at de fleste som bor og bruker båt her oppe på vår værhare kyst har begrep på å fortøye. (Det er vel og merke ikke praksis å fortøye for storm inne i en fjord midtsommers). Men jeg lå med for og akterfortøyning samt spring på 6 mtr. for å slippe draget av noen få tankeløse båteiere som ikke gidder / forstår viktigheten av å slakke ned når de passerer slike marinaer.

 

Det er flere observasjoner på båten som gjekk med stor fart nærme land litt lenger ute enn der jeg lå fortøyet.

 

Mitt forsikringsselskap vil forsøke regresskrav mot rederi / forsikringsselskapet til båten.

 

Båten går fast rute, derfor er den innover storfjorden flere ganger i mnd. dette burde tilsi at skipper kjenner til området og tilpasser farten der etter.

 

Vil tro at båter, om de går i kommersiell fart eller ikke har et ansvar. De har plikt til å unngå skade på land på lik linje med all annen trafikk.

 

Har hatt takstmann i dag som foreløbig konkluderer med at plattform må byttes, hekkagregat må sendes inn for sjekk. Dette medfører at båten må på land og da spørst det hvor lenge den blir liggende, ser jeg i det fjerne at båtsesongen er slutt?????

 

Politiet jobber med forholdet, men jeg rekner med at de må henlegge saken etterhvert.

 

Sirius

Redigert 10.August.2005 av sirius (see edit history)

[Kjelli]

Uffda, ikke hyggeligt det der.

 

Kjelli

[pinnebaat]

Hei.

 

Går ut i frå at det var di anmelding som stod referert i Sunnmørsposten på måndag.

Er rimeleg kjent i området, stusser litt på at båten har hatt så stor fart dersom dei skal inn til fabrikken. Vanlegvis er farta ganske lav når dei kjem så nært. Ny skipper kanskje...

 

Kan du seie namnet på båt/ selskap?

 

Elles har vi fleire fjorder på vestlandet der ulike fartøy driv "rally" til glede for både fastbuande og gjestar. Det er ikkje så lenge sidan eit større nybygg dreiv testing i storfjorden, full fart utan omtanke for verken oppankra båtar eller andre.

[sirius]

Dette sto referert i smp. ja, det var og på lokalradioen. Det er ikke jeg som har tipset noen av dem.

 

Båten heter EMMA og er reg. på / i Anticua Barbados. Stort blått containerskip som går i fast rute innom fjorden.

 

Sirius

[pinnebaat]

Har sett båten fleire gongar. Du må halde oss oppdatert på kva som hender vidare, eg fryktar nok at det er du som må bere tapet... Ynskjer at det skulle vore motsatt.

[Skipper Worse]

Vil nå tro at den lastebåten og har losplikt så da kan det jo være at det var los ombord da uhellet skjedde og da har losen et ansvar 

<{POST_SNAPBACK}>

 

Skipperen har det hele og fulle ansvar, ingen andre.

Det er kun i Panamakanalen at ansvarsforholdet blir tatt fra skipper og lagt på losen.

Losen er rådgiver, i dette tilfellet har han muligens gitt dårlige råd...

 

Kan heller ikke tenke meg at fartøyet blir gjort ansvarlig for skade på båten til Sirius, det vil være oppsiktsvekkende med tanke på at båten var i kommersiell drift og i ferd med å anløpe kai.

<{POST_SNAPBACK}>

Losen har også ansvar, ingen tvil om det!! Det finnes b. a. en straffedom der en los ble dømt fordi han ikke beordret vikemanøver i forhold til fartøy på møtende kurs. Det hjalp ikke at det var skiperen som var befalhavende om bord. Også Rocknes-saken bekrefter at losen har ansvar, selv om losen i det tilfellet ble "frikjent" (med rette, etter min mening).