Betraktninger fra en fersking på fjorden

[jumbo]

Jeg er helt fersk med båt, har hatt båt før men det er fryktelig lenge siden, og selv om jeg har vert båteier igjem i snart ett år, er det ikke mange timene jeg har bak roret i slagskipet. Det har vert mye skruing. Og jeg pleier aldri å dra lengre utpå en at jeg kan padle hjem hvis noe skulle skjære seg. Joda, jeg er medlem i redningsselskapet, men man kaller ikke på de for småting. Jeg husker en gang da jeg var liten og hadde brukt opp de siste dyre dråpene ute i skjærgården i en hjemmelaget 14' tre-racerbåt med nikommani på.. Sittendes på baugen med et rødt øsekar i neven, padlet jeg sikkert en halv nautisk mil for å komme hjem. Det er ett av disse ufroglemmelige begivenhetene i ens liv som gjør at man tar litt ekstra forhåndsregler. Jeg har alltid med meg padleåre ut på båt-tur.

 

I går kveld mannet jeg meg opp og drog ut på fjorden selv om det ikke var flatt hav. Først var jeg på beninstasjonen og hentet noen kanner med drikke til damen, hun blir alltid så tørst i det salte vannet. Mens jeg stod og ventet på at damen skulle slukke tørsten, kom jeg til å tenke på at det kanskje ikke er helt politisk korrekt å stå slik i båthavna og gurgle bensin.. Nå har jeg riktignok et helt lite arsenal av brannslukningsapparater i forskjellig størrelse lett tilgjengelig, men likevel... Garvede sjøulker her inne tenker vel sitt om meg som står og fyller bensin fra kanner i båthavnen. Burde jeg kanskje heller ta mot til meg og krysse fjorden slik at hun kan drikke rett fra pumpen? Det er ikke det at jeg er så gnien på skillingen, men bensinstasjonen ligger så ugreit til der hvor jeg bor. Og det kommer hele tiden store båter forbi og lager bølger, og kaien beveger seg ikke..

 

Nåvel, frøknen hadde fått slukket tørsten og lovet dyrt og hellig å oppføre seg pent på fjorden. Så vi våget oss en tur utpå. Det blåste litt, og det var litt bølger, men ikke så voldsomt. Det var åpne småbåter ute og fisket, men de hadde godt med klær på seg.. Damen oppførte seg eksemplarisk.

I noe jeg på kvalifisert magemål vil anslå til rundt femogtjue knop, putret vi på sør med vinden i ryggen. Det var virkelig godt for sjelen.. Jeg brukte litt tid på å leke med powetrimen som er den eneste "justeringsmuligheten" jeg har. Jeg savner trimplan ...veldig. Så det skal hun få til vinteren. Jeg må få lov til å skryte litt av Dracoen min, hun er så flink med bølgene.. Selv ikke med en fersking som meg ved roret ble det noengang ubehagelig, selv om frøknen har en tendens til å legge seg litt på skakke. Jeg tror nok jeg har valgt ganske riktig når jeg valgte henne som begynnerbåt. Når jeg snudde meg, såg jeg hekksjøen min krige med de andre bølgene. Skummet på bølgen blåste bort. Jeg syns det er vakkert, det ser litt dramatisk ut på en måte. Etter en tid snudde vi og drog tilbake. Da fikk vi sjøen mot oss og litt på skrå fra babord, og vi måtte jobbe litt mer. Gerd, som min tørste dame heter, la seg mot bølgene og ville liksom presse de vekk med hele seg. Etter en liten stund endret vi kurs slik at vi hadde sjøen mitt i mot, lekte meg med trimmen hele tiden. Selv om det bråkte og slo litt mer tok jeg meg i å bli imponert over sjøegenskapene til dracoen. Her og der måtte jeg spandere en tur med vindusviskeren, og jeg kunne konstatere at det ikke var så dumt å sette på parallellarm likevel når jeg først skiftet vindusvisker tidligere i vår, selv om det ser litt dumt ut på den lille båten. Vi tok igjen en lastebåt. vel oppe på dens babord side åpnet vi kranen helt og spanderte på oss et forsiktig brøl, jeg tror ikke den hørte det, og jeg tror at Gerd synes det var litt flaut, for hun prøvde å grave seg ned i sjøen.. Da vi nermet oss hjemmehavnen var det, om ikke skumring, så iallfall ikke like lyst som på lyse dagen, skydekket gorde sitt til det. Så ble jeg oppmerksom på noen robåter fra den lokale roklubben.

De var av typen: en lang plankebit med et lite stativ på til årene. Hadde det vert litt mørkere kunne de blitt riktig så vanskelig å få øye på. Som den landkrabben jeg er, var min første tanke, hvorfor har ikke disse folkene refleks på seg? men så kom jeg til å tenke på det at jeg har jo heller ikke noe lys å lyse på dem med, og da ville jo refleks vere fånyttes. Men en liten lampe kunne de hatt. Det synes nå iallefall jeg, og så redningsvest. Jeg lå meg til ro og å ventet til de hadde passert.

 

Det var ikke mørkt nok til at jeg kan lyge på meg en perfekt avrunding av turen. Men jeg såg ingen vitner, så jeg våger likevel å skryte på meg at landingen ikke var så aller verst, til tross for litt strøm.

Jeg tok ikke borti, og stoppet midt inne i båsen.

Det blir nok en liten tur utpå igjen i kveld, ...akkurat så langt at jeg kan padle hjem hvis jeg skulle gå tom for bensin.

 

God helg.

[kapptein]

Hyggelig rapport, jumbo!

Og robåter skal også vise lanterner, eller i det aller minste bruke en dertil egnet lommelykt for å gi oppmerksomhetssignal for å forebygge sammenstøt.

[Syvert]

Hei jumbo

Jeg ligger i Horten nå, sammen med Astor, TineII, Rem og noen flere Baatplassfolk. Her er det Makrellfestival og havnen er smekk full.

Jeg har akkurat kost med meg innlegget ditt. Slike båtfolk vil Norge ha!

Hilsen Syvert

[Avsluttet2]

Artig å lese!

 

Fylle bensin fra kanne i marinaen gjør jeg også, er det en sånn uskreven regel om at man ikke bør gjøre det???

 

tj

[880]

Artig å lese!

 

Fylle bensin fra kanne i marinaen gjør jeg også, er det en sånn uskreven regel om at man ikke bør gjøre det???

 

tj

<{POST_SNAPBACK}>

 

Dette utgør ingen fare så lenge du ikke tenner en røyk samtidigt og at bensinkannene er godkjent for dette fludiumet, gnister fra dunken pga. statisk elektrisitet.....

[Frivakten]

En som fremdeles betrakter seg som fersking etter å ha vært båteier et helt år, vitner om en ydmykhet som er en virkelig sjømann verdig.

 

Modig innrømmelse og en flott historie.