Oppussing av 49 fots krysseren Sølvskjær

[Seilerslask]

Snart klar for HOVIS nå 

[Sjøholken]

@Seilerslask Ja, en eller annen gang før jul ja  Jeg har ikke innført fredagshovis....eller egentlig noen andre former for oppskvær....men det burde innføre ett eller annet

Redigert 15.November.2019 av Sjøholken (see edit history)

[Seilerslask]

Fredagshovis er flott det, om du kan sette kravene selv ... f.eks. minimumsinntak av pils 

[Sjøholken]

Helt sant @Seilerslask, derfor blir det en pils eller tre her nede i salongen i dag før man vandrer hjem

Styrhuset er ryddet, så en liten hovis ble det, men får ta i ett tak ved en senere anledning, kan ikke gjøre alt på en gang

God helg

[Komodo]

Sjøholken skrev for 2 timer siden:

Helt sant @Seilerslask, derfor blir det en pils eller tre her nede i salongen i dag før man vandrer hjem

Men er det noen grunn til å vandre hjem når man har en båt som det der  

[Sjøholken]

@Komodo Nei, jeg skulle helst vært ombord 24/7, men admiralen hjemme er ikke helt enig, så viktig å vie litt oppmerksomet der også

Men heldigvis bare 500meter å gå, så kan raskt være på plass ombord igjen

[Sjøholken]

Da ble det endelig litt varme i styrhuset og salongen. En 250W varmeovn fra Mill. Denne skal holde litt lunk gjennom kalde netter

Da blir det lettere å nyte en øl, med mindre jeg velger å fyre litt i Reflexen

[alphaman]

blir fint nå.bruker du båten om vinteren på turer

 

[Sjøholken]

@alphaman takk! Nei, har ingen planer om det. Forventer å få på presenningen for vinteren snart.

 

[Sjøholken]

Da var det på tide å få fikset litt på lyddemperne... Disse koster flesk og her helt sikkert tilpasset, så det de må tas godt vare på! 

Godset i dem er heller ikke spesielt tykt, så det skal ikke mye rust til før det blir hull på dem.

Her har jeg dekket litt til, slik at det ikke blir rust partikler over alt! Det koster veldig lite tid å dekke til, men det tar VELDIG lang tid å rydde opp igjen etterpå

Jeg var mest spent på hvordan det ser ut under isolasjonen, men det var heldigvis helt fint Jeg dro ned litt av isolasjonen flere steder og alt var sølvfarget

Da var det bare å dra frem stålbørsten og diverse børster. Det var heldigvis stort sett bare overflaterust. Så det gikk greit å komme seg ned til rent stål. 

Fikk tak i en spray med sølvfarge som tåler 650 grader, det burde holde i massevis 

Som sagt som gjort.... men de skarpeste av dere vil vel legge merke til at det ikke er sprayet med sølvfargen som jeg nevner tidligere. Jeg tok den sorayen jeg fant som det sto 650 grader på og den var svart. Var ikke før etterpå at jeg stusset litt på dette, så jeg lette litt og jammen fant jeg ikke en spray til med sølvfarge. Svimmel av glede over lite rust hadde jeg tatt første og beste sprayboks

[Sjøholken]

Og der ble det endelig korrekt farge på pottene 

Denne delen som er uten isolasjon skal etterisoleres iløpet av vinteren. Det samme skal en liten usiolert del av bendet etter eksosmanifoilene, men her ska jeg først på inn en temp sensor på begge sider, slik at jeg se temp på begge sidene på V8ern. Vil egentlig ha overvåkning på alle 8 sylindre, men det blir litt for mye styr da manifoilene ikke er klargjort på det, så da får det holde med fire og fire.

[Sjøholken]

Da var det endelig tid for å bli ferdig med det siste som skal males i maskinrommet

Hydraulikktanken forut i maskinrommet er i en fæl og skitten gulfarge, med mye rustflekker.... Den har nå blitt børstet, skrapet vasket og klargjort for maling. Fremsiden av den er allerede malt, men nå gjenstår alle sidene.

Kablene ligger og slenger i påvente av en kabelrist som skal komme opp over tanken.

[Sjøholken]

Da ble hydraulikktanken endelig ferdig malt

Alle kablene logger å slenger litt....men det skal fikses når jeg får tak i kabelgate.

[Sjøholken]

Da ble endelig innfestingen til pottene malt. Disse var svarte, men nå står dem endelig i stil med resten av metallet i maskinrommet, nå har nesten alt fått fargen koksgrå Og når kablene blir forlagt på kabelkanal, så blir det endelig bra!

De delene av pottene som ikke er isolert, skal isoleres iløpet av vinteren.

[Sjøholken]

I dag har Detroiten fått seg en god times rutinekjøring. I dag hadde jeg ikke så god til, så det ble kjøring i trossene mens jeg fikk ryddet litt

Ved 1200rpm  bestemte jeg meg for å prøve å balansere en 20 mynt på motoren, til min overraskelse, så gikk det helt fint. Imponerende balansert disse maskinene Fikk også teste den nye flombelysningen av dekk.

[Seilerslask]

Se der ja! Passe deg for fregatter nå, de sliter jo med å kjenne igjen båter med kraftige dekkslys 

[Sjøholken]

Ja, det var det ja Heldigvis er det lite fregatter i denne fjorden

[Sjøholken]

Elektro!

Tenkte jeg skulle ta litt om det elektriske på denne skøyta:

Litt bilder av det elektriske når jeg tok over skuta:

Sikringsskapet var ett salig kaos, det er nok utført av profesjonelle i utgangspunktet, men mye skjer iløpet av årene som går... Kursfortegnelsen stemte heller dårlig, og jeg ble ikke helt klok på hvilke veier strømmen tok...skummelt Strømmen ble skrudd av hver dag jeg gikk fra båten i starten. Heldigvis så gikk lenseautomatikk direkte fra batteribanken....

 

Her er bilde av det komplette kaos på deler av det elektriske utenfor sikringsskapet. Her er det tre lysbrytere for tre forskjellige lyspærer i maskinrommet, og ingen var spesielt godt plassert 

I en av, eller kanskje flere, av koblingsboksene på veggen, gikk tilførselen fra dynamoene og fordelte seg videre ut i kaoset. Det var både en 12V og en 24V dynamo. Det var ingen logikk i tverrsnitt eller sikringer på noe i forbindelse til disse koblingsboksene. Ladelampen til dynamoene hadde felles minus, og det var eneste felles minus, det var en 0,75mm2. Det er bare ett under at noe ikke har tatt fyr her

Endel av kablingen bærer preg av at det har vært profesjonelle  i arbeid, men mye er nok gjort etter det....

 

Her er ett bilde tatt i salongen forut i fartøyet. Det  mangler lokk på koblingsboksene, merkelig nok gjaldt dette de aller fleste.... Flere av kablene var fireledere og de fleste inneholdt da to kurser. Dette er ikke ulovlig, men det skal merkes godt. Hvis ikke det var to kurser så var lederne parallellkoblet slik at tverrsnittet ble økt. Jeg ville foretrukket en kabel per kurs og færrest mulig parallellkoblinger.

 

Under brokonsollet så det slik ut... Mye rot... Det er ett koblingsbrett til 24V og ett til 12V. Tilførsel til disse kom rett ifra sikringsskapet i maskinrommet, men det var brukt masse enledere. Det var ikke mulig å finne ut hva som gikk hvor. Plutselig var også solcellepanel tilkoblet på 12V anlegget, det forklarte hvorfor det var spenning på anlegget uten batterier

 

Dette er bryterpanelet på bro, her kan man skru på lanterner, dekksbelysning og lys inne på bro. Her er det også spor etter at ett firma har lagt grunnlaget. Her ble jeg ikke helt klok på ledninger inn eller ut.... Her er det også brukt sukkerbiter, ulempen med dette er at de aldri blir strammet opp igjen. Etter om tiden går løsner det ofte mer og mer. Vibrasjoner, temperatur og fuktighet gjør at motstanden gradvis øker og det kan oppstå varmegang over tid.

Her ser vi ett eksemplar på varmegang. Her har det blitt meget varmt. Heldigvis fikk ikke dette eskalert videre! Alle sukkerbiter byttes ut med WAGO (de nyeste) eller rekkeklemmer med fjærtilkobling. Jeg ønsker minst mulig skruer.

Her er det også begått en annen generaltabbe, det er flere ledere inne på samme skrutilkobling på sukkerbitene. Dette er dessverre altfor vanlig. Det er absolutt ikke å anbefale. Hvis man absolutt må ha to leder inn på samme klemme, så må det brukes hylse som klemmes rundt lederne, slik at det kun er "en" leder som skrus fast i tilkoblingen. De aller færreste skru tilkoplinger er designet for mer enn en leder, dette er viktig å sjekke på forhånd. Resultatet er ofte varmegang eller dårlig kontakt på grunn av at en av lederne ikke  får god nok kontakt med de andre lederne eller i tilkoplingen.

 

Her er ett, tidligere uferdig, utkast av det elektriske anlegget på Sølvskjær. Dette er veldig enkelt opplegg som jeg lager i Paint. Veldig enkelt for å lage en forståelig oversikt. Jeg klipper ut bilde av komponenten fra bilder på internet og fører bare streker (kabler) mellom komponentene. 

Jeg lager mer avanserte tegninger enn dette, men ved å lage seg en slik får du raskt en forståelig oversikt over det elektriske anlegget. Dette er også noe som hvermansen kan forstå uten at man må ha fagbrev.

 

[Seilerslask]

Å fy... Her har det vært nok å finne på, for å si det sånn.

[Hulda]

Flink gutt! Virkelig! Eksospottene er ikke noe hokus pokus. Kan lages av standard rør, platebiter og standard sveiseflenser. Ingen grunn til bekymring. 

[Sjøholken]

@Hulda Takk for det. Nei, det er nok ikke så mye jobb. Men siden godset er så tynt, så er det en fordel å ta godt vare på det, slik at det varer så lenge som mulig Men nå er de i hvert fall skrapt, slipt og overflatebehandlet.

[Sjøholken]

Eventyret fortsette i elektroverden...

Det var to dynamoer på Sølvskjær tidligere, en på 12V og en på 24V. 24V dynamoen er nok av eldre årgang, den ser i hvert fall ut til å være godt brukt.

Jeg fjernet begge og dynamo for 12V skal jeg droppe helt. Jeg skal heller ha ett stort 24V anlegg og en lader for 12V batteriet som går til det lille som må ha 12V ombord. Enn så lenge er det kun noen pumper og starter til generatoren som krever 12V. Siden generatoren må ha 12V, så må jeg nok ha ett lite anlegg, men da uten dynamo.

Kablene til begge dynamoene hadde begge for lite tverrsnitt, og de var i generelt dårlig form.

Når jeg først var nedi her og rotet, så kunne jeg også shine litt opp. Det ble skrapt og malt...

Den nye 24V dynamoen leverer rundt 90 amp og er egentlig kun midlertidig, da jeg har en på 120A som skal inn, men den passet ikke med festet.

Kablen til 24V dynamoen ble byttet. Godt å få litt større tverrsnitt

Her gjenstår det å få den skikkelig festet, samt sørge for at den forblir kortslutningssikret da den ikke er sikret med noen vern.

Men det var godt å få fikset litt opp i det estetiske her også, selv om det gjenstår litt.

 

Videre går kablene fra dynamoen inn i en koblingsboks, hvor det er fordelt ut til batteribank, fordeling og inverter/lader. Her er det brukt 50mm2 mellom batteribank og inverter, da den er på 5000W. (Veldig greit å ha tilgang på mye strøm når det etterhvert kommer varme, ventilasjon, oppvaskmaskin, ovn og induksjonstopp)

Mellom koblingsboksen og 24V fordeling er det kun 35mm2, da dette holder i massevis. De største forbrukerne kommer til å ligge på 230V siden av inverteren. 

Hele anlegget overvåkes gjennom Victron Color Control, da har jeg meget god kontroll på forbruk og tilstand. Så lenge båten og jeg har mobildekning så kan jeg følge med og få alarmer hvis det er noe galt med anlegget.

Dette er ett øyeblikksbilde som akkurat ble tatt, fartøyet trekker nå 1192W fra land og "¤ anlegget trekker 32W fra batteri/lader. 230V anlegget trekker 1135W. I disse litt kjølige tider så trekker Sølvskjær mellom 1000W og 2600W, det er varme og avfukter/ventilasjon som står for forbruket.

 

[Sjøholken]

Lenge har jeg utsatt å pakke inn skuta, i påvente av at høststormene skulle få rast fra seg først.... De uteble i stor grad, men nå som jeg endelig har fått pakket inn skuta, står dem i kø... 

Jeg ser på værvarselet at det kommer endel heftige lavtrykk de neste dagene Innpakkingen er solid, men får følge godt med.

[Sjøholken]

Her på det glade (våte) vestlandet har det vært ett begredelig vær.... Alle lavtrykkene ventet med å slå til etter at presenningen var oppe 

 

Tenkte jeg skulle benytte anledningen til å skryte litt av Biltema:

Dette er nå andre vinteren hvor hoveddelen av fortøyningene er kjøpt på Biltema.

Det er 18mm polyester line. med bruddstyrke 5100kg. Det er også brukt rykkedemper fra Biltema, de største de har Sølvskjær veier mellom 40 og 50 tonn, så det er nok med vekt som flytter på seg.

 

Det er utsatt der båten ligger, vind og bølger fra syd får bygget seg godt opp, samt noen hensynsløse hurtigbåter som farer forbi flere ganger i døgnet.

Rykkedempere fra Biltema synes jeg har fått mye dårlige tilbakemeldinger her inne. Så jeg var litt skeptisk til å prøve dem, men de koster jo slikk og ingenting i forhold til andre merker.

Liner og rykkedempere har fått kjørt seg godt, og det er store tegn til slitasje på noen av delene. Det kan være at min tro på dette var begrenset på grunn av mange dårlige tilbakemeldinger. 

 

Når vinden tar tak og blåser fartøyet ut fra kaia, mens fartøyet hiver i bølgene, blir det store påkjenninger på fortøyningene. Jeg har vært i tvil ved flere anledninger, men rykkedemperne gjør en meget god jobb i å ta disse rykkene.

 

På bilde under så har jeg doblet de aller fleste fortøyningene. Men jeg har passet på og fordele tauene, slik at ingen pullerter ombord får noe mer belastning enn ett av tauene kan levere, dette fordi jeg ønsker heller at tauene ryker, enn innfestinger i båten blir revet løs. Jeg ser ingen hensikt i å ha tau som tåler mer enn pullerten.

Alt er doblet opp, i tillegg så er det noen større fortøyningstau som er siste barriere, men disse er meget slakke. Båten sier ifra hvis den begynner å bevege for mye på deg. I tillegg til kameraovervåkning og en Victron som sier ifra hvis landstrømskabelen plutselig fungerer som en heller dårlig fortøyning

 

[Sjøholken]

Liten oppdatering etter noen dager og netter med stormflo.... 

Det startet med en liten stormflo natt til tirsdag, toppen var vel rundt klokken 01:00. Jeg tok turen ned ved tolv tiden, det skal jeg være glad for.

Allerede kvart over tolv var vannet så høyt at fendrene ikke lengre hadde noe særlig funksjon. Bryggen som båten ligger imot er polstret med dekk, men to av dekkene har takket for seg og ligger på havbunnen. Vannet var ca. 10cm under bryggekanten, og bølgene sørget for at fenderne fort ble dyttet opp over kanten og båten dyttet mot det som var igjen av dekk.

Vinden kom fra syd, men noen av vindkastene kom fra østlig retning. Kaia ligger rett syd, så utfordringen var østlig vind.

Flere av vindkastene dyttet båten så hardt mot bryggen at den ville gnagd rett mot betongen.

Jeg måtte være snarrådig og fant en 2'3' planke som jeg kunne dytte båten ut med. Dette viste seg å være rimelig utmattende etter en stund, og jeg skjønte at jeg ikke kom til å klare å stå denne av slik forholdene var. Jeg vurderte en liten periode å ringe etter brannvesenet som holder til rett oppi veien.

Etter litt tankevirksomhet, som innebar; kraft x arm, tau, dekk osv... så klarte jeg å få laget meg en liten "rigg" med en planke, fender, tau og pullert. Jeg satte i planke i spenn mellom en fender på båten og dekk på kaia, i toppen ble denne planken spent opp med tau til en pullert i rekka. Da trengte jeg kun å bruke kreftene på og holde tauet stramt slik at planken kunne "spenne ifra" mot dekket på kaia. 

Dette fungerte helt til fenderne igjen kunne ta over jobben. Men det ble fort to lange timer Kjente det godt i kroppen at man hadde dyttet og dratt i en tung båt i ugunstig vind. Men det kunne vært verre og det var god trening

 

Ved resten av stormfloene så var det heldigvis kun vind fra sør og sørvest, slik at båten holdt seg ute på egenhånd. Men det ble noen timers vakt hver gang. Jeg har også montert opp kamera på båten som ser ned mot bryggekanten, slik at jeg alltid kan ha kontroll på hvordan det står til. Det er en trygghet!

 

Så pass godt på båtene. Det er bedre å ta en tur for mye, enn en for lite.