Skjøting av mast på nye seilbåter......

[fernanda]

Jeg satt i båten i helgen og kikket på et par utgaver av nye bavariaer, og ser at begge mastene er skjøtet ca. 1, 5 - 2 meter over dekk.

Det fikk meg til å undres, hvorfor på nye og serieproduserte båter?

Og hva gjør dette med styrken, bedre eller svakere rigg pga. skjøten?

 

Fernanda

 

[PanPan]

Skjøting av aluminiumsmaster skyldes først at det er en maks lengde som kan presses i det aktuelle pressverket. Det er således en maskin/utstyrsparameter som begrenser lengden av profilen som kan presses.

 

Nå vet jeg ikke hvordan skjøtingen er gjort i de mastene du sikter til. En skjøt som sees rundt en 2 meter over dekk har neppe noen uheldig effekt på mastens egenskaper.

[fernanda]

men betyr dette at mastene er lengre enn produsentens beregninger med den profilen, elller er det kun av praktiske årsaker som f.eks. produksjonsutstyrets lengde som du nevner?

 

[PanPan]

Noe av dette er økonomi, men også teknologiske utfordringer - jeg synes det vil føre for langt å ta dette i detalj.

 

Det koster mer å kjøre materialer i en større presse med tilhørende utstyr. Større press-emner er dessuten mere krevende å presse, og her spiller legeringen også inn.

 

Lengden av et emne i en bestemt legering og tverrsnitt er således valgt utfra økonomiske hensyn først og fremst.

[eXpence]

Godt svart PanPan

 

... I tillegg kan jeg nevne at det ofte er en utfordring å eloksere ekstra lange masteprofiler, og det blir derved raskt et økonomisk spørsmål om det ikke er bedre for kundene å få en skjøtet mast.

 

Men så lenge ikke masten er gjennomgående og har en tilnærmet masthead form (9/10, 19/20 etc.) har en godt laget skjøt lite å bety.

 

På (skikkelige ) seilbåter med ordentlig brøkdelsrigg og gjenomgående mast ville jeg skydd en slik mast som pesten.

[PanPan]

... I tillegg kan jeg  nevne at det ofte er en utfordring å eloksere ekstra lange masteprofiler, og det blir derved raskt et økonomisk spørsmål om det ikke er bedre for kundene å få en skjøtet mast.

<{POST_SNAPBACK}>

....Ahhh.... du har så rett! Har jo gått forbi et elokseringsbad nesten hver eneste arbeidsdag i tjue år!

[Bitteliten]

....Ahhh.... du har så rett! Har jo gått forbi et elokseringsbad nesten hver eneste arbeidsdag i tjue år!

<{POST_SNAPBACK}>

SIer du det - mulig at jobben er kunde av dere da.

[Gunga Din]

Hej på er!

 

Anledningen till skjöten på Selden-riggar er en begrensning i eloxeringen efter vad jag hört !

(tror att max er 12m )

Skulle gott kunna tenka mig att 'skjöten i sig' kan vara starkare en utan, tror ikke dette er noe

o oroa sig för, det er sikkert bare estetiskt !

 

Själv har jag en John Mast-rigg på min båt på 14,5m utan skjöt men jag tror dom eloxerar i Tyskland!

 

 

(Skikkelige ) seilbåter har mastheadrigg og mast som står på dekk,

så att man slipper 'hål i taket' .........

[Hulda]

(Skikkelige ) seilbåter har mastheadrigg og mast som står på dekk,

så att man slipper 'hål i taket' .........

Jepp, og heller ikke vann i kjeller'n.

 

Kan nok være noe i det Gunga anfører. Jeg mener at master er av den typen alu.produkter som blir ekstrudert, ikke "presset".

Redigert 23.August.2005 av Hulda (see edit history)

[eXpence]

Seilbåter har mastheadrigg og mast som står på dekk,

så att man slipper 'hål i taket' ......... 

 

Jepp, og heller ikke vann i kjeller'n.

Bagateller!!!

 

Og det ER mulig å få det tett....

[GeirKS]

Pøh, en gjennomgående mast er MYE sterkere enn en som står på dekk.

 

Geir

[PanPan]

Pøh, en gjennomgående mast er MYE sterkere enn en som står på dekk. 

<{POST_SNAPBACK}>

Hvor mye er MYE??

 

Med samme profil og tverrsnitt blir en rigg hvor masten er gjennomgående "sterkere", ja! En rigg med en mast med samme tverrsnitt og høyde over dekk som står på dekk i en mastefot vil være "svakere".

 

En masthead rigg med mast stående på dekk vil være "sterkere" enn en brøkdelsrigg som står på dekk.

 

Master som står på dekk er (var i alle fall på 80-tallet) grøvre i tverrsnittet enn gjennomgående master. Master som står på dekk regnes som enklere å håndtere ved av/på-rigging. Hvis masten står over et skott kan man også unngå at maste-konstruksjonen (eventuelt med støtte) tar plass i rommet under dekk. Hallberg Rassy har til denne dag kun produsert båter med mast stående på dekk. Men mere "hotte" båter hvor man er ute etter trimmemuligheter, har gjerne gjennomgående master og brøkdelsrigg.

Redigert 23.August.2005 av PanPan (see edit history)

[eXpence]

Hvor mye er MYE??

 

Med samme profil og tverrsnitt blir en rigg hvor masten er gjennomgående "sterkere", ja! En rigg med en mast med samme tverrsnitt og høyde over dekk som står på dekk i en mastefot vil være "svakere".

 

En masthead rigg med mast stående på dekk vil være "sterkere" enn en brøkdelsrigg som står på dekk.

 

Master som står på dekk er (var i alle fall på 80-tallet) grøvre i tverrsnittet enn gjennomgående master. Master som står på dekk regnes som enklere å håndtere ved av/på-rigging. Hvis masten står over et skott kan man også unngå at maste-konstruksjonen (eventuelt med støtte) tar plass i rommet under dekk. Hallberg Rassy har til denne dag kun produsert båter med mast stående på dekk. Men mere "hotte" båter hvor man er ute etter trimmemuligheter, har gjerne gjennomgående master og brøkdelsrigg.

<{POST_SNAPBACK}>

Hvor mye sterkere en gjennomgående mast er enn en som "står rett opp og ned" er det vanskelig å beregne. Dette fordi det kommer MANGE forekjellige parametere inn i bildet, mange flere enn jeg har kontroll på i alle fall.... Selv ikke produsentene kan regne dette ut på "millimeteren", og slike vurderinger baserer seg på erfaring mer enn bare på tall og formler...

 

Men: Den enkle versjoner er hvis man tar utgangspunkt i like, rette masteprofiler uten annen opplagring enn i topp og bunn, samt gjennomføring for den ene. Etter det jeg kan huske fra fysikk og statikken vil da knekklenden endres radikalt og den gjennomgående masten vil bli ca. 60% prosent sterkere enn den som står rett på dekk om mastene raker like høyt over vannet. Det er mye...!

 

Men slik er det jo ikke i virkeligheten. For det første er det, som PanPan sier, stor forskjell på hvordan kreftene virker på brøkdelsmast og mastheadmast. Antall og plassering av salinger spiller også stor rolle i hvor sterk riggen er. Lensetakler og checkstag støtter masten mye, men er også en kilde til potensielle problemer..

 

Til sist vil man ofte på gjennomgående brøkdelsmaster benytte den ekstra styrken til å redusere profilen på masten, og dermed vekten. Dette igjen gjør at man trenger mindre vekt i kjølen, som igjen gir mindre krefter på båten i sjøgang... slik kan man fortsete omtrent uendelig....

 

Se f.eks. på en 80 talls konstruksjonen X-99. Tilsynelatende er det ikke noen særlig sterk rigg på denne. Men brukt "rett" tåler den utrolig mye juling. Men det er lite slingringsmonn på bruken, får man en ufrivillig jibb og lo lensetakkel blir overkjørt av storseil bommen er det "natta" for riggen i 8 av 10 tilfeller..

 

HR båter har sterke, solide masthead konstruksjoner som nesten aldri brekker. Solid som fy, men "umulig" å trimme.

 

Hver til sitt bruk er vel en grei summering?

Redigert 23.August.2005 av Ulmo (see edit history)

[Gunga Din]

Hver til sitt bruk er vel en grei summering?

<{POST_SNAPBACK}>

[Krapyl]

(Skikkelige  ) seilbåter har mastheadrigg og mast som står på dekk,

så att man slipper 'hål i taket' ......... 

<{POST_SNAPBACK}>

Usj!

En sånn rigg er kun et stativ til å henge seila på.

En skikkelig seilbåt har masta stående på stålramma kjølen henger i og skikkelig trimbar, tapered, topp.

 

Til saken, masta mi er 16 m, og ikke skjøtet (Isomat).

 

Og det er (nesten) tørt i båten.

[Barsk IV]

Usj!

En sånn rigg er kun et stativ til å henge seila på.

En skikkelig seilbåt har masta stående på stålramma kjølen henger i og skikkelig trimbar, tapered, topp.

 

Til saken, masta mi er 16 m, og ikke skjøtet (Isomat).

 

Og det er (nesten) tørt i båten.

<{POST_SNAPBACK}>

Jeg har lik båt, men med skjøt og uten lekkasje! Ellers trenger vi ikke krangle om hvilken mastprodusent som er best? (Selden selvfølgelig!)

 

Ellers er jeg imponert over din Comfortina patriotisme Krapyl.

 

mvh

 

Barsk II

[Krapyl]

Bar k----r Barsk II.

Prøver bare å trekke GD litt.

Eneste grunnen til at jeg har Isomat og du Selden, er at båten min er steingammal.

Hadde jeg hatt råd til å være ordentlig merkepatriot, hadde jeg kjøpt en AIE35 imorra den dag.

[Gunga Din]

Bar k----r Barsk II.

Prøver bare å trekke GD litt.

Eneste grunnen til at jeg har Isomat og du Selden, er at båten min er steingammal.

Hadde jeg hatt råd til å være ordentlig merkepatriot, hadde jeg kjøpt en AIE35 imorra den dag.

<{POST_SNAPBACK}>

Huffa mig, har du helt gett opp Krapyl.....riktiga båter tilverkas ikke oppe i skogen...

[PanPan]

HR båter har sterke, solide masthead konstruksjoner som nesten aldri brekker. Solid som fy, men "umulig" å trimme.

 

Hver til sitt bruk er vel en grei summering?

<{POST_SNAPBACK}>

Veldig bra innlegg (som jeg har klippet bort! )

 

Masthead rigger a la HR: Dette er primært turbåtrigger. Men i en viss grad er disse trimbare, og på HR-312 har dette overraskende stor effekt. Trimming som jeg snakker om her, gjelder valg av grunn-innstilling. For man justerer ikke mastebøy på en masthead-rigg ved akterstag-trimming. Allikevel er det jo enkelte innen rigg-bransjen som får HR-eiere til å tro at "de må ha en akterstag-strammer". Hvis man forsøker å bøye en mastheadrigget mast med akterstag-strammer, skal det så store krefter til for å oppnå noe at det er fare for at noe i riggen ryker. Slikt skal man ikke utssette masthead-rigger for!

 

Men så til det som kan ha betydning. Man kan justere hvor mye masten logger bakover, ved å justere forstag og akterstag. Man kan justere bøyen i masta ved å justere sidevant og undervant.

 

Har du et storseil med dyp bus, kan du flate ut dette og åpne akterliket ved å introdusere en noe større bøy i masta. Har du et storseil som begynner å bli "utblåst", kan du rette på dette i en ganske stor grad ved å bøye masten noe.

 

Ellers under seilas trimmer man seilene, ikke riggen.

 

Vi som seiler masthead-rigget båt kan nyte gleden ved seilasen i motsetning til alle disse "freak'ene" som tror at de kanskje kan få båten til å gå enda litt fortere hvis de bare justerer *strammer her og strammer der, lensetakkel her og lensetakle meg der*!!!

 

Mannen satt med sin cello og spillte en og samme tone hele tiden. Kona forsiktig: "... andre som spiller cello spiller melodier, spiller mønstre av forskjellige toner...". Mannen (fnys): "De leter etter tonen, jeg har funnet den!..."

[Hulda]

Men: Den enkle versjoner er hvis man tar utgangspunkt i like, rette masteprofiler uten annen opplagring enn i topp og bunn, samt gjennomføring for den ene. Etter det jeg kan huske fra fysikk og statikken vil da knekklenden endres radikalt og den gjennomgående masten vil bli ca. 60% prosent sterkere enn den som står rett på dekk om mastene raker like høyt over vannet. Det er mye...!

Jeg er enig i hver-til-sitt-bruk-filosofien. Tidligere hadde jeg trimbar rigg. Nå har jeg ikke-trimbar-rigg, og er like fornøyd.

 

Når det gjelder knekkelengder etc. Jeg har et demo. FEM-program som vi fikk på høgskolen i Østfold, men jeg tror ikke jeg gidder å fyre det opp, prøve å huske hvordan ting funker og alt det der. Jeg tror imidlertid at det ligger en liten bommert ut i resonomentet ditt... Lengden på belastet profil for dekksmontert masthead stopper i dekket. Den gjennomgående profilen blir en bit lenger. Det du anfører når det gjelder antall uoversiktlige parametre er jeg enig i. Ikke det at "fagverket" blir så innmari stort, men at stramminger og tøyinger i fundamenteringen er kilde til uendelig antall muligheter. Når man har det standard tørkestativet som Gunga, Hulda m.fl., så er dette rigger som aldri, gjentar aldri, knekker mellom dekk og nedre saling som er stabilisert av aktre og forre undervanter. Jeg har i hvert fall ikke hørt om noen de siste 30 årene. Riggene knekker et sted over dette punktet. En bekjent dyppet tørkestativet mellom Asorene og Bahamas, båten rettet seg forskriftmessig opp, minus alt over salingen. Dette var en Fantasi 37, tror jeg den heter. Den har så vidt jeg husker en saling.

 

Sideveis krefter på Huldas rigg ved mastefoten er tilnærmet neglisjerbar, for/akter-kreftene kan nok være noe større. Men som anført, det som skjer, det skjer høyere opp.

 

Jeg sitter, når jeg er nede i Strömstad, og tråkler meg gjennom en bok av en eller annen engelsk guru på havkappseilas. Han anfører igrunnen det samme som meg. Men i tillegg hevder han at kompresjon i masten er av vesentlig betydning. Hvilket han naturligvis har rett i. For eksempel to rev i storseilet bøyer riggen forover, litt kompresjon vil utvilsomt hjelpe til å knekke profilen. Mannen er noe ekstrem, han forbanner rullestorseil i hard vær, vel og merke selv når det er fullt innrullet, forbanner mekanismen og hele greia. Neste forbannelse lander på rullegenoa. Stormfokk skal ha kroker i forliket og skal krokes på wire (der har Hulda kutterstag og kryssfokk), stormseil på profil er fy.

 

Nå har jeg starta mye diskusjon nå!

[PanPan]

Neste forbannelse lander på rullegenoa. Stormfokk skal ha kroker i forliket og skal krokes på wire (der har Hulda kutterstag og kryssfokk), stormseil på profil er fy.

 

Nå har jeg starta mye diskusjon nå!

<{POST_SNAPBACK}>

Derfor har jeg et enkelt monterbart ekstra forstag som løper en 20 cm innenfor "rullegenuaen". Til dette har jeg en hardvindsfokk på 19 m2, og stormfokk på 7,5 m2.

 

Ingen forbannelse her, det beste fra to verdener!

[Hulda]

Derfor har jeg et enkelt monterbart ekstra forstag som løper en 20 cm innenfor "rullegenuaen". Til dette har jeg en hardvindsfokk på 19 m2, og stormfokk på 7,5 m2.

 

Ingen forbannelse her, det beste fra to verdener!

Samme som meg, målene er litt større på Hulda, en drøy meter mellom kutter- og forstag. Forbannelsen når det gjelder innrullede seil går på vekten som seilene representerer reduksjon i stabilitet etc.

[Barsk IV]

Veldig bra innlegg (som jeg har klippet bort! )

 

Vi som seiler masthead-rigget båt kan nyte gleden ved seilasen i motsetning til alle disse "freak'ene" som tror at de kanskje kan få båten til å gå enda litt fortere hvis de bare justerer *strammer her og strammer der, lensetakkel her og lensetakle meg der*!!!

<{POST_SNAPBACK}>

Hastighet er en ting da PanPan, høyde er en HELT annen ting.....

 

Jeg har min "stram meg her og der båt" (Comfortina 32) for andre året, etter å kun hatt mastheadriggede båter før; OG DET HJELPER jommen meg særlig for høyden mot vinden, mindre krenging og litt på hastigheten å stramme "både her og meg der"!

 

Dette gjelder særlig ved middels til mye vind på kryss. Man tar ut mye krengende kraft av seilene ved å flate de ut, samtidig som man oppnår bedre høyde.

 

Allikevel, kjøper jeg overpotent brøkdelsrigget båt neste gang?....tja, fordeler og ulemper med alt.

 

Mvh

 

Barsk II

Redigert 23.August.2005 av Barsk II (see edit history)

[PanPan]

Hastighet er en ting da PanPan, høyde er en HELT annen ting.....

 

Jeg har min "stram meg her og der båt" (Comfortina 32) for andre året, etter å kun hatt mastheadriggede båter før; OG DET HJELPER jommen meg særlig for høyden mot vinden, mindre krenging og litt på hastigheten å stramme "både her og meg der"!

 

Dette gjelder særlig ved middels til mye vind på kryss. Man tar ut mye krengende kraft av seilene ved å flate de ut, samtidig som man oppnår bedre høyde.

<{POST_SNAPBACK}>

Så, - ikke vær så hemmelighetsfull da! Hvilken høyde presterer du? Spytt ut!

 

Selvfølgelig trimmer vi seilene, flater og krummer alt etter behov. Jeg har da selv seilt med brøkdelsrigg, og savner den slettes ikke!

[Sonata 7]

Brøkdelsrigg!!!!! er best!!!

 

Alle er enige om at du får trimmet en brøkdelrigg mye bedre en en mastheadrigg.

 

på min sonata(minitonner) 7/8 dels rigg og da ser du fort på trimmingen at den får bedre høyde på kryssen, og jeg seilte en båt her om dagen som hadde mastheadrigg og den var mye vanskligere på kryssen.