Jump to content


Vestlendinger - Sjekk fortøyningene!


Baywatch

Recommended Posts



Hulda skrev 1 time siden:

Sørlandet, Danmark nord, Bohuslän, Vestfold, Hvaler får det vel midt i trynet med variasjoner i løpet helgen. Vestlandet får bare fralandsvind :-)

Sånn går det når kilden kun er en regionavis. Fikk ikke med meg da at uværet kan ramme østlandet også. Fralandsvind, ja...Men nok av havner som ligger utsatt for sørøstlige vinder.

Link to post
Korsfjord skrev for 2 timer siden:

Sånn går det når kilden kun er en regionavis. Fikk ikke med meg da at uværet kan ramme østlandet også. Fralandsvind, ja...Men nok av havner som ligger utsatt for sørøstlige vinder.

Jada, jeg er klar over at 'fralandsvind' kan gi forskjellige resultater. Som regel blir det ikke grov sjø. Som regel. Ifølge Windy er det mørkeblått (>25 m/s) mellom Danmark og Sørlandet fra et lavtrykksenter utenfor Rogaland. Så på søndag kveld er det på sitt mest spennende på disse kanter.

Link to post
Hakkannen skrev for 2 timer siden:

Verste vindretningen for min del, ser de melder 34-36 m/s i kastene. Blir ei urolig natt.

Husk at du skal på jobben dagen etter. Frisk, uthvilt og engasjert i møte med rampete unger. 

 

Story: Tidlig på 80-tallet hadde jeg kurs for en gjeng nordsjøarbeidere i Stavanger. Jeg ble avbrudt av rolig snorking fra bakre rad. Jeg stoppet foredraget, og så satt vi bare rolig til fyren bråvåknet og stirret forvirret rundt. Han kom sikkert inn fra nattskift. Men lærdommen var at mine pedagogiske evner trolig står til stryk.

Link to post
Hulda skrev for 5 timer siden:

Husk at du skal på jobben dagen etter. Frisk, uthvilt og engasjert i møte med rampete unger. 

Ja, stakkars ungdommer, de kommer til å få en dag de vil huske😁

 

Natteskiftarbeideren lærte nok at han burde ha drukket mer kaffi før han gikk på foredrag, det er jo litt lærdom i det også😄

Link to post

I slikt vær er det best å ha stram førtøyning med minmalt med slakke? På min forrige båt som var ca 1.5T og 70cm smalere enn den jeg har nå på 4.5-5T så hadde jeg de relativt slakke sånn at båten kunne vandre litt. Med denne så synst jeg den vandret raskt fra side til side og "spretten" fra demperne lot den gå mot motsatt side. Strammet opp førtøyning så det er relativt lite slakke, men det ser ut som det er mer belastning på tau/kryssholdt på denne måten. Har inntrykk av at båt ligger roligere når det er stramt.  Ser ved ettersyn nå at det som var to runder rundt fjøra er blitt til knappe en runde av en eller annen grunn så mulig det er uheldig? Her i bergens område er det ingen vind å spore i fjordene så det var unnødig bekymring i dag, men tenker som forbereding til vi får skikkelig uvær :) 

 

image.png.a6004eeedd2637e97c1a44f7da60cda8.png

Link to post
Mboat skrev for 3 timer siden:

 

I slikt vær er det best å ha stram førtøyning med minmalt med slakke?

 

Min erfaring er at i bås, altså mellom utriggere på flytebrygge, er det best å ha stramme fortøyninger med gode og fleksible rykkdempere. Da tar rykkdemperne seg av fleksingen fram og tilbake og disse får gjort jobben sin skikkelig. Båten får da ikke mulighet til å bygge opp fart i båsen og rykke så hardt i fortøyningene. 
 

Å fortøye med slakke fortøyninger i bås synes jeg bare fører til at båten får muligheten til å "ta fart", noe som fører til økt belastning på kryssholt og innfestninger når lengden på fortøyningene brått tar slutt.
 

Longside, langs flytebrygge eller fast kai, blir saken en annen, da kan det være hensiktsmessig å bruke lange og slakkere spring for eksempel, selvsagt justert for vind- og bølgeretning. Også her med rykkdempere.

Link to post

Stramt er bra helt til det begynner å bli sjøgang. 

 

Så, bruk så lange tau som mulig og hold de noenlunde stramme.

Akter hvor du har korte tau rett ned i utligger kan du vurdere å krysse hekken. SB akter til BB side bak båten og omvendt.

 

Er været meldt slik at det kan bli fare for sjøgang i en flytebryggehavn som ellers er stille ville jeg sterkt vurdert å flytte båten på forhånd.

Mvh. SAP

Link to post
sap_2000 skrev 36 minutter siden:

Stramt er bra helt til det begynner å bli sjøgang. 

 

Så, bruk så lange tau som mulig og hold de noenlunde stramme.

Akter hvor du har korte tau rett ned i utligger kan du vurdere å krysse hekken. SB akter til BB side bak båten og omvendt.

 

Er været meldt slik at det kan bli fare for sjøgang i en flytebryggehavn som ellers er stille ville jeg sterkt vurdert å flytte båten på forhånd.

Hvorfor er det bedre å ha tauene lange? Ser at det er noen andre båter som har gjort som du foreslår så om det er noen gevinst der så skal jeg absolutt teste det.

 

Jeg har båten ute hele året så det vil alltid være dager med sjøgang i løpet av vinteren når stormene kommer. Har ikke alternativer å flytte den til heller, men ser samtidig at ingen andre gjør det heller her jeg har båten. Omtrent kun de minste båtene som blir tatt opp vinterstid. Havnen er ganske skjermet så det blir ikke de største bølgene. 

Link to post
Mboat skrev for 9 timer siden:

Hvorfor er det bedre å ha tauene lange? Ser at det er noen andre båter som har gjort som du foreslår så om det er noen gevinst der så skal jeg absolutt teste det.

 

 

Ved å ha ett langt tau strekkes det gradvis ut og gir litt samme effekt som en strekkavlaster. Båten får således en mere gradvis oppbremsing.

Om tauet er kort og ikke kan gi etter tilsvarende er det en fare for at rykket i tauet blir brått, og da kan fort noe bli ødelagt, som oftest at tauet ryker, men pullert eller annen innfesting i båten eller på landside kan og bli skadet.

 

Link to post
Bergen skrev 2 minutter siden:

Ved å ha ett langt tau strekkes det gradvis ut og gir litt samme effekt som en strekkavlaster. Båten får således en mere gradvis oppbremsing.

Om tauet er kort og ikke kan gi etter tilsvarende er det en fare for at rykket i tauet blir brått, og da kan fort noe bli ødelagt, som oftest at tauet ryker, men pullert eller annen innfesting i båten eller på landside kan og bli skadet.

 

Er det ikke derfor man har strekk avlaster? Sikkert dumme spørsmål her, men prøver å forstå hvorfor lengden er av betydning. Jeg så at så lenge kalesjen min er montert så kan jeg ikke krysse bak. 

Link to post
Mboat skrev 1 time siden:

Er det ikke derfor man har strekk avlaster? Sikkert dumme spørsmål her, men prøver å forstå hvorfor lengden er av betydning.

Det ligger litt mekanikk i dette også. Dekomponering i krefter i X og Y retning osv. Korte tau gir kraftige rykk, lange for- og akterfortøyninger samt spring demper rykkene mye bedre. Et kort tau rett ned i brygga vil kreve en veldig myk og elastisk strekkavlaster for å klare å dempe rykket. 

Link to post
Komodo skrev 55 minutter siden:

Det ligger litt mekanikk i dette også. Dekomponering i krefter i X og Y retning osv. Korte tau gir kraftige rykk, lange for- og akterfortøyninger samt spring demper rykkene mye bedre. Et kort tau rett ned i brygga vil kreve en veldig myk og elastisk strekkavlaster for å klare å dempe rykket. 

 

For å sei det litt enklare. Dersom eit tau stekk seg t.d. 5 % ved kraftig last vil eit ein meter langt tau strekka seg fem cm.

 

Same kvalitet tau med same last, men fem meter langt, vil strekka seg 25 cm. 

 

 

Link to post
Komodo skrev for 1 time siden:

Det ligger litt mekanikk i dette også. Dekomponering i krefter i X og Y retning osv. Korte tau gir kraftige rykk, lange for- og akterfortøyninger samt spring demper rykkene mye bedre. Et kort tau rett ned i brygga vil kreve en veldig myk og elastisk strekkavlaster for å klare å dempe rykket. 

Jeg tenkte ikke over strekk i selve tauet, men ser nå at det oppgis 10-20% på tauet jeg har og da gir det mer mening. Lærer stadig noe nytt! 

 

Kan det også være like mye vinkelen som reduserer "strekk" når man går i kryss? Tenker bare om brygga og båt beveger seg ulikt opp/ned så vil den som går diagnoalt la båten vandre "opp/ned" mye mer og bare holde den sideveis.  

 

Ask skrev 56 minutter siden:

 

For å sei det litt enklare. Dersom eit tau stekk seg t.d. 5 % ved kraftig last vil eit ein meter langt tau strekka seg fem cm.

 

Same kvalitet tau med same last, men fem meter langt, vil strekka seg 25 cm. 

 

 

Det så jeg når jeg leste om tauet jeg bruker nå at det er 10-20% strekk i det. Da gir det brått mye mer mening å forsøke å få de lenger innen rimelighetens grenser. 

Link to post

Et kort tau som går nesten vertikalt ned til brygga holder for det første dårlig sideveis, og det virkelig store problemet kommer OM det blir sjøgang i en ellers stille havn. 

Kombinasjonen av kraftig vind og båtenes opp/ned bevegelser i bølger vil gi veldig kraftige rykk og ofte vil noe ryke.

Har sett kryssholt som er revet rett ut av glassfiberen mer enn en gang.

Så det med lange tau er ikke bare for bedre demping, men også for å få en mer gunstig vinkel på draget. Derfor krysses ofte tauene akter ved hekk inn bås og ellers ved fortøyning med hekk mot land/ brygge.

 

Ved longside til flytebrygge er det ikke uvanlig å strekke brest over til motsatt side av brygga for å få de lenger og med mer gunstig vinkel når det blir skikkelig uvær. Fjern også ett fra ytre hjørne akter og 45 grader inn til brygga

 

Standard opplegg på litt større båter et eget sett med kryssholt nesten nede ved plattform.

Mvh. SAP

Link to post
sap_2000 skrev 18 minutter siden:

Et kort tau som går nesten vertikalt ned til brygga holder for det første dårlig sideveis, og det virkelig store problemet kommer OM det blir sjøgang i en ellers stille havn. 

Kombinasjonen av kraftig vind og båtenes opp/ned bevegelser i bølger vil gi veldig kraftige rykk og ofte vil noe ryke.

Har sett kryssholt som er revet rett ut av glassfiberen mer enn en gang.

Så det med lange tau er ikke bare for bedre demping, men også for å få en mer gunstig vinkel på draget. Derfor krysses ofte tauene akter ved hekk inn bås og ellers ved fortøyning med hekk mot land/ brygge.

 

Ved longside til flytebrygge er det ikke uvanlig å strekke brest over til motsatt side av brygga for å få de lenger og med mer gunstig vinkel når det blir skikkelig uvær. Fjern også ett fra ytre hjørne akter og 45 grader inn til brygga

 

Standard opplegg på litt større båter et eget sett med kryssholt nesten nede ved plattform.

Ser at det tvinger seg frem en løsning til å få kryss fortøyd bak før neste uvær kommer. Det blir morgendagens oppgave :) Takk for råd! 

Link to post

Jeg fortøyer en relativt tung båt, i utrigger hvor vi ligger ganske utsatt med vind fra nord/nord øst.

 

Det eneste som gjelder hos oss, er stramme fortøyninger. Kraftige spring med strekkavlastere. Det som skjer om man ikke har gode spring i hver retning, er at båten kan skyte fart i den ene eller den andre retningen om tauene er for slakke, eller om man mangler spring. Det er viktig å sette gode spring i begge retninger. 

 

Jeg mener stramme fortøyninger er det rette, også i bølger, da du får mindre jag, og det i utgangspunktet blir mindre bevegelse.

Bruk vest!

Link to post
Mboat skrev for 17 timer siden:

Ser at det tvinger seg frem en løsning til å få kryss fortøyd bak før neste uvær kommer. Det blir morgendagens oppgave :) Takk for råd! 


to mulige plasseringer av kryssholt gitt det er mulig å komme til på innsiden. 
 

hadde lagt en plate av (vannfast) kryssfiner med fortykket epoxy/ polyester som fyllmasse og skrudd med gjennomgående før det herdet.  

IMG_7959.jpeg

Mvh. SAP

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...