Vestlendinger - Sjekk fortøyningene!

[volfro]

På møre var det blikkstille og blankt hav under Nina, men får litt vind nå som trøst. Såg 35.2 m.sek. på kråkenes mens måleren på Svinøy ser ut til å ha lagt inn årene igjen. Var ned på båten rundt midnatt og det var jo bra friskt. Ligg uten seil og sprayhood, og med ekstra baug fortøyning.(dvs. Normal vinterfortøyning)

Måtte berge en halv kalesje på nabobåten, andre halvparten var det ikke håp for.

[Kjetil1]

Mine svigerforeldre har en molo hvor jeg var med på bygging av brygger og naust. Bryggene er nå borte og porten på naustet er inntrykt. På naboeiendommen ligger en støpt brygge som stod på drillpipes som var pælet, nå på skrå halvveis under vann. Dette er ca på Nesvik i Hjelmeland...

[Zitt]

De siste dagers hendelser i stormene har skapt noen tanker og spørsmål i mitt hode.

Jeg tok tidligere til orde for å flytte båtene til roligere strøk, med innvendinger fra noen om at det kunne være risikofullt, og det kanskje med rette.

Men så er spørsmålet: Hvilken rett har man til å søke den slags nødhavn? Kan en marinaeier eller bryggeeier nekte deg, og sende deg ut igjen i stormen med fare for store tap?

Den aktuelle havnen i Askvik i Os fikk kanskje store skader under første stormbølgen på lørdag, og er sikkert ikke så godt egnet lenger til å huse så mange båter. Er ikke det da enda mer påkrevd å finne en ny plass til båten? Det kom tross alt nye stormkast natt til mandag, og det er fremdeles ikke helt over.

Jeg er overhodet ikke i posisjon til å tvile på, eller kritisere, de valg andre tar, men jeg lurer på hva "lure" forsikringsselskaper tenker.

Stormen, med orkan i kastene, ble varslet tidligere i uken, og kom. Ikke alle klarte å forhindre skade, og betyr det i forsikringsselskapenes "hode" at de ikke gjorde nok?

Der er sikkert båthavn på samme plassen til neste år også, men hva gjør forsikrinbgsselskaper med det? Kan man risikere høyere premie, eller rett og slett at de ikke vil forsikre båten, med det resultat at havnen blir nedlagt?

Er det i det hele tatt mulig for forsikringsselskapene "å ta" oss for noe når slike hendelser skjer, hvis ikke det er åpenbare forsømmelser eller uaksomhet?

Til uheldige båteiere i Askvik vil jeg bare si at jeg føler med dere og synes synd på dere!

[Hakkannen]

Trist med ubeskyttede havner, synd med båtene som ble skadet og dem som gikk ned!

 

I følge et par i havna måtte de oppgi hvilken havn båten har hjemmehavn (husker ikke lengre om jeg oppga dette selv da jeg tegnet forsikring sist). Uten at jeg har sjekket opp i dette kan det vel gjerne være en mulighet for at forsikringspremien for båter som ligger i utsatte havner øker etter hvert som skader tikker inn? En ubeskyttet havn vil jo være svært ugunstig for forsikringsselskapene. Det fungerer jo slik med bilforsikringer; hadde en bil forsikret i en sørlandskommune en stund der premien nesten doblet seg da jeg flyttet forsikringen til der jeg bor nå. Begrunnelsen var at flere registrerte skader = høyere risiko også for meg. Hvis så er tilfelle vil dette etter hvert kunne ha mye å si for hvilke havner folk velger ha båten sin i. Ingen er vel interessert i å betale mer enn nødvendig for forsikringen.

[tobixen]

Hjemmehavn var påkrevd for at jeg skulle få forsikringstilbud fra enkelte av selskapene da jeg jaktet på forsikring for min båt tidligere i år - men enkelte krevde "bare" postnummer. Det er kanskje godt nok fra forsikringsselskapets ståsted (mye enklere å føre statistikker på postnumre enn på oppgitt navn på båthavna).

[tobixen]

Hvilken rett har man til å søke den slags nødhavn? Kan en marinaeier eller bryggeeier nekte deg, og sende deg ut igjen i stormen med fare for store tap?

Ja, det er jo et betimelig spørsmål. Det er klart en ulempe og risiko for marinaeier/bryggeier, når stormen kommer kan båten synke eller skade brygga/marinaen, dette kan fort bli en økonomisk byrde. Som quantumduck fikk høre i Bohuslän: "her kan ni inte sjunka, jävla norrbaggar!"

[Hakkannen]

(mye enklere å føre statistikker på postnumre enn på oppgitt navn på båthavna).

Ser den, men samtidig; enkelte havner i samme kommune kan være beskyttet av store moloer og ha oppgradert brygger, mens andre kan være så og si ubeskyttet mot naturkreftene. Så skal slikt først tas hensyn til av forsikringsselskapene synes jeg de burde kreve oppgitt spesifikk havn da det kan være så forskjellig.

[tobixen]

Ser den, men samtidig; enkelte havner i samme kommune kan være beskyttet av store moloer og ha oppgradert brygger, mens andre kan være så og si ubeskyttet mot naturkreftene. Så skal slikt først tas hensyn til av forsikringsselskapene synes jeg de burde kreve oppgitt spesifikk havn da det kan være så forskjellig.

1) For forsikringselskapet vil det kanskje ikke være verd den administrative ekstrakostnaden, så da får det heller bli urettferdig for de som velger tilflukt i den gode havna.

 

2) Vi hadde jo "9000 Tromsø" for hele Tromsø kommune - men det er historie. I dag er jo postnummerangivelsen ganske finmasket. Det er kanskje ikke så ofte at man har to helt forskjellige havner på samme postnummer? Og den éne båten som er fortøyd langs ei råtten privat trebrygge rett på utsiden av en stor småbåthavn med overdimensjonerte bølgebrytere utgjør kanskje ikke noen statistisk signifikans ...

[Hakkannen]

Gode poeng tobixen, postnummerne har forandret seg og blitt mer nøyaktig plassert i forhold til tidligere. Og dette med private brygger ville jo helt klart være en utfordring å holde styr på. For å unngå en administrativ ekstrakostnad burde beregningene i så fall blitt automatisert slik som ved enkelte bilforsikringer (garasje/ikke garasje, alarm, egen oppstillingsplass på tunet eller i gata, osv.)

[Bergen]

Ikke så lett å gardere seg 100% mot ekstremvær. Mange havner er gode havner I 360 dager I året, mens enkelte vindretninger kan gjøre havnen utrivelig. Og kombinasjonen av skadelig sterk vind/bølger og "feil" vindretning inntreffer gjerne da med mange års mellomrom, og det er kun få grader I vindretningen som avgjør om havnen får skader eller ikke.

Enkelte brygger ligger jo åpent til for fremtredende vindretninger og da er gjerne lurt å kun benytte dem som sommerbrygger (slik som en gjør på Hjellestad I vårt nærområde).

 

Har en fortøyd og fendret båten skikkelig I tråd med aktuell brygges retningslinjer (herunder båtstørrelse tilpasset utrigger) og ligger I en havn som er godkjent med tanke på reguleringsplan synes at at jeg som leietaker har gjort det jeg kan. Jeg tror ikke noe forsikringsselskap vil kreve ytterligere tiltak av båteiere. Ingen vil I alle fall forvente at en setter liv og lemmer på spill med å prøve å flytte båten mens uværet står på.

 

Kommune og leverandør av brygger bør også ha et ansvar I plassering og dimensjonering av bryggeanlegget. Havneeier har også ofte god kjennskap om hvilke vindretninger som er spesielt utsatt og kan selvfølgelig gi råd/instruks om båten bør flyttes (I forkant av værvarsel, I vår havn valgte en å flytte 3-4 båter som lå litt ekstra utsatt til I helgen). Men ikke alle båter er operativ selv om de ligger på sjøen, vinterkonservering og pågående modifikasjoner kan være årsak til dette.

Ligger båten forsvarlig I vinteropplag må en også ha lov å reise vekk og således er gjerne burka og kalesjer fortsatt på båten når uværet inntreffer (men jeg tror ikke jeg hadde slappet særlig av om jeg var på reise nå på lørdag).

 

Flere av skadene som jeg har observert under dette uværet skyldtes utriggere som gir etter, spesielt utsatt har dem vært om det ikke ligger båt I nabobåsen. I et bryggeanlegg som jeg kjenner til fortøyer en båtene til hverandre også I tillegg til å fortøye til brygge og utrigger. På denne måten fordeler en kreftene I vindkastene.

 

Forsikringselskapene kan selvfølgelig merke seg enkelte brygger som utpeker seg negativt på statistikker, men å kartlegge på postnummer blir for unøyaktig. Vær og vind kan gjøre at en brygge ligger I le, mens nabobryggen hundre meter unna kan ha et ragnarrokk. Men alle skader gir selvfølgelig utslag på forsikringspremier, selv om det er ikke sikkert at en eller to enkeltstormer er nok til å påvirke det totle skadebildet.

[Roger jo]

 

 

 

 

Ikke lett å se på bilde, men største feilen mange steder er for stotre båter i forhold til utriggerne.

MAX båtlengde er utrigger + 20 % og en må ta hensyn til båt vekt.

 

Slik fortøyer du til bommer på flytebrygger.

Fortøy båten slik at den med stramme fortøyninger (strekkavlastere ikke belastet) ligger ca 40 cm fra bryggen og

15-20cm mellom bommene og båten på begge sider.

På værutsatte steder skal det være min. 25cm. Mellom bommen og båten på begge sider.

Bruk altid spring og strekkavlastere for å oppnå en fleksibel fortøyning.

Valgfritt spring i fra ytterenden på bommen til fortøyningsfeste midt på båten, eller fra baugen på båten og til fortøyningsfeste midt på bommen, eller en kombinasjon av begge varianter.

FORTØY FOR STORM… for den kommer.

SJEKK ALTID BÅTENS FORTØYNINGER FØR VARSLET UVÆR, UNDER UVÆRET OG ETTER AT UVÆRET ER OVER.

BRUK ALLTID GUMMI STREKKAVLASTERE PÅ ALLE TAU! IKKE STÅLFJÆRER..

Bruk tilstrekklig antall fendere på hver side av båten. Enten løse fendere hengende i fra båten eller faste fendere montert på utriggerne.

Luftventilen skal være vendt nedover. Den kan “skytes” løs når fenderen presses mellom båt og utrigger, eller når den er mellom to båter.

Det anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utriggerene.

Sjaklene skader overflatebehandlongen på stålet og fører til rustdannelser over tid.

Bruk tauverk som samsvarer med båtens vekt . Tauverk i Polyestersilke. sakset herfra.

http://www.atlantica...akerhetsguiden/

Båtvekt 0,5 tonn 10 mm.. 1,0 tonn 12mm.. 2,0 tonn 14 mm

3,0 tonn 16 mm.. 4,0 tonn 18 mm.. 6,0 tonn 20 mm.. 8,0 tonn 22 mm

Båtlengde Max 20% på utsiden av utstikkerens lengde.

Har studert planene til Norske Bryggeprodusenters Forening og sakset mye derfra.

Redigert 14.Januar.2015 av roger-jo (see edit history)

[Erik]

Flere av skadene som jeg har observert under dette uværet skyldtes utriggere som gir etter, spesielt utsatt har dem vært om det ikke ligger båt I nabobåsen. I et bryggeanlegg som jeg kjenner til fortøyer en båtene til hverandre også I tillegg til å fortøye til brygge og utrigger. På denne måten fordeler en kreftene I vindkastene.

 

Det var tom bås på begge sider av min båt, og jeg observerte at utriggeren på lo side gav litt etter i de verste vindrossene.

Jeg vurderte å feste tau mellom utriggerne i den tomme båsen i forkant, men fant ut at det var litt skummelt dersom det skulle kommet en båt for å bruke båsen mens tauen var der.

Men utriggerne er av god dimensjon, så jeg hadde nesten ikke trodd det skulle vært ett problem heller.

 

Nå var jeg godt fendret, og det ble ikke varig deformasjon av utriggeren, så det gikk jo bra, men kommer tilsvarende vær på ny tror jeg faktisk at jeg vil binde opp utriggeren i den tomme nabobåsen i de timene det pågår ja.

Evt med ett blink på tauen for å unngå påkjørsel.

[3rik]

Var noen utriggere som hadde gitt etter i infestningen i vår havn også, men det gikk heldigvis greit med båtene. Var ikke lenge igjen før innfestningen til utrigger i min bås gav etter heller, disse er heldigvis blitt skiftet nå, og med nye fendre og strekkavlastere er båten klar for resten av vinterstormene.

[Roger jo]

Norske Bryggeprodusenters Forening sier også.

Opplysningene er gitt for havner som ligger normalt avskjermet til for vær og vind.

 

I havner som er utsatt for vær og vind bør frimål økes på begge sider av båten, samt større fendere og redusere overlengden av båt i forhold til bomlengden for å redusere belastningen på bommene.

Redigert 14.Januar.2015 av roger-jo (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Fin beskrivelse fra roger-jo, men bruddstyrke er vel viktigere en diameter på tauet. Finnes det noe henvisninger hos atlantica eller andre forsikringsselskap på anbefalt/krav om bruddstyrke ?

Det finnes jo feks 8mm tau med høyere bruddstyrke en 16mm

[Due]

Hei.

Refererer til anlegget på Askvik. Lurer på en ting angående flybridgebåter. Er det bedre for disse å ligge med akterenden inn i båsen? I sterk sidevind vil en da få presset lenger inne på utrigger, men en vil også samtidig stikke litt lengre ut med baugen en dersom man ligger med baug inn.

[Otto R]

Vi har i vår havn innført at utriggere som ikke er i bruk , bindes sammen senest 1november. Dette sparer utriggerne for ekstra belastning i høst/vinterstormene og er god økonomi for havna.

[Roger jo]

Fin beskrivelse fra roger-jo, men bruddstyrke er vel viktigere en diameter på tauet. Finnes det noe henvisninger hos atlantica eller andre forsikringsselskap på anbefalt/krav om bruddstyrke ?

Det finnes jo feks 8mm tau med høyere bruddstyrke en 16mm

 

Det er greit det at en kan få 8mm med høy bruddstyrke, men skal en bruke 8mm og dertil gummidemper blir det tull.

 

De sier vel det innderekte med båt vekt og dim på tauverket i polyestersilke

 

polyestersilke 10mm bruddvekt 220 kg

polyestersilke 22 mm 6500kg til båtvekt 8 tonn og gummidemper http://www.rodin.no/fortoyningsfjaer-tau-20-22.html

Redigert 15.Januar.2015 av roger-jo (see edit history)

[sailorboy]

Noen ganger hjelper det ikke med god diameter på tauverket...

 

https://www.facebook.com/AktueltHaugalandet/photos/a.773608086042951.1073742304.366991090037988/773608339376259/?type=1&permPage=1

 

SailorBoy

[SveinHa]

Den der videoen fra Os var jo heftig nok men på en måte beskriver dette bildet omfanget vel så godt. Dette bryggeanlegget lå bak to steinmoloer som også ble ganske rasert...:

 

 

Begge bildene er klippet ut fra videoen i Haugesunds Avis.

[Guest Avmønstret#]

Ja, det er jo et betimelig spørsmål. Det er klart en ulempe og risiko for marinaeier/bryggeier, når stormen kommer kan båten synke eller skade brygga/marinaen, dette kan fort bli en økonomisk byrde. Som quantumduck fikk høre i Bohuslän: "her kan ni inte sjunka, jävla norrbaggar!"

 

Lover er ofte logiske. Uten å kunne loven eller kunne vise til noen paragraf så er jeg 100% sikker på at ingen kan nekte en nødhavn.

 

Selvsagt kan folk si og mene hva de vil til noen som søker nødhavn, men det er vel strengt tatt bare å drite i, for å si det litt udiplomatisk.

--------

 

Men det går vel antagelig et skille mellom folk og gjenstander. Er det "nødhavn" når vi snakker om en tom båt?

 

En kan vel neppe flytte båten til den beste havna i nærområdet to uker i forveien og forlate den uten avtale. Samtidig kan ingen kutte fortøyningene dine og alt kompliseres egentlig av at det ikke er noe registrering på båter i Norge, en vet jo ikke engang hvem som eier de ulike båtene og hvis en først begynner å håndtere annen manns eiendom så følger jo ansvaret for å ta vare på den med på "kjøpet".

 

Men dette er vel ikke noe stort problem egentlig? Det største problemet er kanskje havner som ikke er gode nok, båteiere som ikke har gjort klar for storm og anlegg som ikke er dimensjonert ifht båt størrelsene osv.

---------

 

Dernest kunne jo de ulike båtlagene i værutsatte områder stikke hodene i sammen og lage en beredskapsplan for "storm/orkan fra retning x..." så har Stormvik båtforening avtale om at de som ønsker kan flytte båtene sine til Lunvik sine anlegg osv. Det er jo som regel plass i anleggene om vinteren.

 

Og hver forening har vel en del erfaring om hvilke plasser som er mest utsatt for vind fra retning x og bør vel ha noen ideer om hva som må gjøres når det meldes storm/orkan fra den retningen osv.

[Roger jo]

Noen ganger hjelper det ikke med god diameter på tauverket...

 

https://www.facebook.com/AktueltHaugalandet/photos/a.773608086042951.1073742304.366991090037988/773608339376259/?type=1&permPage=1

 

Å ta høyde for storm er ikke nok, når orkanen slår til.

 

Sæbø 8 mm med 10000 kg bruddstyrke som sikring hvis en må doble fortøyningene i ekstrem vær er mulig

da 8mm tar liten plass og en er redd for at 22 mm ikke er nok.

 

Men hvordan løse det med rykk-demping, uten rykk-demping er det da kryssholteten som ryker ?

Ville satset på to 22 mm med rykk-demping til 8 tonn båt når en må doble.

[Stiffler]

https://www.facebook.com/video.php?v=888513324514134

 

Lurer på hva han som surrer rundt på kaien der har planer om å få gjort i denne situasjonen

Redigert 16.Januar.2015 av Stiffler (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Eg var ukjent med at rykkdemperene for 8mm tau er problematisk, det er vanlig salgsvare. Dessuten finnes de nye typene man klipser inn på tauet. Smart

Eg er ikkje vandt med å bruke rykkdemper, vi har ikkje krav om slik på brygga.

Forskjellige dyneemakvaliteter på tau er kommet for å bli. Det er kjekt fordi det tar mindre plass og tåler meir. Får håpe forsikringsselskap og andre innlemmer det og ikkje blindt seg på diameter for å vurdere om en havarert båt var godt nok sikret

[Roger jo]

Eg var ukjent med at rykkdemperene for 8mm tau er problematisk, det er vanlig salgsvare. Dessuten finnes de nye typene man klipser inn på tauet. Smart

Eg er ikkje vandt med å bruke rykkdemper, vi har ikkje krav om slik på brygga.

Forskjellige dyneemakvaliteter på tau er kommet for å bli. Det er kjekt fordi det tar mindre plass og tåler meir. Får håpe forsikringsselskap og andre innlemmer det og ikkje blindt seg på diameter for å vurdere om en havarert båt var godt nok sikret

Nei misforstå meg rett, 8 mm rykkdemper er 0k, men til sjekta på 17 ".

Trodde vi snakket om 22 mm og 8 t båt da er det "nesten "ingen vits i 8 mm rykkdemper.

De nye S demper til å tre på ser ok ut, men ikke sett de under belastning og jeg hadde spandert et strips på de .

denne er bra.

http://flak.no/produkter/Tauverk_og_fortoeyning/Fortoeyningsfjaer_og_kiler/Fortoeyningsfjaer_Forsheda

Så lenge atlantica. snakker om bruddstyrken til Polyestersilke, kunne jeg nesten skrevet tau med bruddstyrke

Båtvekt 0,5 tonn 220kg. o.s.v. 8,0 tonn 6500 kg.

​Men en må også se på egenskapene til de forskjellige tau-typer.

Har en fortøyninger med løkke er det plass til flere på en kryssholt.

De fleste havner har krav om rykkdempere i reglementet , det sparer slitasje på båt og brygger,

Redigert 17.Januar.2015 av roger-jo (see edit history)