På tide å inspisere ankerkjettingen? Min var farlig dårlig!

[Hulda]

En ting til. Galv sjakkel i rustfritt system. Sjakkelen vil være trygg i bruk. Den vil være anode. Så hvorfor heller ikke bruke en slik sjakkel til toogenhalvfemti kroner. Og heller bytte den en gang i året. Slik vi gjorde i gamledager, noen gjør det enda- også Hulda: Sikre sjakkelbolten med et snurr ståltråd. Enkelt, funker hver gsng.

[Vosso63]

Det er litt spurvete å hive seg inn i denne tranedansen, men jeg har nå en historie som passer, sånn passelig inn. Og en del banale spørsmål.

 

For tjuetre år sida fant jeg et hus med plass til båt. Der ville jeg bo. Etter ett års gransking av strøm og vind fant jeg ut hvor jeg skulle legge ile (moring). Jeg visste hvor det var minst fare for at sjø og vind skulle fare av gårde med båten. Det jeg ikke ante noe om var korrosjonsforholda. Naboen kunne da fortelle at hans bøye, med fortøyninger og hele sulamitten hadde løsna etter et par år i sjøen her. Sjakkelen, i syrefast stål, knalldyr og overdimensjonert, var gått tvers av og metallet var smuldra opp. Det var også misfarga etter ymse reaksjoner i sjøen. Vi, beleste spurver, tilla sedimentene i bukta skylda. Her har det vært kjemisk industri, produksjon av maling og andre tungmetallbaserte stoffer til bruk både over og under vannlinja. Om det var årsaken, eller uønska strømmer rundt fartøyer i havneområdene, veit jeg ikke. Det skjedde, det hadde skjedd. Jeg tok dette ad notam og brukte utelukkende syntetisk tau i grove dimensjoner. Tauet spleisa jeg i ei løkke som gikk gjennom et hull i ilesteinen, kjettingen ble brukt som lodd, altså knytta fast langs tauet, ikke som festemiddel. Bøya er festa i tauet uten bruk av metall. Fra bøya går sjølve fortøyningene festa i sjakler, men disse skal, og kan skiftes ut etter jevnlige inspeksjoner. 

 

I mange båthavner er det liknende forhold som i bukta mi her hjemme, altså store mengder tungmetaller fra ymse produkter brukt på alle slags båter i mange tiår. I tillegg brukes det mye strøm i båter av alle slag, med mange slags ledere ut i den felles elektrolytten vi kaller havnebasseng. 

 

Nå skal jeg legge nytt kjølerør under båten. Det er av kobber. På facebook blir jeg advart mot å bruke syrefast sammen med kobber, pga lutråte. Roret er av syrefast, propellen av bronse, akslinga av messing, sømmen av syrefast og/eller jern, skroggjennomføringer er i messing. Disse sikrer vi så godt vi kan, men hva med metaller innenbords i skott og rom fulle av fuktighet eller nedsenka i vann? Blir de mer korrodert i båthavna enn de ville blitt om de lå i fuktighet et annet sted? Hvor langt vandrer disse korrosjonsstrømmene?  

[Komodo]

Hulda skrev for 4 timer siden:

... formidle kunnskap konsentrert på 6 linjer. Elendig pedagog. Det må gå til helvete. 

Ingen fare med pedagogikken Hulda  Formidling av kunnskap er ikke pedagogikk, det er didaktikk 

 

Pinkvin skrev for 3 timer siden:

Det er liksom "flottere" med en rustfri sjakkel, men den er jo i "dårlig selskap" mtp spenningsrekka så den bør nok omplasseres til oppdrag over vannlinja. 

Jeg ville ikke brukt rustfri sjakkel hvis jeg hadde galvanisert anker og galvanisert kjetting. Ikke fordi den blir et offer for korrosjon, men fordi den blir en katode for ankeret og kjettingen. Det er jo derfor du opplever at ankeret ruster opp mot sjakkelen. Galvanisert  kjetting + galvanisert anker -> galvanisert galvanisert sjakkel. Galvanisert anker + rustfri kjetting -> galvanisert sjakkel. Rustfri kjetting + rustfritt anker -> rustfri sjakkel (min mening  ).

 

NilsPils skrev for 3 timer siden:

Det hendte sågar at ferdige, testete og godkjente produkter plutselig fikk sprekker mens de enda lå i verkstedet. Jeg kan godt tenke meg at man fremdeles ligger på det nivået i enkelte land . . . .

Sikkert ikke så stort problem lenger, men det forekommer ennå. Det er jo derfor det blir tatt NDT (MT - PT) for å kontrollere for overflatesprekker på nyprodusert utstyr og etter reparasjoner. Iht enkelte standarder skal det gå min. 24 timer etter sveising før det tas NDT, og det er jo akkurat på grunn av det du nevner. 

 

Sitat

Og når det gjelder varmgalvanisering av vanlig stål var det heller ikke uvanlig at den prosessen førte til etterfølgende sprøbrudd  . . .

Nå har de vel kommet litt lengre i materialteknologien og standardiseringen av festemateriell, men problemstillingen er jo der ennå. Når man kjøper skruer i 10.9 kvalitet og høyere er de aldri galvanisert. Årsaken er bla. at varmen fra galvaniseringsprosessen ødelegger fasthetsegenskapene. Galvaniserte skruer er derfor alltid 8.8 eller dårligere.

 

 

[NilsPils]

 

Komodo skrev for 2 timer siden:

Nå har de vel kommet litt lengre i materialteknologien og standardiseringen av festemateriell,

 

Kanskje ikke over alt i verden? Og så er det lett å slakke på kravene dersom man ikke blir fulgt opp.

Tenk for eksempel på alle matskandalene i Kina,  der det i prinsippet er strenge kvalitetskrav, kontroll og oppfølging. Hørt om "gutter oil"? Eller fake egg? Kineserne hamstre babymat når de er i utlandet fordi de ikke stoler på sine egne produsenter. Så hvorfor skulle vi stole blindt på en sjakkel dersom vi ikke kjenner opphavet og kvalitetssikringen?

 

Her er forresten et bilde av sjakkelen min som delte seg. Ikke mye seigt materiale der . . .

 

Redigert 18.Juni.2019 av NilsPils (see edit history)

[Vesterskog]

11 hours ago, Pinkvin said:

Sjakkelen er sikra ved at jeg strammet så hardt jeg turte, pluss locktite i gjengene og sikring av bolten med både tau (tæring og ståltråd..) og strips. Men nå tror jeg at jeg kapper den og bytter med en galvanisert i stedet

En tanke. Kjøpe en god standard sjakkel fra en velrenommert leverandør. Et sted de har løfteutstyr. Sikres med nokså dårlig ståltråd, F. Eks jernbinder tråd som jeg mener jeg har erfart at ruster noe vanvittig. Tråden byttes ofte og er da anode mot sjakkel og øvrig. Det er den letteste delen å skifte. 

[Ask]

Barbaria skrev for 11 timer siden:

Barbaria skrev for 11 timer siden:

  Ask skrev for 11 timer siden:

Me har vore på langtur, og aldri ankra.

Er det mulig?

 

Ellers er jeg enig, vi har aldri brukt eller hatt behov for svivel.

 

Hei

 

Nei. Det er ikkje mogeleg. Skrivefeil er mogeleg. Det skulle stått at me har aldri hatt behov for ankersvivel.

 

Ask

[Maika]

Denne tråden likte jeg ikke, jeg som trodde jeg hadde topnotch ankerkjetting siden den er tysk sertifisert syrefast kjøpt fra Seatronic. Trøsten får være som Pinkvin at den går greit ned i brønnen, i motsetning til den galvaniserte jeg hadde før som plutselig hoppet av vinsjen og raste ut igjen. 

[Guest Avmønstret#]

Jeg har lært at det er ikke gildt alt som glitrer. Får krype tilbake til galvanisert og grått :-)