er det vanskelig å bytte nagler?

[Dalton]

Kobber er best, men dyrest. Hvis du vil bruke kobber, må du skifte ut ALLE naglene med kobber, du må IKKE BLANDE kobber og jern, da jern vil virke som offeranode for kobber og jernnaglene vil forsvinne i løpet av et par år. Forøvrig holder galvaniserte jernnagler i 30 år, så du kan trygt bruke disse.

 

HVEM SIER AT BÅT MÅ VÆRE DYRT?

<{POST_SNAPBACK}>

Ikke blande kobber og jern? Oopps. Nå er det sikker et hav(he,he) av forskjell så lenge jeg har båten min i ferskvann, men Matilda er jernnaglet over vannlinja og kobbernaglet under. Jeg vet det er skiftet endel bord under vannlinja på henne, men ikke alle. Tror faktisk at dette er originalt.

[Dalton]

Hmmmmmm, atter en gang registerer jeg at der IGJEN oppdages frustrasjon blant tupperfolka, mens trebåteiere heller ser kosen og sjarmen med å ha BÅT........

 

Sukk, når skal dere lære ????

 

Jeg er så glad jeg er trebåteier.......

<{POST_SNAPBACK}>

Ditto...

[o.b.lix]

Ikke blande kobber og jern?  Oopps. Nå er det sikker et hav(he,he) av forskjell så lenge jeg har båten min i ferskvann, men Matilda er jernnaglet over vannlinja og kobbernaglet under. Jeg vet det er skiftet endel bord under vannlinja på henne, men ikke alle. Tror faktisk at dette er originalt.

<{POST_SNAPBACK}>

Det har stor innvirkning om bunnen er en ting og over vannflaten en annen, så er de ikke blandet (egentlig). Samme som du fester en zinkanode på land, den tærer ikke.

[Dalton]

Det har stor innvirkning om bunnen er en ting og over vannflaten en annen, så er de ikke blandet (egentlig). Samme som du fester en zinkanode på land, den tærer ikke.

<{POST_SNAPBACK}>

Så det du sier er at det sannsynligvis ikke er noe problem med to forskjellige metaller, så lenge de er fordelt over og under vannlinja...? Har også lest et sted at det faktisk kan oppstå galvanisk råte dersom du HAR zinkanode på en trebåt i ferskvann. Noen andre hørt noe om dette? Ferskvann har jo ikke på langt nær samme ledningsevne som saltvann, men jeg har har lest at eik har et høyt innhold av syre. Dermed kan man visst få korrosjon i overganger mellom f.eks furu og eik, dersom det benyttes feil metaller. Men dette er forvirrende saker, så hvis det er noen på forumet som har peiling på sånne saker så kom gjerne med en forklaring. Og pliiis... ikke glem oss som har båter i ferskvann.

[Verrie]

Så det du sier er at det sannsynligvis ikke er noe problem med to forskjellige metaller, så lenge de er fordelt over og under vannlinja...?   Har også lest et sted at det faktisk kan oppstå galvanisk råte dersom du HAR zinkanode på en trebåt i ferskvann. Noen andre hørt noe om dette? Ferskvann har jo ikke på langt nær samme ledningsevne som saltvann, men jeg har har lest at eik har et høyt innhold av syre. Dermed kan man visst få korrosjon i overganger mellom f.eks furu og eik, dersom det benyttes feil metaller. Men dette er forvirrende saker, så hvis det er noen på forumet som har peiling på sånne saker så kom gjerne med en forklaring. Og pliiis... ikke glem oss som har båter i ferskvann.

<{POST_SNAPBACK}>

Den råten du tenker på, er "Lutråte", dvs at treet rundt skroggjennomføringer angripes istedet for selve gjennomføringen.

 

Mange har ikke anoder, når båtene ligger i ferskvann. Som du selv er inne på, leder ferskvann ikke strøm slik som saltvann.

 

Om man skal bruke anode eller ikke, tja det er et godt spørsmål. Rssr hadde i fjor høst en artikkel om dette, de konkluderer med å ikke ha offeranode.

 

Flere jeg har pratet med i sommer, har etterhvert kuttet ut anodene, og vil heller skifte propell og gjennomføringer oftere.

 

Les gjennom emneregisteret angående dette, får håpe du blir litt klokere. (ta endelig ikke mitt svar som gitt, for vær du sikker, enkelte vil nok protestere på det jeg skriver grunnet at der er så mange forskjellige meninger ute og går.....)

 

Lykke til.

[marefolan]

Jeg slutte aldri å bli forbauset over enkeltes forutintatthet. Plast eller tre.... Har selv en 125 år gammel seilskøyte. Den kunne sikkert vert penere og sunnere i skroget men den flyter og vi har våre deiligste stunder i den. Jeg blir vel aldri så gammel at jeg får oppleve en 125 år gammel plastbåt men skulle likt å se det. Spesiellt en som har vert BRUKSBÅT hele sitt liv og ligget ute sommer som vinter og blitt brukt i det dårligste ver som tenkes kann.

Så til Dalton ang anoder sjekk her http://home.online.no/~jeppejul/ANODER.html forøvrig masse annet matnyttig på Jeppes sider.

[o.b.lix]

Og pliiis... ikke glem oss som har båter i ferskvann.

<{POST_SNAPBACK}>

I ferskvann brukes IKKE zink, men magnesium til offeranode.

[M/S Bastard]

Eysteind, har du bilde av båten

[eysteind]

Har lagt inn bilde litt lengre oppe. Båten er sikkert solgt for lengst. Har bestemdt meg for å vente til over vinteren, og så finne en (tre)båt som er i ok stand. Har også planer om å kjøpe en båthenger, slik at eg kan slippe så mye utgifter til transport og kraning ved vinteropplag...

[Jon-Kåre]

Anbefaler deg å hode øye med blocket.se i vinter hvis du ikke synes det blir for langt å kjøre over grensen. Jeg kjørte cirka 60 mil etter min noe det var hvert, ikke hver dag man kjøper båt i mahogny for 5000,- svenske kroner. Da var 100 svenske lik 80 norske

[eysteind]

Takk for tipset! Har også sett at det er mye fint i tre over grensen. Men får vente til eg får lappen i januar, så er det litt lettere....

[ooma]

Ser at det er mange meninger om klinking av båt. For det første, hvor mange av meningsytrerene har faktisk gjort en slik jobb før? Bare for å nevne det så har jeg både glassfiber og trebåt. Både klinket suet furu på eikespant, og flatbunnet kryssfiner på furuspant. Har ikke den helt store forståelsen for de som hevder at å klinke opp igjenn en trebåt av denne størrelsen er noen heksekunst. Ikke tar det noe særlig med tid, ikke koster det allverden.

Fremgangsmåten jeg har brukt er som følger:

- Slip av klinken på roen med smergelstein/boremaskin eller vinkelsliper.

- Vipp av roen med skrjern eller tilsvarende.

- Bruk en tynn dor (tynnere enn sømmen opprinnelig) og driv ut sømmen.

- Rensk hullet for rester av rustet søm.

- Rull en bit hampestry (samme som benyttet av rørleggere) rundt hodet på den nye sømmen (denne kan gjerne være litt større enn den gamle)

- Dypp hele hodet med stryet i en blanding av linolje og tjære.

- Sett sømmen i hullet.

- Bruk mothold og driv på roen med en egnet hylse (rørstump)

- Klipp av sømmen i passe lengde med en hov-tang eller tilsvarende.

- Bruk en passelig klink-hammer og mothold og sett i gang.

Kunsten er å finne takten for klinking i forhold til vekten på motholdet.

 

Galvanisert er mye vanskeligere å klinke fint enn kobber. Likevel er galvanisert helt ok. Ta en klink om gangen, og etter et par ettermiddager er hele båten ok. Det er heller ikke nødvendig å skifte samtlige. Om en lokaliserer de som er dårlige kan disse byttes.

 

Til de som synser om blanding av galvanisert og kobber, så er dett ofte blandet over/under vannlinjen som beskrevet. På båter som er klinket bare med kobber er likevel stiften som benyttes for festing av første bordet mot kjølen av galvanisert dersom båten er bygd på eikekjøl. Grunnen er at kobberstift ikke fester i eik, men kommer ut igjenn etter kort tid.

 

Med frykt for å være litt forutinntatt mener jeg det er renspikket tøv å advare mot en så enkel jobb om resten av båten er i god stand!

[TMe]

Fornuftig tale av ooma.

 

Det med kobber i eik var nytt. Kan det ha noe med garvesyre i eik å gjøre?

[ooma]

Det med kobber i eik var nytt. Kan det ha noe med garvesyre i eik å gjøre?

<{POST_SNAPBACK}>

Litt usikker på årsaken, men trolig er det syreinnholdet i eika. Denne er ialle fall såpass agressiv at aluminium forvitrer ved montering mot ubehandlet eik. Ble derfor fast rutine på båtbyggeriet hvor jeg trakket mine barnesko å prime all aluminium som ble montert spesielt mot eik men også andre tresorter. Kobberen derimot ser ikke ut til å forvitre, men den fester rett og slett ikke.