Spørsmål om bly på kjøl, jernskrog.

[BØstrøm]

Min båt er stålbåt. En Motiva 43. Dette er en svært tung båt, opprinnelig med litt liten mast. Jeg har byttet til litt høyere mast. Sist fredag seilte jeg i frisk vind, på kryss, hjem fra Strømstad(nordover) Vinden varierte med 12-15m/s, og på kryss kom jeg sjelden opp på 5 knop. Høyden var også dårlig, men jeg hadde nok motstrøm inn Oslofjorden. 

 

For å kompensere for høyere mast, har jeg tenkt å øke blyvekta på kjølen med noen hundre kilo. Kjølen er en sveiset stålkasse, med 4500 kilo bly nederst, og dieseltanken oppå. Under er den helt flat(ikke særlig strømlinjeformet)

 

Så kommer vi til spørsmålet...Kan jeg sveise kamstål på krys og tvers under kjølen, og rundt denne, lage meg en form, som jeg setter båten på, og smelte bly, som så henger utildekket under eksisterende jernkjøl? Mener å ha vært borti blykjøler før. Hva skjer med anoder og stål? Hva skjer med blyet?

[Hulda]

Undervannskroget vil opptre som anode mot blyet. Og forsvinne nokså hurtig.

[BØstrøm]

 Da lar jeg det heller være. Skulle ønske jeg hadde sveisekunnskapene dine.

[Guest Thostr]

Ikke noe enkelt prosjekt dette. Kanskje du skulle hørt med en rigger om hva som kan være mulig å optimalisere uten å endre på kjøldesignet? Du hadde vel rigger involvert da du byttet masten, som kanskje kan hjelpe?

[Hulda]

BØstrøm skrev 5 minutter siden:

 Da lar jeg det heller være. Skulle ønske jeg hadde sveisekunnskapene dine.

Jeg maler like dårlig som du sveiser :-)

 

En jeg kjente fikk sveiset på en 20 mm jernplate under kjølen. Det er brukbar måte å legge på vekt. Hør med Engelsviken.

 

Kan være du henter inn det du savner med å reve tidligere. Mer vekt i bånn gir større last på rigg og seil.

[BØstrøm]

Jeg er klar over dette, men jeg burde hatt litt mer fart på fredagen. Men etter nærmere ettersyn, ser jeg at blåskjellene er tilbake. Har hørt at de vandrer, og nå har de hatt rene pilgrimsferden til undervannskroget mitt. Blir tidlig slipping på meg ser jeg, etter å ha hoppet over ett år.

[Komodo]

Hulda skrev for 7 timer siden:

Undervannskroget vil opptre som anode mot blyet. Og forsvinne nokså hurtig.

 

BØstrøm skrev for 4 timer siden:

 Da lar jeg det heller være. 

 

Litt teori her. 

https://docplayer.me/3475615-Tilstedevaerelse-av-vann-fuktighet-og-oksygen-er-en-nodvendig-forutsetning-for-korrosjon-av-stal.html 

 

 

[BØstrøm]

Jeg har gått litt og grublet over svarene over, og prøver meg på litt oppklaring, med tilleggsspørsmål. Lenserørene fra cockpit i min båt(stålbåt) er syrefaste rør, sveiset mot skipsstål, som jeg mener er benevnet som skipsstål klasse A, ett eller annet sted. Videre er det slagloddet inn en propellhylse av noe som ser ut som messing for mine øyne, men muligens er en bronsekvalitet.  I mitt hode har jeg i fortiden slått meg til ro med at dette er full metallisk kontakt, og ikke så farlig mht tæring. Blir ikke dette litt som å henge bly på jernkjølen, med full metallisk kontakt? Jeg vet jo at anodene tæres med full metallisk kontakt der også. 

 

Synes forøvrig ideen med jernplate var god, så jeg kverulerer ikke for å på død og liv gjøre noe dumt. Bare for å forstå

Redigert 18.November.2019 av BØstrøm (see edit history)

[Hulda]

Jerbåt med påsveisede detaljer er perfekt bonding. Med det menes at alle detaljer blir presset/tvunget til samme potensialet. Jernkvaliteten er underordnet. Det metallet som ligger lavest i spenningsrekken blir ofret først. Derfor monteres det anoder. Når anoden er brukt opp, starter de edlere metallene å spise jern, Fe. Stålkvalitet spiller liten rolle. Det som teller er areal. Så om du har 0.001 kvadratmeter rustfritt, så håndterer anodene det. Smelter du fast 1 kvadratmeter blykjøl, vil anodene koke bort nokså kjapt. Og blykjølen vil starte å spise jernskrog. Dette er en popularisert og lettbent forklaring. Kun løslig knyttet til matte og fysikk. Det hele bunner i potensial- og arealforskjell. Produsenter av jern- og alubåter har, etter noen tabber, forstått sammenhengen. Følgelig er det ikke mange slike konstruksjoner med utenpåhengt blykjøl. De fleste ligger på bånn, eller er hugget opp.

[Komodo]

BØstrøm skrev for 1 time siden:

Synes forøvrig ideen med jernplate var god, 

Regner med at @Hulda mente et flattstål på 20mm tykkelse og bredde lik kjølen? Bare ha i bakhodet at et slik flattstål ikke gir all verdens vekt under der. Fort gjort å regne litt på dette, du tar bare og regner ut volumet av flattstålet og ganger med 7,8 per liter, da har du vekten. 

[Hulda]

Nei, Cargo havner fort på et sted mellom 100- og 200 kg tilleggsvekt. Jeg er en av de få som har seilt båten med den nye riggen i 17 m/s. Dommen er at båten er stiv nok. Seilegenskapene har stort forbedringspotensiale gjennom justering av seilene. Slik jeg ser det.

[Gunga Din]

Om du går for sveiset jernplate, så kan du gjøre den litt større en bunnprofilen til kjølen.......ving-kjøl

 

Rolf Bielke gjorte det på sin Joshua

da får du litt ekstra vekt, men også mindre avdrift da du seiler

 

https://se.yachtworld.com/baatar/1977/joshua-40-ketch-3213229/

[Hulda]

Ikke bare det. Om man gir vingekjølen den rette fasongen, vil den få 'flyvinge-effekt' og gi løftekraft slik at båten går fortere gjennom vannet. Har jeg lest. I en av videoene jeg har fra Bjelke/Shapiro seiler de svært fort, tror de runder 10 knop så det piper. Og 'Northern Light' er ingen lettvekter.