Størrelse på seilbåtmotor

[Pim]

Hei igjen. Ser at mitt siste innlegg mangler en fornuftig intro: Jeg har alstå byttet ut en MD 21 A 50 hk med en ny 3 sylindret Beta 28 hk i en 7 tonn 35 fot Hallberg Rassy Rasmus. En del har vært skeptiske til om motoren var voksen nok for en såpass stor og tung båt.

 

Pim

[Sjøtummel]

Jeg er med andre ord veldig fornøyd og vil anbefale andre til å vurdere nøye ikke å kaste bort penger på for store motorer.

Det vil være interessant om du poster igjen etter at båten har vært gjennom en sesong med varierende forhold.

 

Jeg har nettopp gjort de samme vurderingene om motor selv i forbindelse med båtkjøp. Litt større båt med litt lavere vekt, og motoralternativene var 29 og 40 hk. I stedet for å regne på skrog og motor lette jeg meg fram til noen båteiere i stedet. Det var nyttig.

 

Jeg var mest interessert i hvor stor fordel det er med stor motor i veldig dårlig vær. Det virket ikke som 10 hk ekstra ga så veldig mye i hjemlige farvann hvor det ikke er så mye tidevannsstrømmer å snakke om.

 

Det som var det viktigste argumentet for stor motor var at marsjfart ble oppnådd på lavere turtall og med betydelig mindre motorstøy. Veldig kjekt for dem som har noe de opplever som en transportetappe ut av en fjord før de føler at de seiler på ordentlig, og ikke minst dem som har gjort avtaler om ETA som medfører at dårlig vind gir utstrakt bruk av jerngenoaen.

 

Til mitt eget behov fant jeg ut at 29 hk var nok.

Redigert 15.Desember.2005 av Sjøtummel (see edit history)

[Nefertiti]

Interessant tema.

 

Ut fra nevnte formel burde båten min ha skrogfart på ca 7 knop (8.2 meter vannlinje).

Har forstått at standardmotor i teorien skal gi ca 7.2 knop på flatt vann. Min klarer 6.8 knop, som i og for seg er fort nok. Ved sterk vind og sjø rett i mot, er det derimot ikke stort å hente...

Marsjer rundt 6 knop, og bruker da i underkant av 2 liter/time.

 

Motoren er en 2GM på 15 hk v 3600 o/min. Usikker på gear-redusering. 2.21:1 eller 3.22:1

Propellen er en tobladet foldepropell av ukjent fabrikat 16x11. Har ikke turteller, og aner ikke hva turtall motoren faktisk har...

 

Har tenkt kanskje å bytte ut motoren til ca 20 hk, men har vel gitt det lav prioritet. 2GMen har vist seg særdeles pålitelig...Bytte av propell er mer aktuelt. Men hva skal man ha?

 

Siden det er en seilbåt, er det stort sett seilgarderoben som foreløpig er oppgradert.

[Skaaden]

til sammenlikning: Mine foreldre har en Beneteau 311(32fot) med 18hk volvo Penta, dette holder i massevis på den båten.

Kjenner også noen med en bavaria 39 cruiser. De har på den det minste motoralternativet, og de er tilfreds med det.

 

Håvard

[wave]

Er ikke vannlinjelengde et relativt begrep? Vannlinjelengden endrer seg jo med fart. Hvor mye avhenger av skrogformen.

Har selv en seilbåt med vannlinjelengde 9,6 meter. Målt når båten ligger stille. Ifølge konstruktøren øker denne til maks 10,8 under seilas.

En relativt kortvannlinje kan være en fordel under meget lette forhold pga mindre friksjon. Men økt vannlinjelengde er en fordel jo mer det blåser.

 

Vil tro at den samme effekten gjør seg gjeldende for motor.

Ifølge formelen er min teoretiske skrogfart 7,5 knop. Men får den 6,6 t tunge båten opp i 8 knop for motor på stille vann med dens 29 hk.

 

Ser nå at den teoretiske skrogfarten ved vannlinjelengde 10,8 (altså i maks fart) skulle gi rett i underkant av 8 kn. Stemmer i så fall bra.

Redigert 25.Desember.2005 av wave (see edit history)

[GeirT]

Tommelfingerregel for å beregne teoretisk skrogfart:

Roten av lengden av vannlinjen i fot ganger 1.33 gir farten i knop.

En annen er å regne en motorstørrelse på 3-4 HK pr. tonn deplasement.

Propellens virkningsgrad er også en selvsagt faktor i vurderingen.

 

Men for å sittere Svein Tangwa:

"Ein sjiggeligge sjømann ber ikkje om me-vind - han lere seg å seila" !

 

La diesel-dyret hvile.

 

Geir

[Sjøtummel]

Dette tallet kan du multiplisere med en faktor og det er den som varierer omkring 1,3 til 1,4.

Tallet man multipliserer med avhenger av vannets temperatur og saltinnhold, båtens skrogform, og for den saks skyld hvor mye undervannsskroget har fått lov til å gro.

Tommelfingerregel for å beregne teoretisk skrogfart:

Roten av lengden av vannlinjen i fot ganger 1.33 gir farten i knop.

 

Skal man se nærmere på dette, må det modelleres hvor det også tas hensyn til skrogform, våt overflate osv.

Er ikke vannlinjelengde et relativt begrep? Vannlinjelengden endrer seg jo med fart. Hvor mye avhenger av skrogformen.

Krapyl har vel sagt det som kan sies uten å bli veldig opphengt i matematiske modeller, men om lengden av vannlinja kan det vel sies at det er et nokså upresist mål. Den endrer seg med hvor tungt båtten er lastet, og skrogets form kan være slik at den utnytter lengdebølgen positivt.

En annen er å regne en motorstørrelse på 3-4 HK pr. tonn deplasement.

for å si det på en enklere måte så bør man ikke glemme manøvrerbarhet. Nå og da er det veldig kjekt å ha motorkraft nok til å stoppe båten raskt. (For seilbåter med gammel foldepropell kan det være veldig spennende om propellen slår seg ut når man slår bakk for å bremse. )

 

Båtens fribord og overbygg gir vindfang som man må ta med i beregningen for å finne ut hvor mye motorkraft man må ha i motvind. For seilbåter kan vindfanget til riggen bli betydelig, men da er spørsmålet også hva man skal bruke motoren til. De som foretrekker å seile når det blåser er kanskje mindre avhengig at motor som kan gå mot været, men selv den ivrigste seiler kan ha behov for litt ekstra motorkraf for å kunne gå rett mot strøm og vindt i trange og traffikerte havneløp.

Redigert 25.Desember.2005 av Sjøtummel (see edit history)

[Sydvesten]

Tallet man multipliserer med avhenger av vannets temperatur og saltinnhold, båtens skrogform, og for den saks skyld hvor mye undervannsskroget har fått lov til å gro.

Dette stemmer sikkert for vitenskapelige beregninger og datasimuleringer, men den formelen som konstanten 1,3 til 1,4 baserer seg på en nok en empirisk formel... så det å dra inn vannets temperatur og eventuelle saltinnhold tviler jeg på vil gi oss noe mere nøyaktig svar, om det i det hele tatt er mulig for nevten formel... dette tallet er nok mere en tommelfinger verdi... Jeg er nok ganske overbevist om at skrogformen utgjør en mye større effekt på skrogfarten enn hva saltinnholdet og vannets temperatur... men det en nå min mening da.

[Hulda]

Vannlinjefomelen stemmer. "Epire-faktoren" på ca. 1.3 stemmer for depl.båter som ikke slipper vannet særlig bra, slik som Hulda under gange for motor.

 

3- til 4 Hk pr. tonn båt blir for grovt. Sylfiden veide 4,5 tonn skulle da hatt ca. 15Hk. Hvilket den hadde, og motoren var svært underdimensjonert. At man skal lære seg å segle, er greit. Da skulle jeg gjerne sett den som skulle seile Sylfiden inn til Smögen en sen kveld i slutten av august, med kuling midt i trynet. Det er da man virkelig trenger motor, ikke på flatt vann ved St. Hans.

[Sjøtummel]

Dette stemmer sikkert for vitenskapelige beregninger og datasimuleringer, men den formelen som konstanten 1,3 til 1,4 baserer seg på en nok en empirisk formel...

Jada. Det jeg ønsket å få fram var at den formelen bruker et ganske omtrentlig tall for å gi en ganske omtrentlig skrogfart.

 

Likevel får korrigere meg selv med hensyn til vanntemperatur og saltinnhold. Dette påvirker egentlig lengden på vannlinjen, men ikke konstanten i formelen (som er ren fysikk og ikke omtrentlig i det hele tatt). Om noen ønsker å vite hva som gjør det så er det gravitasjonen (og gravitasjonen ved havnivå varierer bl.a. med breddegrad), men formelen gjelder bare en av de mange faktorene som påvirker skrogfart. Lengden på vannlinjen er vanligvis det som påvirker skrogfarten mest, men langt fra den eneste faktoren. Derfor er formelen, slik den brukes, omtrentlig.

Redigert 26.Desember.2005 av Sjøtummel (see edit history)

[GeirT]

Da skulle jeg gjerne sett den som skulle seile Sylfiden inn til Smögen en sen kveld i slutten av august, med kuling midt i trynet. Det er da man virkelig trenger motor, ikke på flatt vann ved St. Hans.

I brorparten av tiden seilbåter drives med "metallseil" -

er en moderat størrelse på 3-4HK pr. tonn - tilstrekkelig.

 

Men - man velger selv hvilke utfordringer man gir seg i kast med.

Størrelsen på motor gjennspeiler ambisjonene i så henseendet.

 

Vil du ha motor som klarer stiv kuling og motstrøm - kjøp gjerne det.

Kjøp gjerne en enda større motor og du avanser med storm styrke midt i fleisen.

 

 

Geir

[Sjøtummel]

Vil du ha motor som klarer stiv kuling og motstrøm - kjøp gjerne det.

Kjøp gjerne en enda større motor og du avanser med storm styrke midt i fleisen.

På ett eller annet tidspunkt er det vel tryggere å holde seg unna land så lenge det stormer.

[avmønstret5]

Her kan en dra fram mange teoretiske og gode bergninger, men ulempener at en har ikke variabler nok for de mer kompliserte forhold som bølger, frekvens og form, vindmotsand m.m. so kan opptre. Derimot finnes svært mye og gode praktisk erfaringer.

Sett opp en spesifikasjon kvilken krav en setter til motorkraften: feks.

Marsfart, stille - ved 8 sekm.

Toppfart, stille - ved 8 sekm

Avanser forover- ved 18 sekm i åpen sjø

Den erfarene motorleverandør burde kunne forholde seg greit til en slik bestilling.