Ubrukelige båttester

[Victora III]

Må si meg enig. Det er noe litt "tannløst" og ukritisk over de norske båtbladenes tester. Særlig synes jeg Båtmagasinet er unødvendig forsiktige i sine omtaler. Sammenlign med f.eks. bilbransjen og bilde forsterkes.

 

Kan noe av forklaringen være at båtbransjen er relativt liten og at den lille fagpressen som finnes har for tette relasjoner til produsenter og leverandører? Kan det være litt for tette kontakter mellom redaksjon og markedsavdeling i magasinene og at redaksjonell uavhengighet ikke alltid holdes like høyt?

[Lazy days 2]

Der kom det.

[Barsk IV]

Kan noe av forklaringen være at båtbransjen er relativt liten og at den lille fagpressen som finnes har for tette relasjoner til produsenter og leverandører?

Mellom Seilas og "halve bransjen" er det 20-100 meter!

 

mvh

 

Barsk II

[Ingar]

Kan noe av forklaringen være at båtbransjen er relativt liten og at den lille fagpressen som finnes har for tette relasjoner til produsenter og leverandører?

Har overhodet ingen holdepunkter for å påstå at noe slikt skjer.

Men situasjonen i 2002, at Norges desidert største båtblad også drev det eneste oppegående båtforum, var en av grunnen for at baatplassen ble startet.

[Astor]

Har med stor interesse lest bruktbåttestene til Båtmagasinet. Etter å ha snakket med eiere av tilsvarende båter og selv eid noen av de testede båttypene, er jeg godt fornøyd med journalistens utførte arbeide.

Kanskje det er enklere å ikke frastøte seg båtprodusenten ved å kritisk teste en bruktbåt som ikke lenger er i nysalg enn båter som selges pr. skrivende stund?

 

Som sagt; -Bruktbåttestene er jeg godt fornøyd med.

 

 

Seilbåtblader leser jeg ikke og har derfor ingen mening om disse.

Redigert 14.Oktober.2005 av Astor (see edit history)

[bliss X]

Skal man kunne lage en grundig test av en seilbåt, og presentere den i et båtblad bør man ha brukt båten noen dager under forsjellige værforhold. Dette koster en del penger, og med det lille markedet vi har i Norge er det neppe lønnsomt. Båtjournalistene får for dårlige rammebetingelser til å kunne gjøre en grundig jobb.

[fokk]

Mer gruff, selv på fredags ettermiddag.... Jeg skulle gjerne lest flere artikler om båtopplevelser! Altså om turer, hendelser og beskrivelser av båtliv til glede og inspirasjon! Dette blir det ikke for mye av, synes jeg. Det er ofte beskrivelser av dieselpriser, havnekostnader og slikt, istedenfor stemningsfulle bilder, og det vi egentlig er på sjøen for?

 

Er så enig.

 

Blir mye reklame.

[Kjell E]

Kanskje et båtblad er like godt som dets lesere gjør det til? Er vi båtfolk flinke til å sende inn bilder og prosa om en herlig tur? Den turen vi tok uten mål og mening, simpelthen fordi båten lå der og kjærba om å bli tatt ut? Den turen som lutret sjel og legeme?

 

Er vi for beskjedne, tror vi kanskje at folk ikke er interesserte i å lese om en tur som man tok for turens skyld?

 

Sist søndag skjedde det meg. Driver og underviser i uken på Røyken, og er således bortreist. Selvsagt tok jeg turen nedom havnen søndag for å se til frøkna, at hun hadde det bra, at spring og tamper var som de skulle. Der lå hun, havet var ikke helt stille, bønnen kunne høres på flere kilometers avstand - ta meg ut en tur!!!!

 

Selvsagt imøtekommer man en slik bønn - resultatet ble en tretimers tur med sjøsprøyt i trynet, frisk luft i søkk og kav, i loggboken står konklusjonen: en herlig tur. Fortøyde ingen steder, grillet ingen døde dyr, drakk ingen ankerdram, men sjel og lekam ble nullstilt.

 

Er enig i kritikken som er kommet mot båttestene som publiseres, men hvilke forutsetninger har testeren? Har hun/han allernådigst fått tatt ut en båt i en times tid eller tre? Har båten blitt testet over en helg, med full besetning (Børn og Beist?) Har det vært med en representant for selger/verft som har påpekt de gode sider ad nauseam?

 

Selvsagt er dette ikke i tråd med god journalistisk skikk, men hvor bred er båtjournalistikken? Snakker vi om venstrehåndsarbeide? Freelancere som i neste øyeblikk selger en artikkel til Bryllupsmagasinet eller hva det nå måtte være?

 

Selv tar jeg slike artikler som en subjektiv mening fra forfatterens side, intet annet. Ingen journalist tester verken bil eller båt slik jeg ønsker, det er kun en apetittvekker - intet annet.

 

Mvh,

Kjell.

[Alvito]

Kullmann ja, hvis jeg en eller annen gang vinner i Lotto, så hadde det fristet med en sånn "Munin" i lystbåtversjon. (Skal visstnok finnes en sånn i Ålesund-området..)

http://www.norsafe.no/bildearkiv/rescue_p/1200munin.htm

Bare si i fra hvis du vil bestille en, jeg jobber der og kan bekrefte dens gode sjøegenskaper. Båten er forøvrig selvrettende og kan utstyres helt etter kundens behov. Std maskineri er min. 2 x 250 hk Steyr med hamilton 241 vannjet.

[arkmarin]

Det som overrasker meg, når en tester seilbåter på 40 fot og deromkring, er at de ikke sier noe om at de ikke kan seiles på havet. Båter som ikke har køyer, som funker på havet under krenging og høy sjø, er ikke havseilere. Jeg vil tro at de som kjøper båtene tror de får en båt de kan seile på langtur med. Hadde de i testene sagt at det er en fin båt, men ikke brukbar til havseilas, fordi den mangler sjøkøyer, så kunne det kanskje blitt en endring. Saken er at de fleste seilbåter lages med tanke på chatermarkedet, og ikke for for en familie som vil på havseilas.

 

Arne

[fokk]

Det som overrasker meg, når en tester seilbåter på 40 fot og deromkring, er at de ikke sier noe om at de ikke kan seiles på havet. Båter som ikke har køyer, som funker på havet under krenging og høy sjø, er ikke havseilere. Jeg vil tro at de som kjøper båtene tror de får en båt de kan seile på langtur med. Hadde de i testene sagt at det er en fin båt, men ikke brukbar til havseilas, fordi den mangler sjøkøyer, så kunne det kanskje blitt en endring. Saken er at de fleste seilbåter lages med tanke på chatermarkedet, og ikke for for en familie som vil på havseilas.

 

Arne

 

 

Kan du definere ordet sjøkøy.

Har jo vært noen år på havet i forskjellige køyer, tverrskips og langsskips, ligger ikke behagelig når drittværet setter inn samme. Hva er det du mener nye båter ikke har. Det er jo endel langturseilere som har seilt med de typer båt du refererer til, disse må jo ha en vannvittig mangel på søvn.

Har 2 utmerkede lugarer der jeg kan velge i hvilken rettning kroppen skal legges alt etter omstendighetene må stemple litt av men ok. Har også en lugar som ikke fungerer så bra, ramler på dørken. Men denne lugaren er jo herlig når fortøyd.

Mye av tiden ligge jo vi alle i havn og vil ha det komfortabel også der. Så er det dette med en mellomting. Men for hardbarkede seiler så.................

 

Kanskje det hadde vært en ide med pysj og madrass etter borrelås prinsippet....

Redigert 17.Oktober.2005 av fokk (see edit history)

[NOR_Gandsfjord]

Det som overrasker meg, når en tester seilbåter på 40 fot og deromkring, er at de ikke sier noe om at de ikke kan seiles på havet. Båter som ikke har køyer, som funker på havet under krenging og høy sjø, er ikke havseilere. Jeg vil tro at de som kjøper båtene tror de får en båt de kan seile på langtur med. Hadde de i testene sagt at det er en fin båt, men ikke brukbar til havseilas, fordi den mangler sjøkøyer, så kunne det kanskje blitt en endring. Saken er at de fleste seilbåter lages med tanke på chatermarkedet, og ikke for for en familie som vil på havseilas.

 

Arne

Tja - det gir seg vel litt selv.

Rette benker i salongen som er lengre enn 2 m: enkelt å lage til sjøkøyer.

Buede benker i salongen og kun dobbeltkøyer i akterkabin(er): noe vanskeligere å lage sjøkøyer, men fullt mulig.

Dassen foran: utrivelig i høy sjø.

Dassen montert med tverrskips sitteretning: doturen bør foretas på 'riktige' halser

Dinette: Lag varm mat før avgang; hell på termos

U-bysse: Matlaging på kryss er mulig

Dansegulv i ruffen uten noe å holde fast i; uegnet både på kryss og slør i noe sjø.

 

På den annen side, hvordan definere langtur? De fleste seiler jo i farvann hvor maks tid utaskjærs er et døgn eller så. Soving og varm mat er kanskje ikke superkritisk i løpet av 24 timer, i forhold til komfort ved lengre landligge? En dass som funker er nødvendig, men en rundvask av nevnte fasilitet skader jo ikke en sjømann

 

Tror nok de som har vært utaskjærs en gang eller to har en ide om hvordan man vil prioritere komfort underveis i forhold til bokomfort ved landligge. Denne prioriteringen er individuell, og ikke så lett å gi fastitsvar på for en som tester båter.

[Ole-Jacob]

Jeg er enig i at båttester i store norske båtmagasin er direkte svake på mange områder.

Det kan bli litt mye koppholdere for min del også..

 

Dertil blir det lite snakk om byggemetoder, skrogtykkelser, avstivning, spant og skott.

 

Les litt av Curt Gelin i svensk presse - andre boller!

Redigert 17.Oktober.2005 av Ole-Jacob (see edit history)

[wave]

Nå er vel Gelin en av de mest kontroversielle båtjounalister i Sverige, både i bransjen og blant båtfolk. Men det er jo et poeng at han tør å gå sine egne veier uten å skjele til annonsører og opplag. Han har etter hva jeg har lest på noen svenske sider akkurat oppdatert sin samling båttester i bokform fra 300 til 500 tester.

 

Synes for øvrig journalist og jordomseiler Anders Holo i Seilmagasinet var en en modig kar som i fjor brukte sin nyinnkjøpte Bavaria 42 (eller 44) som eksempel på feil og mangler på nye båter. Det ville nok få båteiere ha gjort. Tankevekkende artikkel. Har levert mye matnyttig ellers også.

 

Har registert at norske båtblader ikke tester som mye lenger. Men PRØVESEILER. Og det blir jo noe annet. Et kjapt førsteinntrykk etter noen timer på fjorden.

[arkmarin]

Jeg mener at en god sjøkøye er en forholdsvis trang køye, som du ligger i ro i, uansett halser og vær. Om du går til køys vil du kunne sove de nødvendige timer, til du blir purret. Du slipper å kjenne at du er iferd med å skli over til motsatt side, fordi man har slått over på ny halser. Om du har opplevd å ligge i en god sjøkøye, så vet du hva det er. Rette benker i salongen kan ofte enkelt gjøres om til gode køyer, men U-sofa og langsgående bysse ødelegger denne muligheten.

 

Arne

[bjoris]

Jeg venter i spenning på test i neste Båtliv som kommer ut 27. oktober. Da har jeg mulighet til å gå dem nøye etter i sømmene og se om de har gjort en grundig test.

 

Båtliv har testet 4-5 kombi-båter blant annet lånte de Viksunden vår. Denne testen blir nok tema på baatplassen skal du se...

[fokk]

Jeg mener at en god sjøkøye er en forholdsvis trang køye, som du ligger i ro i, uansett halser og vær. Om du går til køys vil du kunne sove de nødvendige timer, til du blir purret. Du slipper å kjenne at du er iferd med å skli over til motsatt side, fordi man har slått over på ny halser. Om du har opplevd å ligge i en god sjøkøye, så vet du hva det er. Rette benker i salongen kan ofte enkelt gjøres om til gode køyer, men U-sofa og langsgående bysse ødelegger denne muligheten.

 

Arne

 

 

Man kan sove så godt som dårlig vær tillater søvn eller hvor godt sovehjerte man har med akterlugare. Å si at en båt med akterlugar ikke er brukbar over tid i åpent farvann er etter min mening å trekke tingene vel langt.

 

Har jo tilbrakt noen år med frivakter i "sjøkøyer"

 

ship o hoi

Redigert 18.Oktober.2005 av fokk (see edit history)

[arkmarin]

I en moderne seilbåt er det kanskje en stor dobbelkøye i senter av akterkabinen, uten lebrett som hindrer en i å falle i dørken. Har båten en langsgående bysse og u-sofa er det ikke soveplasser til mange i den båten ute på havet. Forpiggen er ikke brukbar når en går imot været.

 

En vanlig akterkabin kan være brukbar, om en ikke skifter halser for mange ganger, og en kan ligge der alene. Det betyr at en, kanskje to, om en har to akterkabiner, kan sove under havseilas. Det syns jeg er for dårlig på store båter, som ellers er meget godt egnet for å dra på havseilas med. Dette kommer, som tidligere nevnt, at de satser på chartermarkedet når de konstruere båten, dvs. at den ligger fortøyd på natten. Det kan være et ok konsept for de fleste, men hva når lysten på en havseilas kommer, da er ikke konseptet ok lengre.

 

Dette gjør at jeg syns det er vanskelig å finne drømmebåten. Jeg vil gjerne ha 4 sjøkøyer. Om det er mulig å dele en dobbelkøye med et lebrett, slik at en ikke ligger oppå hverandre under krenging, så gir det to køyer som er brukbare under havseilas. Dette er et arrangement en må lage selv, da ingen fabrikk tilbyr slike løsninger.

 

Dette syns jeg at de som tester båter for diverse magasiner gjerne kan kommentere, slik at vi kan få gode løsninger både ved landligge på kysten og seilas på de store hav.

 

Arne

[fokk]

Har en moderne ny båt med akterlugarer som uten problem kan brukes av 4 personer i sjø. Delte madrasser langskips. Skal være enig i at produsenter burde vært flinkere til å lag til anordninger som enkelt kunne dele disse køyene med feks midtskille. De som tester båter burde nok vært flinkere til å sette fokus på slike ting som dette. At moderne seilbåter hovedsaklig bygges for charter, tja mulig det.

Hvordan seilere som krysser de store oceaner i moderene båter overlever forstår ikke jeg. De kan ikke ha det helt bra etter en slik tur.

 

 

ship o hoi

Redigert 18.Oktober.2005 av fokk (see edit history)

[bjoris]

Dette gjør at jeg syns det er vanskelig å finne drømmebåten. Jeg vil gjerne ha 4 sjøkøyer. Om det er mulig å dele en dobbelkøye med et lebrett, slik at en ikke ligger oppå hverandre under krenging, så gir det to køyer som er brukbare under havseilas. Dette er et arrangement en må lage selv, da ingen fabrikk tilbyr slike løsninger.

Unntaket som bekrefter regelen? I Britiske Hunter Channel 31 har de tenkt på dette. Ble litt imponert over det, da får du tillit til at andre ting ved båten også er konstruert for å brukes... ikke bare se fint ut!

 

Utdrag fra info på nettet:

 

Madrassen er splittet langskips slik at man kan montere en leduk, og derved ligge komfortabelt i lengderetning under nattseiling.

Britisk Hunter 31 Channel

[ynroenn]

Her har du faktisk et godt poeng!

Redigert 19.Oktober.2005 av ynroenn (see edit history)

[ynroenn]

Ikke greit å sammenhengen til enhver tid når man gripes av engasjement, slik man jo selvfølgelig gjør når det er snakk om båt. Nå blir dette litt offtopic, men jeg skribler noen betraktninger likevel.

 

Bensinmotor i day/ cabincruiser over 25 fot ville jeg nok helt sikkert ikke valgt. De som kjører med bensinmotor i så store båter, har sikkert kalkulert med at de kan kjøre så og så mye før forskjellen i innkjøpskostnad er utjevnet.

 

Men jeg trives desidert best i daycruiser-klassen rundt 22 fot, og der er det faktisk mest vanlig med påhengsmotorer. Og dermed anbefaler skandinaviske journalister dyrere båter med lavere fartspotensiale og høyere drivstoffutgifter framfor yankee'ene.

 

Bare legg merke til dette, en skandinavisk jeep eller daycruiser berømmes for god drivstofføkonomi "til påhengsmotor å være" mens en amerikaner med mindre forbruk pr mil i marsjfart har "uforholdsmessig høye driftskostnader til innenbordsmotor å være".

 

Det var mitt synspunkt.

Her har du faktisk et godt poeng!