Kva treslag er dette? Bilete

[Ask]

Hei

 

Utanfor ein av kaiane våre plukka eg opp mange plankar frå botnen.

Desse plankane var (gjen-)brukt som brystning.

Kvar planke er på storleik med ei halv jernbanesvilla.

Plankane flyt ikkje, og har minimale teikn på makkangrep.

Dei har heller ikkje teikn til rote.

Dette sjølv om dei har hengt på kaien i fleire tiår, og somme av dei har vore på botnen i årevis.

 

Bileta er av eit stykke skore frå ein planke.

 

Det er ikkje teikn til lukt frå stykket.

 

Eg er takksam for synpunkt på kva treslag dette er.

[SamH]

Kan ligne på Iroko.

[Hulda]

Kan godt hende iroko. Men de hvite stripene kan også være meranti. Kjerneved av meranti er ganske stabilt, og blytungt. Samme gjelder for så vidt iroko. Så vidt jeg husker lukter iroko. En av de to, tipper jeg.

[Komodo]

Enig i at det kan ligne iroko. Hvis du sager i den så er det en annen lukt fra iroko enn den karakteristiske teak-lukten. Ellers er jo iroko mye lik teak, men skiller seg bla. litt ved at den ikke er fullt så stabil. Men mer eller mindre på linje med teak når det gjelder råtebestandighet, som jo troner på topp. 

[Hulda]

Hvis du sliper iroko, så støver den svært mye. Og den lukter. Slipekloss og sandpapir burde avsløre den. Jeg maskinhøvlet en del iroko tidligere. Hele rommet ble dekket av 'seigt' støv. Teakstøv og -spon detter rett ned, oppfører seg langt mer sivilisert.

 

Extra Service kun for @Ask:

Fra venstre: Meranti, Teak, Iroko

 

Velg selv :-)

Redigert 18.November.2020 av Hulda (see edit history)

[Kaptein Blåtann]

Azobe ( afrikansk eik ) 

Tett, tung material. Lite lukt ved bearbeiding.

 

[Ask]

Hei.

 

Takk til alle, og ekstra takk til Hulda for ekstraservice!

 

Eg synest at mitt bilete liknar mest på biletet til venstre. Altså meranti.

Eg har ikkje trestykket i hus, og får ikkje sett på/ pussa dette før til helga.

 

I høve til bruk, og eigenskapar, er det stor skilnad på desse treslaga? Dette òg i høve til afrikansk eik?

 

Kaien blei bygd midt på sekstitalet. Første eigar jobba på verftet på Stord. Seinare Aker Stord.

Eg er rimeleg viss på at plankane kjem derifrå. Dette fordi ein ikkje brukar slikt treverk til kaifront om ein må betala for det, og fordi det er tydelege teikn på at treverket er gjenbruk.

 

[Hulda]

Slett ikke umulig det heller. Altså azobe. Det kom inn skipslaster med meranti på 60- og 70-tallet. Mesteparten gikk til møbler, inredning og finnér.  Azobe ble vel mer brukt til andre formål. Jeg har aldri brukt det. Nå er det flere afrikanske tresorter som er tyngre enn vann og synker. 

Redigert 18.November.2020 av Hulda (see edit history)

[Ask]

Hei igjen.

 

Sjølve steinkaien blei bygd på midten av sekstitalet. Plankane er brukt som brysting, og kan ha blitt montert seinare. Dei er neppe montert seinare enn midten av 70-talet.

 

Ask

[Kaptein Blåtann]

Hadde noen solide Azobe- plank innom i verkstedet for noen uker siden, kjøpt som Teak, men det viste seg fort at det var feil. Det morsomme er at de visstnok fra gammelt av kom fra verftet på Stord. Dimensjon ca 2 1/2" tykk, og 8-10" på bredden. Muligens samme kilde her?

 

[Hulda]

I forhold til bruk, vil jeg tro kjerneved av meranti og azobe kommer nokså likt ut. Jeg holder en knapp på at det du har et azobe. Jeg kjøpte hundrevis av kilo meranti i sin tid. Enkelte av plankene var så harde at høvelstålet (maskinhøvel med mating) nærmest bare 'rapa' over med minimal avvirking. Andre planker var ren geitved. Enkelte planker var så fulle av harpiks at vi kunne skimte sola gjennom en 20 mm planke. Altså, enorm variasjon i kvalitet. Det var dette 'avviket fra normen' jeg fikk kjøpt som vrakmaterialer fra en dørfabrikk.