Valg av lensepumpe

[Skipper Worse]

4) Ingen slår Hulda i å kverulere.

 

Nåhh. Det kan nok være delte meninger om det. Worse prøver i alle fall så godt han kan, men må inrømme at konkurransen i så måte er knallhard.

 

Litt kjøtt på beinet om lensepumper finner vi hos David Pascoe.

 

Hangarskibet har en helautomatisk Rule 500 fremst i det aller hellligste, hvor alt søl og bunnvann samler seg. Denne snurrer og går en gang i blant, og om den føler motstand på impelleren så pumper den en stund. Ingen nivåbryter. Akterut i det aller helligste er en 1000 GPH pumpe på vanlig niveaubryter. Helt akterut, like under det sted hvor Quindebestets blonde lokker legger seg til hvile for natten, er enda en 1000 GPH på niveaubryter.

 

Manuelle pumper finnes ikke. Hva skulle de itilfelle være godt for? Ryker noe til hel.... så er det vel neppe noen som har tid eller krefter til å jokke på en pumpearm. De elektriske vil i alle fall holde det gående lenge nok til at skibet kan forlates av alle synkende rotter, om katastrofen en dag skulle inntreffe.

Redigert 28.Oktober.2005 av Skipper_Worse (see edit history)

[Bitteliten]

Nåhh. Det kan nok være delte meninger om det. Worse prøver i alle fall så godt han kan, men må inrømme at konkurransen i så måte er knallhard.

Kverrulere? Jeg som hele mitt liv har trodd at De var en seriøs mann man kan se opp til. Er Borgerskapet for fall nå? Redigert 28.Oktober.2005 av Bitteliten (see edit history)

[Skipper Worse]

Nei, det var mer ment som en respektfull anerkjennelse av konkurransen fra de øvrige herværende kverulanter. Hvem det nærmere bestemt er, fremstår vel som åpenbart for enhver som følger litt med ...

 

Hvorledes er det forresten fatt med lensepumperiene i Deres skinnende blanke Nidelv 300 Sport?

Redigert 28.Oktober.2005 av Skipper_Worse (see edit history)

[Bitteliten]

Hvorledes er det forresten fatt med lensepumperiene i Deres skinnende blanke Nidelv 300 Sport?

De suger godt...

 

En manuell og en automatisk. Ingen aning om fabrikat - men det er fabrikkmontert. Min lidenskap er ikke pumper

[Lotus]

En topptrent mann har tapt etter kort tid med manuell lensepumpe og kun et 5cm hull i skroget. En topptrent mann med pøs har tapt etter enda kortere tid. En redd person har nok tapt nesten før han har begynt.

 

Spesielt seilbåteiere elsker sin manuelle lensepumpe, men den er til liten hjelp når nøden er stor. Da er det bare elektriske pumper som duger. Til å lense ut en skvett vann fra kjølsvinet er imidlertid den manuelle helt utmerket.

 

Les her om saken.

 

Lotus

Redigert 29.Oktober.2005 av Lotus (see edit history)

[Bitteliten]

Interessant det du skriver Lotus. Båten vår er inndelt i seksjoner der vannet kan ledes til motorrom for manuell og elektrisk lensing. Men noen elektrisk emergency bilge pump har vi ikke. Fattern har det i seilbåten sin, og jeg lurer på hvor nyttig det er. Tanken min er at man får et så stort hull i skroget at man må starte emergency pumpa, ja da er det også ganske stor fare for at strømmen har gått og man ikke får pumpa i gang. Noen synspunkter eller erfaringer?

[Lotus]

Vet ikke helt sikkert hvorfor strømmen skal gå. Det må i så fall være når batteriene står under vann. Kanskje det ikke er spesielt lurt å ha batteriene i bunnen av båten. Før eller siden vil jo strømmen forsvinne, men da er vel batteriene flate eller lekkasjen så stor at intet håp finnes.

 

Mine lensepumper lenser med full kapasiet med 10 cm vann i kjølsvinet. Er pumpekapasieten større enn det som kommer inn, blir det aldri mer enn 10 cm vann i kjølsvinet. Er pumpekapasiteten for dårlig, så krysser jeg fingrene og håper at jeg kommer meg til grunt vannet før vannet stiger så høyt at det elektriske kortsluttes. Krysser også fingrene for at jeg aldri noensinne vil trenge pumpene, men det gir meg en god følelse å ha dem der.

 

Lotus

[Mix]

Jolo har 3 stk elektriske lensepumper i båten + 1 manuell for å tilfredstille CE vrøvlet.

1 stk. 4000 liter/time m flottørbryter i baug aktenfor kollisjonstank.

1 stk. 4000 liter/time m flottørbryter under motor.

1 stk. 13200 liter/time m flottørbryter, relestyrt, emergency pump i motorom.

+ 2 separate kjølevannsinntak til sjøvannsfilter/motor med mulighet for å ta av ene slangen for motor/impellerpumping.

[index]

Tanken min er at man får et så stort hull i skroget at man må starte emergency pumpa, ja da er det også ganske stor fare for at strømmen har gått og man ikke får pumpa i gang. Noen synspunkter eller erfaringer?

Vet ikke hvor relevant det er, men jeg har observert et par ganger biler som har kjørt utfor kaien (begge ganger i forbindelse med rygging ). Jeg har ikke vært involvert selv, kun tilfeldigvis kommet forbi.. Det som har overrasket mest, er at frontlysene fortsatte å lyse svært lenge etter at bilen gikk under, tror i alle fall at vi snakker om bortimot et kvarter... Merkelig syn å se en bil som står på bunnen og lyser opp bortover. Husker jeg ble svært overrasket første gangen jeg så dette, da jeg nok tok som en selvfølge at alt elektrisk ville kutte på et øyeblikk..

 

Så det er ikke sikkert at alt kortslutter totalt fordi det kommer under vann? Lensepumpa er jo tett uansett, og batteriert såpass fylt med syre at det kun tar inn små mengder vann. Det er klart at du vil få et visst overslag i annet utstyr som ikke er vanntett, og at dette vil tappe en del strøm. Men jeg vil tro at lensepumpa uansett vil gå så lenge det er strøm igjen på batteriet...

[eysteind]

I saltvatn blir vel det kortslutning rimlig fort. men i ferskvann vil nok du fortsatt ha strøm også under vann...

[Arnstein]

Interessant det du skriver Lotus. Båten vår er inndelt i seksjoner der vannet kan ledes til motorrom for manuell og elektrisk lensing. Men noen elektrisk emergency bilge pump har vi ikke. Fattern har det i seilbåten sin, og jeg lurer på hvor nyttig det er. Tanken min er at man får et så stort hull i skroget at man må starte emergency pumpa, ja da er det også ganske stor fare for at strømmen har gått og man ikke får pumpa i gang. Noen synspunkter eller erfaringer?

Du kan f.eks. ta episoden min forrige helg som et eksempel på at det utrolige kan skje, og at mye penger kan være spart om den automatiske pumpen hadde vært installert. Tenk deg følgende situasjon:

 

Du får en alvorlig lekkasje i sjøvannssystemet mens du er under gange. Vannet trenger inn og stiger sakte men sikkert. Du merker ingeting på båten i første omgang. Noen minutter eller en halvtime senere synes du kanskje at et eller annet ikke stemmer. Trimmen er ikke som den skal. Ak, ja det er vel bare et overfølsomt øyeblikk. Det går noen minutter til. Det begynner å dampe fra eksosen. Hva er dette? Du slakker av og setter i fri. Temperatur og oljetrykk er ok, men et eller annet er galt. Du flekker av motorromsluka. Oj, vannet står midt opp på motoren. Skaden er skjedd. Vannintrenging i svinghjulshus g startert, kanskje det er sugd sjøvann i turboen og inn på toppen? Hva nå?

 

Hadde jeg eller du i dette tenkte scenarioet hatt en automatisk lensepumpe med varsling, hadde vi slakket av og stoppet før vannet hadde stått en tomme over kjølsvinet. Problemet kunne raskt lokaliseres og vannkrane stengt. Ingen større skade skjedd.

 

I denne tenkte situasjonen hadde en elektrisk pumpevakt vært forksjellen mellom 50 kr og mange flere 10000ener. Noe å tenke på.

[Mix]

Du kan f.eks. ta episoden min forrige helg som et eksempel på at det utrolige kan skje, og at mye penger kan være spart om den automatiske pumpen hadde vært installert.

Fatter egentlig ikke at elpumpe ikke er standard i en NB.

Hvordan gikk det egentlig med motoren din ? Fikk den skader ?

[Arnstein]

Fatter egentlig ikke at elpumpe ikke er standard i en NB.

Hvordan gikk det egentlig med motoren din ? Fikk den skader ?

Du kan så si. I hvilken som helst båt burde dette vært standard. Ser at Viknes heller ikke har dette som standard. Lensepumpe er der, men kun manuell. I de fleste nye båter har jeg inntrykk av at elektrisk lensepumpe er ekstrautstyr.

 

Ellers har min hendelse gått over i likeste laget, håper jeg. Litt tidlig å si enda. Har nok fått slengt vann opp i starteren. Ved to anledninger nå, ved en dags mellomrom, så spinner starteren uten å gå i inngrep. På fjerde forsøket slår den inn. Må må nok ut med denne og renses. Vet ikke om hele starteren må skiftes. Skal som sagt på verksted om en uke. Men hvem vet? Vil sjøvann i svinghjulshuset ødelegge fjærene i demperplata? Det ligger noen flerlederkontakter lavt i området ved starteren. Har sprøytet dem både før og etter med CRC 5-56. Hva kan skje her? Så langt ikke merket noe.

 

Har vært utpå to ganger nå, senest i dag for å lense septiktanken skikeklig før vinteren. Motoren går som en klokke den og sjøvannspumpe holder potte tett.

[Hulda]

Hulda har nettopp kommet hjem og sett at denne tråden har tatt av med meget interessante innspill. Det synes klart at man må ta hensyn til forskjellige båttyper og hvordan "overlevelsesstrategien" er bygget inn i de forskjellige kontstruksjonene. Jeg tenker ikke bare på seil- og motorbåter, men også på hvordan disse er konstruert og hvor- og hvordan lekkasjer skal kunne oppstå. Dessuten er det en rekke scenarioer som er mer eller mindre sannsynlige.

 

Vannet til eksosen ryker av og vannet pumpes inn i båten. Nå vet jeg ikke hvordan det er med båter som har drev. I Hulda vil jeg høre at vannet blir borte om jeg ikke er komplett døv. Før det blir noen fare vil det ryke som pokker når eksosslanger kun når noen få hundre grader. Jeg har sett nok av båter som med fryd i øyet har forlatt kaia i Son om våren med sommer i blikket og stengt kjølevannskran. Våren etter henger de over rekka med panikk i røsten hvis ikke kjølevannet kommer innen 15 sekunder.

 

Skroggjennomføring ryker, jeg forutsetter at man er ombord. Om man får et 30 MM hull, betyr dette ikke at spruten står i taket. Det renner ganske rolig inn. Før bruddet i f.eks en ventil er totalt, vil det sannsynligvis lekke en god stund moderat før det blir noen "hastesak". Dette har vi vært med på før. Det er lovlig å utvise sjømanskap og skjønn. Hvis det begynner å lekke lite grann, hvis det er vann der det ikke vanligvis er vann, finn med en gang ut hvor det kommer fra.

 

Går man på en smell, f.eks. en neddykket container eller et skjær, det første man gjør er å stikke ned i kjelleren for å sjekke om det er vått der.

 

Sett et lys på instumentpanelet som forteller om en eller annen pumpe har startet, det er enkelt.

 

Hulda har en spesiell konstruksjon i og med at "vann i bunnen av båten er en uting", Hulda er fullstendig tørr. Alt annet er feil. Starter pumpen så er det en lekkasje. For de fleste av oss er vel dette et faktum. Har man f.eks en dusj som drenerer til kjølsvinet, bør man kanskje vurdere å la vannet gå til egen gråvannstank. Vanligvis er dette dusjvann, tanken behøver ikke engang være så stor som en gammeldags brødboks, med egen flotørpumpe. La ikke hovedlensepumpen ta seg av denne alkaliske dritten.

 

Skitt i bunnvannet som kverker pumpene? Sørg for godt hushold og hold det rent i kjeller'n.

 

Det jeg mener med denne lange tiraden er: Det er lov å følge med hva som skjer med båten. I Norge er det ikke en forbrytelse å være dum. Men ofte må du betale for dine egne dumheter.

 

Batterier virker "lenge" dykket i sjøvann. Det blir ikke omgående kortslutninger og store blaff. Det skjer bare på film. Hovedbatteriene til Hulda ligger en snau meter eller så over bunnen i båten. Om de hadde ligget lavere hadde det ikke bekymret meg det minste. I h.h.t. en eller annen forskrift skal nødbatteriene til VHF ligge minst 0,5 meter (?) over vannlinjen. Hos Hulda er det da like før apparatet er under vann, litt overdrevet snorkel og May Day. Man kan ikke ta hensyn til alle disse reglene. Noen ganger lurer Hulda på om de er forfattet av sjøfarende fra Sanderstølen. Sunt bondevett er mye bedre. Mekanisk lensepumpe er, som flere er inne på, noe som er ombord for å tilfredsstille en eller annen sertifisering. Ellers er den ubrukelig.

 

Så var det denne båten som mistet roret (Hanse?) utenfor nordengland og sakk. Jeg vet med sikkerhet at hvis Hulda hadde lagt ut på en slik tur, hadde vi taklet tilsvarende situasjon. Til og med i dårlig vær. Hulda vil ha følgende scenario: Vann i kjelleren? Lensepumpen starter og alarmen går. Det skal ikke være vann der. Foranledningen kan være: Sjøvannsinntaket ryker: Dette gir ingen umidelbar indikasjon hvis vi er under seil, men vil gi indikasjon hvis vi er for motor. Propellakslingen forlater båten? Det er umulig, støter mot rorskeget. Roret forsvinner? Kursen endrer seg og alarmen går. Container i vannskorpen? Alle våkner, garantert. Masse vann inn? Lensepumpen starter og alarmen går. Reaksjon? Fyr opp fremdriftsmotor og MASE. Sistnevnte gir 220 V til nødlensepumpe®. Og merk, dette er kanskje spesielt for Hulda, men har man tilgang på noen kW 220 volt, får man pumper som banker ut mer en 10 tonn vann i timen gjennom en 38 mm slange for 500 kroner med nivåbryter. Hulda har prøvd slike, og de virker upåklagelig. Man skal dog ha en viss skepsis til 12 V pumper som hevder å levere mengder av vann tilbake til sitt rette element uten å bruke særlig strøm, med en utrolig løftehøyde gjennom en slange med dia. som et sugerør. Som skrevet tidligere i tråden tester Hulda den nåværende installerte pumpen hver vår. Første gangen kjørte jeg to 1/2" hageslanger ombord. Pumpen tok unna uten å anstrenge seg. Det å teste at utstyret virkelig kan pumpe vann er viktig. Hvis man kan gjøre dette uten å pumpe saltvann, er det en fordel. Å trykke på knappen for å høre at pumpen tørrkjører nede i kjølsvinet og tro at det er ok, er dumt. Men det er ikke ulovlig.

[Mix]

Man skal dog ha en viss skepsis til 12 V pumper som hevder å levere mengder av vann tilbake til sitt rette element uten å bruke særlig strøm, med en utrolig løftehøyde gjennom en slange med dia. som et sugerør.

Greit (og langt) innlegg Hulda, men hvor har du dette fra ?

Hvilke hevder dette ?

Hvis en pumpe 12 eller 220 V er spec'et for noe er vel slange og stuss og selvfølgelig strømforbruk deretter ?

[Krapyl]

Spesielt seilbåteiere elsker sin manuelle lensepumpe,

 

Tror ikke dette er fetisjisme, men sikkerhetsbestemmelser.

 

[NilsPils]

Har lært en del her også. Som nybegynner og reder i spe, suger jeg lærdom fra Baatplassens erfarne medlemmer.

 

SAOWANEE vil få:

- To små lensepumper, for små "normale" lekkasjer, med signal (lys)

- To STORE lensepumper som vil bli montert høyere enn de små, med alarm (lys og lyd).

- En håndpumpe (CE-krav)

- To store bøtter med tau

- Forskrift (i brukermanualen) om jevnlig test av alle pumpene, minst en gang i sesongen med vann i kjølsvinet.

- Forskrift (i brukermanualen) om å stenge kraner når båten forlates

- Diverse nødutstyr for tetting av lekkasjer.

- Store batterier.

 

Vi har el. pumper i kontrakten, men sannsynligvis ikke store nok. Skal ta dette opp med båtbyggeren omgående.

 

Er ellers enig i at forskriftene (kun manuell pumpe) ikke er tilstrekkelig. Kanskje Baatplassen kunne ha egen anbefaling om tilleggskrav? Jeg skal snart gå gjennom relevante ISO-standarder i for bindelse med CE-dokumentasjonen for SAOWANEE. Da vil jeg se nærmere på saken. CE-kraven skal jo hovedsakelig gå på sikkerhet og miljø. Da er det for dårlig at båtfolk med erfaring synes at kravene er for svake.

 

Når det gjelder produsenter av større motorbåter som leverer med bare manuell pumpe blir jeg målløs.

[Hulda]

Greit (og langt) innlegg Hulda, men hvor har du dette fra ?

Hvilke hevder dette ?

Hvis en pumpe 12 eller 220 V er spec'et for noe er vel slange og stuss og selvfølgelig strømforbruk deretter ?

Den var i hvert fall en hel boks plis lang..

 

Det var nevnt hjemmesiden til Pascoe tidligere i denne tråden, den siden er lesverdig. Det er slett ikke sikkert at den forutsetningen du tar over er opplagt. Hvor mye en pumpe leverer avhenger også av effetivitet (tap og mulig kavitasjon).

 

Pumpen til Hulda trekker 15 A og leverer 9460 L/t gjennom en 32 MM slange.

Hulda tror i utgangspunktet ikke blindt på noe som helst. Det jeg vet er at pumpen min guffer ut vannet fra en 13 MM hageslange, og da tar den lange hvilepauser for å utføre den jobben.