Skikkelig dårlig dag på jobben for noen: Lasteskipet Crimson Polaris knekker i to.

[Kanalkapteinen]

Tror jeg hadde blitt litt stressa i denne situasjonen.

 

 

Hvordan dette skal være mulig etter en grunnstøting forundrer meg, men sikkert en kombinasjon av mange uheldige omstendigheter?

[Hulda]

Det er nok en slipsingeniør som har hatt en dårlig dag på jobben. Vi som har levd en stund husker Liberty-båtene produsert av blant andre Henry J. Han lagde alt fra biler til båter. De ca. 100 båtene han sjøsatte ble vel etter hvert til rundt 150, rett bak midtskips. 

[index]

Hulda skrev 8 minutter siden:

 Vi som har levd en stund husker Liberty-båtene produsert av blant andre Henry J. Han lagde alt fra biler til båter. De ca. 100 båtene han sjøsatte ble vel etter hvert til rundt 150, rett bak midtskips. 

 

Min far var på en av disse på femtitallet. I en storm sprakk dekket tvers over som du sier. De klarte å holde den sammen med winchene på dekk inntil de klarte å komme seg til havn. Døgnvakt på winchene som de kjørte ut og inn for å dempe belastningen. Tipper det var greit å komme seg til land da...

[Vdub]

 

[Komodo]

Hulda skrev for 2 timer siden:

Vi som har levd en stund husker Liberty-båtene produsert av blant andre Henry J. Han lagde alt fra biler til båter. De ca. 100 båtene han sjøsatte ble vel etter hvert til rundt 150, rett bak midtskips. 

 

index skrev for 2 timer siden:

Min far var på en av disse på femtitallet. I en storm sprakk dekket tvers over som du sier.

 

Kom det fram hva som var årsaken til at disse knakk?

[torbi]

Skummelt.

[Hulda]

Engangsbåter. Bygget meget hurtig. Kun beregnet for meget kort levetid. 

[TwisT]

Var det ikke noe med sveisene; sprøbrudd eller noe slikt?

[Hulda]

Båtene i seg selv var laget av kjeks. Der ikke sveisene sprakk i HAZ, sprakk platene tvers over. Det var i det heletatt engangsbåter som ikke skulle vare så lenge som de gjorde. Slik jeg har oppfattet det.

[Ida Marie III]

Det var konvoi skip, og skulle vel bare holde krigen ut...

Men de holdt mye lengre...

Ingen kan hive seg rundt som Uncle Sam....????

[Havarita]

Hulda skrev 35 minutter siden:

Engangsbåter. Bygget meget hurtig. Kun beregnet for meget kort levetid. 

Det blir litt flåsete å si.

 

Den drivende faktor var å opprettholde transporten av varer og krigsmateriell gjennom krigen.

 

Hurtig tilgjengelig tonnasje med det som var tilgjengelig av råvarer var nær sagt eneste designkriterie, og vel vitende om at halvparten av dem kanskje kom til å bli torpedert de nærmeste årene, ble lang levetid meget underordnet.

 

Tror vi skal være glade for prioriteringen og handlekraften som lå bak Liberty-skipene

 

Etterpå prøvde man selvfølgelig å strekke levetiden, i en tid hvor det også var mangel på alt, gode fraktrater, og lite tonnasje tilgjengelig.

 

[Ida Marie III]

Havarita skrev 14 minutter siden:

Det blir litt flåsete å si.

 

Den drivende faktor var å opprettholde transporten av varer og krigsmateriell gjennom krigen.

 

Hurtig tilgjengelig tonnasje med det som var tilgjengelig av råvarer var nær sagt eneste designkriterie, og vel vitende om at halvparten av dem kanskje kom til å bli torpedert de nærmeste årene, ble lang levetid meget underordnet.

 

Tror vi skal være glade for prioriteringen og handlekraften som lå bak Liberty-skipene

 

Etterpå prøvde man selvfølgelig å strekke levetiden, i en tid hvor det også var mangel på alt, gode fraktrater, og lite tonnasje tilgjengelig.

 

 

Helt riktig...???

Godt å se at ikke alle er like historieløs...

[Gudrun]

Siden krigen er nevnt over her vil jeg nevne en type båt som det ble "spydd ut" mange av.

 

Såkalte TID tugs eller slepebåt. Lite med navn på de, gikk under nummer. Bygget mellom 1943-46 i 8 seksjoner på forskjellige verft rundt i England og fraktet på lastebil til verft for sammansetting og utrustning.

Hver seksjon var 10 fot og sånn ca 10 tonn. Var hva veiene og lastebilene tålte som var begrensingen.

Det antydes det tilsammen ble bygget litt over 180 av de.

Ble brukt rette stålplater som ble sveist sammen.

Etter krigen ble de solgt rundtforbi. Ja noen sank av forskjellige årsaker mens noen levde så lenge de fikk dieselmotor.

Ble og importert noen til norge av de og. De fleste er historie. 

 

Denne er et eksempel som ble sett flytende i fjor:

 

http://tugboatlars.se/SeaportAlpha.htm

 

Her er en video fra da en gjeng med sportsdykkere kjøpte en som ble bygget noe senere. De satte igang med å bringe den tilbake til liv for tur og dykking.

Dessverre døde han som var teknisk anlagt og pådriver for hele prosjektet så den forsvant bare etterpå... ???????

 

https://youtu.be/6WuXsAXU_Kg

 

 

 

 

 

[Havarita]

Til trådstarter:

 

Ja, jeg tror jeg hadde blitt svett på ryggen og alle andre steder når dette inntrer.

Årsakene er ofte sammensatt, men en grunnstøting er aldri forutsigbar eller hyggelig.

At den knekker i to er ikke så uvanlig når store skip grunnstøter.

Jeg merker meg at forskipet ser ut for å flyte lett. Og uten trim. 

 

Det kan være at skipet har gått med veldig lite last og ballast.

Da er bøyende moment maks hogging. (hogging: båten tar banan - form høyest på midten).

Om grunnberøringen er i området hvor den har knekt, forsterkes bøyingen mer en skroget tåler, selv om lastekondisjonen er innafor. Når det senere blir fjære sjø, og mangler noen meter med sjø, blir belastningen ytterligere forsterket.

 

Store skip kan faktisk knekke ved kai om man laster i gal rekkefølge eller i feil lasterom. Derfor lages det lastemanual.

 

Nyhetsverdien forsvinner når blåskimmeret på sjøen er borte, og folkene reddet, så fasiten blir sannsynligvis kun tilgjengelig for spesielt interesserte. 

Årsaken til at dette gikk så galt ligger nok innenfor summen av feilnavigering, uheldig lastekondisjon, hastighet og sjøtilstand og evt vedlikeholdsmangler.

Hvorvidt noen kan klandres for annet enn feilnavigering er umulig å si.

[Hulda]

Havarita skrev for 2 timer siden:

Det blir litt flåsete å si.

 

Den drivende faktor var å opprettholde transporten av varer og krigsmateriell gjennom krigen.

 

Hurtig tilgjengelig tonnasje med det som 

 

 

Kan ikke forstå at det er flåsete. På 60-tallet betegnet sjøfolkene disse båtene som flytende likkister. De var på dobbelt livslengde av hva de var designet for. Jeg har jobbet samnen med en del sjøfolk som har seilt med dem. Tanten min seilte med en på 50-tallet. Så flåsete? Tror ikke det. 

[index]

Komodo skrev for 4 timer siden:

Kom det fram hva som var årsaken til at disse knakk?

 

Dette var vel de første skipene i verden som ble bygget i seksjoner, på verft opp langs kysten. De hadde vel ikke helt kunnskapen som skulle til for å få sammenføyningen sterk nok. Dessuten var jo dette skip som kun var beregnet for få turer, siden tyskerne senket alt de klarte i konvoiene. Så de var nesten engangsskip, der alt var svakt dimensjonert.

[Vestkystseiler]

Men disse skipene ble bygd i et rasende tempo, så antall skip bygget var nok viktigere enn kvalitet og holdbarhet.  Fra 4 skipsverft som Kaiser eide i Richmond California ble det sjøsatt et nytt skip annenhver dag under andre verdenskrig. Det eneste gjenlevende av disse skipene ligger til kai i San Francisco som museum.

[Mouche]

Det ble bygget nærmere 3.000 Libertyskip under krigen, til tider ble et skip sjøsatt hver dag (!), og de var som allerede nevnt laget for krigsbruk og med en forventet levetid på fem år, men mange fungerte mye lenger enn det etter krigen.

[Hulda]

De rakla vel rundt helt inn på 70- tallet. Nedskrevet til null for et par 10-år siden. Man skal, i all glorifiseringen, ikke se bort fra at de siste likkistene var god forretning. For noen.

[Mouche]

Hulda skrev for 9 timer siden:

 Man skal, i all glorifiseringen, ikke se bort fra at de siste likkistene var god forretning. For noen.

 

Spesielt hvis de sank for det er ikke noe "aldersfradrag" i sjøforsikring.

[Havarita]

Hulda skrev for 10 timer siden:

De rakla vel rundt helt inn på 70- tallet. Nedskrevet til null for et par 10-år siden. Man skal, i all glorifiseringen, ikke se bort fra at de siste likkistene var god forretning. For noen.

Det har du helt rett i.

 

Intet nytt under stjernene altså.

 

Med knappe ressurser og gode fraktrater fases det ikke ut skip, men det er en tendens til overbooking på nye skip, som i stedet for å erstatte gammel tonnasje, går rett i opplag når fraktratene tilpasses overkapasiteten når pendelen svinger motsatt vei, og man ikke har råd til å drifte de nye skipene.

Godt hjulpet av gunstige stimuleringstiltak fra velmenende politikere, som ofte får motsatt virkning av det som var tiltenkt.

Det lå en mengde nybygde skip fra norske verft i opplag i norske fjorder på 70-tallet, som aldri kom i drift, mens man kjempet for å holde gammel tonnasje flytende.

[Mouche]

Havarita skrev for 3 timer siden:

Det lå en mengde nybygde skip fra norske verft i opplag i norske fjorder på 70-tallet, som aldri kom i drift, mens man kjempet for å holde gammel tonnasje flytende.

 

Var de bygget på norske verft i særlig grad? At de var norskeide og lå i opplag i norske fjorder er helt riktig, men bygget i Norge? Sverige kanskje?

[O_K]

Mente å huske at stålets omslagstemperatur ble nevnt som årsak til at liberty skip brakk, og da særlig i nordlige farvann, når jeg hadde metallers mikrostruktur egenskaper på NTNU, er riktignok materialgjenvinning,iker, så mikrostrukturer var litt i ytterkant av mitt fagfelt. Ble derfor litt usikker siden @Hulda ikke resonerte noe videre i denne retning, men ser ut til at i alle fall Wikipedia er inne på noe av det samme. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Liberty_ship

[Mouche]

https://www.tf.uni-kiel.de/matwis/amat/iss/kap_3/illustr/i3_2_1.html

[Komodo]

TwisT skrev On 2021-8-13 at 17.11:

Var det ikke noe med sveisene; sprøbrudd eller noe slikt?

 

O_K skrev for 13 timer siden:

Mente å huske at stålets omslagstemperatur ble nevnt som årsak til at liberty skip brakk, og da særlig i nordlige farvann,

 

O_K skrev for 13 timer siden:

ser ut til at i alle fall Wikipedia er inne på noe av det samme. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Liberty_ship

 

Hadde et vaglig minne fra skoledagene om problemer med skip da de gikk fra klinking til sveising. Det er selvsagt flere faktorer som spiller inn her, men en ting det var snakk om var at en klinket konstruksjon har en viss fleksibilitet, mens to plater som sveises sammen blir helt stive. Et langt fartøy som er sveist blir da mer utsatt ved feil lasting, noe som igjen gir et bøyemoment i skroget. 

 

Akkurat det framkom ikke konkret i linken til @O_K, men kan allikevel leses mellom linjene. Andre betraktninger kommer også fram:

"Early Liberty ships suffered hull and deck cracks, and a few were lost due to such structural defects. During World War II there were nearly 1,500 instances of significant brittle fractures. Twelve ships, including three of the 2,710 Liberties built, broke in half without warning, including SS John P. Gaines,^[20][21] which sank on 24 November 1943 with the loss of 10 lives. Suspicion fell on the shipyards, which had often used inexperienced workers and new welding techniques to produce large numbers of ships in great haste.

The Ministry of War Transport borrowed the British-built Empire Duke for testing purposes.^[22] Constance Tipper of Cambridge University demonstrated that the fractures did not start in the welds, but were due to low temperature embrittlement of the steel used;^[23] the same steel used in riveted construction did not have this problem. She discovered that the ships in the North Atlantic were exposed to temperatures that could fall below a critical point at which the steel changed from being ductile to becoming brittle, allowing cracks to start easily.^[24] The predominantly welded hull construction allowed small cracks to propagate unimpeded, unlike in a hull made of separate plates riveted together. One common type of crack nucleated at the square corner of a hatch which coincided with a welded seam, both the corner and the weld acting as stress concentrators."

 

Sprøbrudd og stålets omvandlingstemperatur blir nevnt, og ikke uventet er det konkludert med at uerfarne sveisere og nye sveisemetoder var årsaker. Andre årsaker var spenningsopphopninger pga. sveisingen, noe som ikke hadde vært et tema ved klinking. Det er jo også ganske innlysende at de hadde mindre kunnskap om metallurgi på denne tiden. Duktile stålkvaliterer med høy slagseighet ved lave temperaturer har vel først kommet etterpå, og kunnskapen om hva som skjer ved sveising var vel fremdeles ganske fersk på denne tiden.